For mange som driver med lokal foredling er dette blir særdeles viktig. Fra tidligere erfaringer vet vi at kulturlandskapet er viktig for matproduksjon, reiseliv, kulturminner osv., men nå er det endelig dokumentert vitenskapelig at graset fra fjellbeiter er bra for helsa. Hanne Sickel har på Bioforsk Øst, Løken har arbeidet med et omfattende dokumentasjonsprosjekt i Valdres og Hallingdal for å se om det er forskjell på melk og kjøtt fra utmarksbeiter fjell og andre steder.

Hun har i sitt stipendiatarbeid i perioden 2007-2011 analysert melkeprøver for fettsyrer, antioksidanter og oksidasjonsprodukt. Undersøkelsene har avdekket signifikante forskjeller. To besetninger, en i Valdres ved Nøsen og en i Hallingdal ved Geilo, er studerte nærmere i tre sesonger der  man har fulgt kyrne og sett på beitemønster og beitepreferanser med blant annet uttak av møkkprøver for å finne hvilke planter kyrne beita mest. Kyrne ble fulgt med GPS- og ut i fra disse er det utarbeidet vegetasjonskart, slik at man har nøyaktige opplysninger over hvor de har gått og kor mye tid de har beita i ulike vegetasjonstyper. Parallelt med vegetasjonsgranskingene er det tatt ut melkeprøver, som er analyserte både for fettsyrer, antioksidanter og oksidasjonsprodukt.

Hanne Sickel  med deler av bedømmelseskomiteen. Denne besto av Prof. Brita Svensson fra Uppsala Universitet, Dr. Bruno Martin fra INRA, Clermont-Ferrand, Frankrike

Hanne innledet seansen med en prøveforelesning, etterfulgt av disputasen med utdypende spørsmål av bedømmelseskomiteen. Denne besto av Prof. Brita Svensson fra Uppsala Universitet, Dr. Bruno Martin fra INRA, Clermont-Ferrand (Frankrike) og Dr. Line Nybakken ved NMBU/INA.

Allerede før selve utspørringen startet fikk Hanne mange lovord for arbeidet av bedømmelseskomiteen, både for valg av tema betydningen for verdiskapingen i fjellbygdene, og for oppgavens faglighet. Dette er ellers ikke vanlig for bedømmelskomiteer, og kan vel ikke tolkes på anne måte enn at de rett og slett var begeistret!  Spesielt den franske Dr. Bruno Martin var imponert av det høye faglige nivået. Han understreket også at temavalget er et svært viktig bidrag til framtidig verdiskaping i fjellbygdene. Selv om mange har erfart at smøret faktisk blir gulere på fjellet, kan vi nå på et vitenskapelig grunnlag slå fast en rekke gunstige egenskaper ved melk som er produsert på fjellbeitene. Hanne har analysert både beiteplantene, kumøkka og melka og sammenlignet det dyra spiser og hvilken effekt dette har på melka. Undersøkelsene fant høyere innhold av umetta fettsyrer, antioksidanter og vitamin E. Stølsmjølka i undersøkelsene hadde også høyere innhold av karoten, som gir gulere melk, rømme og smør, og også høyere innhold av terpenstoff. Forklaringen ligger i plantene artssammensetningen, det høye innslaget av urter, lysforhold og temperatur.

Oppgaven er publisert som ”Effects of vegetation and grazing preferences on the quality of alpine dairy products. Tilsvarende undersøkelser er også gjort i Alpene, med samme resultat.

