NTNU student søker løer

For 100 år siden var det minst en løe på hver setervoll, i dag er de fleste borte. Nå vil masterstudent Dorte Narum ved NTNU undersøke løene som fortsatt står – enten som del av en stølen eller enkeltvis i kulturlandskapet

Høyløe på setervoll på Kvamsfjellet i Steinkjer. Foto: Erik Stenvik

I 2006-2010 var Valdres Natur- og Kulturpark en pilot for Riksantikvarens Verdiskapingsprogram for kulturminner. Der ble det blant annet tegnet løsningsforslag av sivilarkitekt Ingrid Kvissel for ny bruk av gamle løer. Noen av tegningene er tatt i bruk, og løa har fått nytt liv.

Nå vil også student Dorte Narum ved NTNU se nærmere på saken.

«Løene forteller en egen historie om høstingen i fjellet, og mye historie forsvinner med dem. Derfor vil jeg se på hvordan vi kan bevare disse bygningene før det er for sent. Jeg vil undersøke hvordan løene kan tas i bruk på en ny måte; men samtidig videreføre kulturen og historien de har med seg. Slik kan de fortsette å være en viktig del av det norske kulturlandskapet. Oppgaven er bare hypotetisk, men jeg trenger eksempler for å undersøke bygningstypen, samt å teste ut ideene mine,» sier Dorte.

Vet du om, eller har du en løe som kunne vært interessant for studenten?

Send en e-post til Dorte_narum@hotmail.com eller kontakt henne på telefon 47715766

Løe innredet for overnatting

Dette innlegget vart lagt inn i Nyheiter. Bokmerk fastlenkja.

2 Responses to NTNU student søker løer

  1. Per Hvamstad seier:

    Nord-Østerdalen har mengder med løer, på setrer, i utmark, slåtteng i bygda, langs med Glåma, f eks ved Tynset. Ulike tiltak, kommunale verneplaner, uten særlig hell, ingen oppfølging. Vern i privat regi, mange steder.
    Div. Litteratur

  2. Merethe Heien seier:

    Hei, Vi har en løe som er sammenbygd med stallen på setra vår Løpsetra Søndre i Jordet i Trysil. Setertunet består av fem hus samt to nedfallende,. Seterstua fra 1902 har vi satt istand igjen ( 2018/2019) og matbua fra 1760 plukket vi ned i 2020 og den ble satt oppigjen i 2021 og ble ferdig stilt nå i sommer.
    Løa og stallen ( usikker på årstall men rundt siste halvdel 1800 tall i følge Sefrak)bør også gjøres noe med, bunnstokkene er dårlige men det er ingen fare med husene enda da de har hatt tette tak i mange år.
    Vi er litt usikre hva vi kan gjøre av inngrep på disse husene da de ikke har vinduer feks. Og hva vi kan bruke de til.
    Vi kunne ha tenkt oss en plass til alt yste utstyret vi har( dette sto inne på seterstua før) og det hadde vært veldig interisangt og høre noen andres synspunkter på dette, så vi «melder»gjerne løa på prosjektet om du/ dere har interresse for det.

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg.