Noreg og Sverige nominerte i mars 2023 seterkulturen til UNESCO si liste for immateriell kulturarv. Til nominasjonsteksten vart det lagt ved 10 bilete som syner ulike sider av seterlivet i Noreg og Sverige. I tillegg er det laga ein seterfilm. Alt er no tilgjengelig for ålmenheita.
Noreg saman med Sverige nominerte i mars 2023 seterdrifta til UNESCO si liste for immateriell kulturarv. Nominasjonsteksten er på engelsk og skal også oversettast til fransk. Sjølve avgjerda om seterkulturen kjem på lista vert teken i desember 2024. Til nominasjonen skal det følge 10 bilete samt ein film på 10 minutt. Denne skal ha engelsk undertekst og forteljarstemme. Før det vart klart at nominasjonen vart godkjend for handsaming, var det ikke høve til å syne eller publisere filmen offentleg. No er nominasjonen endeleg godkjend og klar for handsaming. Dermed har vi også gleda av å syne filmen til ålmenheita.
Her kan du finne både nominasjonsfila, bileta og seterfilmen
I jordbruksoppgjøret 2022 ble partene enige om å gi Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet og Riksantikvaren i oppdrag å gjennomføre en utredning som skulle ta for seg hvilke sider ved seterdriften som er viktig og realistisk å ta vare på for fremtiden.
Avtalepartene er enige om at seterdrift er en viktig del av norsk matproduksjon, og at en ytterligere nedgang i antall aktive setre er bekymringsverdig. Seterutredningen konkluderer med at støtten over Regionale miljøprogram (RMP) er den viktigste støtten for seterbrukeren, men og at andre tiltak er viktige.
Partene mener det er viktig at det legges til rette for seterdrift fremover som sørger for langsiktig ivaretakelse av ressursutnyttelse og matproduksjon knyttet til seterdrift. Det er derfor enighet om at det etableres følgende mål for norsk seterdrift: Seterdrift med melkeproduksjon, med tilhørende miljøverdier og mattradisjoner, skal fortsatt være et viktig bidrag i norsk bærekraftig jordbruk.
Avtalepartene viser til at det er etablert en rekke eksisterende virkemidler som støtter opp om norsk seterdrift, og i jordbruksforhandlingene er det enighet om å styrke satsingen knyttet til disse virkemidlene
- RMP: Øke minstesatsen for tilskudd; 80 000 kr/seter for setring i 4 uker, 100 000 kr/seter for setring i 6 uker. RMP-ordningen styrkes jf. kap 7.3.6.
- SMIL: Det er gjennom SMIL-ordningen rom for lokal prioritering av tiltak knyttet til seterdrift. SMIL-ordningen styrkes, jf. kap. 7.3.7.
- Beitetilskudd: Det er enighet om en betydelig styrking av utmarksbeitetilskuddet, jf. vedlegg 1.
- Setersatsingen må også sees i sammenheng med satsingen på Fjellandbruket og områderetta innsats, jf. kap. 7.3.4.
De fleste setre som ikke er tilkoblet strømnettet benytter dieselaggregat til nødvendig strømproduksjon. Slik var det også på Ustuvollen - tidligere var det
traktoren som drev aggregatet som sto for strømproduksjonen på setra.
Denne løsningen var verken bærekraftig eller praktisk, og ekteparet Tingstad
var på utkikk etter alternativer for å kunne drive melkemaskin, melketank,
varmtvannstanker og seterhus (forbruk på rundt 30 kWh i døgnet).
Da Erling for noen år tilbake undersøkte muligheten for å få setra tilkoblet strømnettet, viste dette seg å komme med en skyhøy prislapp på rundt to millioner kroner. For Erling og Hanne ble dette derfor starten på et annet løp. I samarbeid med leverandøren EnergiPluss fikk de på plass et anlegg bestående av solceller og batteri. Solcellene ble montert på setra høsten 2019, mens batteripakken ankom 22. juni 2020. Norges Vel har fulgt prosjektet siden det startet i 2019.
