Etter jordbruksoppgjøret 2025 la staten inn forslag om et nytt tilskudd til setre; Forslag til forskrift om tilskudd til investeringer i setrer med melkeproduksjon. Ordningen skal altså bidra i investeringer knytta til melkeproduksjon på setra, som bygninger og infrastruktur, og intensjonen er at den skal bli operativ i 2026.
Fra sluttprotokollen: "Partene avtalte samtidig at dette skal gjennomføres i form av et investeringstilskudd. Dette er fordi hindringer for fortsatt, gjenopptatt eller ny seterdrift ofte er knyttet til infrastrukturen ved setra. Eksempler på dette er bygging eller oppgradering av produksjonsbygninger, strøm, vann og avløp som kan gjøre det mulig å oppfylle krav i mat- og helselovgivningen, og oppgradering av adkomstveier for å kunne levere melk via melkebil."
Høringsfristen er 01.04.2026
Du finner hele saka og høringsdokument her
Stadig flere tar kontakt med Norsk seterkultur fordi de er i tenkeboksen på om de skal starte opp med seterdrift. Derfor har Norsk seterkultur og Nasjonalt senter nå gått sammen om fagsamlinga "Mange veier til framtida". "Vi viser muligheter og høre praktiske erfaringer fra seterbrukere. Ikke nok med det, med bidrag fra Fjellandbruksmidler og Sparebankstiftelsen kan vi også sponse deltakere som er under 40 år!
I tillegg tar vi opp aktuelle problemstillinger knytta økt press på utmarksbeitene med nedbygging og økt trafikk, og for høre hva nyeste forskning har funnet ut om seterdrift, klima og bærekraft
På samlingen har vi fått med oss landbruksministeren Nils Kristen Sandtrøen, samt folk fra Statsforvalteren og Fylkeskommunen med førstehåndsinformasjon om aktuelle tilskuddsordninger til seterdrift.
Fra tidligere konferanser har vi erfart at det det største faglige utbyttet skjer ved erfaringsutveksling. Derfor har vi denne gangen invitert seterbrukere med vidt forskjellige opplegg, fra robot og volumproduksjon til småskala og foredlingskvote til å dele sine erfaringer.
Vi håper vi på denne måten han bidra til at både dagens - og framtidige seterbrukere finner fram til løsninger som som er best tilpassa egen drift. Her er det ingen fasit, dette må tilpasses ressursgrunnlaget, både menneskelige, naturgrunnlag og økonomiske, hos den enkelt bruker, sier Katharina Sparstad i Norsk seterkultur
Les mer, sjekk program og meld deg på her
Hver sommer sender Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Natur og Ungdom rundt 60 personer på mellom 15-30 år ut for å hjelpe til med melking, graving, børsting, ysting, luking, hesjing, høsting og for å se til sauer. I fjor hadde vi plutselig 120 påmeldte(!), og dermed manglet vi en del gårder - og setre! Nå er de på jakt etter vertskapsbønder.
Utplasseringa er basert på gjensidighet mellom bonde og deltaker, hvor bonden får ekstra arbeidskraft og deltakeren får kost, losji og fine sommerminner. Et annet viktig formål med prosjektet er å skape arenaer for gjensidig forståelse mellom miljøungdommen og jordbruket, gjennom gode samtaler og utveksling av ideer.
Utplasseringene skal vare i minimum ti dager, gjerne lenger. Bonden velger selv når utplasseringen foregår, hvor mange deltakere man ønsker å ta i mot per pulje, og hvor mange puljer. Deltakerne skal ikke ha betalt for arbeidet, og skal jobbe rundt 6 timer dagen. I forkant av utplassering deltar de på et seminar hvor man lærer om norsk landbrukspolitikk, og hvor man får prøvd seg på forskjellige praktiske oppgaver.
Dere kan lese mer om prosjektet på https://www.smabrukarlaget.no/prosjekter/groent-spatak/ og https://www.nu.no/gront-spatak.
Her er noen fine saker som har blitt skrevet om Grønt Spatak de siste åra:
Link til påmelding: https://event.checkin.no/215027/gront-spatak-2026-vertskap
Ikke nøl med å ta kontakt om dere har noen spørsmål,
90410090, ragnhildk@nu.no
NIBIO har i januar publisert rapporten "Endring i utmarksbeiting og setring i Nord- Østerdalen, Røros og Valdres – årsaker og tiltak." Formålet med rapporten har vært å undersøke årsaker til endringer i utmarksbeiting og setring, og framtidsplaner for utmarksbeiting og setring, hva som påvirker disse planene, og hva som kjennetegner gardbrukernes situasjon. Rapporten presenterer resultat fra en spørreundersøkelse blant gardbrukere i Valdres, Nord Østerdalen og Røros.
