Siv Beate Eggen frå Snåsa vart atvald som leiar i Norsk seterkultur på årsmøtet 28. februar. Ho ha vore leiar sidan 2019. Årsmøtet og val vart gjennomført digitalt. Per Sæther frå Batnfjordsøra går ut av styret, medan Inga Iversen Aasen frå Vingelen går inn som nytt styremedlem. Ho har fungert som vara i ei periode. Heile det nye styret med vara og valgkomite ser du nedanfor.

Inga Iversen Aasen gjekk inn i styret for Per Sæther

Styre frå 28.02.2021:

Siv Beate Eggen, Leiar

Knut Ola Storbråten 

Inga Iversen Aasen, Vingelen    (ny)                                

 Ove Sørestrand           

Kari Sofie Asmyhr Østen (veljast av Tine )

Vararepresentanter:

1 vara:                                                Irene Wik Aarbakk, Åmotsdal

2 vara:                                                Ole Øvrejorde, Hovet

3 vara:                                                Gro Arneng, Øystre Slidre                            

           

Revisorer:                                    Berit Jeanne Brun, Vågå

                                                           Kristian Ekre, Skåbu

Valkomite

Hans Bondal

Ingebjørg Håvardsrud

Per Sæther (ny)

Årsmøtet vert gjennomført 28. februar frå 10.00 -12.30 Teams av smittevernomsyn. Vi voner at vi med det også kan nå ut til fleire. Påmeldingsfristen er 20. februar. Vi sender link for påkopling til alle som har meldt seg på.

Her kan laste ned sakspapira:

Saksliste

Årsmøte saker samla

Årsmelding 2020

Revidert prosjektplan UNESCO

Val 2021

Meld deg på HER

For meir info kontakt seter@seterkultur.no /99009584

Norconsult AS har på oppdrag fra Innlandet fylkeskommune og Trøndelag fylkeskommune, Verdensarvrådet for Røros bergstad og Circumferensen og Nasjonalparkstyret for Forollhogna utarbeida Byggeskikkveileder, Bygninger og seterlandskap for Forollhogna nasjonalpark med tilliggende landskapsvernområder. Veilederen tar utgangspunkt i tradisjonell byggeskikk og estetikk i nasjonalparken.

Foto: Venke Fredriksen

Seterlandskapet er viktig for mange.  I storslåtte fjellandskap ligger de særegne bygningene nesten ydmykt tilpassa landskapet i forhold til funksjonalitet, vind, vær og topografi. De forteller en egen historie om livet i fjellet, naturressurser, tradisjon og materialtilgang. Mange er opptatt av at denne byggeskikken blir bevart. Derfor har ulike institusjoner opp i gjennom tidene utarbeida veiledere for byggeskikken i senterområdene. I 2002 utarbeida Sør-Trøndelag fylkeskommune veilederen Nybygging i seterlandskapet. Den er fremdeles aktuell. I 2007 utarbeida Fylkesmannen i Oppland Seterbygningene – verdier og utforminger. Utgangspunktet var Grimsdalen i Dovre Nasjonalpark.

Den siste og aktuelle veilederen kom i desember 2020; Byggeskikkveileder, Bygninger og seterlandskap for Forollhogna nasjonalpark med tilliggende landskapsvernområder. Også denne har utgangspunkt i verneområder. Den tar utgangspunkt i Forollhogna nasjonalpark med tilliggende verneområder: Grøntjønnan naturreservat og 8 landskapsvernområder (seterdaler). Området er i tillegg berørt av to store utvalgte kulturlandskap: Seterdalene i Budalen i Midtre Gauldal og Vangrøftdalen og Kjurrudalen i Os. Se bakside. Store deler av verneområdene i Forollhogna inngår også i Verdensarven Røros bergstad og Circumferensen. Veilederen fra Forollhogna er også rikt illustrert med mange gode eksempler.

Veiledere for byggeskikken er viktige fordi gir oss mange gode råd i forhold til vedlikehold og restaurering og utforming. Det som kjennetegner veilederne fra verneområdene er at de vektlegger fasade framfor funksjon. Utgangspunktet for seterbyggene har vært styrt av behov og materialtilgang. Utfordringen for de fleste seterbrukere et at dagens situasjon er ganske andelenes enn den var for 50 – 200 år siden da byggene ble satt opp. Besettingene er større, fjøsene trenger godkjente sluser og melkebilen trenger snuplass.  Familiene i dag har kanskje andre behov i seterhuset enn før i tida. Det viktigste for Norsk Seterkultur at vi driver setrene, og legger forholdene til rette for framtidig drift. For levende støler trenger vi veiledere for tilpasning til moderne drift og ikke bare hvordan fasadene skal se ut. Dette er selvfølgelig viktig i en nasjonalpark, men også disse må passe på at vi ikke fjerne oss fra utgangspunktet, det vi si høstingskulturer som har skapt dette landskapet.  Derfor er det viktig å se denne sammen med andre veiledere, som for eksempel veilederen for nye seterbygg fra Trøndelag.

Vi tror uansett at veilederen inspirerer og gir mye nyttig informasjon mange kan dra nytte av. Og kanskje er det Norsk Seterkultur sin oppgave å samle og gi informasjon om tilpassa bygningsmasse for framtidig seterdrift. Vi har derfor en egen seterveileder på seterveileder.no som vi prøver å oppdatere med ny info og kunnskap etter hvert.

På grunn av situasjonen med Covid-19 har styret vedeke å avlyse kinnekurs og fagsamling i Bø i Telemark 26. og 27. februar. Årsmøtet vert gjennomført til planlagt tid 28. februar, då digitalt på Teams. Meld deg på digitalt årsmøte ved å klikke HER så sender vi link før møtet.

Påmeldingsfrist 20. februar. Saksdokument vert lagt ut på nett. Du vil få link til dokumenta etter påmelding.

Dersom smittesituasjonen (forhåpentlegvis) er endra før stølssesongen vil vi arrangere kinnekurs i mai/juni. Aktuell stad for kinnekurs er Hallingdal/Valdres

I samband med UNESCO - arbeidet vil det arrangerast fag/temasamlingar i haust (også dette med atterhald av smittesituasjonen)

For spørsmål kontakt seter@seterkultur.no/ 99009584

Norsk seterkultur har fått kr 700000,- av Innlandet fylkeskommune til arbeidet for å få seterkulturen på UNESCO si liste for immateriell kulturarv. Norsk seterkultur er no klare til å fortsette arbeidet

Frå Utistuvollen - seter i Vingelen

«Årets beste julegave!" jubler dagleg leiar i Norsk Seterkultur, Katharina Sparstad. "Arbeidet er viktig, og mange har gitt utrykk for dei støtter arbeidet.  Særs gledelig er det at det viktigaste seterfylket, Innlandet, viser sin støtte med eit bidrag på kr 700000,-. Dette er ein full aksept for arbeidet, og betyr at vi no kan fortsette arbeidet for fullt», seier ein nøgd dagleg leiar. Andre fylker som har gitt støtte til arbeidet er Vestfold og Telemark fylkeskommune og Fylkesmannen i Trøndelag som begge har bidrege med kr 200000,-.

Etter årsmøtevedtak starta Norsk Seterkultur starta i 2018 starta prosessen med å få seterkulturen på UNESCO si liste for immateriell kulturarv. Arbeide starta med eit forstudium med god støtte frå Valdres Natur- og Kulturpark. Sidan gjekk arbeidet vidare i eit forprosjekt med Anne Katrine Brun Norbye som prosjektleiar. I forprosjektet vart det utarbeida plan for det vidare arbeidet, arbeida med forankring og oppretta kontakt med fleire viktige samarbeidspartar.

 «Det har vore viktig å forankre arbeidet i alle fylkeskommunar med seterdrift. Akkurat i 2020 var dette ei utfordring. Året starta med innkøyring av fleire nye fylker, omlegging av stønadsordningar – og så Covid-19. Samstundes hadde vi eit årsmøtevedtak i 2020 om at arbeidet skulle vente til finansieringa var på plass» fortel Sparstad

Pengane skal brukast til å involvere og forankre arbeidet i på ulike sektor – og forvaltningsnivå, kartlegge drift og aktiviteter på setrene, gjennomføre samlingar og aktivitetar, dokumentasjon og vurdere utviklingsområde. Arbeidet i hovudprosjektet blir leia av Rådhuset Vingelen.

Dette er ein god start, men arbeidet er enno ikkje fullfinansiert. Arbeidet med å skaffe midlar held derfor fram til alt er på plass.

Det er ein lang og omfattande prosess for å søke listeføring i UNESCO, og arbeidet har arbeidsfrist 2024. Meir informasjon finn du på seterkultur.no/UNESCO

Hvis smittehensyn tillater det vil vi gjennomføre en tredelt samling i forbindelse med årsmøtet. Vi starter med kinnekurs fredag kveld/lørdag morgen. Kinnekurset holde av Bitten Brennhovd og Pascal Baudonel er åpent for alle. Lørdagen fortsetter med fagsamling. Selve årsmøtet holdes søndag. Maks antall med tanke på smittehensyn er 50, så førstemann til mølla!

Foto: Ida Østvold

DERSOM VI MÅ AVLYSE PGA SMITTEVERNTILTAK vil kinnekurs og fagsamling utsettes til høsten. Årsmøtet avholdes søndag 28.02.20 på Teams.

Påmeldingsfrist er 15. januar

Foreløpig program

Du kan nå melde deg på her

Frå utdelinga av seterprisen til Budeienettverket i Hallingdal i 2018

Seterprisen er ei god oppmuntring til seterbrukarar som har stått på for å fremje seterkulturen. Som vanleg skal prisen delast ut i samband med fagsamling og årsmøte som i år skal være 25.-28. februar i Bø i Telemark (med atterhald om avlysing). Formålet med prisen er at den skal vera ei påskjønning til eldsjeler som har gjort ein stor innsats for å setja seterdrifta i fokus. Prisen vil dermed vera med å skape blest på ein positiv måte, og bidra til å sikre eksistens og vidareutvikling av seterdrifta.

Kriteriar

Seterprisen skal delast ut årleg til ein eller fleire personar som har gjort ein ekstraordinær innsats for seterdrifta i Norge. Innsatsen kan vera innan:

Utlysing og forslag på kandidater

Prisen blir lyst ut i Seterbrukaren sitt desembernummer, på nettet og gjennom aviser og andre medier. Ein jury på tre, med representantar frå Norsk seterkultur, Norges Bygdekvinnelag og Tine, avgjer kven som får prisen. Frist for innsending av forslag på kandidater til Seterprisen 2021 er 1. februar og kan sendast til sivbeate@me.com eller seter@seterkultur.no 

Med forbehold om smittevern restriksjoner  arrangerer Norsk Seterkultur årsmøte 28.02.21 i Bø i Telemark. I forkant av fagsamlinga vil vi arrangere et praktisk kinnekurs fredag kveld den 26. Lørdag 27. februar følger vi opp kinnekurset med en teoretisk del fra 0900 - 11.00.

Fra kl 1200 blir starter den årlige fagsamlinga. På fagsamlinga vil vi blant annet bli bedre kjent med fylket Vestfold og Telemark. Andre tema i år er fosilfrie setre, UNESCO-arbeidet og setersmør.

Foreløpig program:

Program Fagsamling  UTKAST 17.11.21

Tid: 26. og 28. februar 2021                                     Sted: Bø hotell

DEL 1 KINNEKURS

Fredag 26. februar

1700 – 1800 innsjekk kursdeltakere

1800 – 2000 Kinnekurs med Bitten Brennhovd, praktisk del

Lørdag 27. februar

0900 – 1100 kinnekurs fortsettelse, teoretisk del med Pascal Baudonel

1100 Pause – innsjekking fagseminar og årsmøte

DEL 2 FAGSAMLING INTRODUKSJON

1200 K ulturinnslag

1210 Velkommen v/ Styreleder i Norsk seterkultur v/ Siv Beate Eggen

1220 Velkommen til Telemark&Vestfold v/seksjonssjef for kulturarv i Vestfold og Telemark, Terje Gansum

1240  Kva skjer med melkebonden? ved Telemark bondelag v/Aslak Snarteland

1310  Verdens beste brunost er i Telemark v/ (uavklart)

1400 pause

DEL 3 LIVET PÅ SETRA

1430 Setersmør selger – hvordan få opp volumet? v/ Katharina Sparstad

1500 Hva mener vi med en seter – til diskusjon v/ Siv Beate Eggen

1530 Fossilfrie setre v/ Norges Vel v/ Ragnhild Bjelland-Hanley

1600 Pause

DEL 4 UNESCO

1630 UNESCO-arbeidet v/ Rådhuset Vingelen

1730 slutt

1900 Middag – utdeling av seterprisen

Søndag 28 februar

0900 «Alle» vil forske på setra v/Bolette Bele, NIBIO 

Årsmøte 2021

Sak 1 Konstituering

Sak 2 Godkjenning av saksliste og innkalling

Sak 3 Årsmelding

Sak 4  Regnskap

Sak 5  Forslag til kontingent og kontingentklasser

Sak 6  Innkomne saker

Sak 7  UNESCO

Sak 8 Hva mener vi med en seter – konklusjon fra årsmøtet

Sak 9 Aktivitetsplan for 2020/21

Sak 10. Budsjett

Sak 11 Valg av styre, vara, revisorer og valgkomite

Sak 12 Årsmøte 2021

Mer informasjon kommer

Påmeldingsfrist 15. januar

For spørsmål kontakt seter@seterkultur.no eller ring 99009584

Aslak Brimi er ein musikar som liker å utforske nye formidlingsvegar. Nå i oktober er han klar for lansering av eit heilt nytt prosjekt som bruker fleire kulturflater: Den varme og sjarmerande forteljinga om huldra Hildur, både som bok, lydbok og barneplate. Dette er eit originalt prosjekt der han - etter den kritikarroste utgjevinga «Bergtatt» frå 2019 - igjen samarbeider med songaren Mari Midtli. Prisvinnande Brimi og Midtli er begge kjente for si engasjerte og trygge formidling av folkemusikk og -song. I dette nye og spennande prosjektet syng og spelar dei for barn og unge, og formidler glede over fjellet og seterkultur.

Brimi har her gått heilt nye vegar og skrive både bok og musikk med inspirasjon frå fjellet, seterliv og hyljarliv. Det er ei varm lita forteljing om møtet mellom den vesle jenta Kari og den litt mystiske Hildur. Det blir magi og musikk på setra! Den fengslande vokalen til Mari Midtli tek oss med inn i det eventyret ein sommar på setra kan vere. I september kom fyrst prologen i boka som ein singel, visa «Kom til fjells», og nå den 16.oktober kjem boka, heile albumet, og lydbok med musikk.

(mer…)
Foto:Hallgrim Børhus Rogn/vangivaldres.no

Lørdag 25. juli var det åpen dag på Sparstadstølen i Sanddalen i Vang i Valdres. Blant vertskapet var den profilerte kokken Andreas Viestad. Han er glødende opptatt av produktene fra setra, og har engasjert seg spesielt i setersmøret.

Åpen dag på setra betyr et yrende liv av voksne og barn så vil smake seterkost og hilse på dyra. Lørdag ble det også en liten ridetur for barna. Det er spesielt hyggelig at barna blir kjent med seterlivet. Det er få setre igjen, og seterdrifta er ingen selvfølge slik det var for 40 år siden.

Foto:Hallgrim Børhus Rogn/vangivaldres.no

Det er mange som er engasjert i seterkultur, lokalmat og norske mattradisjoner. Viestad selv har etablert Geitmyra matskultursenter for barn. Konseptet er nå utvida fra å være i Oslo til ett senter til i Ringsaker og nå også i Trondheim. Der samarbeider de med spisestedet Credo. På matkultursentrene kan barna lære lokale, norske mattradisjoner, og matradisjoner fra andre land.

Viestad har besøkt Sparstadstølen en gang tidligere, og ville gjerne komme tilbake. Dette er fordi han og familien setter pris på levende stølskultur. På Sparstadstølen produseres rømme, smør, kvit- og brun ost og pultost. Det som var viktig for oss med dette besøket var å løfte fram seterproduktene og setersmøret spesielt siden det nå har fått beskytta betegnelse på tradisjonelt grunnlag.

Det er ekstra hyggelig at Andreas, som er en profilert kokk, vil ta aktivt del i stølskulturen og bruke tid på åpen dag for å markedsføre setersmøret. I anledning dagen delte han ut smaksprøver av setersmør og lagde han lapper på takke med saup/kjernemelk. Kjernemelk er, i motsetning til litt lenger sør i Europa, desverre ikke salgsvare i butikkene.

Viestad har i flere å trukket fram setersmøret som en av våre unike matskatter. Smøret er ekstra rikt på e-vitamin og umetta fettsyrer, og blant annet derfor sammenligner han setersmøret med Middelhavets olivenolje. Han har skrevet flere kronikker om setersmør Les mer her

Se han prate om stølstradisjoner under besøket her

cross