Seterbrukerne på Ustuvollen fikk Seterprisen 2023
Etter vår etterlysning av filmsnutter fra dagliglivet på setra, "heiv" budeier over hele landet seg rundt og filmet stort og smått i hverdagslivet på setra. Materialet er brukt for å dekke det mangfoldige seterbruket i filmen som er lagt med UNESCO-nominasjonen. Mange flotte filmer kom inn. Som en takk for hjelpa lovte vi å premiere de tre beste filmene.
De tre vinnere som får hver sin Seterbok i posten:
Gunvor og Asbjørn Berg sendte filmer fra setra si i Lillehammer kommune. Her får barnebarnet Kasper smake på melk rett fra kua, og den faller tydeligvis i smak!
Marian Totlund fra Vingelen sendte flere filmer fra seterflyttinga. Kviger, kalver og kyr som er dårlig til beins blir kjørt med traktor og dyrehenger, men resten av flokken følger den gamle seterveien fra gården til setra.
Jenny Marie Jakobsen har sendt en film som viser seterlivet på Inner Gammelsetra i Grøvudalen gjennom hele sommeren. Setra driftes av ungdommer, og her produseres bl.a. rømme, smør og brunost.
Et par av klippene ble brukt i direkte dokumentarfilmen som fulgte nominasjonen til UNESCO.
Tusen takk for alle bidrag!
26.-28. oktober arrangeres Oste-VM i Trondheim. Dette gjøres for å øke stolthet, kunnskap og salg av norsk ost, og vil sette Norge på kartet av dyktige osteprodusenter. Det er stor stas at dette skjer i Norge, og er en unik opplevelse. Ekstra stas er det at produkt fra setra får egen utstilling!
Programmet for Oste-VM er klart!
Torsdag 26. oktober inviterer spisesteder i Trondheim til ulike arrangement med ost i sentrum. Fredag 27. oktober er det klart for World Cheese Awards og Superfinale, samt ostefest med mat, drikke og aktiviteter for store og små. Vi gleder oss stort til å ta i mot osteelskere fra hele verden til Trondheim disse dagene, sier prosjektleder Kristine Rise i Oi! Trøndersk Mat og Drikke. – Det vil bli mye godt å smake på slik at du får mange ideer til hvordan du kan bruke ost. Vi håper du finner en du liker fra før, og kanskje får du en ny favoritt?
Det vil også være en fagkonferanse på fredagen. Lørdag 28. oktober kan publikum bli med på World Cheese Tour blant 4500 oster og nok en ostefest med mat, drikke og aktiviteter for hele familien. Det blir egen utstilling om seterkultur og produkt fra setra.
Oste-VM vil være åpent for publikum, og mer detaljert program og billetter vil snart være tilgjengelige på arrangementets nettside. Følg med for oppdateringer og mer informasjon om arrangementet på Ostelandet.no.
Som publikum har man mulighet til å være med på ulike arrangement både før og under VM. Billettsalget starter nå på fredag 5. mai, link på Ostelandet.no. I 2018 var konkurransen i Bergen, og nå står Trondheim for tur, så det er bare å glede seg!
Jørn Hilme-stemnet og Norsk Seterkultur inviterer til seminar i tradisjonell lokking 11. juli! Med seminaret ynskjer vi å auke kunnskapen om lokken som fenomen, som immateriell kulturarv og som del av ein kvardag. Det blir føredrag og kurs gjennom læring av ulike lokketradisjonar og lokketeknikkar. Seminaret er nasjonalt og for heile Noreg, og med eit sideblikk til nabolandet Sverige.
Lokken står i nært samband med seterkulturen. Det er her han høyrer heime. Men å lokke er ikkje lenger like sjølvsagt. Stadig fleire gardbrukarar vel bort seterdrifta. Det er eit tap med mange konsekvensar, ikkje minst for nettopp kulturarven. Med det høge tempoet i nedlegginga av seterkulturen er ein fleire hundre år gamal praksis og kulturtradisjon i ferd med å forsvinne.