Fra sammedraget: De aller fleste ønsket å fortsette med utmarksbeiting. Viktige årsaker til å slutte med utmarksbeiting inkluderte låg lønnsomhet i gardsdrifta og uforutsigbare politiske rammevilkår. For bruk som har vært rammet av store rovviltskader, var rovvilt hovedårsaken til å slutte med utmarksbeiting. Undersøkelsen viste at flere planla å slutte med seterdrift, i hovedsak fordi de planla å avslutte mjølkeproduksjonen. Båsfjøs og lite jordbruksareal økte sjansene for å slutte med mjølk, og svak lønnsomhet ved fornying av driftsapparatet var den viktigste grunnen til å slutte. Å opprettholde små og mellomstore mjølkebruk er derfor viktig for framtidig seterdrift. De i gjennomsnitt største utfordringene for utmarksbeiting var gjengroing, løshunder og få beitebrukere. I enkelte kommuner ble freda rovvilt og hyttebygging pekt på som hovedproblemer. Dersom man ønsker å opprettholde eller øke utmarksbeiting, er det nødvendig med virkemidler som tar tak i stedsspesifikke utfordringer. Prosjektet peker særlig på
behovet for målretta tiltak for utmarksbeiting og setring som styrker lønnsomheten og reduserer usikkerheten knyttet til politiske rammevilkår.
Du finner flere aktuelle publikasjonen på https://www.seterkultur.no/publikasjon/
Tips oss gjerne om du kjenner til publikasjoner vi bør dele på sidene våre
Norsk seterkultur og Nasjonalt senter for fjellandbruk inviterer til seterkonferanse på Røros 5. og. 6. mars på Røros hotell. Tema på årets konferanse "Det er mange veier til framtida" vi ser på muligheter, deler erfaringer og praktiske eksempler. Dessverre ser vi stadig oftere at seterdrifta må vike for andre interesser i utmarka. Vi vil derfor også nærmere hvordan vi påvirke lokaldemokratiet til å ta mer hensyn til seterdrift og utmarksbeiting i pressområder.
Nils Kristen Sandtrøen kommer. Kommer du?
FORELØPIG PROGRAM
5. MARS
DEL 1: INTRODUKSJON
Torsdag 5. mars
11.00 Velkommen til UNESCO Bergstaden UNESCO RØROS v/ ass. dir Trygve Bragstad, Norsk Kulturminnefond
11.15 Introduksjon v/ Styreleder i Norsk seterkultur Siv Beate Eggen og styreleder i Nasjonalt senter for fjellandbruk Nils T Bjørke
11.30. Hilsen fra Landbruksministeren Nils Kristen Sandtrøen
12.00 Lunsj
DEL 2: Muligheter
13.00 Tilskuddsordninger i stat, fylke og kommune som angår seterdrift v/ Jon Olav Veie, Trøndelag Fylkeskommune og Anders Mona, Statsforvalteren i Trøndelag
13.40 Riksantikvarens tilskudd til verdiskapingsarbeidv/Cathrine Skredderstuen, Riksantikvaren(TEAMS)
13.55 Rørosmeieriet - Hvordan bruke UNESCO inskripsjonen i produktutviklingv/ Trond Lund
14.20 Rørosmat – Sammen om matglede v/Annichen E. Juell Skaug, Rørosmat
14.40 Pause
DEL 3: Praktiske eksempler
15.00
- Rausjøen setermeieri, ny bruk av gamle bygninger, v/Mona Christine Bjørnstad
- Mobil melkerobot - MoMelk v/ Cecilie Løkken NORSØK
- Frå robot til melkegrav – og formidling som tilleggsnæring, v/ Lena Lisjordet
- Nytt seterfjøs med overnatting v/ Øystein Aasen
- Seterdrift på nytt etter 10 år v/Ingvild Heggom Oldre
- Fra Norges minste meieri på garden og til seters, v/ Årets lokalmatgründer 2025, Jørn Skoe
- Seterdrift i Sverige v/Peter Wagenius
17.30 – workshop
Tema:
- Rekruttering
- økonomi
18.00 Slutt
18 30 Middag og seterprisen
6. MARS
DEL 4: Bærekraft og beredskap
0900 Seterdrift og lokaldemokrati
- Innlending ved NSK
