Jørn Hilme-stemnet og Norsk Seterkultur inviterer til seminar i tradisjonell lokking 11. juli! Med seminaret ynskjer vi å auke kunnskapen om lokken som fenomen, som immateriell kulturarv og som del av ein kvardag. Det blir føredrag og kurs gjennom læring av ulike lokketradisjonar og lokketeknikkar. Seminaret er nasjonalt og for heile Noreg, og med eit sideblikk til nabolandet Sverige.
Lokken står i nært samband med seterkulturen. Det er her han høyrer heime. Men å lokke er ikkje lenger like sjølvsagt. Stadig fleire gardbrukarar vel bort seterdrifta. Det er eit tap med mange konsekvensar, ikkje minst for nettopp kulturarven. Med det høge tempoet i nedlegginga av seterkulturen er ein fleire hundre år gamal praksis og kulturtradisjon i ferd med å forsvinne.
Nasjonalt seminar for tradisjonell lokking skal vera ein møteplass for mange: for dei som arbeider i landbruket, dei med tilknyting til seterkulturen, men òg for alle dei med interesse for kulturarven: musikarar og byråkratar, museumstilsette og andre. Vi ynskjer å skape ein arena for dei med kunnskap og interesse for lokken, drøfte problemstillingar og finne løysingar for å sikre han for framtida.
Desse innleiarane kjem: Eli Storbekken, Karolina Westling, Jennie Tiderman-Österberg, Karin Kolterud, Inger Marie Vingdal, Elisabeth Kværne og Johanna Fuglesteg.
Program
PROGRAM
09.30–10.00 Kaffi og registrering
10.00–10.15 Velkomen og musikalsk innslag
10.15–10.45 Føredrag ved Eli Storbekken og Karolina Westling. Lokk som fenomen. Kva er lokking?
10.45–11.30 Føredrag ved Jennie Tiderman-Österberg. Lokk som relasjon og kommunikasjon. Korleis kommuniserer vi med dyra?
11.30–13.00 Kurs (for alle): Innføring i lokking ved Karin Kolterud
13.00–14.00 Lunsj og kaffi
14.00–16.00 Kurs: Rullerande undervising med Johanna Fuglesteg (Valdres), Eli Storbekken (Østerdalen) og Karolina Westling (Telemark)
16.00–16.30 Budeia og lokken. Knut Aastad Bråten i samtale med Inger Marie Vingdal, som har forska på budeielivet.
16.30–17.00 Føredrag 3 ved folkemusikkarkivar Elisabeth Kværne. Kva finn vi i folkemusikkarkiva av historiske lokkar, og kva seier dette oss om lokken som melodi og kunstnarleg uttrykksform?
17.00–17.30 Kaffi og refleksjon over lokken i dag: Karin Kolterud (på Tvengestølen)
17.30–18.00 Konsert ved Eli Storbekken, Johanna Fuglesteg, Karin Kolterud, Karolina Westling og Ole Kristian Nyhagen
Vel heim!
- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
FØREDRAGSHALDARAR
Eli Storbekken (f. 1953) har folkemusikalske røter i Østerdalen. Eli lærte som ung å lokke av budeier i området. Faren Egil arrangerte lur- og lokkestemne og var slik med på å ta vare på den immaterielle kulturarven. Eli er ein profilert folkesongar og har gjeve ut fleire plater. Særleg nemnast må «Rosekolla», med lokk, laling og seterviser frå heile landet. Eli underviser i vokal folkemusikk mellom anna på Ole Bull Akademiet på Voss.
Jennie Tiderman-Österberg (f. 1981) er songar, budeie og doktorand i musikkvitskap ved Musikhögskolan, Örebro Universitet. Ho skriv på ei doktoravhandling om stølsmusikk og relasjonen mellom menneske og dyr, og lokken som kommunikasjonsform. Jennie arbeider òg som musikk-etnolog på Dalarnas museum, der ho arbeider med stølskulturen og eldre folklore.