Hans Bondal frå Sollia i Stor-Elvdal kommune i Østerdalen er valt til ny leiar i Norsk seterkultur. Katharina Sparstad, som har vore leiar i 3 år, sa frå seg attval, men held fram som 1. vara til styret. - Den nye leiaren driv gard og seter, er utdanna skog og utmarkstekniker og har arbeidd som fjelloppsynsmann. Saman med kona Ellen Marie Tangen driv han to geitebruk og allsidig seterdrift på Øverdalssetra. Vi gir meir omfattande presentasjon av den nye leiaren i Seterbrukaren, som kjem ut i slutten av mars. NSK-styret elles består av Siv Beate Eggen (attvald), Per Sæther (ikkje på val), Bjørn Karsten Ulberg (ikkje på val) og Marit Skjelstad (Norsk Landbrukssamvirke). Varamedlemar til styret: Katharina Sparstad, Erik Fleischer og Ingrid Arneng.

Det nærmer seg årsmøtet på Skjetlein. Årsmøtet i år er saman med Norsk gardsost og mat frå Sjetlein, og fristen for å vere med på programmet er 1. mars. Meld dykk på! 

Det blir i 2014 ei unik sjanse til å bli betre kjent med Norsk gardsost,  matnavet Mat frå Mære (i år på Sjetlein) og delta på lærerike og inspirerende dager. Her finn du mange spanande kurs for alle som er opptekne av mat, og i tilleg får du høyre forskar Ann Norderhaug halde foredrag om klima og kulturlandskap på årsmøtedagen 11. mars. Last ned  brosjyre  til seminaret på Sjetlein.

Last ned Årsmøteprogram 2014, Årsmelding Norsk seterkultur 2013_2 og Års- og arbeidsplan 2014-2015

For andre sakspapir til årsmøtet kontakt ks@valdres.no

Sammen med Norsk gardsost legger Norsk seterkultur sitt årsmøte sammen med "Mat fra Skjetlein" i Sør-Trøndelag. Mat fra Skjetlein er også Matnavets årlige kompetansearrangement i Trøndelag. Tradisjonen tro blir det gode og inspirerende foredrag med dagsaktuelle tema samt mange ulike fagkurs. Blant dem er forsker Ann Norderhaug som holder innlegg om kulturlandskap og klima. Dette er viktig for alle oss som er opptatt av miljøvennlig produksjonslinje fra jord til bord! Ellers er viktige fokusområder matkultur, produktkvalitet, merkevarebygging og markedstenkning, samt økologisering.

Av andre høydepunkt er en av Frankrikes mest kunnskapsrike ystere, Yves Gauzere. Han innehar i dag stillingen som mentor for alle rådgiverne på ysting i Frankrike, og er ansatt ved skolen Enilbio i Poligny. Dette blir et rent teorikurs med tema hvitmugg. Vi legger også opp til en bolk med smakstesting av deltakernes egne oster, der man kan få tilbakemeldinger fra kursholder. I etterkant av kurset vil det bli satt av tid til nettverksmøte for ysteriene, tema bl.a. emballasje. Ystekurset (inkl smaking og nettverkssamling) vil gå tirsdag 11.mars kl 14-18, samt onsdag 12. og torsdag 13.mars kl 8-16.

I tillegg holder Kari Helgetun fra Trondheim fagskole kurs i enkel melkeforedling, og det blir både bakekurs og kurs i produksjon av bær- og fruktdrikker.

Av andre kan vi oppleve forfatter og kåsør, Espen Smith. Med en genuin interesse for øl og akevitt, mat og drikke, servicefaget og reiselivet, gir han en troverdig og underholdende innføring i denne vidunderlige kulinariske verden.

Fullstendig informasjon om kurs, priser og andre praktiske opplysninger finner du er i  programmet.

Selve årsmøtet til Norsk seterkultur er tirsdag 11. mars fra kl 11.30 - 13.30

Påmeldingsfrist er 1. mars. Meld deg på elektronisk på denne her

Programbrosjyre kan du laste ned Program Fagdager lokalmat For overnatting har Norsk seterkultur reservert et begrenset antall plasser på Rica Bakklandet i Trondheim sentrum.

NB! Medlemmer i Nors seterkultur får sponset overnatting med kr 400,-!

