Seterdrifta må løftes fram i jordbruksforhandlingene

Foto: Ida Østvold

Norsk seterkultur har tatt på seg oppgaven å kjempe for å «ta vare på seterkulturen i et langsiktig perspektiv gjennom aktiv bruk av setrene i tråd med lokal kunnskap fra fortid til nåtid. Med seterkultur forstår organisasjonen både natur, kultur og næring knyttet til utmarksområda som har blitt og fortsatt er nytta til seterdrifta.” Våre inspill i årets forhandlinger er lagt som link nederst i teksten.

Store forskjeller i klima, topografi og jordsmonn har påvirket utviklinga av jordbruket i de ulike delene av landet vårt. Utmarksressursen er fellesnevneren og selve grunnlaget for jordbruket over landet i tida før kunstgjødsla og kraftfôret ble tatt i bruk. Mennesket har gjennom erfaringer brukt sine kunnskaper om naturen og naturressursene for å kunne livnære seg med beitebruk i utmark og slåtter på setervoller og myrer. Denne høstingskulturen har bidratt til mineralrikt vinterfôr til dyra og livsviktig mat for folk. 

Tradisjonell kunnskap har utviklet seg gjennom erfaringer og blitt overlevert til nye generasjoner. Kunnskap om beitebruk, høsting av vinterfôr, stell av dyr, melkehåndtering, konservering, kulturvekster og medisinplanter, er noen eksempler på dette. Denne kunnskapen er eksempler på immateriell kulturarv som holdes levende gjennom bruk. Der er også en viktig ressurs for lokal verdiskaping og identitetsbygging. Kunnskapen er også viktig med tanke på hvordan de biologiske ressursene kan anvendes på en bærekraftig måte i framtida

Beiting i seterlandskapet ivaretar åpne kulturlandskap med en rekke fysiske og biologiske kulturminner. Vår biologiske kulturarv med et mangfold av urter og andre beiteplanter har en spesiell verdi. Forskning på beitplanter viser at melkeproduksjon basert på artsrike fjellbeiter med mindre bruk av kraftfôr gir melk av unik kvalitet. Setermelka og seterproduktene får da et høyere innhold av karotener, gunstige fettsyrer og antioksidanter enn den melka som produseres hjemme på gården. Det vil si at seterproduktene har positive verdier knyttet til helse. I tillegg vil beitevekstene gi særpreget  smak og farge til setermelka og seterproduktene. Seterprodukter basert på tradisjonell drift vil derfor ha en spesiell kvalitet og kan sies å være terroir-produkter. Ekte setersmør er et resultat av tradisjonskunnskap, beitekavaliteter og terroir. Setersmør fra seter/støl kan nå merkes som “beskytta nasjonalt særpreg”. Dette synliggjør en merverdi av seterprodukt som kan styrke lokal verdiskaping på setrene.

Seterdrift har også globale verdier. Ved å utnytte utmarksressursene bedre, kan vi også øke vår selvforsyningsgrad og matsikkerhet. Seterarealene er altså en del av vår nasjonale beredskap. Mye av dagens matproduksjon er intensiv og skjer ved bruk av importert kraftfôr. Gjennom å kunne ha noe mer ekstensiv  matproduksjon ved bruk av utmarksbeiter og egnede beitedyr, vil vi i tillegg både ta vare på beitetradisjoner, beiteressurser og pleie kulturlandskapet. Her vil det også være klima og  miljøgevinster med økt albedoeffekt, mer fotosyntese og CO2-binding til jorda.

Antall setre i Norge er kraftig redusert, og med stadig færre melkebruk og mer intensivt jordbruk fortsetter dessverre trenden. Vi har setre med både geit og ku, og de fleste aktive seterbrukere finner vi blandt små- og mellomstore melkebruk.

En grunnforutsetning for at vi skal ha en levende seterkultur er derfor at små- og mellomstore bruk overlever og får mulighet til å være med på ei bærekraftig utvikling med tanke på økonomi og menneskelige ressurser.

Agri analyse har nettopp hatt en spørreundersøkelse blandt seterbrukerene som viser både en usikkerhet for framtidig setring og at flere tenker å avvikle seterdrifta. Innhold i denne rapporten gir også grunnlag for våre innspill.

Norsk seterkultur kommer derfor med innspill til jordbruksforhandlingene som vi tror kan redusere avvikling og stimulere til videre drift og reetableringer. Vi har flere typer setring og ulike lokale tradisjoner. Alle har verdi for oss og ivaretar verdier knyttet til seterdrift – produserer melk på beiteressurser i utmark og ivaretar kulturarv, kulturlandskap og biologisk mangfold.

Vi har nok dokumentasjon og kunnskap, nå gjennstår konkret oppfølging!

Les kravene våre her

Lagt inn i Nyheiter | Legg att eit innspel

Siv Beate Eggen attvald som leiar i Norsk Seterkultur

Siv Beate Eggen tok attval som leiar i Norsk seterkultur

På årsmøtet i Norsk Seterkultur 16. februar vart Siv Beate Eggen frå Snåsa attvald som leiar i Norsk Seterkultur. Ho vart vald som leiar i 2019 etter Hans Bondal. Siv Beate Eggen har vore i styret sidan 2008, og nestleiar frå 2011-2018.

Styremedlem Nils Sigurd Drabløs tok ikkje attval, og ny i styret er Ove Sørestrand frå Lavik. Han har lang erfaring frå Norsk Landbruksrådgjeving Vest SA.