Karolina Westling (f. 1974) har 35 års fartstid som kvedar og felespelar. Ho har lært lokketeknikk og song av Maria Röjås og av Hanne Kjersti Yndestad. Karolina har sidan tidleg 2000-tal arbeidd med songtradisjonar i Vestfold. Ho arbeider elles med kyr og brukar lokken aktivt på stølen kvar sommar, og ho har halde fleire kurs i lokking.
Johanna Fuglesteg (f. 1956) kjem frå Skammestein i Øystre Slidre. Ho har frå tidleg alder vore i fjellet alle somrar, for det meste med kyr. Lokking har ho aldri lært, seier ho, men ho har høyrt mange lokke, og ho har lokka mykje. «Eg har gått mykje etter kyr og har vel på mange måtar bygd ut min eigen lokk, bygd på mange års røynsle som gardkjerring og stølsbudeie.»
Karin Kolterud (f. 1970) er folkesongar, pedagog, artist og tradisjonsberar i lokketradisjonen i både Noreg og Sverige. Ho har familierøter i Etnedal i Valdres og bur til dagleg i Sverige. Karin brukar lokken som artist og kunstnar, i tillegg driv ho mykje med undervising. Ho brukar også lokken som metode for sjølvutvikling og velvære. Karin jobbar aktivt med å spreie teknikken og tradisjonen i Norden, men også til interesserte frå heile verda.
Inger Marie Vingdal (f. 1955) er frå Øystre Slidre og er oppvaksen med stølsliv og lokking. Ho er dosent i kroppsøving og forskar på budeia. Ho skriv no bok om det daglege budeielivet på stølar i Noreg frå 1850 til i dag. Her har lokking, lokkarrutinar og lokkarlag ein sentral plass.
Elisabeth Kværne (f. 1953) er arkivar ved Folkemusikkarkivet på Valdresmusea. Arkivet har opptak som dokumenterer mangfaldet i tradisjonane knytt til lokk og stølsmusikk. Elisabeth er langeleikspelar med lang erfaring som lærar i kulturskulen og omfattande kurs og konsertverksemd. Som mjølkeprodusent på eit brattlendt bruk i 40 år har ho praktisk erfaring med å lokke på dyra.
- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
PRAKTISK INFORMASJON
Deltakaravgift (inkl. lunsj og kaffi): ordinær 1000 kr / studentar og ungdom til 17 år: 800 kr
Påmelding: knut@hilme.no
Påmeldingsfrist: 1. juli
Overnatting:
Deltakarar må ordne overnatting sjølve. Det finst fleire overnattingar i og rundt Fagernes:
• Fagernes camping, Fagernes
• Nythun, Kruk
• Scandic Valdres/Fagernes
• Valdres Camping, Leira
- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - -
Nasjonalt seminar for tradisjonell lokking blir til med økonomisk støtte frå:
• Jørn Hilme-stemnet
• Nord-Aurdal kommune
• Norsk kulturfond
• Norsk Seterkultur
• Valdres Natur- og Kulturpark
Deltakarar på seminaret må ordne overnatting sjølve. Det finst fleire overnattingar i og rundt Fagernes. Sjekk www.hilme.no for oversikt.
Jørn Hilme-stemnet går av stabelen dagane 9.–16. juli på Fagernes i Valdres. For program og festivalpass, sjekk www.hilme.no
«Endelig - etter fem års arbeid har vi nå passert første nåløye», jubler arbeidsgruppa i Norsk Seterkultur. «Vi er så stolte av nominasjonen, her er det gjort et solid utført arbeid». Både Norge og Sverige stiller seg bak nominasjonen av seterkulturen til den representative listen for immateriell kulturarv, og den svenske regjeringen leverte nylig nominasjonen til UNESCO. «Dette er en viktig anerkjennelse fra myndighetene i de to landene. Arbeidet har vært både krevende og veldig givende, og vi har fått mye støtte. Dette har vært en prosess fra grasrota som har gjort mange av oss mye mer bevisst på hvilke verdier vi forvalter. Seterkulturen er en like viktig kulturarv som stavkirkene våre!», sier styreleder i Norsk Seterkultur, Siv Beate Eggen.
