For 100 år siden var det minst en løe på hver setervoll, i dag er de fleste borte. Nå vil masterstudent Dorte Narum ved NTNU undersøke løene som fortsatt står – enten som del av en stølen eller enkeltvis i kulturlandskapet

I 2006-2010 var Valdres Natur- og Kulturpark en pilot for Riksantikvarens Verdiskapingsprogram for kulturminner. Der ble det blant annet tegnet løsningsforslag av sivilarkitekt Ingrid Kvissel for ny bruk av gamle løer. Noen av tegningene er tatt i bruk, og løa har fått nytt liv.

Nå vil også student Dorte Narum ved NTNU se nærmere på saken.

«Løene forteller en egen historie om høstingen i fjellet, og mye historie forsvinner med dem. Derfor vil jeg se på hvordan vi kan bevare disse bygningene før det er for sent. Jeg vil undersøke hvordan løene kan tas i bruk på en ny måte; men samtidig videreføre kulturen og historien de har med seg. Slik kan de fortsette å være en viktig del av det norske kulturlandskapet. Oppgaven er bare hypotetisk, men jeg trenger eksempler for å undersøke bygningstypen, samt å teste ut ideene mine,» sier Dorte.

Vet du om, eller har du en løe som kunne vært interessant for studenten?

Send en e-post til Dorte_narum@hotmail.com eller kontakt henne på telefon 47715766

Debattar kring tema berekraft og det grøne skiftet tek ofte utgangspunkt i urbane strøk, store omveltingar og spissa argument, men rommer sjeldan den rolla fleire aktørar i fjellområda allereie har eller kan ta framover. Forskningsinstituttet NIBIO har i ein fersk rapport, på oppdrag frå Fjellnettverket (eit politisk nettverk for kommunar, regionråd og fylke), slått fast at rett bruk av fjellressursane kan ha ei sentral rolle i å nå berekraftsmåla

Rapporten samanfattar eksisterande kunnskap om korleis reiselivsaktivitetar og matproduksjon, basert på lokale ressursar i fjellet, påverkar berekraft og klima.

Rapporten påpeiker potensialet i reiselivet for å auke verdiskapinga gjennom å bruke lokalproduserte produkt, men åtvarar mot ei utvikling der områda blir for mykje utbygd. Reiselivet har hatt ein stor vekst i fjellområda dei siste åra og rapporten drøftar korleis reiselivet kan utvikle seg framover saman med landbruket i fjellet. Mat og opplevingar basert på natur og kultur bidreg til heilårlege arbeidsplassar, styrkjer verdiskaping lokalt og har eit stort potensiale i framtida. Reisande er stadig meir bevisste på kva klimaavtrykk dei etterlet seg på ein destinasjon, og vil gjerne bidra til positiv sosial berekraft i lokalmiljøa, seier Kari Randen og legg til: rapporten drøftar viktige problemstillingar knytt til fjellområda, som i kor stor grad skal ein bygge hytter og kjem med innspel på korleis ein kan utvikle reiselivet i fjellområda vidare.  

Fleire sentrale funn i rapporten:

• I ei internasjonal samanheng er fjellområda spesielt godt eigna til berekraftig kjøt- og mjølkeproduksjon basert på utmarksressursar, dette gjeld spesielt i fjellområde der ein også kan få ein klimagevinst av albedoeffekten.
• Fjellandbruk kan bidra til auka sjølvforsyningsgrad og matryggleik utan at det går ut over miljøet.
• Dagens forbrukarar er opptekne av at produkta dei kjøper ikkje skal ha negative konsekvensar korkje for deira eiga helse eller deira omgivnadar – det vere seg dyra, fisken, naturen, miljøet, bonden, fiskaren, produksjonsarbeidaren, lokalsamfunnet eller framtidas generasjonar.
• Færre beitedyr og anna bruk av utmarka trugar det biologiske mangfaldet, færre gardar i drift har negativ effekt på over 500 truga artar.

Fjellnettverket inviterer også til webseminar

Inviterer til webinar

I ei ope webinar-rekkje vil NIBIO og Fjellnettverket presenterer funna i rapporten:

Torsdag 17/11 (kl. 09:00-10:30)

Fjellnettverket snakker om oppdraget og Sebastian Eiter snakker om oppdraget og rapporten

Fredag 25/11: (kl. 09:00-10:30)

Anders Bryn og Bjørn Egil Flø snakker om arealkonflikter og reiseliv.

Torsdag  1/12: (kl. 09:00-10:30)

Yngve Rekdal snakkar om beiteressursane i fjellkommunane  og Hanne Sickel snakkar meir om det som er omtala i rapporten inkl. om «produkter» av beiting.

