I Bevaringsstrategien for jordbrukets kulturmiljø har Riksantikvaren definert inn seterbygningene i eget avsnitt, der det blant annet vises til UNESCO inskripsjonen av seterkulturen. Det poengteres videre at det er viktig å bevare den levende seterkulturen.
Det lyses nå ut midler som skal brukes til verdiskaping i jordbrukets kulturlandskap. Tiltakene må være knyttet til en eller annen for for utvikling som kommer felleskapet til gode.
Utlysningsteksten:
"Riksantikvaren skal dele ut 3,4 millioner kroner til verdiskapingsprosjekter innenfor
bevaringsstrategiene for kulturmiljø i bygd og by, og kulturmiljø i næring og industri.
I denne utlysningen blir innsatsområdene “kunnskap og kompetanse” og “bevaring og
bruk” prioritert, men det gis ikke tilskudd til rene kartleggings-, istandsettings-,
skjøtsels- eller restaureringsprosjekter.
Tilskuddene skal medvirke til at kulturmiljø tas i bruk som en ressurs, og bidra til at
kulturmiljøfeltet får en tydeligere rolle i lokal og regional utvikling
Alle kan søke om tilskudd fra post 77, men prosjektene må innebære samarbeid mellom
flere aktører, innen offentlig og/eller privat sektor.
Søknadsfristen er 14. april 2026."
For mer informasjon om utlysningen og søknadsprosessen, se
https://riksantikvaren.no/tilskudd/oversikt-over-tilskuddsordninger/tilskudd-tilverdiskapingsarbeid-pa-kulturmiljoomradet
Distriktssenteret har også utarbeida informasjon om virkemidler knytta til verdiskaping rund natur- og kultuverdier:
Ferske tall fra sesongen 2025 viser at pila peker fremdeles nedover for seterdrifta i Norge. En liten oppgang i 2023, ga grunn til optimisme. Dessverre har pilen tippet nedover igjen de siste par årene. Norsk seterkultur har hvert år levert innspill til Jordbruksforhandlingene. Vi trenger en enda sterkere satsing på seterdrift for å stoppe den negative utviklingen.
Tabellen neden for viser perioden fra 2019 - 2025. Vi ser at det var et stort sprang nedover med 22 færre setre fra 2024 til 2025. Nå har vi ikke råd til å miste flere.
Over halvparten av seterbrukerne er i Innlandet
Vi har ikke tall fra alle fylker, men tall fra det Innlandet viser at det var 407 setre i drift i fylket i 2025, mens det var 417, året før. De tre største seterkommunene, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Nord-Aurdal har hold seg relativt stabile, der Øystre Slidre faktisk hadde en økning på 2, fra 54 til 56, og Vestre Slidre en øking på 1 fra 33 til 34. Nord-Aurdal hadde nedgang fra 41 til 40 setre i drift. Ellers er det enten stabilt eller 1- 2 to færre setre i drift i alle kommuner i Innlandet. Mange setre blir avviklet når garden slutter med melkeproduksjon. For melkeproduksjon i Innlandet generelt så forsvant det 191 melkebruk i perioden 2020 - 2024:
Nye vil starte opp
Norsk seterkultur får stadig henvendelser om unge bønder som vurderer ta opp igjen seterdrifta i en eller annen for. Dette er selvsagt veldig positivt. Likevel er det et stort løft for mange som krever forutsigbarhet. Derfor må alle virkemidler både forsterkes og være forutsigbare over tid. Vi må også gjøre terskelen lavere for der som vil inn i seterdrifta. Fra blant annet Trøndelag som har hatt besøksseterordning, ser vi nå at mange har både økt og utvidet produksjonen over tid, slik at de nå faller inn under det ordinære setertilskuddet. Det kan bety at besøksseterordningen kan fungere som et springbrett for bønder som vi ta opp igjen seterdrifta, og har behov for en gradvis oppbygging og vurdere investeringsbehovene etter opparbeidet erfaring.