Nasjonalt seminar for tradisjonell lokking skal vera ein møteplass for mange: for dei som arbeider i landbruket, dei med tilknyting til seterkulturen, men òg for alle dei med interesse for kulturarven: musikarar og byråkratar, museumstilsette og andre. Vi ynskjer å skape ein arena for dei med kunnskap og interesse for lokken, drøfte problemstillingar og finne løysingar for å sikre han for framtida.
Desse innleiarane kjem: Eli Storbekken, Karolina Westling, Jennie Tiderman-Österberg, Karin Kolterud, Inger Marie Vingdal, Elisabeth Kværne og Johanna Fuglesteg.
Program
PROGRAM
09.30–10.00 Kaffi og registrering
10.00–10.15 Velkomen og musikalsk innslag
10.15–10.45 Føredrag ved Eli Storbekken og Karolina Westling. Lokk som fenomen. Kva er lokking?
10.45–11.30 Føredrag ved Jennie Tiderman-Österberg. Lokk som relasjon og kommunikasjon. Korleis kommuniserer vi med dyra?
11.30–13.00 Kurs (for alle): Innføring i lokking ved Karin Kolterud
13.00–14.00 Lunsj og kaffi
14.00–16.00 Kurs: Rullerande undervising med Johanna Fuglesteg (Valdres), Eli Storbekken (Østerdalen) og Karolina Westling (Telemark)
16.00–16.30 Budeia og lokken. Knut Aastad Bråten i samtale med Inger Marie Vingdal, som har forska på budeielivet.
16.30–17.00 Føredrag 3 ved folkemusikkarkivar Elisabeth Kværne. Kva finn vi i folkemusikkarkiva av historiske lokkar, og kva seier dette oss om lokken som melodi og kunstnarleg uttrykksform?
17.00–17.30 Kaffi og refleksjon over lokken i dag: Karin Kolterud (på Tvengestølen)
17.30–18.00 Konsert ved Eli Storbekken, Johanna Fuglesteg, Karin Kolterud, Karolina Westling og Ole Kristian Nyhagen
Vel heim!
- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
FØREDRAGSHALDARAR
Eli Storbekken (f. 1953) har folkemusikalske røter i Østerdalen. Eli lærte som ung å lokke av budeier i området. Faren Egil arrangerte lur- og lokkestemne og var slik med på å ta vare på den immaterielle kulturarven. Eli er ein profilert folkesongar og har gjeve ut fleire plater. Særleg nemnast må «Rosekolla», med lokk, laling og seterviser frå heile landet. Eli underviser i vokal folkemusikk mellom anna på Ole Bull Akademiet på Voss.
Jennie Tiderman-Österberg (f. 1981) er songar, budeie og doktorand i musikkvitskap ved Musikhögskolan, Örebro Universitet. Ho skriv på ei doktoravhandling om stølsmusikk og relasjonen mellom menneske og dyr, og lokken som kommunikasjonsform. Jennie arbeider òg som musikk-etnolog på Dalarnas museum, der ho arbeider med stølskulturen og eldre folklore.
Karolina Westling (f. 1974) har 35 års fartstid som kvedar og felespelar. Ho har lært lokketeknikk og song av Maria Röjås og av Hanne Kjersti Yndestad. Karolina har sidan tidleg 2000-tal arbeidd med songtradisjonar i Vestfold. Ho arbeider elles med kyr og brukar lokken aktivt på stølen kvar sommar, og ho har halde fleire kurs i lokking.
Johanna Fuglesteg (f. 1956) kjem frå Skammestein i Øystre Slidre. Ho har frå tidleg alder vore i fjellet alle somrar, for det meste med kyr. Lokking har ho aldri lært, seier ho, men ho har høyrt mange lokke, og ho har lokka mykje. «Eg har gått mykje etter kyr og har vel på mange måtar bygd ut min eigen lokk, bygd på mange års røynsle som gardkjerring og stølsbudeie.»