Avgjørelsen om å jobbe for en nominasjon av seterkulturen på UNESCO sin Representative liste for immateriell kulturarv ble formelt vedtatt allerede på årsmøtet i Norsk Seterkultur i 2018, og startet med et forprosjekt i 2019 fasilitert av Valdres Natur- og Kulturpark, med prosjektleder Anne-Katrine Norbye. I 2021 åpnet svenske myndigheter opp for muligheten til å søke Representativ liste, og det ble da avklart at Norsk Seterkultur og Förbundet svensk Fäbodkultur och utmarksbruk (FSF) ville jobbe sammen om en felles nominasjon.
Arbeidet med nominasjonen har fått støtte fra nasjonale tilretteleggingsmidler over jordbruksavtalen, Innlandet Fylkeskommune, Vestfold og Telemark Fylkeskommune, Statsforvalteren i Trøndelag, Øystre Slidre kommune, Hedmark Landbruksselskap, Sør-Trøndelag Landbruksselskap og Norges Vel. I tillegg har EU-programmet ERASMUS+ finansiert samarbeidet mellom Norge og Sverige, og arbeid med bl.a. kartlegging og kommunikasjon har vært dekket gjennom et eget formidlingsprosjekt finansiert av Sparebankstiftelsen DNB.
Siden 2021 har Rådhuset Vingelen vært innleid til arbeidet med Hege Hovd som prosjektleder. De hovedansvarlige for å utarbeide nominasjonen har vært prosjektleder, samt leder, nestleder og daglig leder i Norsk Seterkultur, representanter fra Svensk fäbodkultur och utmarksbruk og Håkan Tunon fra Sveriges Lantbruksuniversitet. Nominasjonsfila er sendt inn via ISOF (Institutt för språk och folkminnen), som er ansvarlig for implementeringa av konvensjonen i Sverige, og det har vært en god dialog med dem i prosessen. Nominasjonen skal nå vurderes av en internasjonal komite utnevnt av UNESCO. Dersom den også går gjennom dette nåløyet vil innskrivinga på lista for immateriell kulturarv skje i desember 2024.
Seterbrukerne er opptatt av et bærekraftig forbruk. «Vi må forstå at vi ikke kan overforbruke ressurser, vi må finne en balanse, noe som stølsdrifta lærer oss. Jeg setter stølsdrifta inn i de globale utfordringene vi står overfor» sier Jostein Sande på Herdalssetra. Øistein Aasen på Utistuvollen uttaler at seterkulturen alltid har vært veldig dynamisk og tatt til seg ny teknologi for å utnytte ressursene best mulig.
Det er viktig for utøverne å formidle og videreføre tradisjonen. Seterkulturen er kjent for å være gjestfri. Tin Gumuns ved Karl Tövåsens fäbod forteller: "Vi märker på våra besökande som bara blir fler och fler och yngre i åldrarna, att detta är något dom eftersträvar, att kunna besöka något som är äkta och på riktigt. För dom flesta är det man stoppar i munnen främmande".
En ressursgruppe bestående av ulike institusjoner og ressurspersoner har fulgt nominasjonsarbeidet fra norsk side. Ressursgruppa har bestått av representanter fra Norsk Bufé, Norsk Gardsost, Sogn Jord- og hagebruksskule, Landbrukskontoret i Hol kommune, Fjellnettverket, NIBIO, Norsk Kulturarv, Andreas Viestad/Geitmyra matkultursenter for barn, Valdres Folkemusikkarrangement AS, Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), Innlandet Fylkeskommune og Sveriges Lantbruksuniversitet, i tillegg til flere seterbrukere. Representanter fra faglagene Norges Bondelag og Norsk Bonde- og småbrukarlag har også fulgt arbeidet. Seterbrukere i hele landet har blitt involvert og invitert til å komme med innspill bl.a. gjennom spørreundersøkelser og fagsamlinger, og det er samlet inn mye informasjon om dagens seterkultur. I nominasjonen er det også konkretisert hvordan seterkulturen kan vitaliseres og leve videre.