Her kan du lese Norsk seterkultur sitt innspill til jordbruksforhandlingene i 2026
I byrjinga av denne månaden kom Siri Helle ut med boka Grasboka på Dreyers forlag. Med utgangpunkt i gras syner ho korleis vi menneska har funne sin plass i naturen og utvikla gasbaserte kulturar gjennom korn og husdyr. Som ho sjølv skriv: Ta vare på graset er å ta vare på livsgrunnlaget vårt. Gras er òg ein del av forteljinga om oss sjølve. Alle ber vi på lukter, lyder og kjensler som vekkjer minnet om gras, frå grønske på kneet til lukta av tørrhøy, fotballbaner eller endelause grassletter. Utan gras, ingen menneske.
Kor mykje gras finst det eigentleg i verda? Svaret er: utruleg mykje. Ville grasmarker dekker ein tredel av jordas landoverflate, og dei tamde grasartane gjev oss nesten halvparten av maten vi et – frå kveite, havre og ris til mais, sukker og øl. Gras gjev oss mjølk, kjøt, skinn og torvtak, det held oss mette, varme og tørre, bind karbon, bygger biologisk mangfald og limer saman dei komplekse økosystema vi lever i. Men graset er under press. Klimaendringar, jordbruk og folketalsvekst trugar dei ville grasslettene, som berre finst att i ein femdel av sitt tidlegare omfang.
Grasboka er ei reise inn i denne stille, men livsviktige historia: om korleis graset formar planeten vår, korleis menneske lever med det og kvifor vi aldri kan klare oss utan kvarandre. Å lytte til graset kan vere vegen vidare for samspelet mellom menneska og naturen.
Siri Helle (f. 1982) har i fleire år vist eit stort engasjement for bærekraftig matproduksjon basert på lokale ressursar og tradsjonar. Ho er utdanna agronom i økologisk landbruk frå Sogn jord- og hagebruksskule. Ho er journalist og har fast matspalte i Dag og Tid. Ho debuterte med Handle rett – Lure val i ein matbransje full av juks (2014). Seinare kom Skal landet gro att? Korleis berge norsk jordbruk (2015), Matmakt på butikken (2018), Med berre nevane: eit forsvar for praktisk arbeid (2020) og Trollefossvegen 23 Attende til heimbygda (2023).
I boka får vi eit dykk inn menneskas historie gjennom gras. Som ho skriv, utan gras, ingen menneskje. Dette er universelt, og med utgangspunkt i graset har det utvilka seg unike og lokalt tilpassa kulturar. Som seterkulturen vi kjenner i Noreg. Siri Helle formidler eit stort og komplekst tema på ein logisk, billetleg og lettfatteleg måte. Boka hører heime i alle heim som er opptakne av korleis vi menneske har tilpassa oss naturen og utvikla vår "økologiske nisje".
Tradisjonen tro delte Norsk seterkultur ut årets seterpris på seterkonferansen 5.mars. I år gikk prisen til forsker Bolette Bele for hennes utrettelige arbeid for å dokumentere seterkulturen. Arbeidet hennes har også vært et viktig grunlag for nominasjonen av seterkulturen i UNESCO. Det kom inn mange gode forslag til folk som fortjener en slik pris, og hun hadde hard konkurranse , sier daglig leder Katharina Sparstad
Her kan du lese begrunnelsen:
Seterprisen tildeles personer som har gjort en ekstraordinær innsats for seterdrifta i Norge.
Bolette Bele er en av landets mest sentrale forskere på seterlandskap og kulturbetinget naturmangfold. Gjennom sin forskning har Bolette Bele dokumentert hvordan tradisjonell drift og lokale praksiser er avgjørende for å bevare artsrike slåtte- og beitelandskap.
Hun har synliggjort seterdriftens betydning for norsk matkultur og lokal verdiskaping, og har utviklet kunnskapsgrunnlag for skjøtsel og forvaltning som brukes av myndigheter og organisasjoner.
Bolette Bele har formidlet kunnskap bredt og vært en viktig brobygger mellom forskning, forvaltning og praksis, og har vært med på å løfte seterkulturen fra en truet tradisjon til en anerkjent bærekraftig ressurs og kulturarv.
Les også kriteriene til seterprisen
Etter jordbruksoppgjøret 2025 la staten inn forslag om et nytt tilskudd til setre; Forslag til forskrift om tilskudd til investeringer i setrer med melkeproduksjon. Ordningen skal altså bidra i investeringer knytta til melkeproduksjon på setra, som bygninger og infrastruktur, og intensjonen er at den skal bli operativ i 2026.