Her kan du laste ned og lese heile rapporten:
«Mat og opplevingar i fjellet»
– Berekraftig bruk av lokale ressursar i landbruk og reiseliv

I forbindelse med UNESCO-arbeidet vårt ønsker vi å dokumentere seterkulturen gjennom film, og da trenger vi hjelp av DEG til å filme! Filmen må vise folk i aktivitet på setra/stølen, f. eks lokking, gjeting, melking, separering, kinning, ysting, laging av seterkost, fortelling av historier eller sosiale samlinger/arrangementer. Vi vil vise hvordan kunnskap overføres, så vi vil gjerne ha filmer der nye generasjoner involveres i det daglige arbeidet. Vi ønsker ikke nasjonalromantiske filmer av seteridyll, men en dokumentasjon av arbeidet som gjøres – i all slags vær! KRAV: Alle som er med på filmen må ha gitt sin godkjenning til at den kan publiseres på nett. Det MÅ filmes i LIGGENDE FORMAT, i formatet 16:9, minimum oppløsning HD. Effekter som slow motion eller timelaps kan gjerne brukes. Filmene må sendes gjennom nettsida WeTransfer.com til hege@radhusetvingelen.no

Merk sendingen med ditt navn og hvor det er filmet (navn på seter/støl og kommune). Premiering av de tre best egnede filmene! Frist for innsending 15. september 2022.

Norsk Seterkultur vil at flest mulig barn får oppleve seterkulturen. Leirskolene har tusenvis av barn på besøk hvert år. Vi har derfor inngått et samarbeid slik at flere leirskoler kan tilby seteropplevelser

Norsk Seterkultur fikk kr 2,355 millioner fra Sparebankstiftelsen før jul i fjor til å formidle seterkulturen og for tiltak som bidrar til å få flere unge til seters. Gjennom pengegaven vi mulighet til å hjelpe institusjoner som har barn og unge som arbeidsområde til å koble seg på seterkulturen. Leirskoler er nå invitert til å søke om midler til seteraktiviteter i opplæringen.

Leirskolene er en særlig god læringsarena; mange med nærhet til gamle seterområder ikke bare i fjellet, men også ved kysten. Det gir muligheter for seterbesøk.

Videre er leirskolens praktiske tilnærming til læring ideell for å bli kjent med tradisjonelle seteraktiviteter som f.eks. ysting, ulikt husdyrhold, melking, flatbrødbaking, steking av lapper, hesjing og stell av slåttemark, ulike byggeskikker stein/lafting/bindingsverk osv.

Det kan søkes om støtte til både etablering av besøk til en seter og til å utvikle ulike seteraktiviteter på egen leirskole.

Prosjektet handler om formidling av setring og stølsdrift som en sentral og betydningsfull del av den norske kulturarven, historien bak og hvordan den kan leve videre i dag.

Det er utabeida egne kriterier for søknaden:

Utlysing av midler til leirskoler som vil tilby seteraktiviteter

Eksempel på søknad til Norsk seterdrift

No er det tilskot til seterdrift i Agder fylke også. Som einaste fylke hadde ikkje Agder tilskot for setrar – statsforvaltaren meinte at det ikkje fanst ei einaste tilskots-verdig seter i heile fylket.

Denne saka vart mellom anna lufta på fagsamlinga og landsmøtet til Norsk seterkultur i Bø 26. og 27. mars i år. Der var ivrig seterbrukar Margaretha Krug Aase frå Kvinesdal til stades og fortalde om vanskane med å få setertilskot i heimfylket. Så byrja snøballen å rulla. Både Norsk bonde- og småbrukarlag ved Vilde Haarsaker, Norsk seterkultur ved nyvald styremedlem Kathrine Kinn og dagleg leiar Katharina Sparstad engasjerte seg i saka.

Etter ymse kontaktar att og fram mellom Norsk seterkultur, Småbrukarlaget, Landbruksdirektoratet og Statsforvaltaren i Agder, vart enden på visa at også Agder vil dela ut tilskot til seterdrift. Sjølv om det vart vedteke eit landsdekkjande setertilskot på minst 50 000 kroner i landsbruksoppgjeret i 2018, har ikkje Agder teke med dette i tilskots-programmet sitt. Grunnen var rett og slett at det ikkje var setrar att i fylket som kunne ha krav på tilskot.

Og for å gjera ei lang historie kort, så kom statsforvaltaren i Agder fram til at dersom det no likevel skulle finnast stønads-verdig seterdrift i fylket, så skulle setertilskotet koma på plass frå 2022. Såleis har Agder no tilskot på lik line med resten av landet.

