Kandidater til seterprisen 2023

Seterbrukeren har en spesielt viktig oppgave i å ta vare på seterkulturen, tradisjoner, kulturlandskap og kunnskap. Derfor deler Norsk seterkultur ut en årlig pris til seterbrukere som har gjort en ekstra innsats. Prisen henger høyt, og det er mange svært kvalifiserte kandidater. Overrekkelsen 2023 skjer 14.03. på Stranda i Møre og Romsdal i forbindelse med årsmøte og fagsamling

Seterprisen skal deles ut årlig til en eller flere personer som har gjort en ekstraordinær innsats for seterdrifta i Norge. Formålet med prisen er at den skal være en påskjønning til ildsjeler som har gjort en stor innsats for å sette seterdriften i fokus.

«Det er mange seterbrukere som fortjener en slik pris, og vi har allerede fått innspill uoppfordret», sier styreleder i Norsk Seterkultur, Siv Beate Eggen og oppfordrer alle til å fremme forslag til kandidat. «Mange har hatt gleden av å oppleve prisverdige seterbrukere som bidrar med gode opplevelser, kunnskap og kvalitetsmat. Dette er en viktig del av landbrukskulturen som vi nå vil gi litt ekstra oppmerksomhet.«

Kriterier:

  • Tradisjonell seterdrift
  • Mjølkeforedling på setra
  • Utvikling av ny næringsverksemd tufta på seterdrifta
  • Forskning og publisering av vitskapleg materiale
  • Formidling av stølskulturen

Fra 2001-2006 utdelte Norges Vel seterprisen. De som har fått denne tidligere er

2001: Christian Saxlund

2002: Åshild Dale og Jostein Sande

2003: Odveig og Inge Eggen

2004: Midtre Gauldal kommune

2005: Pascal Baudonel

2006: Kari Nedremyr

2017: Hans Brimi

2018: Budeienettverket i Hallingdal

2019: Undredal stølsysteri

2020: Inner Gammelsetra Grøvudalen

2022: Ingebjørg Håvardsrud

I 2021 ble utdelingen dessverre avlyst pga av nedstenging

Har du forslag til kandidat send innspill til seter@seterkultur.no

Vil vite mer om seterprisen og/eller fagsamlinga, sjekk ut seterkultur.no eller kontakt oss på seter@seterkultur eller tlf 99009584

Lagt inn i Nyheiter | 2 innspel

Fagsamling 14.-15. mars 2023

I år blir det digitalt årsmøte i forkant og uavhengig av fagsamling på Stranda i Møre og Romsdal. Selve årsmøtet blir 9. mars kl 19-21.30. Fagsamlinga er i samarbeid med Kompetansenettverket i Midt-Norge, og mye av fokuset blir på produksjonskjeden på setra, fra terroir, beitekvalitet, råvarekvalitet, smak og mathåndverk. Påmeldingsfrist til både årsmøtet 9. mars og fagsamlinga er 1. mars.

Kurs og fagsamling om mat fra setra

14. mars, tirsdag

Kl 10.00    Faginnlegg med fokus på terroir, utmarksbeiter, råvarekvalitet, mathåndverk og smak/sensorisk praksis

Smakstest av ost og smør med bedømming fra deltakerne. Fagfolk kommenterer framkomne resultat / spørsmål og svar

 Kl 13. – 14        Lunsj                              

kl 15.30     Oppstart praktiske kurs innen kjøtt, melk, bakst, grønt.  Kurs i smør og gammelostproduksjon med erfarne ystere.

 Kl 19.00                 Felles middag og sosialt

Utdeling av seterprisen

15. mars, onsdag

Kl 09.00-15.30       Praktiske kurs fortsetter  

Påmelding og detaljert program for fagsamlinga

Om kompetansenettverket for lokalmat på mathåndtverk.no

Sted: Stranda i Møre og Romsdal, Stranda hotell og Stranda videregående skole:

Hotellet: https://www.google.com/maps/place/Stranda+Hotel/@62.3074066,6.9470935,15z/data=!4m8!3m7!1s0x0:0xda03810e1f908554!5m2!4m1!1i2!8m2!3d62.3074271!4d6.9470984

Mer informasjon kommer. For spørsmål kontakt seter@seterkultur.no /99009584

Lagt inn i Nyheiter | Legg att eit innspel

Både norsk og svensk Kulturdepartement stiller seg bak  søknad om listeføring av seterkulturen i UNESCO

Norsk seterkultur og Svensk Fäbodkultur fikk i rett før jul klarsignal fra Kulturdepartementene i begge land for å søke om listeføring av seter/fäbodkulturen på UNSECO sin liste for immateriell kulturarv. Prosessen i Sverige er litt ulik Norge, der skal det første søkes ISOF om å søke. Dette var klart allerede i 2021.

Frå Aksjon Setra mi/Ruseslåtten gardsysteri

Søknadskjema for UNESCO nominasjon ble i høst fylt ut sammen med Norge som et første utkast.  Den Svenske ekspertkomiteen har så gitt tilbakemeldinger på denne, og bearbeidet søknad er sendt Norsk Kulturråd og fått klarsignal fra det norske Kulturdepartementet. Det betyr at begge land stiller seg bak søknaden. Siden vi er to land er dette en multinasjonal søknad, og endelig søknad blir sendt fra Sverige i mars. Søknaden er ferdig behandlet desember 2024.