Mange ulike miljøer har vist et stort engasjement for seterkulturen. Sammen med nominasjonen ble det levert 110 støttebrev, omtrent halvparten hver fra Norge og Sverige. Brevene kom fra et bredt utvalg av støttespillere, både enkeltpersoner og organisasjoner, bl.a. ulike medlemsorganisasjoner, seterlag, faglag, museer, forskningsmiljøer, kommuner og fylkeskommuner. Støttebrevene var fortrinnsvis fra seter/landbruk/matmiljøer, men også folkemusikk, husflid og friluftsliv var representert.
Sammen med nominasjonsteksten følger en 10 minutters film og 10 bilder. Det ble gjort filmopptak på ulike setre og støler sommeren 2022, og flere seterbrukere har vist stor velvilje til å delta i filmen. I tillegg til profesjonell filming er det lagt inn noen klipp fra tilsendte private filmopptak fra seterbrukere. «Vi synes filmen gjenspeiler mangfoldet i seterkulturen på en god måte, og er veldig fornøyd med resultatet og samarbeidet med filmprodusent Sherpa Film», sier prosjektleder Hege Hovd.
«Vi har et godt samarbeid med vår søsterorganisasjon i Sverige, Förbundet svensk Fäbodkultur och utmarksbruk, og ser fram til å utvikle dette samarbeidet videre. Vi opplever et stort engasjement og vi har konkrete planer for felles aktiviteter framover», sier nestleder i Norsk Seterkultur, Knut Ola Storbråten. «Gjennom nominasjonsprosessen har det blitt mer naturlig å jobbe sammen over grensen. Sammen med Sverige vil vi jobbe for å videreføre kulturarven, blant annet gjennom rekruttering og synliggjøring, kurs og undervisningsmateriell». «Prosessen har også styrket samarbeidet med norske organisasjoner som f.eks. Norsk Gardsost, og vi planlegger flere formidlingstiltak rettet mot barn og unge», supplerer daglig leder i Norsk Seterkultur, Katharina Sparstad.
Lenke til pressemeldingen fra det svenske Kulturdepartementet: https://www.regeringen.se/pressmeddelanden/2023/03/sverige-nominerar-fabodbruk-till-unescos-lista-over-immateriellt-kulturarv/
Både Norge og Sverige stiller seg bak nominasjonen av seterkulturen på den representative listen for immateriell kulturarv i UNESCO. Dette er en viktig annerkjennelse fra myndighetene i de to landene. Nominasjonsfil, film, bilder og støttebrev nå er sendt UNESCO. Prosessen har vært krevede, men lærerik, nyttig og viktig.
«Seterorganisasjonene i Norge og Sverige har lange tradisjoner for samarbeid, det var derfor naturlig å sende en felles, multinasjonal nominasjon for den levende, nordiske seterkulturen. Fantastisk at begge landene stiller seg bak nominasjonen» sier daglig leder Katharina Sparstad.
«Etter fem års arbeid, og over ett år med intens jobbing under prosjektledelse av Rådhuset Vingelen, ser vi nå fram til å gå løs på nye oppgaver for seterkulturen. Arbeidet har vært både krevende og veldig givende, og vi har fått mye støtte. Dette har vært en prosess fra grasrota som har gjort mange av oss mye mer bevist på hvilke verdier vi forvalter. Seterdrifta er rik og mangfoldig, og aktive tilbakemeldinger fra seterbrukere under hele landet i prosessen har gitt søknaden innhold."
Nominasjonen skal nå behandles av UNESCO, og endelig svar kommer i 2024. Selv om seterkulturen ikke skulle få en oppføring på UNESCO sin liste, har arbeidet, respons og støtte gitt et godt grunnlag for å videre arbeid.