- Kulturbaserte løsninger: lokale skjøtselspraksiser for natur og samfunn i arealer under press, Alexandra Meyer og Mari Hanssen Korsbrekke, Vestlandsforskning Vestlandsforskning
- Seterbruker Ingvild Oldre Heggom, Øystre Slidre
- Varaordfører i Øystre Slidre One Enerud om kommunale prosesser i forhold til utmarskbruk
- Verktøykasse i Oppdal – hvordan komme i inngrep i planprosesser, beitebruk og arealplaner verktoykasse-for-beitelag-ogutmarkslag.pdf v/Jenny Heggvold
- Diskusjon
10.30 Pause
11.00 Seterkulturen og klimaendringene, hva kan den immaterielle kulturarven bidra med? v/ Bolette Bele, Hanne Sickel, Tuva Torstensen Mugaas, Mateo Dadillon og Sebastian Eiter
11.20 Amazing Grazing - Utmarksbeiting i bærekraftsperspektiv v/ Lise Grøva, NIBIO
11.40 Sammenstilling av forskningsoppgaver på utmarksbeiting og klima v Vilde Haarsaker, NIBIO
12.00 Lunsj
13.00 Årsmøte Norsk seterkultur
15.00 Slutt
Konferansen avsluttes med kl 1200 den 6. mars. Kl 13-15 holdes årsmøte for Norsk seterkultur. Du finner også påmelding for årsmøtet i Norsk seterkultur nederst i påmeldingsskjemaet
Selve konferansen er gratis, men du må betale for mat (dagpakke med lunsj), middag og overnatting/ink frokost (se priser i påmeldingsskjemaet)
Deltakere som er under 40 år og er medlem i Norsk seterkultur får sponset oppholdet med kr 1000,-ikke-medlemmer under 40 år får sponset kr 400,-. Du vil da få en e-post med forespørsel om kontonr. Om du har glemt å holde medlemskapet, meld deg inn her: https://www.seterkultur.no/bli-medlem/
Påmeldingsfrist er stengt. Dersom du ønsker å stå på vente liste ta kontakt med seter@seterkultur.no
For spørsmål og mer informasjon: seter@seterkultur.no eller ring 99009584
Norsk seterkultur deler kvart år ut ein nasjonal seterpris i samband med årsmøtet. Målet med seterprisen er gje ekstra merksemd til folk som gjer ein særleg innsats for seterdrifta, og som skaper blest om stølsdrifta og seterkulturen i vid forstand.
Kandidatane speler publikum inn sjølv. Det er mange som fortener ein slik pris, men meld inn til seter@seterkultur kven du meiner bør ha prisen i 2026. Vi treng også informasjon om kandidaten, og kvifor nettopp han, ho eller hen skal ha prisen i år. Prisen er ei pengegåve på kr 5000, eit fat med inskripsjon og ein plakett
Kriteriar
Seterprisen skal delast ut årleg til ein eller fleire personar som har gjort ein
ekstraordinær innsats for seterdrifta i Norge. Innsatsen kan vera innan:
Tradisjonell seterdrift
Mjølkeforedling på setra
Utvikling av ny næringsverksemd tufta på seterdrifta,
Forskning og publisering av vitskapleg materiale
Formidling av stølskulturen.
Tidlegare utdelingar:
Fra 2001-2006 utdelte Norges Vel seterprisen. Dei som har fått denne tidlegare er
2001: Christian Saxlund
2002:Åshild Dale og Jostein Sande
2003: Odveig og Inge Eggen
2004: Midtre Gauldal kommune
2005: Pascal Baudonel
2006: Kari Nedremyr
2017: Hans Brimi og Olav Tangerud, Brimi seter
2018: Budeienettverket i Hallingdal
2019: Stølsysteriet i Undredal
2020: Stiftelsen Inner Gammelsetra i Grøvudalen
2022: Ingebjørg Håvardsrud, Håvardsrudsetra
2023: Erling Tingstad og Hanne Østgard Tingstad, Utstuvollen
2024: Anders Enget og Eystein Opdøl /Lars Håvard Knee(to priser)
2025: Kathrin Aslagsby, Olestølen
Send inn ditt forslag til seter@seterkultur.no innan 15. februar
Nasjonalt senter for fjellandbruk har i samarbeid med NIBIO, Norges Vel, TINE, Norsk Landbruksrådgiving og Norsk seterkultur fått fjellandbruksmidler til et seterprosjekt i 2025-2027.
