Nasjonalt senter for fjellandbruk har i samarbeid med NIBIO, Norges Vel, TINE, Norsk Landbruksrådgiving og Norsk seterkultur fått fjellandbruksmidler til et seterprosjekt i 2025-2027.
Prosjektet skal bidra til å styrke seterbrukernes økonomi og kompetanse gjennom faglige arrangementer, både webinarer og fysiske seterfagdager, i 2026 og 2027. Det skal arrangeres fysiske seterfagdager fylkene Buskerud, Telemark, Innlandet og Trøndelag sommerne 2026 og 2027, 7 seterfagdager hvert år.
For ganske nøyaktig ett år siden i dag, 4. desember, ble seterkulturen i Norge og Sverige skrevet inn på listen for immateriell kulturarv i UNESCO. Nominasjonen ble sendt fra den svenske regjeringen mars 2023. Arbeidet med Nominasjonen startet i 2018, det vil seks år før inskripsjonen. Mange var involvert i arbeidet, seterbrukere, faglag, frivillige organisasjoner og enkeltpersoner. Mange har et forhold til seterkulturen, og engasjementet satt løst fordi veldig de fleste. Seterkulturen eies og forvaltes av alle – som vil. Dette fungerer bra så lenge det er nok seterbrukere og levende seterdrift.
I året etter innskrivingen har vi fått bekreftet til fulle at arbeidet med nomineringen og alt det har ført med seg, har vært både riktig og viktig. Engasjementet for seterkulturen har vist seg i mange ulike miljø, og vi har gladelig takket ja til invitasjoner for å fortelle om seterdrifta - og inspirere til økt engasjement. Alle i styret, regnskapsfører og daglig leder har vært ute på oppdrag rundt i hele landet i år, fra Arendal til Vardø på alt fra Arendals uka, Dyrsku`n, regionale visitselskap, Landbrukets rådgivningstjeneste, NORTURA/URFE Natur- og Ungdom, og kommuner og UNESCO-nettverk til lokale Rottary- og hyttevelforeninger, for å nevne noen.
Alle vil vite hva dette innebærer, og hvilke muligheter det gir. Det er nettopp dette engasjementet som er muligheten. Jo flere som har eierskap til levende seterdrift, jo sterkere blir den. For hver gang noen tar en bit blir vi større, for hvert engasjement bli vi rikere.
Det siste året har vi også fått styrket samarbeidet med andre organisasjoner, og fått viktig drahjelp fra kokker og Bocuse d`Or Norge, FoodStories til Annicken Bahr Bugge og Norsk Gardsost. I år hadde også Dyrsku`n en omfattende satsing på seterdrifta med setersmøret som inngang. Og der stiller mange; Bygdekvinnelaget, Budeieveven, Lokalmatteltet, Geitemyra matkultursenter for barn – med flere.
I år har vi også ferdigstilt nettsidene Seterrettleiar og tilseters.no. Den siste har barn og unge som målgruppe, og om disse har samtlige museer, statsforvaltere og fylkeskommuner får informasjon. Dette har tydelig vis fungert noen steder, og noen skoler søker nå kontakt for å videreutvikle seteropplegg. Vi håper flere følger deres eksempel.
Seterdrift har i flere perioder vært tilknyttet forskningsprosjekt, og det har ikke blitt færre henvendelser i 2025. Miljø fra andre land søker kontakt. Her er det mange dører åpne for å både hente og dele kunnskap. Og eventuelt søke midler for å komme videre.
Listeføringen av seterkulturen gjelder både for Norge og Sverige, derfor er det viktig for oss å utvikle samarbeidet. Norge har nok mange flere setre i drift, men kanskje våre gode naboer kan lære oss mer om både foredling og rekruttering. Derfor jobber vi nå sammen og bygger fundament for arbeidet framover.
Alt dette arbeidet hadde ikke vært mulig uten støtten fra Sparebankstiftelsen. I nominasjonsfasen fikk vi 2,3 millioner kroner. I juli 2025 fikk vi ytterligere 2,13 kroner til videre arbeid og aktiviteter, med hovedvekt på unge og rekruttering. Dette har også gitt oss muligheten til å utlyse midler til UNESCO markeringer rundt om på setrene, og praktkantstøtte.
Allerede under nominasjonsprosessen merket vi økt oppslutning om seterdrifta fra flere og nye hold. I 2025 se vi at vi ikke er alene. Felleskapet har definitivt gitt sitt JA til seterdrift i framtida. Ikke bare med økt setertilskudd, og nye innretninger for tilskudd til setre, men i form av drahjelp. Felleskapet vi definitivt ikke gi slipp på seterdrifta.