For å bli nominert må det også konkretiseres hvordan seterkulturen kan vitaliseres og leve videre. På den måten må det konkretisere realistiske strategier for å jobbe videre for seterkulturen.
Til arbeidet har det også vært en referansegruppe der ulike institusjoner og ressurspersoner har vært representert, og en egen setergruppe med begge faglagene.
"Dette har tatt tid og ressurser, men allerede nå høster vi frukter av arbeidet. Mange ulike miljø har vist et stort engasjement for seterkulturen. Det at de to landene nå står sammen om å søke en global status viser at dette også er viktig for felleskapet og myndighetene. Vi har fått 110 støttebrev som legges ved nominasjonen." forteller Sparstad
Det er også utarbeida en film på 10 minutter som en del av nominasjonen, og vi har mye mer filmmateriale som vi vil sortere tematisk og gjøre tilgjengelig på våre etter hvert nye nettsider.
Vi vil spesielt takke SparebankstiftelsenDNB, Landbruksdirektoratet og Innlandet Fylkeskommune og alle som har bidratt på ulikt vis.
«Vi ser nå fram til å arbeide videre, vi har mange spennende oppgaver foran oss» avslutter Katharina
Les om saka på det svenske departementet sin side her
Tirsdag 18. april arrangerer Valdresmusea, Lillehammer Museum, Randsfjordmusea konferansen "Ei framtid for setra" på Maihaugen på Lillehammer. Konferansen er en del av forskningsprosjektet "Et skigardsdele" der Norsk seterkultur er samarbeidspart og også medarrangør på denne samlinga.
Konferansen er en del av en konferanserekke, der den første, "Fjellets verdi" ble avholdt på Valdres Folkemuseum 12. mail 2022.
Tema for samlingen 18. april er indre motsetninger mellom landbrukspolitikk, matproduksjon, hyttebygging, reiselivsindustri og lave lønninger
Om konferansen:
Norsk matproduksjon står støtt i mange bygder og omdømet til norskprodusert mat er godt blant norske forbrukarar og importørar frå utlandet. Særleg akta er matprodukt med assosiasjonar til fjellet, slik som seterrømme, setersmør og fjellmandel. Men stordriftskulturen breier om seg og utfordrar dei som vil drive smått og nytte beita og setrene i fjellet. Kva slags verdi har mat produsert på setra og i fjellet?
Valdresmusea, Lillehammer Museum, Randsfjordmuseet og Norsk seterkultur inviterer til foredrag og debatt om verdien av setrene og beiteressursane i fjellet – og om lokalmatproduksjonen som vinn stadig nye terreng. Kva er utfordringane for dei som vil drive landbruk i fjellet? Kva står på spel – og for kven – når endringane i seterområda skyt fart? Korleis kan politikken – og haldningane i landbruket – bidra til å løfte fram mangfaldet av produksjonsformer?
Lenke til program og påmelding: Ei framtid for setra? - Valdresmusea
MÅLGRUPPE: Konferansa er ope for alle
PÅMELDINGSFRIST: 1. april
PRIS: Kr 800 (inkl. lunsj)
DIGITALT: Arrangementet vil òg bli streama
I år ble avvikling av årsmøte med tilhørende fagsamling annerledes enn planlagt. Da vi ikke fikk støtte til ordinær fagsamling, valgte vi å samarbeide med Matnavet i Midt-Norge, Kompetansenettverket i Midt-Norge, om en fagsamling på Stranda i Møre og Romsdal 13. og 14. mars. Det var et godt valg.
