Rydding av gjengroingsarealer og «åpning» av stølslandskap ved bruk av krisepakken til skognæringen

I forbindelse med Covid-19 har etterspørselen for sagtømmer gått ned og for å hindre at entreprenørene i skognæringen ikke skal lide økonomiske tap knyttet til færre oppdrag og ganske bokstavelig talt holde «hjulene i gang», har det blitt gitt en krisepakke på 50 millioner kroner til å hogge i mindre lønnsomme områder. Norsk Botanisk Forening foreslår å sette inn tiltak som tjener fellesskapet og bidrar til fellesgoder som natur- og kulturarven – som i stølsområdene.

Norsk Botanisk Forening og Naturvernforbundet er opptatt av å ta vare på gammelskogen og artene som avhenger av den. Det kan være skog i bratt og/eller utilgjengelig terreng, samt tynning. Det er dessverre ofte i disse stedene finner gammelskogene, eller naturskogene. De vil ikke gjøre det vanskelig for skognæringen i en tid som allerede er vanskelig og foreslår derfor å sette inn tiltak som tjener fellesskapet og bidrar til fellesgoder som natur- og kulturarven – som i stølsområdene.

I stølsområder:

  • Rydde gjengroingsarealer i områder natur- og kulturverdier knyttet til åpne landskap – nemlig støls- og kulturlandskapet!

Andre hogsttiltak som tar vare på fellesgoder:

  • Fjerne fremmede treslag i områder den sprer seg og kostnadene ved hogst overskrider tømmerverdien.
  • Restaurere edellauvskoger ved å utføre plukkhogst av bartrær i blandingsskoger med edellauvtrær eller treslagsskifte i tilknytning til edellauvsskoger.

For stølsbrukere er rydding av gjengroingsarealer i områder med natur- og kulturverdier knyttet til det åpne landskapet aktuelt. Med bare en drøy prosent igjen av stølene i aktiv drift, sammenlignet med 1800-tallet. Den mest omfattende gjengroingen har vi dog sett de siste 50-70 årene, som følge av endrede driftsformer. I en tid hvor arealene tilpasses bruken eller utgår om de ikke passer til dyrkningsmaskinene, så har vi mistet mye av det åpne landskapet. De som først gikk ut av bruk var de bratteste og mest utilgjengelige, altså er det her vi finner områdene som har blitt mest gjengrodd (suksesjonen har kommet lengst). Arealene som begynte å gro igjen på starten av og midten av det 19ende århundre har i dag på langt nær blitt storvokst skog. I forbindelse med utarbeidelsen av det nye type- og beskrivelsessystemet for natur, Natur i Norge (NiN), har det blitt gjort en rekke undersøkelser av vegetasjon og vegetasjonsendring. Utfra de undersøkelsene som har blitt gjort, og som vi i dag kartlegger natur etter, er store deler av disse gjengroingsarealene med store trær fortsatt ansett som naturbeitemark, slåttemark, hagemark, osv. Dette er med utgangspunkt i at vi fortsatt kan finne igjen de artene som finnes i og er tilpasset den historiske driften med beitehold, slått og brenning, m.m. Det er med andre ord et restaureringspotensiale! Ved å utføre hogst av disse arealene i år kan arealene restaureres ved oppfølging med beite/slått. Dersom det ikke er aktuelt å følge opp med slik skjøtsel, så vil fortsatt en hogst av disse områdene utsette tapet av det åpne kulturlandskapet med tilhørende artsmangfold i noen tiår.

Noen lenker til mer informasjon om krisepakkene, søknadsprosess, fordeling av midler til fylkene og tiltak som gis tilskudd:

Har du spørsmål i rydding av stølslandskap eller andre tiltak knytta til punktene ovenfor, ta kontakt med:

Norsk Botanisk Forening
Anders Gunnar Helle

+47 970 822 90

Link til ordninga i Landbruksdirektoratet

Om ordninga i bladet Anleggsmaskinen

Dette innlegget vart lagt inn i Nyheiter. Bokmerk fastlenkja.