Spørreundersøkelser

Vi har gjennomført to spørreundersøkelser i 2021/22 og invitert til aksjonen «Setra mi» på Instagram med foto og film av dagliglivet på setra. Dette gir mye av grunnlaget for innholdet i søknaden. Til søknaden skal det ligge en 10 min lang film som underbygger innholdet. Filmingen på ble gjennomført av Skjerpa Film i sommer. Både innsendte filmer og «til overs» materiale fra Skjerpa film skal systematiseres og deles på våre nye hjemmesider.

I 2021 fikk vi støtte fra ERASMUS+ og jobber vi sammen med blant annet fagsamling og studieturer hos hverandre (sommer 2022). Videre har vi undersøkt muligheten for å søke sammen med andre europeiske land. Vi har ved hjelp av EFNCP lokalisert flere aktuelle områder, men ingen gav respons i denne runden.

Støttebrev

Med søknaden skal det ligge støttebrev fra samarbeidspartnere, organisasjoner og institusjoner som på en eller annen måte bidrar til seterkulturen. Vi har derfor sendt forespørsel om støttebrev til lag, foreninger, utdannings- og forskningsinstitusjoner og faglag med fler om støttebrev. Disse kan skrives på norsk, men skal oversettes til engelsk før de legges ved søknaden.

Les mer om prosessen her

Brosjyre om UNESCO-arbeidet

Lagt inn i Nyheiter | Legg att eit innspel

Fire leirskular har fått tilskott til seteropplegg

I november 2021 fekk Norsk seterkultur 2,355 millionar kroner i støtte frå Sparebanksstiftelsen DNB for å gjøre flere unge kjend med stølsdrift. Norsk seterkultur har innleia samarbeid med Norsk Leirskulesamband, og no har fire leirskular motteke tilskott til stølsopplegg. Brennabu leirskule har vore pilot for de andre leirskulane.

Smørsmaking på Brennabu leirskule. Foto: Stine Bækkelien, Avisa Valdres

Kvart år kjem tusenvis av born til leirskular i Norge. Dagane på leirskulane er fylte med uteaktivitetar med fysisk fostring og god læring. Leirskulane når veldig mange born, og for dei som ligg nær stølsområder er det naturleg å knyte aktivitetar til stølsdrift. Med støtta frå Sparebankstiftelsen hadde Norsk seterkultur høve til å lyse ut pengar for leirskular som ynskjer å tilby stølsaktivutetar. På førehand hadde Brennabu leirskule testa ut opplegg som andre leirskuler kan dra nytte av. Brennabu har mellom anna skaffa beitedyr, separator og kinner, og alle lærarane har delteke på stølskurs. Dei tre som no har fått støtte er Den Norske Fjellskolen, Fjellheimen leirskole og Langedrag leirskule. Støtta går til utstyr som separator, kinne, slåtteutstyr, støls- og ystekurs og pedagogiske opplegg.  

I sumar tilbaud Norsk seterkultur også stølskurs for unge under 35 år på Olestølen i Valdres, og no er det snart klart eit DKS opplegg som er utarbeida i samarbeid Anno museum og Valdresmusea AS.

Stølskurs på Olestølen i Valdres. Foto: Kathrin Aslagsby

Vi har også innleia samarbeid med Den Norske Smaksskulen til Norsk Kulturarv, der vi håper å kunne tilby smakskurs for unge på to stølar neste sumar. På denne måten får fleire unge høve til å bli kjend med stølslivet, og kan hende vil nokon av dei sjølv vere budeie ein gong i framtida.

Lagt inn i Nyheiter | Legg att eit innspel

NTNU student søker løer

For 100 år siden var det minst en løe på hver setervoll, i dag er de fleste borte. Nå vil masterstudent Dorte Narum ved NTNU undersøke løene som fortsatt står – enten som del av en stølen eller enkeltvis i kulturlandskapet

Høyløe på setervoll på Kvamsfjellet i Steinkjer. Foto: Erik Stenvik

I 2006-2010 var Valdres Natur- og Kulturpark en pilot for Riksantikvarens Verdiskapingsprogram for kulturminner. Der ble det blant annet tegnet løsningsforslag av sivilarkitekt Ingrid Kvissel for ny bruk av gamle løer. Noen av tegningene er tatt i bruk, og løa har fått nytt liv.

Nå vil også student Dorte Narum ved NTNU se nærmere på saken.

«Løene forteller en egen historie om høstingen i fjellet, og mye historie forsvinner med dem. Derfor vil jeg se på hvordan vi kan bevare disse bygningene før det er for sent. Jeg vil undersøke hvordan løene kan tas i bruk på en ny måte; men samtidig videreføre kulturen og historien de har med seg. Slik kan de fortsette å være en viktig del av det norske kulturlandskapet. Oppgaven er bare hypotetisk, men jeg trenger eksempler for å undersøke bygningstypen, samt å teste ut ideene mine,» sier Dorte.

Vet du om, eller har du en løe som kunne vært interessant for studenten?

Send en e-post til Dorte_narum@hotmail.com eller kontakt henne på telefon 47715766

Løe innredet for overnatting

Lagt inn i Nyheiter | 2 innspel