For mer informasjon: Kontakt ks@valdres.no eller gunn.bratberg@ntfk.no

I desember 2011 vedtok hovudforsamlinga i FN at 2014 skulle vera INTERNATIONAL YEAR OF FAMILY FARMING (IYFF) og gav FAO i oppdrag å organisere markeringa saman med aktuelle samarbeidspartnarar. Jose A. Osaba er leiar for dette FN-året, og han blir å høyre på den store konferansen Mat og landbruk 2014 som blir arrangert 14.-15. januar. Tittel på foredraget hans er "Can family farming feed the world"? Sjå konferanseprogram på "Seterkalenderen".
FN-året har som utgangspunkt det faktum at familielandbruket spelar ein svært viktig rolle i å brødfø ei raskt veksande befolkning og at det også er ei berekraftig driftsform. Likevel er fokus mest på industrilandbruket, som utviklar seg i ei stadig mindre berekraftig lei. - Norsk landbruk er tradisjonelt basert på familielandbruk, "familiebruket", og ein slik struktur er heilt naudsynt om vi i framtida skal å ha eit landbruk som utnyttar utmarks- og fjellbeita slik i første rekkje seterdrifta og sauehaldet gjer. FN-året gir eit svært godt grunnlag for å løfte fram utmarksbeite og seterdrift også i den norske landbrukspolitiske debatten. Og Norsk seterkultur vil følgje opp dette.

Seterveilederen er oppdatert med meir nyttig stoff for den som går med planar om restaurering eller nybygg på setra.

Du finn info her

Torsdag 31. oktober kom endeleg lanseringa av boka «Vern og virke» på 370 sider til Else «Sprossa» Rønnevig. Boka byggjer på erfaringane knytte til restaureringa av eit sel på Kinnholt i Vestre Slidre i Valdres. Om lag 25 personar var spesielt invitere til å over vera «seansen».

Bygningsvernrdågjevaren Odd Arne Rudi frå Valdresmusea opna kvelden med ei oppsummering av samarbeidet med Else. Mykje av restaureringsarbeidet er gjort på dugnad eller kurs i samarbeid med både Verne Vøla, Valdres- Natur- og Kulturpark og ikkje minst Valdresmusea. Det kan ligge mykje kjærleik til eit hus i forfall, men heldigvis fekk dette vesle huset på Kinnolt ei ekstra sjanse.

Ordførar i Vestre Slidre, Lars Kvissel, retta også ein stor takk til Else som gjennom både arbeidet og boka har lært oss mykje om både bygningsvern, pågangsmot og «stå-på-vilje». Samstundes er selet på kinnholt ein del av noko større, ein heil stølskultur, og dette har Else dekke godt i boka si.

Etter desse var det det Else sin tur til å fortelje om prosessen og arbeidet med boka, og ho tok for seg ein etter ein i salen og gav alle ein ekstra honnør for bidraget. Mange har vore med og mura, snekra eller sett opp gjerde kring stølsvollen, og har på den måten lagt ned litt av seg sjølv på staden.

Katharina Sparstad frå Valdres Natur- og Kulturpark og Norsk seterkultur understreka at dette arbeidet er viktig dokumentasjon for andre som vil setje i gang liknande arbeid.

Det er ikkje til å komme bort i frå at denne boka er eit «must» for alle som er interessert i bygningsvern – og heile konteksten knytt til denne.  Her finn du mykje nyttig dokumentasjon, mange gode råd og faglege innspel får ulike forfattarar. Og ikkje minst, veldig mange vakre bilete!

Les meir om boka her: http://www.seterkultur.no/?p=956

Eit femtital seterbrukarar og seterinteresserte møttest til fagsamling på Røros helga 9.-10. 11. Ei rekkje viktige tema var oppe gjennom foredrag og diskusjonar. Første dagen var beitebruk, kulturlandskap, biologisk mangfald og rovdyr i fokus. Andre dagen sto seterdrift og turisme på dagsorden.

