Herdalsetra
Fra Herdalsetra
Foto: Bjørn Karsten Ulberg

Norsk  seterkultur ser fram til fagsamling og årsmøte 15.-16. februar. På samlinga vert det ei god blanding av faginnlegg, workshop og presentasjoner, og vi får treffe andre seterbrukarar og støttespelarar. Program, deltakarliste, årsmelding og saksdokument kan lastast no lastast ned her:

Saksliste årsmøte

Årsmøtesaker

Årsmelding

Brosjyre fagsamling

Deltakarliste

For spørsmål kontakt seter@seterkultur.no

Norsk seterkultur har siden 2014 arbeidet for at smør som er produsert på setra - setersmør - skal få beskytta betegnelse. I dag ble plaketten for beskytta betegnelse overrakt leder og nestleder i Norsk seterkultur, Siv Beate Eggen og Knut Ola Storbråten. Plaketten ble overrakt av Nina Sundqvist, MATMERK og Landbruks- og matminister, Olaug Vervik Bollestad på Grüne Woche i Berlin.

Berlin akkurat nå: Siv Beate Eggen og Knut Ola Storbråten har mottatt plakett for beskytta betegnelse av setersmør. Foto: Runo Bergund

"Dette har vi jobbet for lenge, og det er et stort øyeblikk for oss. Vi er stolte av å være produsenter av en norsk matskatt", sier en strålende fornøyd Siv Beate Eggen. En stor takk til Norsk Gardsost som har bidratt med kunnskap om melkestell, kinning og tradisjoner, og NIBIO for dokumentasjon av seterbeiter og næringsinnhold i setersmøret. Den beskytta betegnelsen er gitt på tradisjonelt grunnlag og kan brukes av alle som produsere smør etter forskriften for setersmør. Merket administreres av Norsk seterkultur og kan benyttes mot et administrasjonsgebyr. For ikke-medlemmer må det betales et en engangsavgift til Matmerk.

Les forskrift for beskytta betegnelse her

Mer informasjon kommer!

Den viktigste oppgaven til Norsk seterkultur er å bevare og utvikle seterkulturen. Som en oppfølging av to årsmøtevedtak jobber Norsk seterkultur nå med å få oppført seterkulturen på UNESCO sin liste for immateriell kulturarv. Det vil si seterdrifta i seg selv, ikke områder, bygninger eller fysiske kulturminner. En oppføring på UNESCO sin liste er ikke et vern, men en anerkjennelse. En slik status kan gi seterdrifta økt positiv oppmerksomhet og styrke virkemidler og politisk vilje for å ta vare på seterkulturen i framtida.

Geiter på stølsbeite

I prosessen med søknadsarbeidet ønsker vi gjennom flere prosjekter sammen med seterbrukerne og fagmiljøer å mobilisere og motivere til samarbeid der vi kan arbeide for bevaring og utvikling  av alle ulike typer setermiljøer.

Vi ønsker å bevisstgjøre oss selv og samfunnet om de verdiene som vi forvalter og vise at vi har en viktig plass i et bærekraftig landbruk.

Matproduksjon, utmarksbeiter, kulturlandskap, biologisk mangfold, kulturarv og miljø er verdier som vi også kan knytte til matsikkerhet og Fnś bærekraftmål.

Vår immaterielle kulturarv kan bare bevares gjennom praktisk seterdrift og ei bærekraftig seterdrift er avhengig av landbrukspolitikken og samfunnets velvilje.

Aktiviteten er grunnleggende viktig og derfor ønsker vi spesielt at aktive seterbrukere vil delta sammen med oss i søknadsprosessen.

Vil du vite mer? Kom til  fagsamlinga på Lillehammer 15. og 16. februar. Program og praktiske opplysninger kan lastes ned her

 Elektronisk påmelding er åpen til 10. januar.

cross