Ermene er fremdeles brette opp over albuen og tida framover er fylt med nye muligheter og gir grunn til optimisme!
Norsk seterkultur fikk i 2019 beskytta betegnelse for tradisjonelt særpreg for setersmør. I 2025 er det 21 produsenter som bruker merket. For å kunne bruke merket kreves utmarksbeiting og begrenset mengde kraftfor.
Årsaken var at seter-begrepet blir brukt som salgsfremmer i flere sammenhenger, uten at produktet nødvendigvis har vært i nærheten av en seter. Vi vil at forbrukerne skal være trygge på at produktet faktisk inneholder de verdiene vi forbinder med ekte setersmør. Setersmør er en sesongvare, og dessverre er det små volum det er snakk om. De fleste selger smøret direkte fra setra, eller i lokale butikker. Noen restauranter, som Vinland i Oslo, har lagt seg "ekstra i selen" for å kunne tilby ekte setersmør (fra Baggerudsetra) til gjestene - hele året.
Se kart over hvor du finner produsentene her:
For å kunne bruke merket er det krav om at dyra skal gå fritt på utmarksbeite. Videre skal de ikke få mer enn 30% av tørrstoffet i maten fra tilleggsfor som silo, høy eller kraftfor. Dette er fordi nærings sammensetningen i smøret blir endret slik at vi mister noen av kvalitetene som er karakteristisk for setersmør. Setersmør har blandt annet sterkere naturlig (ikke tilsatt) gulfarge og flere umetta fettsyrer enn annet smør. Videre kan man med litt trening også kjenne at smør smaker ulikt fra seter til seter, alt etter jordsmonn og beiteforhold, på samme måte som vin av samme druer kan smake ulikt etter klima og jordsmonn (terroir). I tillegg kan kuen gå å beite der gras og urter er mest smakelig til en hver tid. Dette gjør setersmøret ekstra spennende! Disse kvalitetene forsvinner ved økt kraftformengde.
For kuer som melker mye når høstbeitene begynner å bli dårligere, kan dette være en utfordring. Derfor er det heller ikke alle smørprodusenter som kan bruke merket, eller kun for deler av sommeren. Samtidig sikrer dette at vi tar vare på de spesielle kvalitetene i melken som gir det ekstra gode smøret.
Til Den internasjonale dage for bærekraftig gastronomi, 18. juni 2025 ga vi også ut et eget smørmagasin som du kan bla i og bli bedre kjent med produsentene.
Se også Brosjyre om setersmør og les mer om, setersmøret og kriterier her
Les pressemeldingen om beskytta betegnelse
Har du ellers spørsmål om setersmøret, ta kontakt med oss på seter@seterkultur.no
Kompetansenettverkene for lokalmat tilbyr nå minst 20 timer gratis veiledning om du vil starte lokal foredling. Ordningen heter Besøksordning og er spesielt retta mot landbruket. I følge veileder Egil Hustoft i Midt-Norge er det nå tre, unge og potensielle seterbrukere som benytter seg av tilbudet i Møre og Romsdal.
Dette er er en enkel og konstruktiv måte å senke terskelen for folk som vil starte seterdrift med foredling, sier daglig leder Katharina Sparstad. Hustoft har selv lang erfaring, og har blant annet vært med å utvikle Tingvollost
Besøksordningen er et populært tilbud der produsenten får gratis veiledning tilpasset egne utfordringer. Tilbudet er "for produsenter med gårdstilknytning, reindrift, samt små/mellomstore foredlingsvirksomheter som har mål om å utvikle, foredle og selge kvalitetsprodukter basert på lokale råvarer, eller små serveringssteder med satsing på lokal mat.", som det står på deres egne sider https://kompetansenettverklokalmat.no/besoksordning/
Fagpersonen velges ut fra den enkeltes behov, og det loves god kjennskap til og erfaring fra de utfordringer de enkelte måtte stå overfor. Det gis også rådgiving for å finne gode løsninger ut fra utviklingspotensial og behov.
Tilbudet er et forbilledlig eksempel for kompetansenavene og veiledningstjenesten generelt
Midlene blir rettet mot prosjekter som støtter en eller flere bevaringsstrategier
De tematiske bevaringsstrategiene er regjeringens grep for at vi sammen når de nasjonale
målene om økt engasjement, bærekraft og mangfold for kulturarven.
I utlysningen går det fram at tilskuddet er knyttet til bevaringsstrategiene for landbruket og kysten. I Bevaringsstrategien for landbruket er setermiljø vektlagt spesielt.
