UNESCO

Norsk Seterkultur er en frivillig organisasjon som jobber for å ta vare på – og videreføre seterdrifta. Dessverre har antall seterbrukere gått veldig ned. Med dem forsvinner unik og viktig kulturarv;  mattradisjoner, kompetanse, kunnskap, bygninger, landskap, historier, biologisk mangfold og en unik plass for formidling og opplevelser. Dette vil være et stort tap. Ikke bare bonden og for Norge, men globalt. Seterdriften er en like sentral del av norsk kulturarv som stavkirkene, bergkunsten og trehusbebyggelsen i Røros. Vi vil ta vare på seterkulturen. Derfor vil vi søke UNESCO om å føre seterkulturen opp på listen for immateriell kulturarv.

Geiter på stølsbeite

Geiter på stølsbeite

Dette er ikke bare for å ta vare på et vakkert og idyllisk kulturlandskap med vakre, små seterhus som har vokst ut av landskapet, eller fordi de åpne senterområdene er fantastiske destinasjons- og turområder. Det handler om at seterdriften er viktig, unik og levende del av vår kulturarv. For den norske seterkulturen er virkelig unik. Den norske seterdriften er annerledes enn liknende tradisjoner for sommerbeiter andre steder i verden. Seterdriften forvalter unike kulturer, både bokstavelig talt, i form av de kulturene som brukes til selve ystingen, kulturlandskapet, historiefortellingen og det menneskelige felleskapet. I ingen andre land som de nordiske har seterdrifta vært en kvinnekultur. Dette er ikke bare beitedyra sitt rike, men kvinnene – og barna sitt. Det var et enormt ansvar som krever høy kompetanse med mye arbeid fra morgen til kveld. Setra har historisk sett vært helt avgjørende for vår overlevelse. Maten herfra har berget oss gjennom hundrevis av vintre. Samtidig har seterlivet gitt kvinnene frihet til styre selv. Med seg hadde mange budeier en flokk med egne og andres unger. De var med i arbeidet og fikk kunnskapen naturlig med morsmelken. Alt du ikke kan lese deg til, men det som ligger i hendene, i fingertuppene, det du bare gjør. Du må være der selv for å forstå.

Seterkulturen er allerede meldt inn på rødslisten over truet kulturarv

Situasjonen nå

I 1907 var det godt over 44 000 setre i drift. I 2000 var det ca 2000 setre i drift. I dag er det ca. 900 aktive setreDet er nå flest setre i drift i Innlandet, men seterbrukere finnes fra Agder til Finnmark. Ca 10% foredler melken selv, mens resten levert til TINE.  De fleste setre en knyttet til mindre bruk, gårder med liten jordvei, men godt med beiter i fjellet.  dette blir borte. Undersøkelser gjort av AGRIanalyse i år viser at hele 40 % vurdere å slutte, eller er usikre på om de vil drive seter i framtida. Dette er svært dramatisk.

Det rike kulturlandskapet

Å ha dyra i utmark og på setervoller skal være økonomisk lønnsomt, samtidig som det er utrolig viktig for å opprettholde fjelljordbrukslandskapet. Ikke bare fordi mange nordmenn hevder at det er det vakreste landskapet vi har, men enda viktigere er det at tradisjonelt fjelljordbrukslandskap er det habitatet på jorda vår – etter regnskogen – med høyest biologisk mangfold. Gjengroing av dette landskapet, som følge av nedlegging av seterdriften, vil ha miljømessige store, negative konsekvenser. Og en viktig kulturarv går tapt. Seterkulturen kan kun bevares gjennom bruk.

Setra som møteplass og formidlingsarena

Mange seterbrukere tar gjerne imot gjester på setra. For det er mange som vil ha en flik av seterlivet. Smake, høre, lære, se og klappe dyr som er helt fri. Ta del. Mange merker også interessen er økende. Selv om de fleste er norske, er det mange fra andre land som finner en gjenklang her. Setra er en helt unik plass for formidling og gode møter. Det er ikke bare oss nordmenn som finnet en gjenklang her, men alle som er fra fjell finner noe kjenner igjen. Måten vi har tilpasset oss på. Et liv med beitedyr i fjellet krever spesielle kunnskaper, uansett hvor.

Den gode maten

Dessuten vet «alle» som har levd med beitedyr i fjellet at fjellgraset har spesielle kvaliteter. Derfor blir det ekte setersmøret ekstra gult. Budeia har visst det hele tiden, men nå er det også godt dokumentert. Hele 25 % av premierte melkeprodukter er laget av setermelk. Det er et høyt tall når vi vi vet at seterandelen kun utgjør 12 % melkeprodusentene (2020). Foredlingshåndverket er viktige å ta vare på, også for nye generasjoner.

Matkvalitet og mathåndverk er også en viktig grunn til at en listeføring i UNESCO er viktig. Vi har rett og slett ikke råd til å miste denne kunnskapen. Vi ønsker også å bruke enda mer – og videreutvikle setra som møteplass i framtida fordi den fungerer utrolig bra som pedagogisk arena.