Både seterbrukere og andre matprodusenter møtte i full sal til foredrag, smaksshow og ved Kamran Shalchian-Tabrizi, biolog og forsker v/ Universitetet i Oslo var spesielt interessant fordi han viste tydelig kopling til mikrolivet i jorda og maten vi produserer. Han og flere andre forskere har sett på sammenhengen mellom mikrolivet i jorda i en årrekke. Livet i jorda påvirker både erosjon, plantehelse og smak og næringsinnholdet i maten. Spennende er det også at flere mikroorganismer fra jorda også finnes i sluttproduktet som i den merke beskyttede Comte-osten fra Jura i Frankrike. Det forutsetter at melken er upasteurisert.
Det var også et smaksshow med både ost, eplesaft og smør. På smøret var det ekstra tydelig forskjell på sommer og vinter og dyra går på beite.
Til slutt var det fire ulike kurs, og representantene fra Norsk seterkultur deltok på kurs i gammelost og kinning. Vi håper at vi etter hvert kan få tilbake det rike mangfoldet av gammelost i Norge.
Seterprisen ble delt ut på det digitale årsmøtet 9. mars. "Det var ikke vanskelig å finne gode argumenter for at Hanne og Erling fortjener prisen", sier juryleder Siv Beate Eggen.
Det er mange svært gode kandidater, og mange fortjener en slik pris. I år kom forslaget fra sambygdinger, og argumentene var gode. Hanne og Erling driver setra tradisjonelt med 25-30 mjølkekyr, men tar godt vare på både kulturlandskap og husdyr med både beiting, slått og hesjing. I tillegg tenner de "kurøke" for å holde innsekter unna husdyra. Dette var mer utbredt før, men dyra setter stor pris på det. Og som det står i begrunnelsen:
"De har fornyet og videreutviklet seteranlegget de senere årene samtidig som de har tatt vare på den gamle seterstua som fremdeles står på setertunet med intakt eksteriør og interiør som er typisk for det området setra ligger i."
I setersesongen arrangerer de også åpne dager og setertreff med stølskost og trekkspill på stølsvollen. Men, sist men ikke minst, de har vært pionerer på teste ut alternativ energi på setra. Siden 2020 har de vært pilot for solceller på seter. Dette er kunnskap som kan komme mange seterbrukere til nytte. Les mer om pilotprosjektet her.
Prisen er en plakett, en keramikkbolle og kr. 5000,-. Siden dette var et digitalt møte var det ikke mulig å overrekke prisen, men Norsk seterkultur planlegger en studietur til Ustuvollen i slutten av juni. Studieturen vil bli annonsert i juni-nummeret av Seterbrukeren og på nettsider/facebook.
På det digitale årsmøtet i går ble Siv Beate Eggen gjenvalgt som leder. Hun har vært i styret siden 2009, og ble styreleder i 2019 etter mange år som nestleder.
Nestleder Knut Ola Storbråten tok også gjenvalg. Han har vært nestleder i forrige periode. Nestleder skal konstitueres av styre. Roy Thomas Leirvik fra Braskerudsetra gikk inn i styret for Inga Iversen Aasen fra Vingelen. Hun gikk inn som 2. vara for Ole Øverjordet (Hovet). Gro Arneng (Valdres) tok ikke gjenvalg som 3 vara, og inn for henne kom Marianne Lunåsmo (Tynset).
Årsmøtet 9. mars kl 19.30 - 21.30 er heldigitalt på teams. De påmeldte har mulighet for å forhåndsstemme i dag og i morgen. Valgkomiteens innstilling og resten av årsmøtesaker finner du her. Se også årsmeldinga for 2022
Sakliste årsmøte
Sak 1 Konstituering
Sak 2 Godkjenning av saksliste og innkalling
Sak 3 Årsmelding
Sak 4 Regnskap
Sak 5 Forslag til kontingent og kontingentklasser (ingen forslag til endringer)
Sak 6 Innspill til Jordbruksforhandlingene 2023
Sak 7 Innkomne saker (ingen saker har kommet inn)
Sak 8 UNESCO med aktiviteter (Ungdomsprosjekt Sparebankstiftelsen)
Sak 9 Hvordan kan vi mer klimavennlige?