Vilkår:
- prosjektene må innebære samordning og samarbeid mellom flere aktører, innen offentlig
og/eller privat sektor - prosjekter kan gjerne gå på tvers av strategiene
- Riksantikvaren gir ikke tilskudd til rene istandsettings- eller restaureringsprosjekter fra
post 77
Se prioriteringer og søknadskjema her
Søknadsfristen for 2026 er 1. november, og søknadene sendes til Riksantikvaren
Søknad om tilskudd skal sendes på fastsatt skjema til Riksantikvaren på postmottak@ra.no eller
Riksantikvaren, postboks 1483 Vika, 0116 Oslo.
Forskrift for tilskuddsposten gir føringer for hvem som kan få tilskudd, hva du kan få tilskudd
og hvor mye. Den gir også krav til søknad og rapportering.
For mer informasjon om utlysningen og søknadsprosessen, se vår nettside: Tilskudd til
verdiskapingsarbeid på kulturmiljøområdet - Riksantikvaren
For direkte kontakt og spørsmål: bevaringsstrategi@ra.no
I forbindelse innskrivingen av seterkulturen på UNESCO sin liste for immateriell kulturarv desember 2024, bli seterkulturen viet ekstra oppmerksomhet på årets Dyrsku`n. Det blir både smaking og servering av retter med "Fjellets gull"
I årets Dyrsku`n er Norsk seterkultur med i en arbeidsgruppe bestående av matkoordinator på Dyrskun (Magit Nordstoga Aasan), Norsk Gardsost, Norges Bondelag, Food Lessons og kokken Christoffer Greiner Fallet for å løft opp "Fjellets gull", setersmøret på ulike arenaer i Dyrskun.
Det meste foregår på Sterke Nils-tunet, der "SETERSMØR – FJELLETS GULL" får ekstra fokus med:
- Smaksutstilling av setersmør med quiz og publikumsavstemming, daglig
- Salg av fersk brødblings med setersmør, daglig
- Salg av setersmør, daglig
- «Setersmør – fjellets gull og kulinariske skatt» foredrag ved Annechen Bahr Bugge, SIFO, og seterbrukar Sondre Aasan, fredag kl. 15.00, lørdag og sændag kl. 12.00
- Kinning – demonstrasjon og aktivitet, daglig, kl. 11.00, 13.00, 15.00, 17.00
- Dømming i kategori smør og rømme i NM i ost, fredag kl. 10.00–14.00
Videre blir det debatt på Bondens møteplass fredag kl 17, der Norsk seterkultur er representert med Katharina Sparstad i panelet. Tema er «Seterlandskapet – bruke, men ikke forbruke», med debattleder Svein Kostveit
Sparstad holder også innlegg om «Veien til seterkulturen på Unesco-liste – og hvor går veien videre», i "Tett på liten" lørdag kl 14.
Ut over det blir det daglig fra 10.00 - 19.00 (17 på søndag) servert kulinariske retter med setersmør ved kokk Christoffer Greiner i Lokalmatarenaen
På Dalane skole har Geitmyra matkultursenter rigget seg til for å kinne, smake og servert smør i ulik form
Her kan du laste ned brosjyre om Fjellets gull på Dyrsku`n
Se også Norsk seterkultur sitt smørmagasin
For mer informasjon om Dyrskun, les mer her
Norsk seterkultur vil at flest mulig barn og unge skal oppleve og lære om livet på setra. Med hjelp fra Sparebankstiftelsen DNB lyser vi nå ut midler til deg som vil gjennomføre en seteraktivitet eller har praktikant i opplæring.
1. Støtte til seterarrangement
Vi gir inntil kr 10000,- til organiserte / kunngjorte arrangement og aktiviteter for å dele kunnskap om seterkulturen. Hovedmålgruppe er barnefamilier, barn, ungem unge voksne og fremmedspråklige. Støtten skal gå til konkrete utgifter, innkjøp av redskap, materiell og tjenester
Vilkår:
- Alle arrangement skal dele ut brosjerer om seterkulturen på UNESCO liste for immateriell kulturarv
- Alle arrangement skal legges ut som arrangement i seterkultur.no/kalender
Søknadssjema seteraktivitet finner du her
2. Støtte til opplæring/praktikant
For setre som lærer opp praktikanter.
Maks tildeling: kr 5000
Søknadsjema praktikant finner du her
Medlemmer i Norsk seterkultur blir prioritert. For begge ordningene kreves dokumenterte kostnader/timer og kort tekst med bilder (maks 2 sider)
Alle tiltak må gjennomføres i 2025.
Søknadsfrist 20 .juli på digitale søknadsskjema
For mer info: seter@seterkultur.no eller send sms til 99009584
I dag, den 18. juni, markeres Den internasjonale dagen for bærekraftig gastronomi. I år fremheves en helt spesiell og eksklusiv råvare: det tradisjonsrike, og merkebeskyttede, norske setersmøret. I forbindelse med dagen lanserer vi et setersmørmagasin som utforsker både smaken, historien og den kulturelle betydningen av setersmør i Norge.