Sidan samlinga var på Røros var det naturleg at det vart fokusert på samarbeidsnettverket Seterlandet Nord-østerdalen og Rørosområdet – som har nettstedet www.seterlandet.com. Ved sida av Valdres er dette området i dag eit tyngdepunkt i norsk seterdrift, mangfaldig og svært viktig seterområde, med stort potensial både for matproduksjon og reiseliv. Særleg dei svenske deltakarane fokuserte på rovdyrproblem, og dette er i ferd med å øydeleggje mulegheitene for det svenske fäbodbruket. Spørsmålet om ektheit og kvalitet skapte også stort engasjement i forsamlinga. I Sverige har elles begrepet ”fäbodifiering” dukka opp, dvs at ymse komersielle aktørar utanfor landbruket sikrar seg rettane til å bruke ord som har med fäbod og seterkulturen å gjera! -Fagsamlinga var eit steg i utviklinga av eit tettare samarbeid mellom seterbrukarar i dei to nabolanda.

Då økonomi er avgjerande for dei fleste, var dag to via tillegsnæringar. Per Øyvind Voie frå Innovasjon Noreg tok for seg marknaden for stølsprodukt. Han viste mellom anna til ei aukande interesse for lokal mat og genuine produkt frå fjellområde. Han understreka også kor viktig det er å kjenne til marknaden før ein set i gang.

Produktutviklar Torill Bye Wilhelmsen frå produktutviklingsfirmaet "Fjellflyt" tok oss med på ei spanande reise frå idè til suksè. Ho har arbeida med med bedrifta Kalven seter i Vågå, og synte oss korleis kreative prosesser kan gje resultat.

Dag to vart også nytat til å bli kjend med prosjektet Folk til seters. Dette er eit initiativ få HANEN og seternettverket Seterlandet som saman med Norsk seterkultur arbeidar for å etablere ei felles, nasjonal nettside for alle interesserde seterbedrifter.

Vi vil presentere meir informasjon frå fagsamlinga i Seterbrukaren og på www.seterkultur.no.

Inlegga som vart presentert på samlinga finn du her:

A Eggen Presentasjon NorskSeterkultur_101113

seminar_Røros_Bioforsk Bolette Bele

Marie Röros

High Nature Value Farming-

Rovdyrprosjektet Sau og geit Øivind Løken

Vargull Röros 20131109

Forsikringer Seterbruk, 2013 Røros

Innovasjon Norge Per Øyvind Voie

Seterturisme fra storytelling til salg Torill Bye Wilhelmsen

Folk til seters nettverksprosjekt Ole Sylte Heggset

Svensk-norsk fagsamling for seterdrift
på Røros 9.-10- november

Norsk seterkultur, Seterlandet, hanen og Föreningen Sveriges Fäbodbrukare  ei fagsamling med hovudtema seterdrift på Røros den 9, og 10, november. På samlinga kan vi bli betre kjend med våde kollegaer i aust, og lære meir om både nasjonale og internasjonale avtaler, og konvensjonar og forlik som på ein eller annan måte påverkar seterdrifta. Den 10 november vert det sett søkeljos på næringsverksemd og nettverksbygging knytt til seterdrifta.

Norsk seterkultur og Föreningen Sveriges Fäbodbrukare har dei seinare åra utvikla eit godt samarbeid over grensa. Vi ber same kulturarv, og har soleis mykkje til felles sjølv om vilkåra er ulike, seier leiar i Norsk seterkultur Katharina Sparstad. Saman skal vi sjå nærare på korleis både nasjonale, og internasjonale forvaltingsregimer med avtaler og konvensjonar kan påverke føresetnadene for framtidas stølsdrift. Frå Sverige kjem mellom anna mellom anna Marie Kvarnström, konsulent ved NAPTEK (Nationellt program for traditionell økologisk kunnskap). Ho har sett seg særleg inn i internasjonale konvensjonar og avtaler som speler ein rolle for stølslandskap, biologisk manfald og kulturarv.