Det vedtekne minstetilskotet i landet er på 50 000 kroner, men fylka kan velja å gje høgare tilskot. Såleis har Viken 95 000 kroner i tilskot og Vestland har 80 000. Både i Møre og Romsdal og Trøndelag er tilskotet høgare dersom ein foredlar mjølka på stølen. Kravet er elles at ein må produsera minst 45 liter kumjølk eller 25 liter geitemjølk om dagen.

Margaretha Krug Aase har dei siste tre åra tenkt på å ta opp att setring i heimfylket, men både Innovasjon Noreg og statsforvaltaren har sagt at ein kunne sjå bort frå setertilskot i Agder. Når det no kan ordna seg med tilskot likevel, ser Aase for seg at ho vil driva besøksseter i Kvinesdal om eit par års tid, og har hatt kontakt med kommunen om dette.

Margretha Krug Aase har mellom anna vore budeie på Gardsetra i Oppland.

Av og til kan det være vanskelig å sette ord på hva man tenker om eller føler, for eksempel i forhold til det å beskrive hva seterkultur er eller betyr for deg personlig. Da kan det være enklere å forsøke å fange opp ei stemning i et bilde. Nå vil NIBIO og Norsk Seterkultur etterlyse bilder som fanger opp hva seterkulturen betyr for deg!

En metode som brukes for å forsøke å fange opp hva folk faktisk synes om eller tenker om et fenomen (enten det er bevisst eller ubevisst), er en metode som kalles «photovoice». Denne metoden er basert på at man tar bilder man synes fanger opp et fenomen, en hendelse eller et særpreg på en god måte. I dette tilfellet etterlyser vi altså bilder og motiver som fanger opp det du personlig forbinder med seterkulturen, hva som kjennetegner den eller hva den betyr for deg. Slike bilder kan analyseres og gi ei god oversikt over hva forskjellige personer legger i seterkulturen.

Derfor ønsker vi nå at du sender oss bilder som illustrerer hva seterkultur og seterbruk betyr for deg, og som fanger opp det du synes er viktig!

Bildene vil arkiveres og analyseres uavhengig av person og sted, og fotograf og geografisk tilknytning vil forbli anonyme i hele analyseprosessen. Ingen bilder vil bli publiserte uten at vi først innhenter tillatelse til det.

Blant de som sender inn bilder, vil vi trekke ut en premie til tre personer; dere vil få tilsendt boka Seterlandskapet - naturen, kulturen og kulturlandskap, samt Bondens kulturlandskapsflora (for din region)

Send bildene dine til: bolette.bele@nibio.no og seter@seterkultur.no og angi «Seterkultur» i emnelinjen. Oppgi også navn, postadresse og telefonnummer, samt hvilken seter bildet er tatt på. Oppgi også om du kan tenke deg at bildene publiseres i rapporter, nettsider med mere på et senere tidspunkt.

Dette arbeidet er finansiert av det Svenske Forskningsrådet FORMAS, og er del av et prosjekt som Håkan Tunón ved Centrüm för biologisk mangfald (CBM), Paulina Rytkönen ved Södertörns Högskola og Bolette Bele ved NIBIO nå gjennomfører. Prosjektet gjennomføres parallelt og sammen med med prosessen for å liste seterkulturen i Norge og Sverige på UNESCO’s verdensarvliste for immateriell kulturarv.

Forslag til kandidater til seterprisen er ope, og i år kom de sju aktuelle kandidatar som alle var verdige ein seterpris. Utfordringa er ikkje å finne gode kandidatar, men å velje den beste.  Valet fall likevel naturleg på Ingebjørg Håvardsrud og Håvardsrud Seterliv.

 Innspelet kom frå hyttenaboar. Som dei skriv:

«Dette er en fantastisk seter, hvor vi som hyttenaboer får være med å hente kuer, lære oss å melke - smake på melka. Og alle dyrene som er på setra som vi får nærkontakt med. Seterkost på kafeen og vi kan kjøpe nykinna smør og deilig seterrømme. Fantastisk vertskap Ingebjørg Håvardsrud.»

Ut i frå omdømme frå hyttenaboane forstår vi at ho har ei særs god evne til å formidle stølskulturen.

Kriteria for å få seterprisen er ein at ein anten driv tradisjonell seterdrift, har mjølkeforedling på setra, utvikling av ny næringsverksemd tufta på seterdrifta, at ein forskar eller publiserer vitskapleg materiale av vitskapleg materiale og/eller formidlar seterkulturen. Ingebjørg fyller alle kriteria så nær som å forske og publisere vitskapleg materiale.

