Landbruksmeldinga - alvorleg trussel mot seterdrifta!

Kommentarer fra Norsk Seterkultur til St. 11 (2016-2017)

Seterdrifta har historisk hatt stor betydning for norsk mjølkeproduksjon. For mange av gardsbruka som driver seterdrift er dette et være eller ikke være for fortsatt mjølkeproduksjon, da de er nødt til å utnytte ressursene på fjellet, både på innmark og utmark for å ha nok fôr til dyra. Dette er en kjempemessig vinn vinn situasjon fordi seterdrifta i tillegg bidrar til å oppfylle mange av de sentrale bidraga som Regjeringen omtaler i meldinga. Ikke minst har aktiv seterdrift stor betydning for norsk reiseliv. 

Seterdrift – struktur – mjølkekvoter 

"Setring er en viktig del av den norske kulturarven og seterlandskapet har mange unike miljøkvaliteter."

Dette slås fast i Landbruks- og matdepartementets miljøstrategi for 2008-2015.  Noe Norsk Seterkultur selvsagt er helt enig i. Setring har også en stor jordbruksmessig betydning. Tine henter mjølk fra ca 9000 tappepunkter, hvorav nærmere 1100 bruker seter.  Dette tilsvarer  ca 12% . Tilsvarende for Q-meieriene er ca 275 tappepunkter og 18 som bruker seter, eller 6,5 %. For Q-meieriet Gausdal er imidlertid prosenten som setrer helt oppe i 24 % ( 18 stk av 75 stk ).  (2015 tall).

Regjeringen skriver i St.meld 11:

Andre sentrale bidrag fra jordbruket, i tillegg til matproduksjon, er samfunnsgoder som blant annet biologisk mangfold, reiseliv, opplevelser, velferdstjenester, verdiskaping i hele landet, kulturlandskap, kulturminner og kulturmiljøer. Dette gir grunnlag for næringsutvikling og vekstkraftige distrikter over hele landet.

Seterdrift har historisk hatt stor betydning for norsk mjølkeproduksjon. Som omtalt over er betydningen fortsatt ganske stor. For mange av gardsbruka som driver seterdrift er dette et være eller ikke være for fortsatt mjølkeproduksjon, da de er nødt til å utnytte ressursene på fjellet, både på innmark og utmark for å ha nok fôr til dyra. Dette er en kjempemessig vinn vinn situasjon fordi seterdrifta i tillegg bidrar til å oppfylle mange av de sentrale bidraga som Regjeringen omtaler i meldinga. Ikke minst har aktiv seterdrift stor betydning for norsk reiseliv.

«Problemet» er bare at de fleste mjølkebruk som driver seterdrift ikke passer inn i Regjeringens hovedmål for retningen for norsk landbrukspolitikk; fortsatt større og mere effektive gardsbruk. De fleste som driver seterdrift driver små og mellomstore geit og kumjølkbruk.  De fleste ligger i distriktene, og det må være mye bedre å produsere mjølk her i stedet for i sentrale strøk der det kan dyrkes menneskemat som korn. Dersom det ikke gis levelige vilkår for denne brukstypen i distriktene er tradisjonell seterdrift borte om noen år. 

I de siste årene har det skjedd mange endringer som er negativt for små og mellomstore mjølkebruk:

• Kvotetak er hevet mye. Fører til et press om å bli større
• Strukturvirkemidler er svekket, f.eks med samme sats pr daa for areal og kulturlandsskapstilskudd
• Det meste av økningen i jordbruksbruksoppgjørene er tatt ut som økt pris på produkt. Det styrker selvsagt de største mest.

St meld nr 11 gir ingen signaler om endringer til fordel for små og mellomstore gardsbruk, men tvert imot et signal om fortsatt øke farten på effektivisering og strukturendring. F.eks ved at det foreslås å redusere antall kvoteregioner for mjølk til 10. Dette vil føre til økt sentralisering av mjølkeproduksjon ved at kvoter i enda større grad kan flyttes fra utkantene til sentrale strøk. 

Norsk Seterkultur går imot at antall kvoteregioner skal reduseres til 10. Norsk seterkultur mener også at meldingen i sin helhet ikke svarer på utfordringen om å ta vare på gardsbruk i alle størrelser over hele landet.  

Geit

Geita er kanskje det første dyret som ble holdt som husdyr i Norge. Geita er en kulturarbeider av rang, som eter «alt», og er en viktig faktor for å holde landskapet åpent, og dermed også bedre beitekvaliteten for andre husdyr.

Geitebøndene er kanskje også de som i størst grad fortsatt driver med seterdrift. Geitebrukene ligger stort sett i fjellbygder, eller langs kysten, og utnytter dermed områder som ellers ikke blir utnytta.

Når landbruksmeldingen nå går til frontalangrep på geita, er dette en katastrofe for deler av distriktslandbruket, men også for turistnæringen. 

Regjeringen vil:

• Fjerne markedsbalanseringen for geitmjølk , samt målpris.
• Fjerne mottaksplikten for geitmjølk som Tine pr i dag innehar
• Redusere geitmjølkproduksjonen ved å kjøpe ut produsenter av geitmjølk

Hva vil dette bety for geitnæringen ?

• Om regjeringen får det som den vil, vil det kunne bety at det må inngås leverandøravtaler for geitmjølk, noe som innebærer at de produsentene lengst unna  ( inkludert seterområder ) ikke vil få mjølka si henta, eller får betydelig dårligere priser.
• Mottaksplikten innebærer i dag at dette er grunnpilaren også for produsenter av lokalmat, dels på brukene, dels på setrene. Et bortfall av mottaksplikten, vil trolig samtidig rive grunnlaget unna for mange av de som foredler deler av sin produksjon
• En oppkjøps / utkjøpsordning vil på samme vis som fjerning av markedsbalanseringen medføre at de lengst unna meieri / foredlingsanlegg vil bli kjøpt ut. Dette er igjen de som bruker ressursene i fjellbygder / på kysten, og aktivt setrer og bruker utmarksressursene der de finnes.

Norsk Seterkultur går sterkt imot alle de foreslåtte endringer for geitenæringen

Gamle kuraser

Gamle norske landraser av storfe er viktige for seterdrifta. Disse passer ypperlig som kulturlandskapspleiere i utmarka.

Norsk seterkultur foreslår at tilskuddet for gamle raser styrkes for de som driver seterdrift med slike. 

Styring av bedriftsrettede midler

«Regjeringen vil:  At det regionale partnerskapet ikke lenger skal ha mulighet til å utforme regelverk og detaljerte føringer for bruken av de bedriftsrettede midlene»

Norsk Seterkultur mener det regionale partnerskapet har vært svært nyttig for å utforme regelverk for bruk av BU midler rundt i landet. Blant annet har det ført til at seterdrift har blitt prioritert i de sterke seterregionene. Vi mener det er nyttig og nødvendig at folk i distriktene som vet «hvor skoen trykker» fortsatt for et ord med et laget for bruken av BU midlene.

Norsk Seterkultur ber om at det regionale partnerskapet fortsatt får mulighet til å utforme regelverk og føringer for bruken av de bedriftsrettede midlene.

Sollia 15.januar 2017
Hans Bondal
Styreleder