Norsk seterkultur samarbeider også med Hanen og seternettverket Seterlandet om eit eventuelt, nasjonalt, digitalt nettverk for setrebedrifter. På dag to vil få innblikk i kva som ligg i dette for den enkelte stølsbedrift. Vi er mange, og til saman gjer vi eit unikt produkt til gjestane våre. Mange planlegg reisa si på Internett, men utfordringa er å finne oss på Internett. Mange har veldig fine heimesider, men det hjelper lite når vi har få treff, seier Sparstad. Samstundes opplev svært stor interesse frå både norske og utanlandske gjester, og vi meiner det er eit stort, ubrukt potensial når det gjeld å gjere desse bedriftene meir tilgjengelege i marknaden. Til fagsamlinga kjem mellom anna Per Øyvind Voie frå Innovasjon og leiar av Hanen, Bernt Bucher Johannessen, som også er med arrangør.

Meld dykk på, dette blir både lærerikt og forhåpentlegvis nyttig» oppfordrar leier i Norsk seterkultur, Katharina Sparstad som også minner om påmeldingsfristen 10. oktober.

Last ned progtammet her: Program Fagsamling Røros 9-10nov2013 (Med atterhald om mindre endringar i programmet).

Else "Sprossa" Rønnevig med ny bok med spesielt fokus på seterhus:

VERN & VIRKE hus og tradisjoner

For noen år siden kom Else Rønnevig over en støl som hadde stått til forfalls i over 50 år. Det ble starten på en historie om dugnader, kurs, slit, nye vennskap, mye moro, kunnskapsformidling og videreføring av vårt lands håndverkstradisjoner. Sprossa hadde i 2009 satt seg hårete mål med prosjekt Bjørkheimstølen. Mange var særdeles skeptiske men målet er nådd, ikke minst takket være mange ivrige personer som evnet å løfte i flokk sammen med henne.

Forfatteren av boka "Bakerovnen", som fikk Sørlandets litteraturpris i 2011 og «GAMLE HUS, inspirasjon og mange gode råd» som kom ut i 2012, en bok som viste fantastiske reiser gjennom norsk bygningsglede er nå ute med enda en bok knyttet opp mot bygningsvern og tradisjoner.

Med VERN & VIRKE ønsker hun å oppnå at folk skal bli engasjert og inspirert. At det arbeidet andre har utført av redningsaksjoner på sine støler og hus, kan føre til at alle med tilsvarende problemer ser at det nytter, og at det gir dem mot til å ta fatt. Hun ønsker også at våre politikere tar dette temaet blodig alvorlig. Våre barns fremtid er helt avhengig av deres valg, både når det gjelder forutsigbarhet for bøndene og håndverksutdannelsen
Boka VERN & VIRKE forteller historien om gjenoppbyggingen av Bjørkheimstølen. Den har en fyldig gjennomgang av syv forskjellige restaureringsprinsipper i alt fra overflatene behandling til tekking med never og torv. Gamle teknikker er grundig dokumentert i boka, og her kan man følge prosessen steg for steg.
I dag har vi alt for lite fokus på vedlikehold. Det unike med gamle bygninger er at de er lagd for å vare, og for henne har den største læringen i dette prosjektet vært nøkternhet, deres kunnskap om materialer, forteller Else Rønnevig.
Å stå der midt i fjellheimen se det enkle lille selet reise seg igjen etter sterkt forfall gjør noe med deg. Se at materialer av tre, stein og mose uten moderne plast og «super produkter» bli til en varm og funksjonell bygning igjen - har vært en viktig læring. Vi har fjernet oss veldig langt, alt for langt fra det opprinnelige. Alle som i dag jobber med bygg og håndverk har mye å lære av våre forfedres tradisjonsbasserte og kloke måte å bygge på.

Rønnevig peker spesielt på behovet for flere dyktige og interesserte håndverkere med rett kompetanse når de skal vedlikeholde eller sette i stand gamle hus!