Av vara gjekk Bjørn Karsten Ulberg og Bjørg Engene ut av styret, og inn i deira stad gjekk Kjetil Larsgård (Hol) og Inga Iversen Aasen (Vingelen).

Heile styret med kontaktinformasjon kan finne her  

Lagt inn i Nyheiter | Kommentarar avslått på Siv Beate Eggen attvald som leiar i Norsk Seterkultur

Vel blåst for fagsamling om seterkulturen

Fylkeskultursjef Randi Langøigjelten opna fagsamlinga

Om lag 55 personar var samla helga 15. og 16. februar for å lære og dele kunnskap om seterkulturen. Dei årlege fagsamlingane til Norsk seterkultur har etter kvart vorte den viktigaste arena for seterbrukarar. På denne samlinga var arbeidet med ei listeføring av seterkulturen på UNESCO si liste for immateriell kulturarv var ein raud tråd gjennom begge dagane. På fagsamlinga var det også tid til ein omvising på Maihaugen.

Samlinga vart opna av Fylkeskultursjef Randi Langøygjelten. Ho har sjølv vakse opp med seterdrift i Østerdalen, og minte oss om at UNESCO arbeidet også ligg inne i planstrategiar for Innlandet.

Budeia på Maihaugen
Omvisning på setra

Om framtida til norsk seterdrift

Interessant var det også å sjå frå resultata frå spørjeundersøkinga til AgriAnalyse om status og framtidsperspektiv på stølsbrukarar.  Hovudkonklusjonen var ingen overrasking. Det er når dei små og mellomstore bruka fell bort at stølane forsvinn. Svært urovekkande var det at heile 41% svarer at det skal avvikle seterdrifta /ikkje veit om dei skal avvikle seterdrifta i nærmaste framtid

Vilde Harsaaker frå AgriAnalyse

UNESCO

Vi fekk ein god introduksjon i UNESCO-arbeidet av Eivind Falk frå Norsk handverksinstitutt og prosjektleiar Anne Katrine Nordbye. Falk sit også i UNESCO sitt Comity board som sluttbehandlar slike søknader. Dag 2 var det gruppearbeid i tre grupper som diskuterte ulike vinklingar med tema seterkultur og framtid – sett frå dei ulike miljøa dei representerte. Innspela skal nyttast i det vidare arbeidet  med UNESCO.

Gode ambassadørar

Frå Hedmark kom også Årets unge Bonde, Øistein Aasen. Han tok oss med på setra i Vingelen, der dei unge gardbrukarane no er i gang med nytt fjøs og ysteri på stølen.

Inga Iversen Aasen driv stølen saman med sin mann, Årets unge bonde, Øistein Aasen

Ein litt meir utradisjonell drift er det på Dag og Tid-setra. I 2016 lånte redaktør Svein Gjerdåker og kona Ingvild Bryn kyr og seter, og har sidan drive setra kvar sumar. Dag og Tid-abonnentar kan følgje livet på setra i avisa.

Svein Gjerdåker frå Dag og Tid fortalde om Dag og Tid-stølen

Søndag 16. februar var det høve for dei ulike organisasjonane til å presentere seg, og fortelje litt om korleis vi kan samarbeide om UNESCO-arbeidet.

Samlinga synte at mange er opptekne av at seterkulturen og seterdrifta betyr mykje for mange, og skal leve vidare i framtida. Vi har no byrja samle alle gode krefter, og er optimistiske i høve til det vidare arbeidet.

Alle presentasjonane, prosjektplan og sluttrapport for UNESCO vert lagt ut her:

Vedteke årsmelding

Sluttrapport forprosjekt UNESCO

Prosjektplan UNESCO

AgriAnalyse

NIBIO

Årets unge bonde Øistein Aasen

Norsk Håndtverkssinstitutt Eivind Falk

UNESCO prosjektet Norsk seterkultur

Norsk Bonde og Småbrukarlag

Norges Bondelag

Setersmør – MATMERK

Inner Gammelsetra i Grøvudalen

Lagt inn i Nyheiter | Kommentarar avslått på Vel blåst for fagsamling om seterkulturen

Gratulerer så mye til stiftelsen Inner Gammelsetra Grøvudalen for seterprisen 2020

Ildsjelene Tor og Astrid Gravem mottok under fag samling på Lillehammer i helgen seterprisen for sitt arbeid for Inner Gammelsetra Grøvudalen. I juryens begrunnelse var blant annet arbeidet med for kunnskapsformidling og kurs for unge.

Les meir
Lagt inn i Nyheiter | Kommentarar avslått på Gratulerer så mye til stiftelsen Inner Gammelsetra Grøvudalen for seterprisen 2020

Saksdokument til årsmøtet kan no lastast ned

Foto: Bjørn Karsten Ulberg

Norsk  seterkultur ser fram til fagsamling og årsmøte 15.-16. februar. På samlinga vert det ei god blanding av faginnlegg, workshop og presentasjoner, og vi får treffe andre seterbrukarar og støttespelarar. Program, deltakarliste, årsmelding og saksdokument kan lastast no lastast ned her:

Saksliste årsmøte

Årsmøtesaker

Årsmelding

Brosjyre fagsamling

Deltakarliste

For spørsmål kontakt seter@seterkultur.no

Lagt inn i Nyheiter | Kommentarar avslått på Saksdokument til årsmøtet kan no lastast ned