Prosjektet skal bidra til å styrke seterbrukernes økonomi og kompetanse gjennom faglige arrangementer, både webinarer og fysiske seterfagdager, i 2026 og 2027. Det skal arrangeres fysiske seterfagdager fylkene Buskerud, Telemark, Innlandet og Trøndelag sommerne 2026 og 2027, 7 seterfagdager hvert år.
For ganske nøyaktig ett år siden i dag, 4. desember, ble seterkulturen i Norge og Sverige skrevet inn på listen for immateriell kulturarv i UNESCO. Nominasjonen ble sendt fra den svenske regjeringen mars 2023. Arbeidet med Nominasjonen startet i 2018, det vil seks år før inskripsjonen. Mange var involvert i arbeidet, seterbrukere, faglag, frivillige organisasjoner og enkeltpersoner. Mange har et forhold til seterkulturen, og engasjementet satt løst fordi veldig de fleste. Seterkulturen eies og forvaltes av alle – som vil. Dette fungerer bra så lenge det er nok seterbrukere og levende seterdrift.
I året etter innskrivingen har vi fått bekreftet til fulle at arbeidet med nomineringen og alt det har ført med seg, har vært både riktig og viktig. Engasjementet for seterkulturen har vist seg i mange ulike miljø, og vi har gladelig takket ja til invitasjoner for å fortelle om seterdrifta - og inspirere til økt engasjement. Alle i styret, regnskapsfører og daglig leder har vært ute på oppdrag rundt i hele landet i år, fra Arendal til Vardø på alt fra Arendals uka, Dyrsku`n, regionale visitselskap, Landbrukets rådgivningstjeneste, NORTURA/URFE Natur- og Ungdom, og kommuner og UNESCO-nettverk til lokale Rottary- og hyttevelforeninger, for å nevne noen.
Alle vil vite hva dette innebærer, og hvilke muligheter det gir. Det er nettopp dette engasjementet som er muligheten. Jo flere som har eierskap til levende seterdrift, jo sterkere blir den. For hver gang noen tar en bit blir vi større, for hvert engasjement bli vi rikere.
Det siste året har vi også fått styrket samarbeidet med andre organisasjoner, og fått viktig drahjelp fra kokker og Bocuse d`Or Norge, FoodStories til Annicken Bahr Bugge og Norsk Gardsost. I år hadde også Dyrsku`n en omfattende satsing på seterdrifta med setersmøret som inngang. Og der stiller mange; Bygdekvinnelaget, Budeieveven, Lokalmatteltet, Geitemyra matkultursenter for barn – med flere.
I år har vi også ferdigstilt nettsidene Seterrettleiar og tilseters.no. Den siste har barn og unge som målgruppe, og om disse har samtlige museer, statsforvaltere og fylkeskommuner får informasjon. Dette har tydelig vis fungert noen steder, og noen skoler søker nå kontakt for å videreutvikle seteropplegg. Vi håper flere følger deres eksempel.
Seterdrift har i flere perioder vært tilknyttet forskningsprosjekt, og det har ikke blitt færre henvendelser i 2025. Miljø fra andre land søker kontakt. Her er det mange dører åpne for å både hente og dele kunnskap. Og eventuelt søke midler for å komme videre.
Listeføringen av seterkulturen gjelder både for Norge og Sverige, derfor er det viktig for oss å utvikle samarbeidet. Norge har nok mange flere setre i drift, men kanskje våre gode naboer kan lære oss mer om både foredling og rekruttering. Derfor jobber vi nå sammen og bygger fundament for arbeidet framover.
Alt dette arbeidet hadde ikke vært mulig uten støtten fra Sparebankstiftelsen. I nominasjonsfasen fikk vi 2,3 millioner kroner. I juli 2025 fikk vi ytterligere 2,13 kroner til videre arbeid og aktiviteter, med hovedvekt på unge og rekruttering. Dette har også gitt oss muligheten til å utlyse midler til UNESCO markeringer rundt om på setrene, og praktkantstøtte.