Sak 10. Aktivitetsplan for 2022
Sak 11 Budsjett
Sak 12 Valg av styre, vara, revisorer og valgkomite
Sak 13. Årsmøte 2024
Sakspapirer er også sendt ut i forkant på alle påmeldte medlemmer
For spørsmål og innspill til årsmøtesaker: kontakt seter@seterkultur.no eller ring 99009584
Påmeldingskjema til årsmøte finner du her. Link til oppkobling på årsmøte samt forhåndsavstemming blir sendt ut etter påmelding
Utredningen viser at det viktigste for seterdrift er å bruke utmark til matproduksjon. I tillegg ivaretar seterdrifta som kjent en rekke fellesgoder som gir ringvirkninger for andre næringer. Utredningen viser også potensielle utviklingsområder. Utredningen kan brukes som underlag i jordbruksforhandlingene. Dokumentet kan lastes ned her.
Norsk seterkultur deltok i referansegruppa for arbeidet med i alt tre møter. Der ble vi bedt om å gi innspill på
1) forslag til mål for langsiktig ivaretakelse av seterdriften og seterlandskapet og
2) mulig innretting av virkemidler for å nå de foreslåtte målene, med vekt på de som
kan ha størst betydning.
Vi vil også innledningsvis diskutere utfordringer for seterdriften i dag.
Utredningen konkluderer med følgende hovedmål:
Seterdrift med melkeproduksjon, med tilhørende miljøverdier og mattradisjoner, er fortsatt et viktig bidrag i norsk bærekraftig jordbruk.
Og delmål:
- Seterdrifta i Norge er en del av den ordinære jordbruksproduksjonen, og utnyttelse av
ressurser skal fortsatt være hovedgrunnlaget for seterdrifta. - Et mangfold av setre finnes når det gjelder beliggenhet, størrelse, driftsmåte og produksjon.
- Naturmiljø-, kulturmiljø- og landskapsverdier knyttet til setrene i drift er ivaretatt.
- Produkter fra setrene er et tydelig bidrag til å bygge Norge som matnasjon.
- Antall setre i Norge med aktiv melkeproduksjon er stabilisert på 750 innen 5 år og eventuelt
også økt til 900 innen 20 år *Ambisjonsnivå kan settes ulikt
Anbefalinger om virkemiddelbruk
Virkemiddelbruken må forsterkes dersom de foreslåtte målene skal nås
Trenden for utvikling i antall setre er et resultat av de store trekkene i samfunnsutviklingen - driftsendringer i jordbruket, rammevilkårene for melkeprodusentene, den enkelte bondes vurdering av behov, kostnad, tidsbruk og preferanser og virkemidler. Hvis en fastsetter mål i tråd med det som er beskrevet i kapittel 6, legger direktoratene til grunn at virkemidlene rettet mot seterdrift må forsterkes.
Små og mellomstore melkebruk er en forutsetning
Både virkemidler som er rettet direkte mot seterdrift og øvrige virkemidler vil påvirke enkeltbrukernes beslutninger. Utredningen har konsentrert seg om å vurdere de økonomiske virkemidlene som er rettet mot, eller kan inkludere, seterdrift. Det er likevel en grunnleggende forutsetning for setring at det finnes melkebruk som kan drive seter. Dette er i stor grad små og mellomstore bruk, slik det er påpekt i AgriAnalyses rapport og videre omtalt her. En satsing på seterdrift forutsetter at rammevilkårene legger til rette for at et stort nok omfang av disse brukene videreføres.
De ulike virkemidlene skal treffe ulike behov
Virkemidlene som er vurdert i kapittel 8 er av ulik art og vil ha betydning for ulike mål. I Figur 15 illustreres hvordan disse er tenkt å virke sammen, og i tabell 3 (lenger nede) vises hvilke mål de spesifikt er tenkt å virke for.
Illustrasjon klippet fra rapporten:
Tabelloversikt fra rapporten over ulike virkemidler og hva de ivaretar:
