Leirskolene får støtte til seteropplegg

Norsk Seterkultur vil at flest mulig barn får oppleve seterkulturen. Leirskolene har tusenvis av barn på besøk hvert år. Vi har derfor inngått et samarbeid slik at flere leirskoler kan tilby seteropplevelser

Norsk Seterkultur fikk kr 2,355 millioner fra Sparebankstiftelsen før jul i fjor til å formidle seterkulturen og for tiltak som bidrar til å få flere unge til seters. Gjennom pengegaven vi mulighet til å hjelpe institusjoner som har barn og unge som arbeidsområde til å koble seg på seterkulturen. Leirskoler er nå invitert til å søke om midler til seteraktiviteter i opplæringen.

Leirskolene er en særlig god læringsarena; mange med nærhet til gamle seterområder ikke bare i fjellet, men også ved kysten. Det gir muligheter for seterbesøk.

Videre er leirskolens praktiske tilnærming til læring ideell for å bli kjent med tradisjonelle seteraktiviteter som f.eks. ysting, ulikt husdyrhold, melking, flatbrødbaking, steking av lapper, hesjing og stell av slåttemark, ulike byggeskikker stein/lafting/bindingsverk osv.

Det kan søkes om støtte til både etablering av besøk til en seter og til å utvikle ulike seteraktiviteter på egen leirskole.

Prosjektet handler om formidling av setring og stølsdrift som en sentral og betydningsfull del av den norske kulturarven, historien bak og hvordan den kan leve videre i dag.

Det er utabeida egne kriterier for søknaden:


Utlysing av midler til leirskoler som vil tilby seteraktiviteter

Eksempel på søknad til Norsk seterdrift

Lagt inn i Nyheiter | Legg att eit innspel

Også Agder får tilskot til seterdrift

Margretha Krug Aase frå Kvinesdal (bilete: Knut Ola Storbråten).

No er det tilskot til seterdrift i Agder fylke også. Som einaste fylke hadde ikkje Agder tilskot for setrar – statsforvaltaren meinte at det ikkje fanst ei einaste tilskots-verdig seter i heile fylket.

Denne saka vart mellom anna lufta på fagsamlinga og landsmøtet til Norsk seterkultur i Bø 26. og 27. mars i år. Der var ivrig seterbrukar Margaretha Krug Aase frå Kvinesdal til stades og fortalde om vanskane med å få setertilskot i heimfylket. Så byrja snøballen å rulla. Både Norsk bonde- og småbrukarlag ved Vilde Haarsaker, Norsk seterkultur ved nyvald styremedlem Kathrine Kinn og dagleg leiar Katharina Sparstad engasjerte seg i saka.

Etter ymse kontaktar att og fram mellom Norsk seterkultur, Småbrukarlaget, Landbruksdirektoratet og Statsforvaltaren i Agder, vart enden på visa at også Agder vil dela ut tilskot til seterdrift. Sjølv om det vart vedteke eit landsdekkjande setertilskot på minst 50 000 kroner i landsbruksoppgjeret i 2018, har ikkje Agder teke med dette i tilskots-programmet sitt. Grunnen var rett og slett at det ikkje var setrar att i fylket som kunne ha krav på tilskot.

Og for å gjera ei lang historie kort, så kom statsforvaltaren i Agder fram til at dersom det no likevel skulle finnast stønads-verdig seterdrift i fylket, så skulle setertilskotet koma på plass frå 2022. Såleis har Agder no tilskot på lik line med resten av landet.

Det vedtekne minstetilskotet i landet er på 50 000 kroner, men fylka kan velja å gje høgare tilskot. Såleis har Viken 95 000 kroner i tilskot og Vestland har 80 000. Både i Møre og Romsdal og Trøndelag er tilskotet høgare dersom ein foredlar mjølka på stølen. Kravet er elles at ein må produsera minst 45 liter kumjølk eller 25 liter geitemjølk om dagen.

Margaretha Krug Aase har dei siste tre åra tenkt på å ta opp att setring i heimfylket, men både Innovasjon Noreg og statsforvaltaren har sagt at ein kunne sjå bort frå setertilskot i Agder. Når det no kan ordna seg med tilskot likevel, ser Aase for seg at ho vil driva besøksseter i Kvinesdal om eit par års tid, og har hatt kontakt med kommunen om dette.

Margretha Krug Aase har mellom anna vore budeie på Gardsetra i Oppland.

Lagt inn i Nyheiter | Med merkelapp , , , , | Legg att eit innspel

Hva er seterkultur? Etterlysing av bilder!  

Av og til kan det være vanskelig å sette ord på hva man tenker om eller føler, for eksempel i forhold til det å beskrive hva seterkultur er eller betyr for deg personlig. Da kan det være enklere å forsøke å fange opp ei stemning i et bilde. Nå vil NIBIO og Norsk Seterkultur etterlyse bilder som fanger opp hva seterkulturen betyr for deg!

