Eggensetra, Snåsa
For ganske nøyaktig ett år siden i dag, 4. desember, ble seterkulturen i Norge og Sverige skrevet inn på listen for immateriell kulturarv i UNESCO. Nominasjonen ble sendt fra den svenske regjeringen mars 2023. Arbeidet med Nominasjonen startet i 2018, det vil seks år før inskripsjonen. Mange var involvert i arbeidet, seterbrukere, faglag, frivillige organisasjoner og enkeltpersoner. Mange har et forhold til seterkulturen, og engasjementet satt løst fordi veldig de fleste. Seterkulturen eies og forvaltes av alle – som vil. Dette fungerer bra så lenge det er nok seterbrukere og levende seterdrift.
I året etter innskrivingen har vi fått bekreftet til fulle at arbeidet med nomineringen og alt det har ført med seg, har vært både riktig og viktig. Engasjementet for seterkulturen har vist seg i mange ulike miljø, og vi har gladelig takket ja til invitasjoner for å fortelle om seterdrifta - og inspirere til økt engasjement. Alle i styret, regnskapsfører og daglig leder har vært ute på oppdrag rundt i hele landet i år, fra Arendal til Vardø på alt fra Arendals uka, Dyrsku`n, regionale visitselskap, Landbrukets rådgivningstjeneste, NORTURA/URFE Natur- og Ungdom, og kommuner og UNESCO-nettverk til lokale Rottary- og hyttevelforeninger, for å nevne noen.
Alle vil vite hva dette innebærer, og hvilke muligheter det gir. Det er nettopp dette engasjementet som er muligheten. Jo flere som har eierskap til levende seterdrift, jo sterkere blir den. For hver gang noen tar en bit blir vi større, for hvert engasjement bli vi rikere.
Det siste året har vi også fått styrket samarbeidet med andre organisasjoner, og fått viktig drahjelp fra kokker og Bocuse d`Or Norge, FoodStories til Annicken Bahr Bugge og Norsk Gardsost. I år hadde også Dyrsku`n en omfattende satsing på seterdrifta med setersmøret som inngang. Og der stiller mange; Bygdekvinnelaget, Budeieveven, Lokalmatteltet, Geitemyra matkultursenter for barn – med flere.
I år har vi også ferdigstilt nettsidene Seterrettleiar og tilseters.no. Den siste har barn og unge som målgruppe, og om disse har samtlige museer, statsforvaltere og fylkeskommuner får informasjon. Dette har tydelig vis fungert noen steder, og noen skoler søker nå kontakt for å videreutvikle seteropplegg. Vi håper flere følger deres eksempel.
Seterdrift har i flere perioder vært tilknyttet forskningsprosjekt, og det har ikke blitt færre henvendelser i 2025. Miljø fra andre land søker kontakt. Her er det mange dører åpne for å både hente og dele kunnskap. Og eventuelt søke midler for å komme videre.
Listeføringen av seterkulturen gjelder både for Norge og Sverige, derfor er det viktig for oss å utvikle samarbeidet. Norge har nok mange flere setre i drift, men kanskje våre gode naboer kan lære oss mer om både foredling og rekruttering. Derfor jobber vi nå sammen og bygger fundament for arbeidet framover.
Alt dette arbeidet hadde ikke vært mulig uten støtten fra Sparebankstiftelsen. I nominasjonsfasen fikk vi 2,3 millioner kroner. I juli 2025 fikk vi ytterligere 2,13 kroner til videre arbeid og aktiviteter, med hovedvekt på unge og rekruttering. Dette har også gitt oss muligheten til å utlyse midler til UNESCO markeringer rundt om på setrene, og praktkantstøtte.
Allerede under nominasjonsprosessen merket vi økt oppslutning om seterdrifta fra flere og nye hold. I 2025 se vi at vi ikke er alene. Felleskapet har definitivt gitt sitt JA til seterdrift i framtida. Ikke bare med økt setertilskudd, og nye innretninger for tilskudd til setre, men i form av drahjelp. Felleskapet vi definitivt ikke gi slipp på seterdrifta.
Ermene er fremdeles brette opp over albuen og tida framover er fylt med nye muligheter og gir grunn til optimisme!