Norsk seterkultur har fått støtte fra Sparebankstiftelsen til å gi et lite tilskudd til setre som har praktikanter i opplæring. Det gis kr 5000,- pr praktikant for sesongen 2026. For å få støtte må praktikanten være  på setra i minst en uker.  Det kan gis støtte for inntil 2 praktikanter pr seter. Støtten gis ikke til familiemedlemmer. Praktikantopplæringen skal fotodokumenteres, og det skal leveres en liten rapport i etterkant. Støtten utbetales etter anmodning med aksept av vilkårene i tilsagnet. 

Praksisen må være gjennomført i 2026, og tilsagnet utløper 31.12.2026.

Søknaden må være innsendt innen 20. mai. Forventet behandlingstid 3 uker.

Støtten gis kun til medlemmer i Norsk seterkultur. Dersom du ikke allerede er medlem kan du melde deg inn her: https://www.seterkultur.no/bli-medlem/

Klikk på skjemaet her for å søke praktikantstøtte

Norsk seterkultur har fått støtte fra Sparebankstiftelsen til seteraktiviteter. Etter vedtak på årsmøte 2026 lyser vi ut midler til aktiviteter på Seterdagen. Maks støttebeløp er kr 10000,-.

Hva er seterdagen?

Vi har tidligere forsøkt å etablere en felles, nasjonal seterdag. Det viste seg å være vanskelig å ha en, felles seterdag i hele Norge fordi aktuelt tidspunkt og tradisjon er ulikt fra område til område.

Derfor vil vi etablere Seterdagen som alternativ. Dette er den dag hvor setra selv velger passende tidspunkt, gjerne samme tid hvert år, og som passer inn i de lokale setertradisjonene. Seterdagen skal gjennomføres på setra i setersesongen. Det skal være tilbud om opplevelser og aktiviteter som gir gjestene mer kunnskap om seterdrift. Det bør også være tilrettelagt for barn og /eller barnefamilier.

På Seterdagen skal det brukes en egen design på brosjyrer og annonser.

Vilkår

Norsk Seterkultur gir støtte til å arrangere en Seterdagen 2026. Seterdagen skal kun arrangeres en gang/år på samme seter. Støtte kan gis med opptil kr 10 000 til Seterdagen på følgende vilkår:

Kriterier:

Søknadsfrtist 20. mai. Ca 3 ukers behandlingstid

Fyll ut søknadsskjema

Har du planer om et annet arrangement som ikke passer inn under Seterdagen, som feks opplegg for skoler, kurs eller andre markeringer, ta kontakt med seter@seterkultur.no for eventuelt samarbeid

Tradisjonen tro delte Norsk seterkultur ut årets seterpris på seterkonferansen 5.mars. I år gikk prisen til forsker Bolette Bele for hennes utrettelige arbeid for å dokumentere seterkulturen. Arbeidet hennes har også vært et viktig grunlag for nominasjonen av seterkulturen i UNESCO. Det kom inn mange gode forslag til folk som fortjener en slik pris, og hun hadde hard konkurranse , sier daglig leder Katharina Sparstad

Her kan du lese begrunnelsen:

Seterprisen tildeles personer som har gjort en ekstraordinær innsats for seterdrifta i Norge.

Bolette Bele er en av landets mest sentrale forskere på seterlandskap og kulturbetinget naturmangfold. Gjennom sin forskning har Bolette Bele dokumentert hvordan tradisjonell drift og lokale praksiser er avgjørende for å bevare artsrike slåtte- og beitelandskap.

Hun har synliggjort seterdriftens betydning for norsk matkultur og lokal verdiskaping, og har utviklet kunnskapsgrunnlag for skjøtsel og forvaltning som brukes av myndigheter og organisasjoner.

Bolette Bele har formidlet kunnskap bredt og vært en viktig brobygger mellom forskning, forvaltning og praksis, og har vært med på å løfte seterkulturen fra en truet tradisjon til en anerkjent bærekraftig ressurs og kulturarv.

Les også kriteriene til seterprisen

Tidligere utdelinger

Stadig flere tar kontakt med Norsk seterkultur fordi de er i tenkeboksen på om de skal starte opp med seterdrift. Derfor har Norsk seterkultur og Nasjonalt senter nå gått sammen om fagsamlinga "Mange veier til framtida". "Vi viser muligheter og høre praktiske erfaringer fra seterbrukere. Ikke nok med det, med bidrag fra Fjellandbruksmidler og Sparebankstiftelsen kan vi også sponse deltakere som er under 40 år!

I tillegg tar vi opp aktuelle problemstillinger knytta økt press på utmarksbeitene med nedbygging og økt trafikk, og for høre hva nyeste forskning har funnet ut om seterdrift, klima og bærekraft

På samlingen har vi fått med oss landbruksministeren Nils Kristen Sandtrøen, samt folk fra Statsforvalteren og Fylkeskommunen med førstehåndsinformasjon om aktuelle tilskuddsordninger til seterdrift.

Fra tidligere konferanser har vi erfart at det det største faglige utbyttet skjer ved erfaringsutveksling. Derfor har vi denne gangen invitert seterbrukere med vidt forskjellige opplegg, fra robot og volumproduksjon til småskala og foredlingskvote til å dele sine erfaringer.

Vi håper vi på denne måten han bidra til at både dagens - og framtidige seterbrukere finner fram til løsninger som som er best tilpassa egen drift. Her er det ingen fasit, dette må tilpasses ressursgrunnlaget, både menneskelige, naturgrunnlag og økonomiske, hos den enkelt bruker, sier Katharina Sparstad i Norsk seterkultur

Les mer, sjekk program og meld deg på her

Hver sommer sender Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Natur og Ungdom rundt 60 personer på mellom 15-30 år ut for å hjelpe til med melking, graving, børsting, ysting, luking, hesjing, høsting og for å se til sauer. I fjor hadde vi plutselig 120 påmeldte(!), og dermed manglet vi en del gårder - og setre! Nå er de på jakt etter vertskapsbønder. 

Utplasseringa er basert på gjensidighet mellom bonde og deltaker, hvor bonden får ekstra arbeidskraft og deltakeren får kost, losji og fine sommerminner. Et annet viktig formål med prosjektet er å skape arenaer for gjensidig forståelse mellom miljøungdommen og jordbruket, gjennom gode samtaler og utveksling av ideer. 

Utplasseringene skal vare i minimum ti dager, gjerne lenger. Bonden velger selv når utplasseringen foregår, hvor mange deltakere man ønsker å ta i mot per pulje, og hvor mange puljer. Deltakerne skal ikke ha betalt for arbeidet, og skal jobbe rundt 6 timer dagen. I forkant av utplassering deltar de på et seminar hvor man lærer om norsk landbrukspolitikk, og hvor man får prøvd seg på forskjellige praktiske oppgaver. 

Dere kan lese mer om prosjektet på https://www.smabrukarlaget.no/prosjekter/groent-spatak/ og https://www.nu.no/gront-spatak.

Her er noen fine saker som har blitt skrevet om Grønt Spatak de siste åra: 

Helene (17): – Eg føler meg ikkje ferdig med seterlivet!
https://www.aftenposten.no/meninger/sid/i/veeW1B/gammel-kunnskap-er-loesningen-paa-dagens-klimakrise
https://www.nationen.no/det-ma-bli-mange-flere-spatak/o/5-148-432233

Link til påmelding: https://event.checkin.no/215027/gront-spatak-2026-vertskap

Ikke nøl med å ta kontakt om dere har noen spørsmål, 

90410090, ragnhildk@nu.no 

Norsk seterkultur og Nasjonalt senter for fjellandbruk inviterer til seterkonferanse på Røros 5. og. 6. mars på Røros hotell. Tema på årets konferanse "Det er mange veier til framtida" vi ser på muligheter, deler erfaringer og praktiske eksempler. Dessverre ser vi stadig oftere at seterdrifta må vike for andre interesser i utmarka. Vi vil derfor også nærmere hvordan vi påvirke lokaldemokratiet til å ta mer hensyn til seterdrift og utmarksbeiting i pressområder.

Nils Kristen Sandtrøen kommer. Kommer du?

FORELØPIG PROGRAM

5. MARS

DEL 1:              INTRODUKSJON

Torsdag 5. mars

11.00   Velkommen til UNESCO Bergstaden UNESCO RØROS v/ ass. dir Trygve Bragstad, Norsk Kulturminnefond

11.15   Introduksjon v/ Styreleder i Norsk seterkultur Siv Beate Eggen og styreleder i Nasjonalt senter for fjellandbruk Nils T Bjørke

11.30. Hilsen fra Landbruksministeren Nils Kristen Sandtrøen

12.00   Lunsj

DEL 2:             Muligheter

13.00 Tilskuddsordninger i stat, fylke og kommune som angår seterdrift v/ Jon Olav Veie, Trøndelag Fylkeskommune og Anders Mona, Statsforvalteren i Trøndelag

13.40 Riksantikvarens  tilskudd til verdiskapingsarbeidv/Cathrine Skredderstuen, Riksantikvaren(TEAMS)

13.55 Rørosmeieriet - Hvordan bruke UNESCO inskripsjonen i produktutviklingv/ Trond Lund

14.20 Rørosmat – Sammen om matglede v/Annichen E. Juell Skaug, Rørosmat

14.40 Pause

DEL 3:             Praktiske eksempler

15.00

  1. Rausjøen setermeieri, ny bruk av gamle bygninger, v/Mona Christine Bjørnstad
  2. Mobil melkerobot - MoMelk v/ Cecilie Løkken NORSØK
  3. Frå robot til melkegrav – og formidling som tilleggsnæring, v/ Lena Lisjordet
  4. Nytt seterfjøs med overnatting v/ Øystein Aasen
  5. Seterdrift på nytt etter 10 år v/Ingvild Heggom Oldre
  6. Fra Norges minste meieri på garden og til seters, v/ Årets lokalmatgründer 2025, Jørn Skoe
  7. Seterdrift i Sverige v/Peter Wagenius

17.30 – workshop

Tema:

18.00   Slutt

18 30 Middag og seterprisen

6. MARS

DEL 4:  Bærekraft og beredskap

0900 Seterdrift og lokaldemokrati

10.30 Pause

11.00 Seterkulturen og klimaendringene, hva kan den immaterielle kulturarven bidra med? v/ Bolette Bele, Hanne Sickel, Tuva Torstensen Mugaas, Mateo Dadillon og Sebastian Eiter

11.20  Amazing Grazing -  Utmarksbeiting i bærekraftsperspektiv v/ Lise Grøva, NIBIO

11.40 Sammenstilling av forskningsoppgaver på utmarksbeiting og klima v Vilde Haarsaker, NIBIO

12.00 Lunsj

13.00 Årsmøte Norsk seterkultur

15.00 Slutt

Konferansen avsluttes med kl 1200 den 6. mars. Kl 13-15 holdes årsmøte for Norsk seterkultur. Du finner også påmelding for årsmøtet i Norsk seterkultur nederst i påmeldingsskjemaet

Selve konferansen er gratis, men du må betale for mat (dagpakke med lunsj), middag og overnatting/ink frokost (se priser i påmeldingsskjemaet)

Deltakere som er under 40 år og er medlem i Norsk seterkultur får sponset oppholdet med kr 1000,-ikke-medlemmer under 40 år får sponset kr 400,-. Du vil da få en e-post  med forespørsel om kontonr. Om du har glemt å holde medlemskapet, meld deg inn her: https://www.seterkultur.no/bli-medlem/


Påmeldingsfrist er stengt. Dersom du ønsker å stå på vente liste ta kontakt med seter@seterkultur.no

For spørsmål og mer informasjon: seter@seterkultur.no eller ring 99009584

Norsk seterkultur deler kvart år ut ein nasjonal seterpris i samband med årsmøtet. Målet med seterprisen er gje ekstra merksemd til folk som gjer ein særleg innsats for seterdrifta, og som skaper blest om stølsdrifta og seterkulturen i vid forstand.