Vi vil ha bilder som fanger opp hva seterkulturen betyr for deg

En metode som brukes for å forsøke å fange opp hva folk faktisk synes om eller tenker om et fenomen (enten det er bevisst eller ubevisst), er en metode som kalles «photovoice». Denne metoden er basert på at man tar bilder man synes fanger opp et fenomen, en hendelse eller et særpreg på en god måte. I dette tilfellet etterlyser vi altså bilder og motiver som fanger opp det du personlig forbinder med seterkulturen, hva som kjennetegner den eller hva den betyr for deg. Slike bilder kan analyseres og gi ei god oversikt over hva forskjellige personer legger i seterkulturen.

Derfor ønsker vi nå at du sender oss bilder som illustrerer hva seterkultur og seterbruk betyr for deg, og som fanger opp det du synes er viktig!

Bildene vil arkiveres og analyseres uavhengig av person og sted, og fotograf og geografisk tilknytning vil forbli anonyme i hele analyseprosessen. Ingen bilder vil bli publiserte uten at vi først innhenter tillatelse til det.

Blant de som sender inn bilder, vil vi trekke ut en premie til tre personer; dere vil få tilsendt boka Seterlandskapet – naturen, kulturen og kulturlandskap, samt Bondens kulturlandskapsflora (for din region)

Send bildene dine til: bolette.bele@nibio.no og seter@seterkultur.no og angi «Seterkultur» i emnelinjen. Oppgi også navn, postadresse og telefonnummer, samt hvilken seter bildet er tatt på. Oppgi også om du kan tenke deg at bildene publiseres i rapporter, nettsider med mere på et senere tidspunkt.

Dette arbeidet er finansiert av det Svenske Forskningsrådet FORMAS, og er del av et prosjekt som Håkan Tunón ved Centrüm för biologisk mangfald (CBM), Paulina Rytkönen ved Södertörns Högskola og Bolette Bele ved NIBIO nå gjennomfører. Prosjektet gjennomføres parallelt og sammen med med prosessen for å liste seterkulturen i Norge og Sverige på UNESCO’s verdensarvliste for immateriell kulturarv.

Lagt inn i Nyheiter | Legg att eit innspel

Ingebjørg Håvardsrud og Håvardsrud Seterliv fekk Seterprisen 2022

Forslag til kandidater til seterprisen er ope, og i år kom de sju aktuelle kandidatar som alle var verdige ein seterpris. Utfordringa er ikkje å finne gode kandidatar, men å velje den beste.  Valet fall likevel naturleg på Ingebjørg Håvardsrud og Håvardsrud Seterliv.

Ingebjørg Håvardsrud får seterprisen av styreleder Siv Beate Eggen

 Innspelet kom frå hyttenaboar. Som dei skriv:

«Dette er en fantastisk seter, hvor vi som hyttenaboer får være med å hente kuer, lære oss å melke – smake på melka. Og alle dyrene som er på setra som vi får nærkontakt med. Seterkost på kafeen og vi kan kjøpe nykinna smør og deilig seterrømme. Fantastisk vertskap Ingebjørg Håvardsrud

Ut i frå omdømme frå hyttenaboane forstår vi at ho har ei særs god evne til å formidle stølskulturen.

Kriteria for å få seterprisen er ein at ein anten driv tradisjonell seterdrift, har mjølkeforedling på setra, utvikling av ny næringsverksemd tufta på seterdrifta, at ein forskar eller publiserer vitskapleg materiale av vitskapleg materiale og/eller formidlar seterkulturenIngebjørg fyller alle kriteria så nær som å forske og publisere vitskapleg materiale.

Ho var med å starte seternettverket Budeieveven i 2004 der ho også har vore leiar i mange år. Nettverket samarbeider og faglege tema og marknadsføring. Slike nettverk og fellesskap har også betyding for motivasjon og inspirasjon. I 2005 starta ho egne stølsdrift som ho har utvikla til å blir ein svært populær besøksstad for lokalsamfunn og hyttenaboar. Ho har etablert kafé og overnatting og bygd eit ysteriet der gjestene kan følgje prosessen gjennom ein glasvegg. I tillegg held ho eine yste- og kinnekurs. For verksemda har ho fått BU-prisen i Telemark i 2011.

Med alt sitt arbeide med seterdrifta er ho ein særs viktig formidlar av seterkulturen.  Norsk Seterkultur takkar Ingebjørg for det viktige arbeidet ho gjer for seterkulturen

Lagt inn i Nyheiter | Legg att eit innspel

Kathrine Kinn nytt styremedlem i Norsk Seterkultur

Styre i Norsk seterkultur i 2022/23. Frå venstre Kari Sofie Aasmyhr Østen (TINE), Knut Ola Storbråten, Kathrine Kinn (ny), Siv Beate Eggen (leiar) og Inga Iversen Aasen

Kathrine Kinn frå Flattal i Telemark tek over plassen til Ove Søresand frå Lavik, Høyanger. Kathrine er bonde og seterbrukar og har markert seg i Alliansen for ny landbrukspolitikk med initiativet til å utarbeide Seterpolitisk melding. I tillegg til at ho er utdanna sosiolog har ho erfaring som organisatorisk nestleiar i Norsk Bonde og Småbruklarlag. Siv Beate Eggen tok attval som styreleiar for eit år.

Av varamedlemmane gekk Irene Aarbakk frå Telemark gekk ut, medan Ola Huso frå Hemsedal gekk inn 1. vara

Lagt inn i Nyheiter | Legg att eit innspel