Karin Kolterud (f. 1970) er folkesongar, pedagog, artist og tradisjonsberar i lokketradisjonen i både Noreg og Sverige. Ho har familierøter i Etnedal i Valdres og bur til dagleg i Sverige. Karin brukar lokken som artist og kunstnar, i tillegg driv ho mykje med undervising. Ho brukar også lokken som metode for sjølvutvikling og velvære. Karin jobbar aktivt med å spreie teknikken og tradisjonen i Norden, men også til interesserte frå heile verda.
Inger Marie Vingdal (f. 1955) er frå Øystre Slidre og er oppvaksen med stølsliv og lokking. Ho er dosent i kroppsøving og forskar på budeia. Ho skriv no bok om det daglege budeielivet på stølar i Noreg frå 1850 til i dag. Her har lokking, lokkarrutinar og lokkarlag ein sentral plass.
Elisabeth Kværne (f. 1953) er arkivar ved Folkemusikkarkivet på Valdresmusea. Arkivet har opptak som dokumenterer mangfaldet i tradisjonane knytt til lokk og stølsmusikk. Elisabeth er langeleikspelar med lang erfaring som lærar i kulturskulen og omfattande kurs og konsertverksemd. Som mjølkeprodusent på eit brattlendt bruk i 40 år har ho praktisk erfaring med å lokke på dyra.
- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
PRAKTISK INFORMASJON
Deltakaravgift (inkl. lunsj og kaffi): ordinær 1000 kr / studentar og ungdom til 17 år: 800 kr
Påmelding: knut@hilme.no
Påmeldingsfrist: 1. juli
Overnatting:
Deltakarar må ordne overnatting sjølve. Det finst fleire overnattingar i og rundt Fagernes:
• Fagernes camping, Fagernes
• Nythun, Kruk
• Scandic Valdres/Fagernes
• Valdres Camping, Leira
- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Nasjonalt seminar for tradisjonell lokking blir til med økonomisk støtte frå:
• Jørn Hilme-stemnet
• Nord-Aurdal kommune
• Norsk kulturfond
• Norsk Seterkultur
• Valdres Natur- og Kulturpark
Deltakarar på seminaret må ordne overnatting sjølve. Det finst fleire overnattingar i og rundt Fagernes. Sjekk www.hilme.no for oversikt.
Jørn Hilme-stemnet går av stabelen dagane 9.–16. juli på Fagernes i Valdres. For program og festivalpass, sjekk www.hilme.no
«Endelig - etter fem års arbeid har vi nå passert første nåløye», jubler arbeidsgruppa i Norsk Seterkultur. «Vi er så stolte av nominasjonen, her er det gjort et solid utført arbeid». Både Norge og Sverige stiller seg bak nominasjonen av seterkulturen til den representative listen for immateriell kulturarv, og den svenske regjeringen leverte nylig nominasjonen til UNESCO. «Dette er en viktig anerkjennelse fra myndighetene i de to landene. Arbeidet har vært både krevende og veldig givende, og vi har fått mye støtte. Dette har vært en prosess fra grasrota som har gjort mange av oss mye mer bevisst på hvilke verdier vi forvalter. Seterkulturen er en like viktig kulturarv som stavkirkene våre!», sier styreleder i Norsk Seterkultur, Siv Beate Eggen.
Avgjørelsen om å jobbe for en nominasjon av seterkulturen på UNESCO sin Representative liste for immateriell kulturarv ble formelt vedtatt allerede på årsmøtet i Norsk Seterkultur i 2018, og startet med et forprosjekt i 2019 fasilitert av Valdres Natur- og Kulturpark, med prosjektleder Anne-Katrine Norbye. I 2021 åpnet svenske myndigheter opp for muligheten til å søke Representativ liste, og det ble da avklart at Norsk Seterkultur og Förbundet svensk Fäbodkultur och utmarksbruk (FSF) ville jobbe sammen om en felles nominasjon.