Kandidatane speler publikum inn sjølv. Det er mange som fortener ein slik pris, men meld inn til seter@seterkultur kven du meiner bør ha prisen i 2026. Vi treng også informasjon om kandidaten, og kvifor nettopp han, ho eller hen skal ha prisen i år. Prisen er ei pengegåve på kr 5000, eit fat med inskripsjon og ein plakett

Kriteriar
Seterprisen skal delast ut årleg til ein eller fleire personar som har gjort ein
ekstraordinær innsats for seterdrifta i Norge. Innsatsen kan vera innan:
 Tradisjonell seterdrift
 Mjølkeforedling på setra
 Utvikling av ny næringsverksemd tufta på seterdrifta,
 Forskning og publisering av vitskapleg materiale
 Formidling av stølskulturen.

Tidlegare utdelingar:

Fra 2001-2006 utdelte Norges Vel seterprisen. Dei som har fått denne tidlegare er

2001: Christian Saxlund

2002:Åshild Dale og Jostein Sande

2003: Odveig og Inge Eggen

2004: Midtre Gauldal kommune

2005: Pascal Baudonel

2006: Kari Nedremyr

2017: Hans Brimi og Olav Tangerud, Brimi seter

2018: Budeienettverket i Hallingdal

2019: Stølsysteriet i Undredal

2020: Stiftelsen Inner Gammelsetra i Grøvudalen

2022: Ingebjørg Håvardsrud, Håvardsrudsetra

2023: Erling Tingstad og Hanne Østgard Tingstad, Utstuvollen

2024: Anders Enget og Eystein Opdøl /Lars Håvard Knee(to priser)

2025: Kathrin Aslagsby, Olestølen

Send inn ditt forslag til seter@seterkultur.no innan 15. februar

For ganske nøyaktig ett år siden i dag, 4. desember, ble seterkulturen i Norge og Sverige skrevet inn på listen for immateriell kulturarv i UNESCO. Nominasjonen ble sendt fra den svenske regjeringen mars 2023. Arbeidet med Nominasjonen startet i 2018, det vil seks år før inskripsjonen. Mange var involvert i arbeidet, seterbrukere, faglag, frivillige organisasjoner og enkeltpersoner. Mange har et forhold til seterkulturen, og engasjementet satt løst fordi veldig de fleste. Seterkulturen eies og forvaltes av alle – som vil. Dette fungerer bra så lenge det er nok seterbrukere og levende seterdrift.

I året etter innskrivingen har vi fått bekreftet til fulle at arbeidet med nomineringen og alt det har ført med seg, har vært både riktig og viktig. Engasjementet for seterkulturen har vist seg i mange ulike miljø, og vi har gladelig takket ja til invitasjoner for å fortelle om seterdrifta -  og inspirere til økt engasjement. Alle i styret, regnskapsfører og daglig leder har vært ute på oppdrag rundt i hele landet i år, fra Arendal til Vardø på alt fra Arendals uka, Dyrsku`n, regionale visitselskap, Landbrukets rådgivningstjeneste, NORTURA/URFE Natur- og Ungdom, og kommuner og UNESCO-nettverk til lokale Rottary- og hyttevelforeninger, for å nevne noen.

Kinning på vårsamling for Natur- og ungdom på Snertestølen, Hemsedal. Foto: Jesper Stattin

Alle vil vite hva dette innebærer, og hvilke muligheter det gir. Det er nettopp dette engasjementet som er muligheten. Jo flere som har eierskap til levende seterdrift, jo sterkere blir den. For hver gang noen tar en bit blir vi større, for hvert engasjement bli vi rikere.

Det siste året har vi også fått styrket samarbeidet med andre organisasjoner, og fått viktig drahjelp fra kokker og Bocuse d`Or Norge, FoodStories til Annicken Bahr Bugge og Norsk Gardsost. I år hadde også Dyrsku`n en omfattende satsing på seterdrifta med setersmøret som inngang. Og der stiller mange; Bygdekvinnelaget, Budeieveven, Lokalmatteltet, Geitemyra matkultursenter for barn – med flere.