Ho var med å starte seternettverket Budeieveven i 2004 der ho også har vore leiar i mange år. Nettverket samarbeider og faglege tema og marknadsføring. Slike nettverk og fellesskap har også betyding for motivasjon og inspirasjon. I 2005 starta ho egne stølsdrift som ho har utvikla til å blir ein svært populær besøksstad for lokalsamfunn og hyttenaboar. Ho har etablert kafé og overnatting og bygd eit ysteriet der gjestene kan følgje prosessen gjennom ein glasvegg. I tillegg held ho eine yste- og kinnekurs. For verksemda har ho fått BU-prisen i Telemark i 2011.

Med alt sitt arbeide med seterdrifta er ho ein særs viktig formidlar av seterkulturen.  Norsk Seterkultur takkar Ingebjørg for det viktige arbeidet ho gjer for seterkulturen

Kathrine Kinn frå Flattal i Telemark tek over plassen til Ove Søresand frå Lavik, Høyanger. Kathrine er bonde og seterbrukar og har markert seg i Alliansen for ny landbrukspolitikk med initiativet til å utarbeide Seterpolitisk melding. I tillegg til at ho er utdanna sosiolog har ho erfaring som organisatorisk nestleiar i Norsk Bonde og Småbruklarlag. Siv Beate Eggen tok attval som styreleiar for eit år.

Av varamedlemmane gekk Irene Aarbakk frå Telemark gekk ut, medan Ola Huso frå Hemsedal gekk inn 1. vara

Her kan du finne saksliste, sakspapirer, årsmelding og saker årsmøtet samla

Dersom du vil følgje årsmøtet den 27. mars kan du følgje møtet via TEAMS. Klikk her for å delta i møtet den 27. mars kl 0900

NB! Stemmer via TEAMS vert ikkje teld

I desse dagane er Norsk Seterkultur og andre interesseorganisasjonar invitert inn til faglaga for å høyre ulike innspel til jordbruksforhandlingane. Meldinga frå Norsk Seterkultur er klar: Buskapen skal til fjells og nytte ressursane i utmark. På den vesle innmarka vi har i Norge må vi dyrke menneskemat og vinterfôr.

Som overskrifta antyder får seterdrift rett som det er merkelappen «romantikk» og «nostalgi», ikkje «fullverdig» landbruk. Kanskje fordi seterlivet vart brukt aktivt den gongen Norge trong å bygge opp ein eigen identitet som nasjon då vi endeleg vart eit sjølvstendig land. Det i seg sjølv er logisk og bra, men no 200 år seinare kan dette biletet bli ei avsporing. Folk var og er på setra fordi det er naudsynt. Gardane er små, men beiteressursane i fjellet er enorme. Den gongen var Norge langt meir sjølvforsynt enn i dag.  No som vi har tilgang på «all verdas» mat, er dei fleste einige om at det er eit framsteg. Samstundes gjer vi oss ekstra sårbare om vi har gjort oss avhengige av andre sine ressursar.

Verda har alltid vore i endring, det kjem gode tider, og det kjem dårlege tider. Når alt er vel, er det lett å gløyme å førebu seg på endringar. Som pandemiar, klimaendringar, krig med meir. Endringar som kan gje knappheit på mat og energi.

Norsk Seterkultur meiner det er på høg tid å evaluere dagens mat- og beredskapspolitikk, og korleis vi nytter areala vi har til rådevelde. Vi meiner beitedyra i mykje større grad må nytte utmarka for å «frigjere» innmarka til korn, potet,  grønsaker og vinterfôr.  

Landbruket er ei politisk næring med sinnrike verkemidlar som skal styre produksjon i høve til marknad. Kvar enkelt bonde legg opp drifta etter kva som til ein kvar tid gjev størst lønsemd.

Etter mange år med avvikling av utmarka, meiner vi at det er på høg til å ta tilbake utmarksressursane. Det skal løne seg å ha dyra lenge til fjells, og at dei går der lengst mogleg. I årets jordbruksoppgjør ber vi derfor om eit løft i grunntilskotet for stølsdrift frå 50000 til 70000, og at dei som driv seter ut over seks veker får eit tillegg på 20000.

Nokre fylker har eit eige tilskot til foredling/besøkssetrar. Dette har fleire stader bidrege til at nedlagde setre er tekne i bruk. Vi ber derfor også om eit nasjonalt foredlingstilskot på 20000. Dette kan stimulere brukarar med foredlingskvote i å ta i bruk setra og auke lokal verdiskapinga.

Les heile innspelet her