UNESCO

Norsk Seterkultur er en frivillig organisasjon som jobber for å ta vare på – og videreføre seterdrifta. Dessverre blir det stadig færre seterbrukere. Med dem forsvinner unik og viktig kulturarv;  mattradisjoner, kompetanse, kunnskap, bygninger, landskap, historier, biologisk mangfold og en unik plass for formidling og opplevelser. Dette vil være et stort tap. Ikke bare bonden og for Norge, men globalt. Seterdriften er en like sentral del av norsk kulturarv som stavkirkene, bergkunsten og trehusbebyggelsen i Røros. Vi vil ta vare på seterkulturen. Derfor vil vi søke UNESCO om å føre seterkulturen opp på listen for immateriell kulturarv.

Bilete sendt inn i «Aksjon setra mi» få Mylkandstølen

Om søknadsprosessen

UNESCO-nominasjonen skal inneholde dokumentasjon i tekst, bilder og film. Filmen skal tekstes og oversettes. I dokumentasjonsarbeidet skal flest mulig seterbrukere og kunnskapsbærere kontaktes, og informasjon skal samles inn og systematiseres. Vi skal, og har, deltatt på og arrangere setersamlinger, og sett på eksisterende og nye muligheter for å bringe seterkulturen videre.

I arbeidet med listeføringen har vi opplevd et stort engasjement og forstått at seterkulturen er viktig for mange, også utenfor vår egen organisasjon. Vi har fått bedre oversikt over hvilke deler av seterkulturen som fortsatt er levende i dag, hvilken betydning seterkulturen har lokalt og regionalt og hvordan den bidrar til sosiale og kulturelle fellesskap.

I UNESCO er det 4 kategorier, der vi vil søke på kategori 3, Representativ liste for immateriell kulturarv:

1)List of Intangible Cultural Heritage in Need of Urgent Safeguarding
2) Register of Good Safeguarding Practices
3) Representative List of the Intangible Cultural Heritage of humanity
4) International assistance. Financial assistance. Behandles i “Evaluation body”

Selve behandlingsprosessen skjer slik:

  • Dette er en multinasjonal søknad med Sverige, der Sverige først må søke om godkjenning til søke til å søke av ISOF. Selve søknaden sendes en ekspertkomite før den godkjennes av det svenske Kulturdepartement.
  • Når dette er klart sendes den til Norsk Kulturråd. Da kan to ting skje:
  • Få den i retur med ønske om forbedringer, eller:
  • Sendes Kulturdepartementet. Det er nasjonalstaten som nominerer, og det vanlige er at det bare sendes en i året. Minst 50 blir behandlet internasjonalt pr år. Kulturdepartementet kan sende den i retur for mangler, eller den sendes videre til
  • Unesco-sekretariatet. Behandlingstiden der er ett år. Kommunikasjonen går mellom departementet og Unesco. Nominasjonen skal leveres på engelsk. Unesco sørger for oversettelse til fransk.
  • Mars år to er 1. møte i Evaluation body som gir anbefaling. Avgjørelsen skjer i desember.

Støttebrev

Med søknaden skal det ligge støttebrev fra samarbeidspartnere, organisasjoner og institusjoner som på en eller annen måte bidrar til seterkulturen. Vi har derfor sendt forespørsel om støttebrev til lag, foreninger, utdannings- og forskningsinstitusjoner og faglag med fler om støttebrev. Disse kan skrives på norsk, men skal oversettes til engelsk før de legges ved søknaden.

Organisering av arbeidet

Prosjektledelsen for hovedprosjektet er lagt til Rådhuset Vingelen. Rådhuset Vingelen ligger midt i aktivt setermiljø i Nord-Østerdal, og prosjektleder Hege Hovd selv er stølsbruker.

Styringsgruppe består av styret i Norsk seterkultur samt Svein Løken og Katrharina Sparstad

Arbeidsgruppe på Norsk side består av styreleder Siv Beate Eggen, nestleder Knut Ola Storbråten og daglig leder Katharina Sparstad

Det er også satt ned arbeidsgrupper undervegs som har jobbet med filmdokumentar og søknadsskriving

Ressursgruppa består av representanter fra lag og foreninger samt ressurspersoner. Disse gir innspill under arbeidet

I tillegg har Norges Bondelag satt ned en egen setergruppe som har gitt innspill undervegs

Status pr desember 2022

Norsk seterkultur og Förbundet Svensk Fäbodkultur har nå fått klarsignal fra respektive Kulturdepartement for å søke om listeføring av seter/fäbodkulturen på UNSECO sin liste for immateriell kulturarv. Prosessen i Sverige er litt ulik Norge, der skal det første søkes ISOF om søknaden er aktuell for Sveige. Dette var klart allerede i 2021. Søknadskjema for UNESCO nominasjon ble i høst fylt ut sammen med Norge som et første utkast.  Den Svenske ekspertkomiteen har så gitt tilbakemeldinger på denne, og bearbeidet søknad er sendt Norsk Kulturråd og fått klarsignal fra det norske Kulturdepartementet. Det betyr at begge land stiller seg bak søknaden. Siden vi er to land er dette en multinasjonal søknad, og søknaden blir sendt fra Sverige.

Vi har gjennomført to spørreundersøkelser i 2021/22 og invitert til aksjonen «Setra mi» på Instagram med foto og film av dagliglivet på setra. Dette gir mye av grunnlaget for innholdet i søknaden. Til søknaden skal det ligge en 10 min lang film som underbygger innholdet. Filmingen på ble gjennomført av Skjerpa Film i sommer. Både innsendte filmer og «til overs» materiale fra Skjerpa film skal systematiseres og deles på våre nye hjemmesider.

I 2021 fikk vi støtte fra ERASMU+ og jobber vi sammen med blant annet fagsamling og studieturer hos hverandre (sommer 2022). Videre har vi undersøkt muligheten for å søke sammen med andre europeiske land. Vi har ved hjelp av EFNCP lokalisert flere aktuelle områder, men ingen gav respons i denne runden.

Norsk seterkultur på studietur i Sverige

Dette er altså en multinasjonal søknad fra Norge og Sverige sammen. Det betyr at det vil gå en søknad norsk-svensk seterkultur på UNESCO sin liste for immateriell kulturarv til UNESCO i mars. Søknaden er ferdig behandlet desember 2024.

Har du spørsmål eller kommentarer til dette, så ta gjerne kontakt med seter@seterkultur.no

Her finner du: Prosjektbeskrivelse forprosjekt og sluttrapport forprosjektet, revidert prosjektbeskrivelse hovedprosjekt, en presentasjon av arbeidet og UNESCO-brosjyre.

Annen nyttig lesing er boka om seterlandskapet som ble gitt ut av NIBIO i 2020.