Søndag 5. august arrangerte Norrønt bufe en stølssamling på Liestølen i Øystre Slidre. Stølslaget Lie ligger bak Rundemellen (sett fra hoveddalføret) med ca. 46 støler der 11 av disse fortsatt er i drift. Trolig er dette Norges største, aktive stølslag. I tillegg til melkekyr har noen også geiter og foringskalver.
Samlingen var hos Kjell Trandokken som i sommer tok opp igjen stølsdrifta på garden. Fram til nå har stølen ligget ute av drift siden 1964. Han har nå fem kyr, fire telemarkskyr og en er ¾ NRF, og har innredet et mobilt fordelingsrom i ei brakke som er godkjent for rømmeproduksjon. Daglig separer hver dag ca. 70 l melk. Nå er han i full gang med å levere rømme til Bitibua der det går som varm hvetebrød. Skummamelka går blant annet til kalvedrikke og pultost. Kjell har nå fått foredlingskvote på 400 tonn melk, så da er det bare å dra i gang separatoren! For å opprettholde kvota må han rapportere årlig omsetning.
Kjell har også en heimstøl som han vil bruke vår og høst. Fjøset på garden skal bygges om fra sauefjøs til kaldfjøs for ku.
Forløperen til organisasjonen ble startet i 1997, da som Vestoppland Felavlslag. Senere brukte de navnet «Gammelraselaget», til de nylig skifta navn til Norrønt bufe. Norrønt bufe Laget har ca. 45 medlemmer, der de aller fleste er fra Valdres, mens 17 av medlemmene er fra Land. Organisasjonen har ellers ingen geografisk avgrensning og er organisert som et samvirke. Norrønt bufe har som formål å omsette kjøtt fra gamle, norske husdyrraser. I dag blir kjøttet levert til hoteller, restauranter og butikken Jacobs i Oslo.
«Det jobbes i dag med kritereien på kjøttet», forteller daglig leder Peter Torp. Målet er å få mest mulig kjøtt rett fra fjellbeite slik at vi tar vare på alle ekstra kvalitetene som dette gir. Det er gjort undersøkelser på kjøttkvaliteten på noen av de gamle ku-rasene som viser at denne er svært god. Kjøttproduksjon er derfor en matnyttig måte å ta vare på de gamle storferasene på.
Noe av formålet med samlinga var å utveksle erfaringer, og melkeprodusent Roger Jøranli fra Torpa fortalte blant annet om hvor mye det betyr å ha en god bjelleku. Han er på seter på Svillåsen i Etnedal med to besetninger på til sammen 36 dyr. De fleste er NRF-kuer, men for å lede flokken har han ei telemarksku som bjølleku. Bjøllekua har spart stølsbrukeren for mye ekstra arbeid og bekymringer med å sanke kyrne hjem til melking til rett tid.
Gammelrasene er gode til å utnytte beitene, forteller han, men både melkemengde og laktasjonsperioden varierer mye fra dyr til dyr.
Astrid Lien og Thorleif Haugland driver Liengården i Vest-Torpa. Thorleif har drevet med melkekyr i 40 år. I dag har de 23 melkekyr av ulike raser, deriblant seks individer av vestlandsk raudkolle og to jarlsberfe. Selv om denne ikke er godkjent som rase, har GENO har avlsokser tilgjengelig.