Norsk seterkultur har gått sammen med Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Sau og Geit, Hanen, Nasjonalt senter for fjellandbruk og Norsk Gardsost om et skriv der vi ber VisitNorway og innovasjon Norge som forvalter ordningen, til å legge til hensyn til seterdrift og utmarksbeiting for å kunne bli sertifisert som bærekraftig reisemål
Seterkulturen er en av våre nasjonalskatter som er truet, og som alle, på hvert vårt vis kan bidra til å ta vare på. Dessverre ser vi stadig oftere at seterdrifta må vike for andre interesser. Derfor har vi nå tatt initiativet til en slik henvendelse til Visit Norway og Innovasjon Norge som administrerer sertifiseringsordningen for bærekraftige reisemål. I brevet viser vi til listeføringen av seterkulturen i UNESCO, en flere 1000 år gammel høstingskultur, matberedskap og biologisk mangfold.
Les hele brevet her:
Seterkulturen i Norge og Sverige og bærekraftige reiselivsregioner
Norsk seterkultur er en frivillig organisasjon som har til formål å styrke seterkulturen og ta vare på seterkulturen i framtida. Med seterkultur mener vi all kultur som er knyttet til seterdrift som matstell, tradisjoner, musikk og lokking knyttet til hølstingskulturen på setra. Mye av dette knytter seg direkte til kunnskapen om samspillet mellom dyr, menneske og natur. Som kjent er seterdrift en over 1000 år gammel høstingskultur, først omtalt i Gamle Gulatings lov. Seterdrifta var fundamentalt viktig for bosettinga i fjellregionene, på setra ble mesteparten av matforrådet produsert. Gårdene og jordveien på gårdene er små, men beiteområdene i fjellene er rike. Derfor er kanskje seter-begrepet fremdeles godt forankret i mange, og store mataktører bruker ord, bilder og symboler som assosierer til seterdrift i markedsføringen. Folk forbinder seterdrift med gode verdier som omsorg, sunn og ren mat, bærekraftig naturbruk og dyrevelferd. Det vokser bokstavelig talt blomster i våre økologiske fotspor, og det biologiske mangfoldet er rikere i de ekstensive beitene enn området rundt. Mange arter har gjennom flere tusen års bruk tilpasset seg nettopp dette samspillet, og er i ferd med å forsvinne når beitingen opphører. Det er også spesielt for Norden at dette er en typisk kvinnekultur.
Alt dette er ikke bare viktig for seterbrukerne eller Norsk seterkultur som organisasjon, men også for felleskapet, nasjonalt og globalt. Derfor nominerte den norske og svenske regjeringen seterkulturen til UNESCO sin liste for immateriell kulturarv i 2023. Og derfor ble den også skrevet inn på den globale listen i desember 2024.
Antall setre har gått kraftig ned
Antall setre har gått kraftig ned de siste 100 årene, og nedgangen ser ut til å fortsette. Fra å være nesten 100000 for 100 år siden var det i 2025 bare 721 seterbrukere igjen. Vi har ikke råd til å miste flere. Ikke la reiselivet være det siste «dødsstøtet» til seterdrifta, men la oss legge opp til en gjensidig, bærekraftig blomstring som varer langt inn i framtida.
Vi er flere om å dele utmarka
Med bakgrunn i dette ser vi med stor bekymring på at viktige beiteområder må vike for andre interesser der dessverre reiselivet utgjør en vesentlig andel. Mange seterbrukere ønsker besøk, men vi ser at tilrettelegging av besøkstrafikken ofte ikke kommuniserer seterdrifta i området i det hele tatt. Mye av stinett og turveier som tilrettelegges er infrastruktur som ar etablert av dyr eller er knyttet til beitebruk og drift i området. Dermed oppstår det lett en konflikt med seterdrifta, og i verste fall kan det også oppstå farlige situasjoner mellom turgåere og husdyr. Slik trenger det ikke å være dersom forhåndsinformasjonen er god, og gjestene styres dit gjesten får gode opplevelser og ferdselen ikke fungerer destruktivt for seterdrift og beitedyr.
Bærekraftige reiselivsregioner
Vi ser at mange regioner etter hvert har fått merket som bærekraftig reisemål. Dette er svært positivt fordi det signaliserer at reiselivet i regionen tar hensyn til både menneskene, kulturen og naturen i området. Videre er det naturlig nok en god måte å markedsføre en region på.
Det er den til enhver tid gjeldende standard som er grunnlag for godkjenning. Den Norske standarden for kriteriene og indikatorer er koblet mot FNs bærekraftmål, til andre standarder som United for Smart SustainableCities (U4SSC), bærekraftsindikatorer fra European Travel Commission, Norges miljømål og Bærekraftsløftet som er rettet mot kommuner og fylkeskommuner. Merkeordningen er altså en del av et overordnet ønske om å være bærekraftige i henhold til de 17 bærekraftsmålene gitt av FN.
Snu konflikt til berikelse
Vi ber nå om at også hensyn til seterdrift og utmarksbeiting implementeres i kriteriene for å bruke merket for bærekraftig reisemål. Det gjelder med tanke på turister, planlegging av hytteområder og hvordan ferdselen tilrettelegges i forhold til beitene dyra beveger seg i
Reiselivet, vertskap og turistkontor er for mange også det første møtet når gjester kommer til regionen, og det er spesielt viktig at de som kommer på besøk får den nødvendige informasjonen. Konflikter kan med kunnskap snus til å bli et respektfullt og lærerikt møte. I den forbindelsen har Nasjonalt senter for fjellandbruk startet arbeidet med et formidlingsprosjekt innen besøksforvaltning. Innovasjon Norge og Visit Norway er invitert til dialog om prosjektet.
De aller fleste av oss vil gjerne bidra positivt til natur, lokal tradisjon, dyrevelferd og matproduksjon som bidrar til å holde stinett åpne og beriker det biologiske mangfoldet.