Herdalsetra
Fra Herdalsetra

Ny veileder for seterbygninger

5. feb 2021

Norconsult AS har på oppdrag fra Innlandet fylkeskommune og Trøndelag fylkeskommune, Verdensarvrådet for Røros bergstad og Circumferensen og Nasjonalparkstyret for Forollhogna utarbeida Byggeskikkveileder, Bygninger og seterlandskap for Forollhogna nasjonalpark med tilliggende landskapsvernområder. Veilederen tar utgangspunkt i tradisjonell byggeskikk og estetikk i nasjonalparken.

Foto: Venke Fredriksen

Seterlandskapet er viktig for mange.  I storslåtte fjellandskap ligger de særegne bygningene nesten ydmykt tilpassa landskapet i forhold til funksjonalitet, vind, vær og topografi. De forteller en egen historie om livet i fjellet, naturressurser, tradisjon og materialtilgang. Mange er opptatt av at denne byggeskikken blir bevart. Derfor har ulike institusjoner opp i gjennom tidene utarbeida veiledere for byggeskikken i senterområdene. I 2002 utarbeida Sør-Trøndelag fylkeskommune veilederen Nybygging i seterlandskapet. Den er fremdeles aktuell. I 2007 utarbeida Fylkesmannen i Oppland Seterbygningene – verdier og utforminger. Utgangspunktet var Grimsdalen i Dovre Nasjonalpark.

Den siste og aktuelle veilederen kom i desember 2020; Byggeskikkveileder, Bygninger og seterlandskap for Forollhogna nasjonalpark med tilliggende landskapsvernområder. Også denne har utgangspunkt i verneområder. Den tar utgangspunkt i Forollhogna nasjonalpark med tilliggende verneområder: Grøntjønnan naturreservat og 8 landskapsvernområder (seterdaler). Området er i tillegg berørt av to store utvalgte kulturlandskap: Seterdalene i Budalen i Midtre Gauldal og Vangrøftdalen og Kjurrudalen i Os. Se bakside. Store deler av verneområdene i Forollhogna inngår også i Verdensarven Røros bergstad og Circumferensen. Veilederen fra Forollhogna er også rikt illustrert med mange gode eksempler.

Veiledere for byggeskikken er viktige fordi gir oss mange gode råd i forhold til vedlikehold og restaurering og utforming. Det som kjennetegner veilederne fra verneområdene er at de vektlegger fasade framfor funksjon. Utgangspunktet for seterbyggene har vært styrt av behov og materialtilgang. Utfordringen for de fleste seterbrukere et at dagens situasjon er ganske andelenes enn den var for 50 – 200 år siden da byggene ble satt opp. Besettingene er større, fjøsene trenger godkjente sluser og melkebilen trenger snuplass.  Familiene i dag har kanskje andre behov i seterhuset enn før i tida. Det viktigste for Norsk Seterkultur at vi driver setrene, og legger forholdene til rette for framtidig drift. For levende støler trenger vi veiledere for tilpasning til moderne drift og ikke bare hvordan fasadene skal se ut. Dette er selvfølgelig viktig i en nasjonalpark, men også disse må passe på at vi ikke fjerne oss fra utgangspunktet, det vi si høstingskulturer som har skapt dette landskapet.  Derfor er det viktig å se denne sammen med andre veiledere, som for eksempel veilederen for nye seterbygg fra Trøndelag.

Vi tror uansett at veilederen inspirerer og gir mye nyttig informasjon mange kan dra nytte av. Og kanskje er det Norsk Seterkultur sin oppgave å samle og gi informasjon om tilpassa bygningsmasse for framtidig seterdrift. Vi har derfor en egen seterveileder på seterveileder.no som vi prøver å oppdatere med ny info og kunnskap etter hvert.

cross