Arbeidet med nominasjonen har fått støtte fra nasjonale tilretteleggingsmidler over jordbruksavtalen, Innlandet Fylkeskommune, Vestfold og Telemark Fylkeskommune, Statsforvalteren i Trøndelag, Øystre Slidre kommune, Hedmark Landbruksselskap, Sør-Trøndelag Landbruksselskap og Norges Vel. I tillegg har EU-programmet ERASMUS+ finansiert samarbeidet mellom Norge og Sverige, og arbeid med bl.a. kartlegging og kommunikasjon har vært dekket gjennom et eget formidlingsprosjekt finansiert av Sparebankstiftelsen DNB.
Siden 2021 har Rådhuset Vingelen vært innleid til arbeidet med Hege Hovd som prosjektleder. De hovedansvarlige for å utarbeide nominasjonen har vært prosjektleder, samt leder, nestleder og daglig leder i Norsk Seterkultur, representanter fra Svensk fäbodkultur och utmarksbruk og Håkan Tunon fra Sveriges Lantbruksuniversitet. Nominasjonsfila er sendt inn via ISOF (Institutt för språk och folkminnen), som er ansvarlig for implementeringa av konvensjonen i Sverige, og det har vært en god dialog med dem i prosessen. Nominasjonen skal nå vurderes av en internasjonal komite utnevnt av UNESCO. Dersom den også går gjennom dette nåløyet vil innskrivinga på lista for immateriell kulturarv skje i desember 2024.
Seterbrukerne er opptatt av et bærekraftig forbruk. «Vi må forstå at vi ikke kan overforbruke ressurser, vi må finne en balanse, noe som stølsdrifta lærer oss. Jeg setter stølsdrifta inn i de globale utfordringene vi står overfor» sier Jostein Sande på Herdalssetra. Øistein Aasen på Utistuvollen uttaler at seterkulturen alltid har vært veldig dynamisk og tatt til seg ny teknologi for å utnytte ressursene best mulig.
Det er viktig for utøverne å formidle og videreføre tradisjonen. Seterkulturen er kjent for å være gjestfri. Tin Gumuns ved Karl Tövåsens fäbod forteller: "Vi märker på våra besökande som bara blir fler och fler och yngre i åldrarna, att detta är något dom eftersträvar, att kunna besöka något som är äkta och på riktigt. För dom flesta är det man stoppar i munnen främmande".
En ressursgruppe bestående av ulike institusjoner og ressurspersoner har fulgt nominasjonsarbeidet fra norsk side. Ressursgruppa har bestått av representanter fra Norsk Bufé, Norsk Gardsost, Sogn Jord- og hagebruksskule, Landbrukskontoret i Hol kommune, Fjellnettverket, NIBIO, Norsk Kulturarv, Andreas Viestad/Geitmyra matkultursenter for barn, Valdres Folkemusikkarrangement AS, Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Innlandet Fylkeskommune og Sveriges Lantbruksuniversitet, i tillegg til flere seterbrukere. Representanter fra faglagene Norges Bondelag og Norsk Bonde- og småbrukarlag har også fulgt arbeidet. Seterbrukere i hele landet har blitt involvert og invitert til å komme med innspill bl.a. gjennom spørreundersøkelser og fagsamlinger, og det er samlet inn mye informasjon om dagens seterkultur. I nominasjonen er det også konkretisert hvordan seterkulturen kan vitaliseres og leve videre.
Mange ulike miljøer har vist et stort engasjement for seterkulturen. Sammen med nominasjonen ble det levert 110 støttebrev, omtrent halvparten hver fra Norge og Sverige. Brevene kom fra et bredt utvalg av støttespillere, både enkeltpersoner og organisasjoner, bl.a. ulike medlemsorganisasjoner, seterlag, faglag, museer, forskningsmiljøer, kommuner og fylkeskommuner. Støttebrevene var fortrinnsvis fra seter/landbruk/matmiljøer, men også folkemusikk, husflid og friluftsliv var representert.
Sammen med nominasjonsteksten følger en 10 minutters film og 10 bilder. Det ble gjort filmopptak på ulike setre og støler sommeren 2022, og flere seterbrukere har vist stor velvilje til å delta i filmen. I tillegg til profesjonell filming er det lagt inn noen klipp fra tilsendte private filmopptak fra seterbrukere. «Vi synes filmen gjenspeiler mangfoldet i seterkulturen på en god måte, og er veldig fornøyd med resultatet og samarbeidet med filmprodusent Sherpa Film», sier prosjektleder Hege Hovd.
«Vi har et godt samarbeid med vår søsterorganisasjon i Sverige, Förbundet svensk Fäbodkultur och utmarksbruk, og ser fram til å utvikle dette samarbeidet videre. Vi opplever et stort engasjement og vi har konkrete planer for felles aktiviteter framover», sier nestleder i Norsk Seterkultur, Knut Ola Storbråten. «Gjennom nominasjonsprosessen har det blitt mer naturlig å jobbe sammen over grensen. Sammen med Sverige vil vi jobbe for å videreføre kulturarven, blant annet gjennom rekruttering og synliggjøring, kurs og undervisningsmateriell». «Prosessen har også styrket samarbeidet med norske organisasjoner som f.eks. Norsk Gardsost, og vi planlegger flere formidlingstiltak rettet mot barn og unge», supplerer daglig leder i Norsk Seterkultur, Katharina Sparstad.
Lenke til pressemeldingen fra det svenske Kulturdepartementet: https://www.regeringen.se/pressmeddelanden/2023/03/sverige-nominerar-fabodbruk-till-unescos-lista-over-immateriellt-kulturarv/
Både Norge og Sverige stiller seg bak nominasjonen av seterkulturen på den representative listen for immateriell kulturarv i UNESCO. Dette er en viktig annerkjennelse fra myndighetene i de to landene. Nominasjonsfil, film, bilder og støttebrev nå er sendt UNESCO. Prosessen har vært krevede, men lærerik, nyttig og viktig.
«Seterorganisasjonene i Norge og Sverige har lange tradisjoner for samarbeid, det var derfor naturlig å sende en felles, multinasjonal nominasjon for den levende, nordiske seterkulturen. Fantastisk at begge landene stiller seg bak nominasjonen» sier daglig leder Katharina Sparstad.
«Etter fem års arbeid, og over ett år med intens jobbing under prosjektledelse av Rådhuset Vingelen, ser vi nå fram til å gå løs på nye oppgaver for seterkulturen. Arbeidet har vært både krevende og veldig givende, og vi har fått mye støtte. Dette har vært en prosess fra grasrota som har gjort mange av oss mye mer bevist på hvilke verdier vi forvalter. Seterdrifta er rik og mangfoldig, og aktive tilbakemeldinger fra seterbrukere under hele landet i prosessen har gitt søknaden innhold."
Nominasjonen skal nå behandles av UNESCO, og endelig svar kommer i 2024. Selv om seterkulturen ikke skulle få en oppføring på UNESCO sin liste, har arbeidet, respons og støtte gitt et godt grunnlag for å videre arbeid.
For å bli nominert må det også konkretiseres hvordan seterkulturen kan vitaliseres og leve videre. På den måten må det konkretisere realistiske strategier for å jobbe videre for seterkulturen.
Til arbeidet har det også vært en referansegruppe der ulike institusjoner og ressurspersoner har vært representert, og en egen setergruppe med begge faglagene.
"Dette har tatt tid og ressurser, men allerede nå høster vi frukter av arbeidet. Mange ulike miljø har vist et stort engasjement for seterkulturen. Det at de to landene nå står sammen om å søke en global status viser at dette også er viktig for felleskapet og myndighetene. Vi har fått 110 støttebrev som legges ved nominasjonen." forteller Sparstad
Det er også utarbeida en film på 10 minutter som en del av nominasjonen, og vi har mye mer filmmateriale som vi vil sortere tematisk og gjøre tilgjengelig på våre etter hvert nye nettsider.