Allerede under nominasjonsprosessen merket vi økt oppslutning om seterdrifta fra flere og nye hold. I 2025 se vi at vi ikke er alene. Felleskapet har definitivt gitt sitt JA til seterdrift i framtida. Ikke bare med økt setertilskudd, og nye innretninger for tilskudd til setre, men i form av drahjelp. Felleskapet vi definitivt ikke gi slipp på seterdrifta.
Ermene er fremdeles brette opp over albuen og tida framover er fylt med nye muligheter og gir grunn til optimisme!
Norsk seterkultur fikk i 2019 beskytta betegnelse for tradisjonelt særpreg for setersmør. I 2025 er det 21 produsenter som bruker merket. For å kunne bruke merket kreves utmarksbeiting og begrenset mengde kraftfor.
Årsaken var at seter-begrepet blir brukt som salgsfremmer i flere sammenhenger, uten at produktet nødvendigvis har vært i nærheten av en seter. Vi vil at forbrukerne skal være trygge på at produktet faktisk inneholder de verdiene vi forbinder med ekte setersmør. Setersmør er en sesongvare, og dessverre er det små volum det er snakk om. De fleste selger smøret direkte fra setra, eller i lokale butikker. Noen restauranter, som Vinland i Oslo, har lagt seg "ekstra i selen" for å kunne tilby ekte setersmør (fra Baggerudsetra) til gjestene - hele året.
Se kart over hvor du finner produsentene her:
For å kunne bruke merket er det krav om at dyra skal gå fritt på utmarksbeite. Videre skal de ikke få mer enn 30% av tørrstoffet i maten fra tilleggsfor som silo, høy eller kraftfor. Dette er fordi nærings sammensetningen i smøret blir endret slik at vi mister noen av kvalitetene som er karakteristisk for setersmør. Setersmør har blandt annet sterkere naturlig (ikke tilsatt) gulfarge og flere umetta fettsyrer enn annet smør. Videre kan man med litt trening også kjenne at smør smaker ulikt fra seter til seter, alt etter jordsmonn og beiteforhold, på samme måte som vin av samme druer kan smake ulikt etter klima og jordsmonn (terroir). I tillegg kan kuen gå å beite der gras og urter er mest smakelig til en hver tid. Dette gjør setersmøret ekstra spennende! Disse kvalitetene forsvinner ved økt kraftformengde.
For kuer som melker mye når høstbeitene begynner å bli dårligere, kan dette være en utfordring. Derfor er det heller ikke alle smørprodusenter som kan bruke merket, eller kun for deler av sommeren. Samtidig sikrer dette at vi tar vare på de spesielle kvalitetene i melken som gir det ekstra gode smøret.
Til Den internasjonale dage for bærekraftig gastronomi, 18. juni 2025 ga vi også ut et eget smørmagasin som du kan bla i og bli bedre kjent med produsentene.
Se også Brosjyre om setersmør og les mer om, setersmøret og kriterier her
Les pressemeldingen om beskytta betegnelse
Har du ellers spørsmål om setersmøret, ta kontakt med oss på seter@seterkultur.no
Kompetansenettverkene for lokalmat tilbyr nå minst 20 timer gratis veiledning om du vil starte lokal foredling. Ordningen heter Besøksordning og er spesielt retta mot landbruket. I følge veileder Egil Hustoft i Midt-Norge er det nå tre, unge og potensielle seterbrukere som benytter seg av tilbudet i Møre og Romsdal.
Dette er er en enkel og konstruktiv måte å senke terskelen for folk som vil starte seterdrift med foredling, sier daglig leder Katharina Sparstad. Hustoft har selv lang erfaring, og har blant annet vært med å utvikle Tingvollost
Besøksordningen er et populært tilbud der produsenten får gratis veiledning tilpasset egne utfordringer. Tilbudet er "for produsenter med gårdstilknytning, reindrift, samt små/mellomstore foredlingsvirksomheter som har mål om å utvikle, foredle og selge kvalitetsprodukter basert på lokale råvarer, eller små serveringssteder med satsing på lokal mat.", som det står på deres egne sider https://kompetansenettverklokalmat.no/besoksordning/
Fagpersonen velges ut fra den enkeltes behov, og det loves god kjennskap til og erfaring fra de utfordringer de enkelte måtte stå overfor. Det gis også rådgiving for å finne gode løsninger ut fra utviklingspotensial og behov.
Tilbudet er et forbilledlig eksempel for kompetansenavene og veiledningstjenesten generelt