Arbeidet til nå

Arbeidet startet med forstudie etter at årsmøtet i Norsk seterkultur vedtok at vi organisasjonen skulle innlede prosessen. Dette vart fulgt opp med eit forprosjekt for å legge grunnlaget for arbeidet med søknaden. I forprosjektet har vi definert arbeidet og lagd en arbeidsstruktur for det videre arbeidet. Vi har også etablert samarbeid med andre organisasjoner og institusjoner, både frivillige, faglige og politiske, som vil støtte arbeidet. Vi er nå i en fase mellom avsluttet forprosjekt og hovedprosjekt der vi har søkt ulike instanser om videre finansiering. I hovedprosjektet skal vi dokumentere status, legge til rette for framtidige aktiviteter og fylle ut selve søknaden. Det skal også utarbeides en film som skal ligge ved søknaden.

For arbeidet er det satt ned en styringsgruppe som består av styret + daglig leder i Norsk seterkultur, og en ressursgruppe med personer fra ulike områder og kompetansemiljø. Det er også utarbeida ein prosjektbeskriving som legg grunnlaget for det vidare arbeidet. Dette er viktig for det vidare arbeidet. Vi er godt nøgd med arbeidet til prosjektleiar i forprosjektet Anne-Katrine Brun Norbye og har no eit godt grunnlag å arbeide etter. 

Om søknads prosessen:

Det skal utarbeides en søknad. Søknaden skal inneholde dokumentasjon i tekst, bilder og film. Filmen skal ha tekstes og oversettes. I dokumentasjonsarbeider flest mulig seterbrukere og kunnskapsbærere kontaktes, og informasjon skal samles inn og systematiseres. Vi skal også delta og arrangere setersamlinger, og se på eksisterende og nye muligheter for å bringe seterkulturen videre.

I arbeidet vil vi få en bedre oversikt over hvordan seterkulturen lever dag, hvilken betydning den har lokalt og regionalt og hvordan den bidrar til sosiale og kulturelle fellesskap. Dette skal også en viktig del av arbeidet. Vi skal også engasjere andre miljø som har interesse av seterkulturen, og få formelle støtteerklæringer fra disse. Jo fler som støtter, jo tydeligere er det at dette er viktig for felleskapet. Vi opplever et bredt engasjement fra mange institusjoner, organisasjoner, faglag og forskningsmiljø som vil bidra på sitt område. Foreløpige støtteerklæringer er kommet fra Norges Bondelag, Norges Bonde- og Småbrukarlag, Norges Bygdekvinnelag, Norsk Gardsost, Norsk Kulturarv, Norsk Bufe, Fjellnettverket, NIBIO, Naturvernforbundet, Dyrevernalliansen, Valdres Natur- og Kulturpark m fl. Vi håper vi også har deg med på laget.

I UNESCO er det 4 kategorier, der vi vil søke på kategori 3, Representative List of the Intangible Cultural Heritage of humanity:

1) List of Intangible Cultural Heritage in Need of Urgent Safeguarding

2) Register of Good Safeguarding Practices

3) Representative List of the Intangible Cultural Heritage of humanity

4) International assistance. Financial assistance. Behandles i “Evaluation body”

Selve behandlingsprosessen skje slik:

  • Den skal først behandles av Norsk Kulturråd. Da kan det skje 2 ting:
  • Få den i retur med ønske om forbedringer, eller:
  • Sendes kulturdepartementet – Det er nasjonalstaten som nominerer. Det kan kun sendes en i året fra Norge. Minst 50 blir behandlet år internasjonal pr år.  Kulturdepartementet kan sende den i retur for mangler/eller den sendes videre til
  • Unesco sekretariatet. Behandlingstid er ett år. Kommunikasjonen går mellom dep. og Unesco. Unesco sørger for oversettelser, skal også oversettes til fransk.
  • Mars år 2. er 1. møte i Elevation body som gir anbefaling. Avgjørelsen skjer i desember.

Hele prosessen kan ta 2-3 år

Status november 2020

Norsk Seterkultur har søkt alle seterfylka med flere om støtte til videre arbeid. Dersom vi får støtte på minimum 1,2 mill, vil det videre arbeidet legges til Rådhuset Vingelen.

Rådhuset Vingelen skal ha prosjektledelsen med et team på fire personer med Linda Merethe Ramberg som prosjektleder De vil også ha tilgang på fagressurser i resten av organisasjonen. I tillegg til at Rådhuset Vingelen skal bruke nettverk og referansegruppe som ble etablert i forprosjekt. Rådhuset Vingelen ligge midt i aktivt et aktivt setermiljø, og flere i prosjektledelsen er stølsbrukere.

Oppstart av hovudprosjekt kjem sjølvsagt an på finansiering, og minimum løyvd tilskot skal vere kr 1,2 mill. Det er søkt seks fylker om støtte, og førebels er det gjeve positivt tilsegn frå et fylke; Vestfold og Telemark. Innlandet har signalisert at de vil behandle søknaden over i desember 2020. Vi håpar å få økonomien avklara før åsskiftet.

Aksjon Setra mi

I forbindelse med arbeidet gjennomfører vi aksjonen Setra mi, der vi ber alle seterbrukere dele informasjon på setra si i spørresjema og på Instagram. Mer info om aksjonen og elektronisk spørresjema finner du her:

Har du spørsmål eller kommentarer til dette, så ta gjerne kontakt med seter@seterkultur.no

Her finner du: Prosjektbeskrivelse forprosjekt og sluttrapport forprosjektet, revidert prosjektbeskrivelse hovedprosjekt og en presentasjon om arbeidet vist på årsmøtet i Norsk Seterkultur i 2021

Annen nyttig lesing er boka om seterlandskapet som ble gitt ut av NIBIO i 2020