Boken henvender seg først og fremst til alle som har setre, men også til dem som planlegger å skaffe seg gamle hus i fjellet eller ønsker å bli inspirert i forkant av hyttebygging. Den vil også være en god støttespiller for eiendomsmeklere. Ved et eierskifte er det en kjent sak at gamle bygninger går en usikker tid i møte.

- Jeg ønsket å lage nettopp en slik bok fordi det er alt for mange eksempler i dag på at bygningsarven vår forringes ved istandsetting. Budsjettene sprekker og gamle hus får rykte på seg for å være pengesluk. Det sluket sørger huseier og håndverker for om de ikke skaffer seg mer kunnskap før de setter i gang arbeidene. Denne boken vil med gode eksempler fra andres prosjekter hjelpe dem med vern av både hus og lommebok.

«VERN & VIRKE» har blitt til gjennom mitt kjennskap til Valdres og mine reiser rundt i Norge. Dette er min måte å få vist fram alle de fantastiske bygningene som står og råtner på rot dersom ingen tar tak og gjør noe med situasjonen. Heldigvis er der ildsjeler rundt om i Norge som viser at det er mulig å redde bygninger som andre ikke ser noe verdi i. Jeg har sett bygningene før istandsettingen startet, snakket med eierne og hørt deres historier. Det er disse historiene leserne får kunnskap om og som jeg håper vil inspirere dem til å komme seg opp av godstolen, glemme treningssentret og sette i gang. Etter å ha satt i stand mange hus gjennom 30 år og nå også Bjørkheimstølen vet jeg hvor mye jobb det er, hvor ensomt det kan føles og hvor mye man savner et oppslagsverk som gir trygghet for alle valgene som må tas, forteller Else "Sprossa" Rønnevig.
Selv har "Sprossa" blitt et begrep innen norsk bygningsvern. Tilnavnet fikk hun så tidlig som i 1978 da hun gikk ut i media på Sørlandet mot alle som byttet ut de gamle vinduene med nye. Det var nok ikke hyggelig ment, men dette er en dame som ikke lar seg pille på nesen. Hun tok like godt tilnavnet i bruk – og laget en merkevare av det!

En praktisk hjelp
- Mye av den informasjonen om vedlikehold som finnes i vår tids varehus og kataloger kan ikke alltid brukes på gamle hus. Ta eksempelet med linoljemaling. Fra nesten å ha vært borte fra markedet er interessen på vei opp. Huseiere med gamle bygninger å ta vare på ser selv hvor godt treverket har av en linoljemaling av god kvalitet. Og det er godt å vite, når resten av markedet domineres av plastmalinger.
VERN & VIRKE skal være til inspirasjons og praktisk hjelp. Bokens siste del er derfor råd om vedlikehold, forslag til nyttig litteratur, dokumentasjon av de 7 kursene, alt rettet inn mot huseiere og dugnadslag. .

I forordet oppsummerer Kåre Willoch det slik:
«Uansett syn på fremtidens muligheter og farer, er slik innsikt i fortiden som denne stølen kan gi, viktig for forståelsen av vårt samfunns røtter. Samtidig har alt det praktiske arbeid med gjenreisingen bevart – eller gjenopplivet – byggeteknikker som vi risikerer å miste når ny teknologi strømmer på. Dette prosjektet skaper en dugnadsvilje for kulturvern som gir nye muligheter for fremgang for fortiden.»

Driftig dame
Else Rønnevig håper at mange etter å ha lest boken vil stanse opp, tenke, ta imot kunnskap og være med i arbeidet for å stanse forfallet på gamle bygg i fjellheimen. Det fortjener bygningsarven vår. "Sprossa" har mange jern i ilden, og et varmt engasjement for gamle hus. Hun evner å se mulighetene der andre bare ser forfallet. For mer informasjon kontakt: www.sprossa.no