Seterdrifta må løftes fram i jordbruksforhandlingene

Foto: Ida Østvold

Norsk seterkultur har tatt på seg oppgaven å kjempe for å «ta vare på seterkulturen i et langsiktig perspektiv gjennom aktiv bruk av setrene i tråd med lokal kunnskap fra fortid til nåtid. Med seterkultur forstår organisasjonen både natur, kultur og næring knyttet til utmarksområda som har blitt og fortsatt er nytta til seterdrifta.” Våre inspill i årets forhandlinger er lagt som link nederst i teksten.

Store forskjeller i klima, topografi og jordsmonn har påvirket utviklinga av jordbruket i de ulike delene av landet vårt. Utmarksressursen er fellesnevneren og selve grunnlaget for jordbruket over landet i tida før kunstgjødsla og kraftfôret ble tatt i bruk. Mennesket har gjennom erfaringer brukt sine kunnskaper om naturen og naturressursene for å kunne livnære seg med beitebruk i utmark og slåtter på setervoller og myrer. Denne høstingskulturen har bidratt til mineralrikt vinterfôr til dyra og livsviktig mat for folk. 

Tradisjonell kunnskap har utviklet seg gjennom erfaringer og blitt overlevert til nye generasjoner. Kunnskap om beitebruk, høsting av vinterfôr, stell av dyr, melkehåndtering, konservering, kulturvekster og medisinplanter, er noen eksempler på dette. Denne kunnskapen er eksempler på immateriell kulturarv som holdes levende gjennom bruk. Der er også en viktig ressurs for lokal verdiskaping og identitetsbygging. Kunnskapen er også viktig med tanke på hvordan de biologiske ressursene kan anvendes på en bærekraftig måte i framtida

Beiting i seterlandskapet ivaretar åpne kulturlandskap med en rekke fysiske og biologiske kulturminner. Vår biologiske kulturarv med et mangfold av urter og andre beiteplanter har en spesiell verdi. Forskning på beitplanter viser at melkeproduksjon basert på artsrike fjellbeiter med mindre bruk av kraftfôr gir melk av unik kvalitet. Setermelka og seterproduktene får da et høyere innhold av karotener, gunstige fettsyrer og antioksidanter enn den melka som produseres hjemme på gården. Det vil si at seterproduktene har positive verdier knyttet til helse. I tillegg vil beitevekstene gi særpreget  smak og farge til setermelka og seterproduktene. Seterprodukter basert på tradisjonell drift vil derfor ha en spesiell kvalitet og kan sies å være terroir-produkter. Ekte setersmør er et resultat av tradisjonskunnskap, beitekavaliteter og terroir. Setersmør fra seter/støl kan nå merkes som “beskytta nasjonalt særpreg”. Dette synliggjør en merverdi av seterprodukt som kan styrke lokal verdiskaping på setrene.

Seterdrift har også globale verdier. Ved å utnytte utmarksressursene bedre, kan vi også øke vår selvforsyningsgrad og matsikkerhet. Seterarealene er altså en del av vår nasjonale beredskap. Mye av dagens matproduksjon er intensiv og skjer ved bruk av importert kraftfôr. Gjennom å kunne ha noe mer ekstensiv  matproduksjon ved bruk av utmarksbeiter og egnede beitedyr, vil vi i tillegg både ta vare på beitetradisjoner, beiteressurser og pleie kulturlandskapet. Her vil det også være klima og  miljøgevinster med økt albedoeffekt, mer fotosyntese og CO2-binding til jorda.

Antall setre i Norge er kraftig redusert, og med stadig færre melkebruk og mer intensivt jordbruk fortsetter dessverre trenden. Vi har setre med både geit og ku, og de fleste aktive seterbrukere finner vi blandt små- og mellomstore melkebruk.

En grunnforutsetning for at vi skal ha en levende seterkultur er derfor at små- og mellomstore bruk overlever og får mulighet til å være med på ei bærekraftig utvikling med tanke på økonomi og menneskelige ressurser.

Agri analyse har nettopp hatt en spørreundersøkelse blandt seterbrukerene som viser både en usikkerhet for framtidig setring og at flere tenker å avvikle seterdrifta. Innhold i denne rapporten gir også grunnlag for våre innspill.

Norsk seterkultur kommer derfor med innspill til jordbruksforhandlingene som vi tror kan redusere avvikling og stimulere til videre drift og reetableringer. Vi har flere typer setring og ulike lokale tradisjoner. Alle har verdi for oss og ivaretar verdier knyttet til seterdrift – produserer melk på beiteressurser i utmark og ivaretar kulturarv, kulturlandskap og biologisk mangfold.

Vi har nok dokumentasjon og kunnskap, nå gjennstår konkret oppfølging!

Les kravene våre her

Dette innlegget vart lagt inn i Nyheiter. Bokmerk fastlenkja.

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg.