Herdalsetra
Fra Herdalsetra

I november 2021 fekk Norsk seterkultur 2,355 millionar kroner i støtte frå Sparebanksstiftelsen DNB for å gjøre flere unge kjend med stølsdrift. Norsk seterkultur har innleia samarbeid med Norsk Leirskulesamband, og no har fire leirskular motteke tilskott til stølsopplegg. Brennabu leirskule har vore pilot for de andre leirskulane.

Smørsmaking på Brennabu leirskule. Foto: Stine Bækkelien, Avisa Valdres

Kvart år kjem tusenvis av born til leirskular i Norge. Dagane på leirskulane er fylte med uteaktivitetar med fysisk fostring og god læring. Leirskulane når veldig mange born, og for dei som ligg nær stølsområder er det naturleg å knyte aktivitetar til stølsdrift. Med støtta frå Sparebankstiftelsen hadde Norsk seterkultur høve til å lyse ut pengar for leirskular som ynskjer å tilby stølsaktivutetar. På førehand hadde Brennabu leirskule testa ut opplegg som andre leirskuler kan dra nytte av. Brennabu har mellom anna skaffa beitedyr, separator og kinner, og alle lærarane har delteke på stølskurs. Dei tre som no har fått støtte er Den Norske Fjellskolen, Fjellheimen leirskole og Langedrag leirskule. Støtta går til utstyr som separator, kinne, slåtteutstyr, støls- og ystekurs og pedagogiske opplegg.  

I sumar tilbaud Norsk seterkultur også stølskurs for unge under 35 år på Olestølen i Valdres, og no er det snart klart eit DKS opplegg som er utarbeida i samarbeid Anno museum og Valdresmusea AS.

Stølskurs på Olestølen i Valdres. Foto: Kathrin Aslagsby

Vi har også innleia samarbeid med Den Norske Smaksskulen til Norsk Kulturarv, der vi håper å kunne tilby smakskurs for unge på to stølar neste sumar. På denne måten får fleire unge høve til å bli kjend med stølslivet, og kan hende vil nokon av dei sjølv vere budeie ein gong i framtida.

For 100 år siden var det minst en løe på hver setervoll, i dag er de fleste borte. Nå vil masterstudent Dorte Narum ved NTNU undersøke løene som fortsatt står – enten som del av en stølen eller enkeltvis i kulturlandskapet

Høyløe på setervoll på Kvamsfjellet i Steinkjer. Foto: Erik Stenvik

I 2006-2010 var Valdres Natur- og Kulturpark en pilot for Riksantikvarens Verdiskapingsprogram for kulturminner. Der ble det blant annet tegnet løsningsforslag av sivilarkitekt Ingrid Kvissel for ny bruk av gamle løer. Noen av tegningene er tatt i bruk, og løa har fått nytt liv.

Nå vil også student Dorte Narum ved NTNU se nærmere på saken.

«Løene forteller en egen historie om høstingen i fjellet, og mye historie forsvinner med dem. Derfor vil jeg se på hvordan vi kan bevare disse bygningene før det er for sent. Jeg vil undersøke hvordan løene kan tas i bruk på en ny måte; men samtidig videreføre kulturen og historien de har med seg. Slik kan de fortsette å være en viktig del av det norske kulturlandskapet. Oppgaven er bare hypotetisk, men jeg trenger eksempler for å undersøke bygningstypen, samt å teste ut ideene mine,» sier Dorte.

Vet du om, eller har du en løe som kunne vært interessant for studenten?

Send en e-post til Dorte_narum@hotmail.com eller kontakt henne på telefon 47715766

Løe innredet for overnatting

cross