Fra sluttprotokollen: "Partene avtalte samtidig at dette skal gjennomføres i form av et investeringstilskudd. Dette er fordi hindringer for fortsatt, gjenopptatt eller ny seterdrift ofte er knyttet til infrastrukturen ved setra. Eksempler på dette er bygging eller oppgradering av produksjonsbygninger, strøm, vann og avløp som kan gjøre det mulig å oppfylle krav i mat- og helselovgivningen, og oppgradering av adkomstveier for å kunne levere melk via melkebil."
Høringsfristen er 01.04.2026
Du finner hele saka og høringsdokument her
Stadig flere tar kontakt med Norsk seterkultur fordi de er i tenkeboksen på om de skal starte opp med seterdrift. Derfor har Norsk seterkultur og Nasjonalt senter nå gått sammen om fagsamlinga "Mange veier til framtida". "Vi viser muligheter og høre praktiske erfaringer fra seterbrukere. Ikke nok med det, med bidrag fra Fjellandbruksmidler og Sparebankstiftelsen kan vi også sponse deltakere som er under 40 år!
I tillegg tar vi opp aktuelle problemstillinger knytta økt press på utmarksbeitene med nedbygging og økt trafikk, og for høre hva nyeste forskning har funnet ut om seterdrift, klima og bærekraft
På samlingen har vi fått med oss landbruksministeren Nils Kristen Sandtrøen, samt folk fra Statsforvalteren og Fylkeskommunen med førstehåndsinformasjon om aktuelle tilskuddsordninger til seterdrift.
Fra tidligere konferanser har vi erfart at det det største faglige utbyttet skjer ved erfaringsutveksling. Derfor har vi denne gangen invitert seterbrukere med vidt forskjellige opplegg, fra robot og volumproduksjon til småskala og foredlingskvote til å dele sine erfaringer.
Vi håper vi på denne måten han bidra til at både dagens - og framtidige seterbrukere finner fram til løsninger som som er best tilpassa egen drift. Her er det ingen fasit, dette må tilpasses ressursgrunnlaget, både menneskelige, naturgrunnlag og økonomiske, hos den enkelt bruker, sier Katharina Sparstad i Norsk seterkultur
Les mer, sjekk program og meld deg på her
Hver sommer sender Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Natur og Ungdom rundt 60 personer på mellom 15-30 år ut for å hjelpe til med melking, graving, børsting, ysting, luking, hesjing, høsting og for å se til sauer. I fjor hadde vi plutselig 120 påmeldte(!), og dermed manglet vi en del gårder - og setre! Nå er de på jakt etter vertskapsbønder.
Utplasseringa er basert på gjensidighet mellom bonde og deltaker, hvor bonden får ekstra arbeidskraft og deltakeren får kost, losji og fine sommerminner. Et annet viktig formål med prosjektet er å skape arenaer for gjensidig forståelse mellom miljøungdommen og jordbruket, gjennom gode samtaler og utveksling av ideer.
Utplasseringene skal vare i minimum ti dager, gjerne lenger. Bonden velger selv når utplasseringen foregår, hvor mange deltakere man ønsker å ta i mot per pulje, og hvor mange puljer. Deltakerne skal ikke ha betalt for arbeidet, og skal jobbe rundt 6 timer dagen. I forkant av utplassering deltar de på et seminar hvor man lærer om norsk landbrukspolitikk, og hvor man får prøvd seg på forskjellige praktiske oppgaver.
Dere kan lese mer om prosjektet på https://www.smabrukarlaget.no/prosjekter/groent-spatak/ og https://www.nu.no/gront-spatak.
Her er noen fine saker som har blitt skrevet om Grønt Spatak de siste åra:
Link til påmelding: https://event.checkin.no/215027/gront-spatak-2026-vertskap
Ikke nøl med å ta kontakt om dere har noen spørsmål,
90410090, ragnhildk@nu.no
NIBIO har i januar publisert rapporten "Endring i utmarksbeiting og setring i Nord- Østerdalen, Røros og Valdres – årsaker og tiltak." Formålet med rapporten har vært å undersøke årsaker til endringer i utmarksbeiting og setring, og framtidsplaner for utmarksbeiting og setring, hva som påvirker disse planene, og hva som kjennetegner gardbrukernes situasjon. Rapporten presenterer resultat fra en spørreundersøkelse blant gardbrukere i Valdres, Nord Østerdalen og Røros.
Fra sammedraget: De aller fleste ønsket å fortsette med utmarksbeiting. Viktige årsaker til å slutte med utmarksbeiting inkluderte låg lønnsomhet i gardsdrifta og uforutsigbare politiske rammevilkår. For bruk som har vært rammet av store rovviltskader, var rovvilt hovedårsaken til å slutte med utmarksbeiting. Undersøkelsen viste at flere planla å slutte med seterdrift, i hovedsak fordi de planla å avslutte mjølkeproduksjonen. Båsfjøs og lite jordbruksareal økte sjansene for å slutte med mjølk, og svak lønnsomhet ved fornying av driftsapparatet var den viktigste grunnen til å slutte. Å opprettholde små og mellomstore mjølkebruk er derfor viktig for framtidig seterdrift. De i gjennomsnitt største utfordringene for utmarksbeiting var gjengroing, løshunder og få beitebrukere. I enkelte kommuner ble freda rovvilt og hyttebygging pekt på som hovedproblemer. Dersom man ønsker å opprettholde eller øke utmarksbeiting, er det nødvendig med virkemidler som tar tak i stedsspesifikke utfordringer. Prosjektet peker særlig på
behovet for målretta tiltak for utmarksbeiting og setring som styrker lønnsomheten og reduserer usikkerheten knyttet til politiske rammevilkår.
Du finner flere aktuelle publikasjonen på https://www.seterkultur.no/publikasjon/
Tips oss gjerne om du kjenner til publikasjoner vi bør dele på sidene våre
Norsk seterkultur og Nasjonalt senter for fjellandbruk inviterer til seterkonferanse på Røros 5. og. 6. mars på Røros hotell. Tema på årets konferanse "Det er mange veier til framtida" vi ser på muligheter, deler erfaringer og praktiske eksempler. Dessverre ser vi stadig oftere at seterdrifta må vike for andre interesser i utmarka. Vi vil derfor også nærmere hvordan vi påvirke lokaldemokratiet til å ta mer hensyn til seterdrift og utmarksbeiting i pressområder.
Nils Kristen Sandtrøen kommer. Kommer du?
FORELØPIG PROGRAM
5. MARS
DEL 1: INTRODUKSJON
Torsdag 5. mars
11.00 Velkommen til UNESCO Bergstaden UNESCO RØROS v/ ass. dir Trygve Bragstad, Norsk Kulturminnefond
11.15 Introduksjon v/ Styreleder i Norsk seterkultur Siv Beate Eggen og styreleder i Nasjonalt senter for fjellandbruk Nils T Bjørke
11.30. Hilsen fra Landbruksministeren Nils Kristen Sandtrøen
12.00 Lunsj
DEL 2: Muligheter
13.00 Tilskuddsordninger i stat, fylke og kommune som angår seterdrift v/ Jon Olav Veie, Trøndelag Fylkeskommune og Anders Mona, Statsforvalteren i Trøndelag
13.40 Riksantikvarens tilskudd til verdiskapingsarbeidv/Cathrine Skredderstuen, Riksantikvaren(TEAMS)
13.55 Rørosmeieriet - Hvordan bruke UNESCO inskripsjonen i produktutviklingv/ Trond Lund
14.20 Rørosmat – Sammen om matglede v/Annichen E. Juell Skaug, Rørosmat
14.40 Pause
DEL 3: Praktiske eksempler
15.00
- Rausjøen setermeieri, ny bruk av gamle bygninger, v/Mona Christine Bjørnstad
- Mobil melkerobot - MoMelk v/ Cecilie Løkken NORSØK
- Frå robot til melkegrav – og formidling som tilleggsnæring, v/ Lena Lisjordet
- Nytt seterfjøs med overnatting v/ Øystein Aasen
- Seterdrift på nytt etter 10 år v/Ingvild Heggom Oldre
- Fra Norges minste meieri på garden og til seters, v/ Årets lokalmatgründer 2025, Jørn Skoe
- Seterdrift i Sverige v/Peter Wagenius
17.30 – workshop
Tema:
- Rekruttering
- økonomi
18.00 Slutt
18 30 Middag og seterprisen
6. MARS
DEL 4: Bærekraft og beredskap
0900 Seterdrift og lokaldemokrati
- Innlending ved NSK
- Kulturbaserte løsninger: lokale skjøtselspraksiser for natur og samfunn i arealer under press, Alexandra Meyer og Mari Hanssen Korsbrekke, Vestlandsforskning Vestlandsforskning
- Seterbruker Ingvild Oldre Heggom, Øystre Slidre
- Varaordfører i Øystre Slidre One Enerud om kommunale prosesser i forhold til utmarskbruk
- Verktøykasse i Oppdal – hvordan komme i inngrep i planprosesser, beitebruk og arealplaner verktoykasse-for-beitelag-ogutmarkslag.pdf v/Jenny Heggvold
- Diskusjon
10.30 Pause
11.00 Seterkulturen og klimaendringene, hva kan den immaterielle kulturarven bidra med? v/ Bolette Bele, Hanne Sickel, Tuva Torstensen Mugaas, Mateo Dadillon og Sebastian Eiter
11.20 Amazing Grazing - Utmarksbeiting i bærekraftsperspektiv v/ Lise Grøva, NIBIO
11.40 Sammenstilling av forskningsoppgaver på utmarksbeiting og klima v Vilde Haarsaker, NIBIO
12.00 Lunsj
13.00 Årsmøte Norsk seterkultur
15.00 Slutt
Konferansen avsluttes med kl 1200 den 6. mars. Kl 13-15 holdes årsmøte for Norsk seterkultur. Du finner også påmelding for årsmøtet i Norsk seterkultur nederst i påmeldingsskjemaet
Selve konferansen er gratis, men du må betale for mat (dagpakke med lunsj), middag og overnatting/ink frokost (se priser i påmeldingsskjemaet)
Deltakere som er under 40 år og er medlem i Norsk seterkultur får sponset oppholdet med kr 1000,-ikke-medlemmer under 40 år får sponset kr 400,-. Du vil da få en e-post med forespørsel om kontonr. Om du har glemt å holde medlemskapet, meld deg inn her: https://www.seterkultur.no/bli-medlem/
Påmeldingsfrist er stengt. Dersom du ønsker å stå på vente liste ta kontakt med seter@seterkultur.no
For spørsmål og mer informasjon: seter@seterkultur.no eller ring 99009584
Norsk seterkultur deler kvart år ut ein nasjonal seterpris i samband med årsmøtet. Målet med seterprisen er gje ekstra merksemd til folk som gjer ein særleg innsats for seterdrifta, og som skaper blest om stølsdrifta og seterkulturen i vid forstand.
Kandidatane speler publikum inn sjølv. Det er mange som fortener ein slik pris, men meld inn til seter@seterkultur kven du meiner bør ha prisen i 2026. Vi treng også informasjon om kandidaten, og kvifor nettopp han, ho eller hen skal ha prisen i år. Prisen er ei pengegåve på kr 5000, eit fat med inskripsjon og ein plakett
Kriteriar
Seterprisen skal delast ut årleg til ein eller fleire personar som har gjort ein
ekstraordinær innsats for seterdrifta i Norge. Innsatsen kan vera innan:
Tradisjonell seterdrift
Mjølkeforedling på setra
Utvikling av ny næringsverksemd tufta på seterdrifta,
Forskning og publisering av vitskapleg materiale
Formidling av stølskulturen.
Tidlegare utdelingar:
Fra 2001-2006 utdelte Norges Vel seterprisen. Dei som har fått denne tidlegare er
2001: Christian Saxlund
2002:Åshild Dale og Jostein Sande
2003: Odveig og Inge Eggen
2004: Midtre Gauldal kommune
2005: Pascal Baudonel
2006: Kari Nedremyr
2017: Hans Brimi og Olav Tangerud, Brimi seter
2018: Budeienettverket i Hallingdal
2019: Stølsysteriet i Undredal
2020: Stiftelsen Inner Gammelsetra i Grøvudalen
2022: Ingebjørg Håvardsrud, Håvardsrudsetra
2023: Erling Tingstad og Hanne Østgard Tingstad, Utstuvollen
2024: Anders Enget og Eystein Opdøl /Lars Håvard Knee(to priser)
2025: Kathrin Aslagsby, Olestølen
Send inn ditt forslag til seter@seterkultur.no innan 15. februar