Fellesnevneren for alle som blir nominert er at de er ledestjerner og spydspisser for en bærekraftig matproduksjon og et bedre matforbruk som tar vare på dyra, havet, jorda og menneskene.  Saltfjellrein er nominert som årets råvareprodusent. Foto: Goytun naturgalleri «Nok et år har juryarbeidet båret preg av et skyhøyt nivå i mange kategorier, og dermed en god del «luksusproblemer» for juryen. Det er utrolig givende å gjøre dette dypdykket ned i hva som skjer i mat-Norge. I totalberedskapets år gir det ekstra god mening å hylle noen av dem som dag etter dag bidrar til vår trygghet ved å produsere, foredle eller formidle mat. De nominerte representer kvalitet og opplevelser i særklasse med stor geografisk spredning. Jeg gleder meg helt utrolig mye til å hedre de nominerte og vinnerne ved årets utdeling 9.november», sier juryleder Astrid Regine Nässlander Lindegaard. Geita som ingen ville ha lager Solbjørg middag av på turisthytta si, i Valdres kjemper meieriet iherdig for å holde seterkulturen i live, og i kantinekjøkkenet ved Universitetet i Agder lages tusen liter suppe i uka fra bunnen av til studentene.  Fellesnevneren for alle som blir nominert er at de er ledestjerner og spydspisser for en bærekraftig matproduksjon og et bedre matforbruk som tar vare på dyra, havet, jorda og menneskene.

Mange av de nominerte har begynt der andre ga opp. På Hadeland sto et fjøs tomt i tjue år, og nå foredler et ektepar honning og bivoksprodukter der. Et småbruk mellom Jostedalsbreen og Sognefjorden har seks mål fulldyrket jord og regnes ikke som drivverdig, men gir fire årsverk. På Engeløya nektet to bønder å godta at for liten og for stygg var ensbetydende med avfall, og har berget flere hundre tonn potet fra å bli kastet. Juryen har mottatt mange kandidatforslag gjennom året og har vurdert disse etter kriterier knyttet til økologiske og andre bærekraftige produkter og produksjoner. «Det er skikkeleg stas for oss å vera nominert til Matprisen 2026! Det er fint at arbeidet me legg ned kvar dag, året rundt her på garden for å produsera trygg mat vert lagt merkje til av Matprisen», sier Turid Haga Vange fra Vange Gard som er nominert til Debioprisen.  Turid Haga Vange og Joar Tistel. Foto: Vange Gard  Matprisen har blitt delt ut siden 2014, til folk og virksomheter i hele verdikjeden for mat og drikke: bønder, fiskere og sankere, foredlere, butikker, kjøkken og formidlere. En uavhengig fagjury nominerer tre kandidater i hver kategori. Vinnerne kåres i Oslo 9. november. Samme kveld deles også Årets utfordring ut til en aktør juryen mener kan utgjøre en større forskjell enn den gjør i dag, og ei dyktig kvinne får KokkeKarlas stipend. «Det er veldig hyggeligt at blive nominert til Matprisen. Den løfter frem mye af det som er viktig for mig som kokk. Jeg er opptatt av gode norske råvarer, gjerne lokale og kortreiste, hvor de kommer fra, hvem som står bak dem og at dyrevelferden er god. Skal vi fortsatt ha tilgang på gode råvarer, må vi ta vare på det de kommer fra», sier Nicolai Lundsgaard, leder for kjøkkenseksjonen ved Det kongelige hoff.  Norsk seterkultur. Foto: Oskar Puschmann De nominerte: Matprisen Det kongelige hoff, kjøkkenseksjonen Dyster Gård   Norsk Seterkultur og Valdresmeieriet Årets kjøkken Brør bar og bistro Fondsbu Turisthytte DNT Restaurant Curtisen   Årets produsent  Bringebærlandet   Den Sorte Havre   Heier Du Rietz Årets råvareprodusent  Fonn-Holand gård   Saltfjell Rein   Steinura Gård Debioprisen Bøtun gård Melkvika Heimgard   Vange Gard Årets storkjøkken Cares   SiA Mat og Drikke Kristiansand   Tømmerli Produksjonskjøkken, Ringsaker kommune Årets salgskanal  Biri Landhandel   Joker Vaset   MatAuk Årets formidler Aron Espeland og Norges herrelandslag i fotball   Håndplukk   Maihaugen, Stiftelsen Lillehammer museum  Praktisk informasjon Les juryens begrunnelser for de nominerte her. Juryen Juryen er en bredt sammensatt gruppe med ulike kompetanser og tyngder innen matpaletten i Norge. Alle i juryen har fokus på robuste matsystemer og i år består juryen av; Astrid Regine Nässlander (mathåndverker, formidler og tidligere prisvinner), Arvid Rafael Udo De Haes (gartner hos De Haes Gartneri),  Eivind Haalien (kategorisjef lokalmat og spesialiteter i NorgesGruppen), Ingri Guren (økobonde på Kure Vestre), Hege Lile Stavnås (Kokk og leder ved avdeling Mat og livsglede ved Skytta Bo- og servicesenter i Nittedal kommune), Johanna Petterson Utvær (kokk, småbruker og tidligere mottaker av KokkeKarlas stipend), Jonathan Kolbu (kokk og konferanseansvarlig i Compass Group) og Selje Lyngset (sommelier, agronom og prosjektleder for Juniorkokk i jobb). Samarbeidspartnere Matprisen arrangeres av Debio Marked i samarbeid flere bransjeaktører. Våre hovedpartnere er  NHO Reiseliv Innkjøpskjeden, Thon Hotels, ASKO Servering og Debio. Vi støttes også av Moestue Grape Selections, Norganic, Rørosmeieriet og Matvalget, samt flere venner.

Norsk seterkultur har de seinare åra arrangera seterkurs med Olestølen mikoysteri som driv med mjølkegeit på foredlingskvote. I sumar var det igjen to fullsette kurs på Olestølen. Med hjelp frå Sparebankstiftinga har Norsk seterkultur no også innleia samarbeid med Innergammelsetra i Grøvudalen som driv stølen med mjølkekyr som ei stifting. Dei har arrangera seterkurs i fleire år. Alle kursa har unge som målgruppe, men er opne for eldre om det er ledige plassar.

Stølskursa på Olestølen

Sidan 2021 har Norsk seterkultur arrangera stølskurs i på Olestølen mikroysteri i Øystre Slidre i samarbeid med Valdres Natur- og Kulturpark og budeia på Olestølen. Kursa har vore så populære at vi dei seinare åra har arrangert to stølskurs, eit i juni og eit i august.

Stølskurset er lagt opp som eit praktisk kurs der deltakarane får vere med på det daglege arbeidet, bruke sansane og kjenne på kroppen korleis livet på stølen før og no. Mjølking av geiter i spann anlegg, og all mjølk vert foredla til kvit og brun geitost på tradisjonelt vis i ved-fyra jarngryte. I det praktiske arbeide får deltakaren innblikk i mjølkesyrebakteriane, og kor viktige dei er i foredling av mølkemat, mathandverket og kunnskapen  budeiene har bore vidare i generasjonar. Dei får også innblikk i kor viktig utmarka har vore for mat, sanking, forhausting og brensel i fjellbygdene. Denne haustingskulturen har bidrege til eit auka biologisk mangfald, og deltakarane får også vere med på botanisk vandring i kulturlandskapet der dei også ser på korleis ljåslått og høsting av einer til fyring av ystegrytene har vore med å forme stølslandskapet.

Stølskurset på Olestølen vert avslutta med med refleksjon rundt stølsliv før og nå, og korleis vi kan la oss inspirere av korleis dei tradisjonelt nytta ressursane  i stølskulturen og nytte kunnskapen inn i fremtida. 

Sjå film frå stølskurset;

Film frå stølskurs på Olestølen 2026. Produsent Lene Hovi/Valdres Natur og Kulturpark

Kursa på Gammelsetra

I 2026 har Norsk seterkultur etablera kurssamarbeid med Innergammelsetra i Grøvudalen der dei arrangerer eit kort - og eit vekes kurs.

Her er kort rapport frå sumaren: Sumaren 2026 vart det arrangert to seterkurs på Innergammelsetra; eit kortkurs frå sundag kveld til torsdag morgon og eit langkurs frå sundag kveld til laurdag morgon. På kortkurset var det 4 deltakarar, og 9 deltakarar på langkurset.

Alderen var frå 15 til 70 år, og kom med mange ulike utgangspunkt, alt frå dei som ville ha ein husmorferie som inneheld læring og kulturarv, og folk som har bakgrunn i landbruket og er interessert i foredling og forvaltning av utmarksressursar.

På kortkurset fekk deltakarane innføring i fjøsstell, separering, ysting av brunost, gubbost, skjørost, setting av rømme, koking av prim og rjomegraut og å bake flatbrød. Samt teoribolkar om seterdrift, lokalhistorie og mjølk/foredling. Deltakarane på langkurset var også innom kinning av smør, og var på tur i dalen og såg på historie og botanikk.

Morgonstell på kortkurs i stølsdrift på Inneggammelsetra i Grøvudalen

Kursa var prega av mange fine menneskemøte mellom mange ulike menneske som hadde til felles opplevingane på setra og nyfikenheita kring livet på setra og med dyra. Mellom det fastlagte programmet har deltakarane fått teke del i små og store oppgåve som skal løysast i løpet av ein dag på setra, og saman har vi dykka ned i både kva som gjærast på ei seter og kvifor.

To veker der vi har dykka djupt ned i seterdrift, med både både tekniske og kulturhistoriske aspekt.

Hente dyr heim til kveldsmjølking

Stølskurs 2027

Stølskursa er ein verdifull måte å formidle stølsdrifta til nye generasjonar - og rekruttering utanfor næringa. Vi vil derfor freiste halde fram med kurs også i 2027. Kursa blir annonsera på våre heimesider og på Facebook våren 2027.

Norsk seterkultur har gått sammen med Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Sau og Geit, Hanen, Nasjonalt senter for fjellandbruk og Norsk Gardsost om et skriv der vi ber VisitNorway og innovasjon Norge som forvalter ordningen, til å legge til hensyn til seterdrift og utmarksbeiting for å kunne bli sertifisert som bærekraftig reisemål

Seterkulturen er en av våre nasjonalskatter som er truet, og som alle, på hvert vårt vis kan bidra til å ta vare på. Dessverre ser vi stadig oftere at seterdrifta må vike for andre interesser. Derfor har vi nå tatt initiativet til en slik henvendelse til Visit Norway og Innovasjon Norge som administrerer sertifiseringsordningen for bærekraftige reisemål. I brevet viser vi til listeføringen av seterkulturen i UNESCO, en flere 1000 år gammel høstingskultur, matberedskap og biologisk mangfold.

Les hele brevet her:

Seterkulturen i Norge og Sverige og bærekraftige reiselivsregioner

Norsk seterkultur er en frivillig organisasjon som har til formål å styrke seterkulturen og ta vare på seterkulturen i framtida. Med seterkultur mener vi all kultur som er knyttet til seterdrift som matstell, tradisjoner, musikk og lokking knyttet til hølstingskulturen på setra. Mye av dette knytter seg direkte til kunnskapen om samspillet mellom dyr, menneske og natur. Som kjent er seterdrift en over 1000 år gammel høstingskultur, først omtalt i Gamle Gulatings lov. Seterdrifta var fundamentalt viktig for bosettinga i fjellregionene, på setra ble mesteparten av matforrådet produsert. Gårdene og jordveien på gårdene er små, men beiteområdene i fjellene er rike. Derfor er kanskje seter-begrepet fremdeles godt forankret i mange, og store mataktører bruker ord, bilder og symboler som assosierer til seterdrift i markedsføringen. Folk forbinder seterdrift med gode verdier som omsorg, sunn og ren mat, bærekraftig naturbruk og dyrevelferd. Det vokser bokstavelig talt blomster i våre økologiske fotspor, og det biologiske mangfoldet er rikere i de ekstensive beitene enn området rundt. Mange arter har gjennom flere tusen års bruk tilpasset seg nettopp dette samspillet, og er i ferd med å forsvinne når beitingen opphører. Det er også spesielt for Norden at dette er en typisk kvinnekultur.

Alt dette er ikke bare viktig for seterbrukerne eller Norsk seterkultur som organisasjon, men også for felleskapet, nasjonalt og globalt. Derfor nominerte den norske og svenske regjeringen seterkulturen til UNESCO sin liste for immateriell kulturarv i 2023. Og derfor ble den også skrevet inn på den globale listen i desember 2024.

Antall setre har gått kraftig ned

Antall setre har gått kraftig ned de siste 100 årene, og nedgangen ser ut til å fortsette. Fra å være nesten 100000 for 100 år siden var det i 2025 bare 721 seterbrukere igjen. Vi har ikke råd til å miste flere. Ikke la reiselivet være det siste «dødsstøtet» til seterdrifta, men la oss legge opp til en gjensidig, bærekraftig blomstring som varer langt inn i framtida.

Vi er flere om å dele utmarka

Med bakgrunn i dette ser vi med stor bekymring på at viktige beiteområder må vike for andre interesser der dessverre reiselivet utgjør en vesentlig andel. Mange seterbrukere ønsker besøk, men vi ser at tilrettelegging av besøkstrafikken ofte ikke kommuniserer seterdrifta i området i det hele tatt. Mye av stinett og turveier som tilrettelegges er infrastruktur som ar etablert av dyr eller er knyttet til beitebruk og drift i området.  Dermed oppstår det lett en konflikt med seterdrifta, og i verste fall kan det også oppstå farlige situasjoner mellom turgåere og husdyr. Slik trenger det ikke å være dersom forhåndsinformasjonen er god, og gjestene styres dit gjesten får gode opplevelser og ferdselen ikke fungerer destruktivt for seterdrift og beitedyr.

Bærekraftige reiselivsregioner

Vi ser at mange regioner etter hvert har fått merket som bærekraftig reisemål. Dette er svært positivt fordi det signaliserer at reiselivet i regionen tar hensyn til både menneskene, kulturen og naturen i området. Videre er det naturlig nok en god måte å markedsføre en region på.

Det er den til enhver tid gjeldende standard som er grunnlag for godkjenning. Den Norske standarden for kriteriene og indikatorer er koblet mot FNs bærekraftmål, til andre standarder som United for Smart SustainableCities (U4SSC), bærekraftsindikatorer fra European Travel Commission, Norges miljømål og Bærekraftsløftet som er rettet mot kommuner og fylkeskommuner. Merkeordningen er altså en del av et overordnet ønske om å være bærekraftige i henhold til de 17 bærekraftsmålene gitt av FN.

Snu konflikt til berikelse

Vi ber nå om at også hensyn til seterdrift og utmarksbeiting implementeres i kriteriene for å bruke merket for bærekraftig reisemål. Det gjelder med tanke på turister, planlegging av hytteområder og hvordan ferdselen tilrettelegges i forhold til beitene dyra beveger seg i

Reiselivet, vertskap og turistkontor er for mange også det første møtet når gjester kommer til regionen, og det er spesielt viktig at de som kommer på besøk får den nødvendige informasjonen. Konflikter kan med kunnskap snus til å bli et respektfullt og lærerikt møte. I den forbindelsen har Nasjonalt senter for fjellandbruk startet arbeidet med et formidlingsprosjekt innen besøksforvaltning. Innovasjon Norge og Visit Norway er invitert til dialog om prosjektet.

De aller fleste av oss vil gjerne bidra positivt til natur, lokal tradisjon, dyrevelferd og matproduksjon som bidrar til å holde stinett åpne og beriker det biologiske mangfoldet.

Ti setre har søkt og fått støtte til Seterdagen 2026. Dette er en ny ordning som skal fortsette å markere seterkulturen som immateriell kulturarv og inskripsjonen i UNESCO-listen. Setrene befinner seg i hele området fra Trøndelag, Møre&Romsdal, Innlandet og Telemark. Først ut er Olestølen som åpner stølssesongen med Seterdagen 2026 den 28. juni. Her blir også landbruksministeren med og åpner stølssesongen.

Med støtte fra Sparebankstiftelsen har Norsk seterkultur etablert en egen Seterdagen. I utgangspunktet var ideen en felles, nasjonal seterdag, men siden aktuelt tidspunkt og lokale tradisjoner er så ulike har vi åpnet for individuelle "Seterdagen". På den måten kan markeringen tilpasses hver enkelt seter. Seterdagen skal markerer lokale setertradisjoner, og mange har også et globalt skråblikk med foredrag eller musikk. Vi håper dette blir en markering som kan fortsette i mange år framover.

Alle Seterdag 2026 - arrangement er å finne i vår kalender. Sjekk ut om det er en Seterdag i ditt område, eller, ta en Seterdagsafari i Norge i sommer. Sjekk ut hvor og når de er her

Har du også et arrangement du vil markedsføre, gjør det gratis i seterkultur.no/kalender!

Etter jordbruksoppgjøret 2025 fastsatte Landbruks - og matdepartementet at det skal etableres en ny ordning for støtte til seterdrift. Ordningen gis til andre tiltak enn ordinære støtteordninger. Ordningen åpner for søknader 1. mai og er åpen til 1. juni

Forskriften til Tilskudd til investeringer i setre med melkeproduksjon har vært på høring og ble fastsatt 29.04.2026. Landbruksdirektoratet har nå lyst ut midlene og etablert ordningsside for tilskuddet.

Her er relevante lenker:

Ordningsside: https://www.landbruksdirektoratet.no/nb/jordbruk/ordninger-for-jordbruk/tilskudd-til-investeringer-i-setrer-med-melkeproduksjon

Utlysning: https://www.landbruksdirektoratet.no/nb/alle-kunngjoringer/utlysning-av-tilskudd-til-investeringer-i-setrer-med-melkeproduksjon

Fastsatt forskrift: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-forslag-til-forskrift-om-tilskudd-til-investeringer-i-setrer-med-melkeproduksjon/id3148567/?expand=horingsresultat

Søknadsfristen for ordningen er den 01.06.2026, og det vil ikke være mulig å sende inn søknad etter dette. 

Gå til søknadsskjema hos til Landbruksdirektoratet

Norsk seterkultur har fått støtte fra Sparebankstiftelsen til å gi et lite tilskudd til setre som har praktikanter i opplæring. Det gis kr 5000,- pr praktikant for sesongen 2026. For å få støtte må praktikanten være  på setra i minst en uker.  Det kan gis støtte for inntil 2 praktikanter pr seter. Støtten gis ikke til familiemedlemmer. Praktikantopplæringen skal fotodokumenteres, og det skal leveres en liten rapport i etterkant. Støtten utbetales etter anmodning med aksept av vilkårene i tilsagnet. 

Praksisen må være gjennomført i 2026, og tilsagnet utløper 31.12.2026.

Søknaden må være innsendt innen 20. mai. Forventet behandlingstid 3 uker.

Støtten gis kun til medlemmer i Norsk seterkultur. Dersom du ikke allerede er medlem kan du melde deg inn her: https://www.seterkultur.no/bli-medlem/

Søknadsfristen var 20. mai - og søknadsrunden 2026 er er lukket

Norsk seterkultur har fått støtte fra Sparebankstiftelsen til seteraktiviteter. Etter vedtak på årsmøte 2026 lyser vi ut midler til aktiviteter på Seterdagen. Maks støttebeløp er kr 10000,-.

Hva er seterdagen?

Vi har tidligere forsøkt å etablere en felles, nasjonal seterdag. Det viste seg å være vanskelig å ha en, felles seterdag i hele Norge fordi aktuelt tidspunkt og tradisjon er ulikt fra område til område.

Derfor vil vi etablere Seterdagen som alternativ. Dette er den dag hvor setra selv velger passende tidspunkt, gjerne samme tid hvert år, og som passer inn i de lokale setertradisjonene. Seterdagen skal gjennomføres på setra i setersesongen. Det skal være tilbud om opplevelser og aktiviteter som gir gjestene mer kunnskap om seterdrift. Det bør også være tilrettelagt for barn og /eller barnefamilier.

På Seterdagen skal det brukes en egen design på brosjyrer og annonser.

Vilkår

Norsk Seterkultur gir støtte til å arrangere en Seterdagen 2026. Seterdagen skal kun arrangeres en gang/år på samme seter. Støtte kan gis med opptil kr 10 000 til Seterdagen på følgende vilkår:

Kriterier:

• Det skal være et arrangement som formidler seterdrift og seterkultur
• Seterdagen skal gjennomføres på en seter i setersesongen
• Seterdagen skal være åpen for alle, men det bør inkludere aktiviteter for barn/barnefamilier.
• Det gis støtte til: Direkte utgifter som innleid hjelp, honorar til kurs/foredragsholdere og/eller musikere o.l. eller andre kostnader knyttet til aktiviteter. Eget arbeid honoreres med kr 1500 pr dag pr person
• Annonser skal bruke mal for Seterdagen
• Arrangementet SKAL kunngjøres på kalenderen til Seterkultur.no
• Det skal deles ut UNESCO brosjyrar frå Norsk seterkultur og materiell om Seterdagen under arrangementet
• Arrangør skal bruke forkle eller T-skjorte med Norsk seterkultur logo
• Etter arrangementet skal det leveres en kort rapport om antall besøkende med bilder fra arrangementet og regnskapsoppsett før tilskuddet utbetales.
• Medlemskap i Norsk seterkultur er en forutsetning

Søknadsfristen var 20. mai - og søknadsrunden 2026 er er nå lukket

Har du planer om et annet arrangement som ikke passer inn under Seterdagen, som feks opplegg for skoler, kurs eller andre markeringer, ta kontakt med seter@seterkultur.no for eventuelt samarbeid

Norsk kulturarv deler kvart år ut ein pris til den eller dei som har utmerka seg med å ta særskild godt vare på kulturlandskapet. Kankje det blir et stølslandskap som stikk av med prisen i år? No oppfordrar dei alle om å nominere kandidatar til Den Nasjonale kulturlandskapsprisen 2026

Kandidtatane blir vurderte etter følgjande kriterier:

• Det skal vera gjort ein ekstra innsats for kulturlandskapet
• Det skal bidra til heilheit og mangfald i/for kulturlandskapet
• Det skal bevare og synleggjera kulturlandskapet
• Det skal vera knytta til bærekraftig skjøtsel, aktivt landbruk og moderne drift av kulturlandskapet
• Det skal auke tilgjengelegheita for allmennheita til kulturlandskapet
• Det skal ha en læringseffekt om kulturlandskapet
• Det skal forankre norsk kulturarv i kulturlandskapet
• Det skal visast samanheng mellom natur og bygningar i kulturlandskapet
• Det skal visast samanheng mellom kulturlandskap og verdiskaping

Hensikten med å dele ut ein årleg nasjonal kulturlandskapspris er å –

• Bevisstgjera allmennheita på utfordringar i høve til kulturlandskapsverdiar
• Auke kunnskapsnivået om kulturlandskapet
• Bevisstgjera miljøverdiane i kulturlandskapet
• Stimulere til å ta vare på og utvikle kulturlandskapet gjennom gode døme

Prisen er tidlegare tildelt:

• 2007 – Hjartdal kommune, Telemark og ordførar Olav Tho
• 2008 – Herand Bygdelag i Jondal kommune, Hordaland
• 2009 – Nordherad-prosjektet i Vågå kommune, Oppland
• 2010 – Vegaøyans Venner, Nordland
• 2011 – Maridalens Venner, Oslo
• 2012 – Historiske hager ved Marianne Olssøn og Ingeborg Sørheim, Hedmark
• 2013 – Hauan Gard, Vestfold
• 2014 – Storfjordens Venner, Møre og Romsdal
• 2015 – Fruktbygda SA, Gvarv i Telemark
• 2016 – Ikkje utdelt pris
• 2017 – Bøndene på Kvitsøy, Rogaland
• 2018 – Torhild Langklopp og Roar Svenning – Troningen gård på Stokkøya i Åfjord kommune, Trøndelag
• 2019 – Uttakleiv Grendelag, Vestvågøy i Lofoten, Nordland
• 2020 – Goarahat og Sandvikhalvøya utvalgte kulturlandskap, Porsanger i Finnmark
• 2021 – Reinert Kjølleberg, Vanse i Agder
• 2022 – Nettverket Stange Vestbygd, Innlandet
• 2023 – Skjolden Beitelag, Vestland
• 2024 – Verdensarvbøndene i Undredal, Vestland
• 2025 – Knut Fladvad og Rita Dyrnes Flatvad, Østigard Flatvad i Sunndal, Møre- og Romsdal

Jury for årets pris er:

• Landbruks- og matminister Nils Kristen Sandtrøen – Juryleiar
• Bjørn Gimming, leiar i Norges Bondelag
• Tor Jacob Solberg, leiar i Norsk bonde- og småbrukarlag
• Eli Reistad, administrerande direktør i Landbruksdirektoratet
• Hanna Geiran, riksantikvar
• Jørn Holme, styreleiar i Stiftelsen Norsk Kulturarv

Prisen vil bestå i eit grafisk blad utført i tresnitt av Hans Normann Dahl samt 50 000,- kroner bevilga av Landbruks- og matdepartementet.

Nominasjonane sendast til Norsk Kulturarv på eige skjema innan den 1. mai.

Lenke til skjema ligg her

Les heile invitasjonen

I Bevaringsstrategien for jordbrukets kulturmiljø har Riksantikvaren definert inn seterbygningene i eget avsnitt, der det blant annet vises til UNESCO inskripsjonen av seterkulturen. Det poengteres videre at det er viktig å bevare den levende seterkulturen.

Det lyses nå ut midler som skal brukes til verdiskaping i jordbrukets kulturlandskap. Tiltakene må være knyttet til en eller annen for for utvikling som kommer felleskapet til gode.

Utlysningsteksten:

"Riksantikvaren skal dele ut 3,4 millioner kroner til verdiskapingsprosjekter innenfor
bevaringsstrategiene for kulturmiljø i bygd og by, og kulturmiljø i næring og industri.
I denne utlysningen blir innsatsområdene “kunnskap og kompetanse” og “bevaring og
bruk” prioritert, men det gis ikke tilskudd til rene kartleggings-, istandsettings-,
skjøtsels- eller restaureringsprosjekter.
Tilskuddene skal medvirke til at kulturmiljø tas i bruk som en ressurs, og bidra til at
kulturmiljøfeltet får en tydeligere rolle i lokal og regional utvikling

Alle kan søke om tilskudd fra post 77, men prosjektene må innebære samarbeid mellom
flere aktører, innen offentlig og/eller privat sektor.

Søknadsfristen er 14. april 2026."

For mer informasjon om utlysningen og søknadsprosessen, se
https://riksantikvaren.no/tilskudd/oversikt-over-tilskuddsordninger/tilskudd-til￾verdiskapingsarbeid-pa-kulturmiljoomradet

Distriktssenteret har også utarbeida informasjon om virkemidler knytta til verdiskaping rund natur- og kultuverdier:

Ferske tall fra sesongen 2025 viser at pila peker fremdeles nedover for seterdrifta i Norge. En liten oppgang i 2023, ga grunn til optimisme. Dessverre har pilen tippet nedover igjen de siste par årene. Norsk seterkultur har hvert år levert innspill til Jordbruksforhandlingene. Vi trenger en enda sterkere satsing på seterdrift for å stoppe den negative utviklingen.

Tabellen neden for viser perioden fra 2019 - 2025. Vi ser at det var et stort sprang nedover med 22 færre setre fra 2024 til 2025. Nå har vi ikke råd til å miste flere.

Over halvparten av seterbrukerne er i Innlandet

Vi har ikke tall fra alle fylker, men tall fra det Innlandet viser at det var 407 setre i drift i fylket i 2025, mens det var 417, året før. De tre største seterkommunene, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Nord-Aurdal har hold seg relativt stabile, der Øystre Slidre faktisk hadde en økning på 2, fra 54 til 56, og Vestre Slidre en øking på 1 fra 33 til 34. Nord-Aurdal hadde nedgang fra 41 til 40 setre i drift. Ellers er det enten stabilt eller 1- 2 to færre setre i drift i alle kommuner i Innlandet. Mange setre blir avviklet når garden slutter med melkeproduksjon. For melkeproduksjon i Innlandet generelt så forsvant det 191 melkebruk i perioden 2020 - 2024:

Nye vil starte opp

Norsk seterkultur får stadig henvendelser om unge bønder som vurderer ta opp igjen seterdrifta i en eller annen for. Dette er selvsagt veldig positivt. Likevel er det et stort løft for mange som krever forutsigbarhet. Derfor må alle virkemidler både forsterkes og være forutsigbare over tid. Vi må også gjøre terskelen lavere for der som vil inn i seterdrifta. Fra blant annet Trøndelag som har hatt besøksseterordning, ser vi nå at mange har både økt og utvidet produksjonen over tid, slik at de nå faller inn under det ordinære setertilskuddet. Det kan bety at besøksseterordningen kan fungere som et springbrett for bønder som vi ta opp igjen seterdrifta, og har behov for en gradvis oppbygging og vurdere investeringsbehovene etter opparbeidet erfaring.

Her kan du lese Norsk seterkultur sitt innspill til jordbruksforhandlingene i 2026