Vi vil spesielt takke SparebankstiftelsenDNB, Landbruksdirektoratet og Innlandet Fylkeskommune og alle som har bidratt på ulikt vis.
«Vi ser nå fram til å arbeide videre, vi har mange spennende oppgaver foran oss» avslutter Katharina
Les om saka på det svenske departementet sin side her
Tirsdag 18. april arrangerer Valdresmusea, Lillehammer Museum, Randsfjordmusea konferansen "Ei framtid for setra" på Maihaugen på Lillehammer. Konferansen er en del av forskningsprosjektet "Et skigardsdele" der Norsk seterkultur er samarbeidspart og også medarrangør på denne samlinga.
Konferansen er en del av en konferanserekke, der den første, "Fjellets verdi" ble avholdt på Valdres Folkemuseum 12. mail 2022.
Tema for samlingen 18. april er indre motsetninger mellom landbrukspolitikk, matproduksjon, hyttebygging, reiselivsindustri og lave lønninger
Om konferansen:
Norsk matproduksjon står støtt i mange bygder og omdømet til norskprodusert mat er godt blant norske forbrukarar og importørar frå utlandet. Særleg akta er matprodukt med assosiasjonar til fjellet, slik som seterrømme, setersmør og fjellmandel. Men stordriftskulturen breier om seg og utfordrar dei som vil drive smått og nytte beita og setrene i fjellet. Kva slags verdi har mat produsert på setra og i fjellet?
Valdresmusea, Lillehammer Museum, Randsfjordmuseet og Norsk seterkultur inviterer til foredrag og debatt om verdien av setrene og beiteressursane i fjellet – og om lokalmatproduksjonen som vinn stadig nye terreng. Kva er utfordringane for dei som vil drive landbruk i fjellet? Kva står på spel – og for kven – når endringane i seterområda skyt fart? Korleis kan politikken – og haldningane i landbruket – bidra til å løfte fram mangfaldet av produksjonsformer?
Lenke til program og påmelding: Ei framtid for setra? - Valdresmusea
MÅLGRUPPE: Konferansa er ope for alle
PÅMELDINGSFRIST: 1. april
PRIS: Kr 800 (inkl. lunsj)
DIGITALT: Arrangementet vil òg bli streama
I år ble avvikling av årsmøte med tilhørende fagsamling annerledes enn planlagt. Da vi ikke fikk støtte til ordinær fagsamling, valgte vi å samarbeide med Matnavet i Midt-Norge, Kompetansenettverket i Midt-Norge, om en fagsamling på Stranda i Møre og Romsdal 13. og 14. mars. Det var et godt valg.
Både seterbrukere og andre matprodusenter møtte i full sal til foredrag, smaksshow og ved Kamran Shalchian-Tabrizi, biolog og forsker v/ Universitetet i Oslo var spesielt interessant fordi han viste tydelig kopling til mikrolivet i jorda og maten vi produserer. Han og flere andre forskere har sett på sammenhengen mellom mikrolivet i jorda i en årrekke. Livet i jorda påvirker både erosjon, plantehelse og smak og næringsinnholdet i maten. Spennende er det også at flere mikroorganismer fra jorda også finnes i sluttproduktet som i den merke beskyttede Comte-osten fra Jura i Frankrike. Det forutsetter at melken er upasteurisert.
Det var også et smaksshow med både ost, eplesaft og smør. På smøret var det ekstra tydelig forskjell på sommer og vinter og dyra går på beite.
Til slutt var det fire ulike kurs, og representantene fra Norsk seterkultur deltok på kurs i gammelost og kinning. Vi håper at vi etter hvert kan få tilbake det rike mangfoldet av gammelost i Norge.