Magasinet inneholder artikler om merkeordningen for tradisjonelt særpreg, om hvordan setersmør brukes i den prestisjefylte konkurransen Årets kokk 2025, og om seterdriftens plass på UNESCOs liste over immateriell kulturarv. I tillegg får leserne oversikt over merkegodkjente produsenter av setersmør.
– Setersmør er ikke bare et produkt, det er en bærer av kultur og bærekraftige mattradisjoner. Derfor er det naturlig å løfte det frem nettopp på Gastronomiens dag, sier Katharina Sparstad, daglig leder i organisasjonen Norsk seterdrift.
Den internasjonale dagen for bærekraftig gastronomi ble etablert av FNs generalforsamling i 2016 for å anerkjenne gastronomi som en nøkkel til bærekraft, matsikkerhet og kulturelt mangfold.
Klikk her for å bla i magasinet!
Dette er formuleringen fra sluttprotokollen etter årets jordbruksoppgjør. Det legges opp til økt satsing på utmark, og det innføres en ny nasjonal tilskuddsordning for investering i setre med melkeproduksjon. Det betyr økte satser for utmarksbeite, økt setertilskudd gjennom RMP, områdesatsing i fjelllandbruket og økt avsetning for tiltak i beiteområdene
Norsk seterkultur er godt fornøyd med resultatet som allerede lå inne i statens forslag, til tross for at dette ikke var en del av jordbrukets krav. I tillegg til dialog med faglagene sender Norsk seterkultur også sine innspill direkte til Departementet. Dette har tydeligvis blitt hørt, sier styreleder Siv Beate Eggen.
Det er den norske (og svenske) stat som har nominert seterkulturen til UNESCO, og da er det naturlig at staten følger opp seterdrifta og konklusjonene i utredningen "Forslag til satsing på fortsatt seterdrift" som ble utarbeida før jordbruksoppgjøret i 2023.
Det ordinære setertilskuddet er for 2025 kr 120000 fra 4-6 uker og kr 140000 for mer enn seks uker med melkeproduksjon med minimum 45 l /dag kumelk/25 l geitemelk eller 15 l sauemelk.
Vi håper dette bidraget er nok til at melkeprodusenter fortsetter å drive setrene. Dessverre ser vi at en del melkebønder kaster håndkledet fordi det ikke økonomisk handlingsrom for investeringer i melkeproduksjonen, avslutter Siv Beate
Vi har nå nedlastbar informasjonsmateriell om UNESCO-listeføringen. Dette kan du laste ned og printe ut selv.
Seterkulturen er vå felles kulturarv, og etter at den ble skrevet inn på Den representative listen i UNESCO vil mange gjerne vite mer. Derfor har vi laget egen UNESCO brosjyre og plakater.
Brosjyren er både i Norsk og engelsk versjon engelsk. Den er i A4 og kan skrives ut på vanlig printer, og brettes med to bretter
Last ned UNESCO brosjyre, norsk versjon (må brettes)
Last ned UNESCO brosjyre, engelsk versjon (må brettes)
Plakatene er i både A3 og A2. På A2 -plakaten har vi også lagt inn UNESCO plaketten.
Last ned A2 plakat med UNESCO plakett
UNESCO-logoen er kun tillat å bruke ved et enkelt-arrangement, og det må søkes om tillatelse. Dersom du skal ha et UNESCO arrangement og vil bruke UNESCO logoen finner søknadskjema du her.
Seterplakater
Norsk seterkultur har sammen med Norsk Gardsost og forskningsprosjektet FoodLessons (2021-2024) ved OsloMet, utarbeida en del plakater om ulike tem innen seterdrift. Det er fordelt på fem ulike tema, menneske og natur, melk og smør, budeia, utmarka og dyra på setra. Alle tema har tre plakater hver. Det vil si at det er 15 plakater fordelt på de fem temaene. Det er både norsk og engelsk tekst på plakatene.
Del 1 - Menneske og natur: Last ned Plakat 1, Plakat 2, Plakat 3
Del 2 - Melk og smør: Last ned Plakat 1, Plakat 2, Plakat 3
Del 3 - Budeia: Last ned Plakat 1, Plakat 2, Plakat 3
Del 4 - Utmarka. Last ned Plakat 1, Plakat 2, Plakat 3
Del 5 - Dyra på setra. Last ned Plakat 1, Plakat 2, Plakat 3
Du finner mer undervisningsmateriell på tilseters.no
Mer informasjon om seterkulturen og UNESCO finner du på våre prosjektsider UNESCO prosjektside