Eggensetra, Snåsa

Norsk seterkultur fikk i 2019 beskytta betegnelse for tradisjonelt særpreg for setersmør. I 2025 er det 21 produsenter som bruker merket. For å kunne bruke merket kreves utmarksbeiting og begrenset mengde kraftfor.

Årsaken var at seter-begrepet blir brukt som salgsfremmer i flere sammenhenger, uten at produktet nødvendigvis har vært i nærheten av en seter. Vi vil at forbrukerne skal være trygge på at produktet faktisk inneholder de verdiene vi forbinder med ekte setersmør. Setersmør er en sesongvare, og dessverre er det små volum det er snakk om. De fleste selger smøret direkte fra setra, eller i lokale butikker. Noen restauranter, som Vinland i Oslo, har lagt seg "ekstra i selen" for å kunne tilby ekte setersmør (fra Baggerudsetra) til gjestene - hele året.

Se kart over hvor du finner produsentene her:

For å kunne bruke merket er det krav om at dyra skal gå fritt på utmarksbeite. Videre skal de ikke få mer enn 30% av tørrstoffet i maten fra tilleggsfor som silo, høy eller kraftfor. Dette er fordi nærings sammensetningen i smøret blir endret slik at vi mister noen av kvalitetene som er karakteristisk for setersmør. Setersmør har blandt annet sterkere naturlig (ikke tilsatt) gulfarge og flere umetta fettsyrer enn annet smør. Videre kan man med litt trening også kjenne at smør smaker ulikt fra seter til seter, alt etter jordsmonn og beiteforhold, på samme måte som vin av samme druer kan smake ulikt etter klima og jordsmonn (terroir). I tillegg kan kuen gå å beite der gras og urter er mest smakelig til en hver tid. Dette gjør setersmøret ekstra spennende! Disse kvalitetene forsvinner ved økt kraftformengde.

For kuer som melker mye når høstbeitene begynner å bli dårligere, kan dette være en utfordring. Derfor er det heller ikke alle smørprodusenter som kan bruke merket, eller kun for deler av sommeren. Samtidig sikrer dette at vi tar vare på de spesielle kvalitetene i melken som gir det ekstra gode smøret.

Til Den internasjonale dage for bærekraftig gastronomi, 18. juni 2025 ga vi også ut et eget smørmagasin som du kan bla i og bli bedre kjent med produsentene.

Se også Brosjyre om setersmør og les mer om, setersmøret og kriterier her

Les pressemeldingen om beskytta betegnelse

Har du ellers spørsmål om setersmøret, ta kontakt med oss på seter@seterkultur.no

Kompetansenettverkene for lokalmat tilbyr nå minst 20 timer gratis veiledning om du vil starte lokal foredling. Ordningen heter Besøksordning og er spesielt retta mot landbruket. I følge veileder Egil Hustoft i Midt-Norge er det nå tre, unge og potensielle seterbrukere som benytter seg av tilbudet i Møre og Romsdal.

Dette er er en enkel og konstruktiv måte å senke terskelen for folk som vil starte seterdrift med foredling, sier daglig leder Katharina Sparstad. Hustoft har selv lang erfaring, og har blant annet vært med å utvikle Tingvollost

Besøksordningen er et populært tilbud der produsenten får gratis veiledning tilpasset egne utfordringer. Tilbudet er "for produsenter med gårdstilknytning, reindrift, samt små/mellomstore foredlingsvirksomheter som har mål om å utvikle, foredle og selge kvalitetsprodukter basert på lokale råvarer, eller små serveringssteder med satsing på lokal mat.", som det står på deres egne sider https://kompetansenettverklokalmat.no/besoksordning/

Fagpersonen velges ut fra den enkeltes behov, og det loves god kjennskap til og erfaring fra de utfordringer de enkelte måtte stå overfor. Det gis også rådgiving for å finne gode løsninger ut fra utviklingspotensial og behov.

Tilbudet er et forbilledlig eksempel for kompetansenavene og veiledningstjenesten generelt

Midlene blir rettet mot prosjekter som støtter en eller flere bevaringsstrategier
De tematiske bevaringsstrategiene er regjeringens grep for at vi sammen når de nasjonale
målene om økt engasjement, bærekraft og mangfold for kulturarven.

I utlysningen går det fram at tilskuddet er knyttet til bevaringsstrategiene for landbruket og kysten. I Bevaringsstrategien for landbruket er setermiljø vektlagt spesielt.

Vilkår:

Se prioriteringer og søknadskjema her

Søknadsfristen for 2026 er 1. november, og søknadene sendes til Riksantikvaren
Søknad om tilskudd skal sendes på fastsatt skjema til Riksantikvaren på postmottak@ra.no eller
Riksantikvaren, postboks 1483 Vika, 0116 Oslo.

Mer om bevaringsstrategien

Forskrift for tilskuddsposten gir føringer for hvem som kan få tilskudd, hva du kan få tilskudd
og hvor mye. Den gir også krav til søknad og rapportering.

For mer informasjon om utlysningen og søknadsprosessen, se vår nettside: Tilskudd til
verdiskapingsarbeid på kulturmiljøområdet - Riksantikvaren

For direkte kontakt og spørsmål: bevaringsstrategi@ra.no


I forbindelse innskrivingen av seterkulturen på UNESCO sin liste for immateriell kulturarv desember 2024, bli seterkulturen viet ekstra oppmerksomhet på årets Dyrsku`n. Det blir både smaking og servering av retter med "Fjellets gull"

I årets Dyrsku`n er Norsk seterkultur med i en arbeidsgruppe bestående av matkoordinator på Dyrskun (Magit Nordstoga Aasan), Norsk Gardsost, Norges Bondelag, Food Lessons og kokken Christoffer Greiner Fallet for å løft opp "Fjellets gull", setersmøret på ulike arenaer i Dyrskun.

Det meste foregår på Sterke Nils-tunet, der "SETERSMØR – FJELLETS GULL" får ekstra fokus med:

Videre blir det debatt på Bondens møteplass fredag kl 17, der Norsk seterkultur er representert med Katharina Sparstad i panelet. Tema er «Seterlandskapet – bruke, men ikke forbruke», med debattleder Svein Kostveit

Sparstad holder også innlegg om «Veien til seterkulturen på Unesco-liste – og hvor går veien videre», i "Tett på liten" lørdag kl 14.

Ut over det blir det daglig fra 10.00 - 19.00 (17 på søndag) servert kulinariske retter med setersmør ved kokk Christoffer Greiner i Lokalmatarenaen

På Dalane skole har Geitmyra matkultursenter rigget seg til for å kinne, smake og servert smør i ulik form

Her kan du laste ned brosjyre om Fjellets gull på Dyrsku`n

Se også Norsk seterkultur sitt smørmagasin

For mer informasjon om Dyrskun, les mer her

Norsk seterkultur vil at flest mulig barn og unge skal oppleve og lære om livet på setra. Med hjelp fra Sparebankstiftelsen DNB lyser vi nå ut midler til deg som vil gjennomføre en seteraktivitet eller har praktikant i opplæring.

1. Støtte til seterarrangement

Vi gir inntil kr 10000,- til organiserte / kunngjorte arrangement og aktiviteter for å dele kunnskap om seterkulturen. Hovedmålgruppe er barnefamilier, barn, ungem unge voksne og fremmedspråklige. Støtten skal gå til konkrete utgifter, innkjøp av redskap, materiell og tjenester

Vilkår:

Søknadssjema seteraktivitet finner du her

2. Støtte til opplæring/praktikant

For setre som lærer opp praktikanter.

Maks tildeling: kr 5000

Søknadsjema praktikant finner du her

Medlemmer i Norsk seterkultur blir prioritert. For begge ordningene kreves dokumenterte kostnader/timer og kort tekst med bilder (maks 2 sider)

Alle tiltak må gjennomføres i 2025.

Søknadsfrist 20 .juli på digitale søknadsskjema

For mer info: seter@seterkultur.no eller send sms til 99009584

I dag, den 18. juni, markeres Den internasjonale dagen for bærekraftig gastronomi. I år fremheves en helt spesiell og eksklusiv råvare: det tradisjonsrike, og merkebeskyttede, norske setersmøret. I forbindelse med dagen lanserer vi et setersmørmagasin som utforsker både smaken, historien og den kulturelle betydningen av setersmør i Norge.

Magasinet inneholder artikler om merkeordningen for tradisjonelt særpreg, om hvordan setersmør brukes i den prestisjefylte konkurransen Årets kokk 2025, og om seterdriftens plass på UNESCOs liste over immateriell kulturarv. I tillegg får leserne oversikt over merkegodkjente produsenter av setersmør.

– Setersmør er ikke bare et produkt, det er en bærer av kultur og bærekraftige mattradisjoner. Derfor er det naturlig å løfte det frem nettopp på Gastronomiens dag, sier Katharina Sparstad, daglig leder i organisasjonen Norsk seterdrift.

Den internasjonale dagen for bærekraftig gastronomi ble etablert av FNs generalforsamling i 2016 for å anerkjenne gastronomi som en nøkkel til bærekraft, matsikkerhet og kulturelt mangfold.

Klikk her for å bla i magasinet!

Dette er formuleringen fra sluttprotokollen etter årets jordbruksoppgjør. Det legges opp til økt satsing på utmark, og det innføres en ny nasjonal tilskuddsordning for investering i setre med melkeproduksjon. Det betyr økte satser for utmarksbeite, økt setertilskudd gjennom RMP, områdesatsing i fjelllandbruket og økt avsetning for tiltak i beiteområdene

Norsk seterkultur er godt fornøyd med resultatet som allerede lå inne i statens forslag, til tross for at dette ikke var en del av jordbrukets krav. I tillegg til dialog med faglagene sender Norsk seterkultur også sine innspill direkte til Departementet. Dette har tydeligvis blitt hørt, sier styreleder Siv Beate Eggen.

Det er den norske (og svenske) stat som har nominert seterkulturen til UNESCO, og da er det naturlig at staten følger opp seterdrifta og konklusjonene i utredningen "Forslag til satsing på fortsatt seterdrift" som ble utarbeida før jordbruksoppgjøret i 2023.

Det ordinære setertilskuddet er for 2025 kr 120000 fra 4-6 uker og kr 140000 for mer enn seks uker med melkeproduksjon med minimum 45 l /dag kumelk/25 l geitemelk eller 15 l sauemelk.

Vi håper dette bidraget er nok til at melkeprodusenter fortsetter å drive setrene. Dessverre ser vi at en del melkebønder kaster håndkledet fordi det ikke økonomisk handlingsrom for investeringer i melkeproduksjonen, avslutter Siv Beate

Vi har nå nedlastbar informasjonsmateriell om UNESCO-listeføringen. Dette kan du laste ned og printe ut selv.

Seterkulturen er vå felles kulturarv, og etter at den ble skrevet inn på Den representative listen i UNESCO vil mange gjerne vite mer. Derfor har vi laget egen UNESCO brosjyre og plakater.

Brosjyren er både i Norsk og engelsk versjon engelsk. Den er i A4 og kan skrives ut på vanlig printer, og brettes med to bretter

Last ned UNESCO brosjyre, norsk versjon (må brettes)

Last ned UNESCO brosjyre, engelsk versjon (må brettes)

Plakatene er i både A3 og A2. På A2 -plakaten har vi også lagt inn UNESCO plaketten.

Last ned A3 UNESCO plakat

Last ned A2 plakat med UNESCO plakett

UNESCO-logoen er kun tillat å bruke ved et enkelt-arrangement, og det må søkes om tillatelse. Dersom du skal ha et UNESCO arrangement og vil bruke UNESCO logoen finner søknadskjema du her.

Seterplakater

Norsk seterkultur har sammen med Norsk Gardsost og forskningsprosjektet FoodLessons (2021-2024) ved OsloMet, utarbeida en del plakater om ulike tem innen seterdrift. Det er fordelt på fem ulike tema, menneske og natur, melk og smør, budeia, utmarka og dyra på setra. Alle tema har tre plakater hver. Det vil si at det er 15 plakater fordelt på de fem temaene. Det er både norsk og engelsk tekst på plakatene.

Del 1 - Menneske og natur: Last ned Plakat 1Plakat 2, Plakat 3

Del 2 - Melk og smør: Last ned Plakat 1, Plakat 2, Plakat 3

Del 3 - Budeia: Last ned Plakat 1Plakat 2Plakat 3

Del 4 - Utmarka. Last ned Plakat 1Plakat 2, Plakat 3

Del 5 - Dyra på setra. Last ned Plakat 1Plakat 2Plakat 3

Du finner mer undervisningsmateriell på tilseters.no

Mer informasjon om seterkulturen og UNESCO finner du på våre prosjektsider UNESCO prosjektside

Det er dagens barn som skal leve framtidas seterdrift. Kanskje de er så heldige at de skal overta en gård med seterdrift, men slik er det jo ikke alltid. Heldigvis finnes det andre måter introdusere seterlivet for barn. Det beste er selvsagt å besøke en seter, men en egen nettside der alle kan få et lite innblikk kan også være en start. Derfor har Norsk seterkultur, med støtte fra Sparebankstiftelsen, laget Tilseters.no med barn som hovedmålgruppe

På nettsiden Tilseters.no finner du temasider om seterlivet fra "skrætsj", samt sider med stoff for undervisning for skoleverket, leirskoler osv. Det kan være undervisningsfilmer for ulike klassetrinn, digitale undervisningsopplegg og opplegg som er laget for DKS og leirskoler.

Menyen er lett å finne på hovedsiden, både som netrekksmeny og via tegninger som viser de ulike tema

Vi har noen eksempler på hvordan brukes på ulike steder i landet. Her der det et stort geografisk mangfold, og vi vil gjerne fylle ut med mer. Vi håper du også vil bidra med å sende inn litt fra ditt område til seterkultur.no

Det finnes også et utall av historier og sanger, og del gjerne dem med oss også, slik at flere kan glede seg over historiene. Eller kanskje dere vet noe mer om seterdrift i andre land? Her der det plass til mer!

Vi håper mange bruker og har glede av denne siden, og gir oss innspill til mer stoff og forbedringer.

Sjekk nettsidene Tilseters.no!

God lesning!

Etter en liten oppgang med 5 seterbrukere i 2023, ser vi at nedleggingstrenden fortsetter i 2024. Størst frafall har vært i det største seterfylket, Innlandet

Helt ferske data fra Landbruksdirektoratet viser igjen nedslående nyheter. Etter en liten oppgang på 5 i 2023, er vi tilbake til avvikling med nedgang på total 7 setre 2024. Størst nedgang er det i Innlandet der 13 seterbrukere har lagt ned drifta. I 2024 var det registrert 409 seterbrukere i Innlandet.

I Østfold/Buskerud/Oslo/Akershus var det en positiv utvikling i 2023 med økning fra 71 til 77 seterbrukere. Dette har holdt seg stabilt i 2024. Det samme gjelder Rogaland som økte fra 1 til 3 setre i 2023.

Litt optimisme er å spore i Vestland og Møre og Romsdal som hadde økning på henholdsvis 2 og 3 setre fra 2023 til 2024.

I 2024 foredlet 82 seterbrukere melka selv, mens det var 20 besøkssetre (de siste fordelt på fylkene Oslo/Viken, Trøndelag og Vestfold & Telemark)

cross