I år har vi også ferdigstilt nettsidene Seterrettleiar og tilseters.no. Den siste har barn og unge som målgruppe, og om disse har samtlige museer, statsforvaltere og fylkeskommuner får informasjon. Dette har tydelig vis fungert noen steder, og noen skoler søker nå kontakt for å videreutvikle seteropplegg. Vi håper flere følger deres eksempel.

Seterdrift har i flere perioder vært tilknyttet forskningsprosjekt, og det har ikke blitt færre henvendelser i 2025. Miljø fra andre land søker kontakt. Her er det mange dører åpne for å både hente og dele kunnskap. Og eventuelt søke midler for å komme videre.

Listeføringen av seterkulturen gjelder både for Norge og Sverige, derfor er det viktig for oss å utvikle samarbeidet. Norge har nok mange flere setre i drift, men kanskje våre gode naboer kan lære oss mer om både foredling og rekruttering. Derfor jobber vi nå sammen og bygger fundament for arbeidet framover.

Alt dette arbeidet hadde ikke vært mulig uten støtten fra Sparebankstiftelsen. I nominasjonsfasen fikk vi 2,3 millioner kroner. I juli 2025 fikk vi ytterligere 2,13 kroner til videre arbeid og aktiviteter, med hovedvekt på unge og rekruttering. Dette har også gitt oss muligheten til å utlyse midler til UNESCO markeringer rundt om på setrene, og praktkantstøtte.

Norsk seterkultur feiret UNESCO inskripsjonen med Landbruksminister Nils Kristen Sandtrøen på Skålbergsetra

 Allerede under nominasjonsprosessen merket vi økt oppslutning om seterdrifta fra flere og nye hold.  I 2025 se vi at vi ikke er alene. Felleskapet har definitivt gitt sitt JA til seterdrift i framtida. Ikke bare med økt setertilskudd, og nye innretninger for tilskudd til setre, men i form av drahjelp. Felleskapet vi definitivt ikke gi slipp på seterdrifta.

Ermene er fremdeles brette opp over albuen og tida framover er fylt med nye muligheter og gir grunn til optimisme!

Dersom ein ikkje tek styring, kan reiseliv og hyttefelt pressa husdyra ut av viktige beiteområde. Og då ryk både seterdrift og gardsdrift. Dette var blant synspunkta då konfliktar mellom beitebruk og reiseliv var på dagsorden under Dyrsku’n i Seljord.

Dyrsku’n hadde på programmet eit panel-ordskifte mellom folk med ulike inngangar til seterdrift og reiseliv: Ingvild Oldre Heggom driv støl på Beitostølen i Valdres, Irja Godal er lokalpolitikar i Vinje i Telemark og Audun Pettersen er ansvarleg for reiseliv i Innovasjon Noreg. I tillegg var dagleg leiar i Norsk seterkultur, Katharina Sparstad, med, og ein aktiv ordstyrar var Svein Kostveit.

Katharina Sparstad innleidde seansen fredag 12. september med å setja det heile i perspektiv. I samband med Unesco-listeføringa av seterkulturen ligg det også ei utfordring om korleis ein skal ta vare på setermiljøa dersom det aukar med turistar i seterområda, sa ho. Sparstad trekte opp dei historiske linene der turistar og byfolk frå gamalt av kunne koma på setra og slik få kontakt med bygdemiljøet og læra om matproduksjon. Men i dag har ting endra seg, og tilhøvet mellom hyttefolk og seterdrift er ikkje alltid uproblematisk. Kvar gjekk det gale?, spurde Sparstad retorisk.

Dagleg leiar Katharina Sparstad i Norsk seterkultur innleidde ordskiftet på Dyrsku'n.

Valdres er i dag det mest seter-tette området i Noreg, med om lag 200 setrar i drift, fortalde Ingvild Oldre Heggom i innlegget sitt. Sjølv stølar ho med mjølkekyr på Beitostølen, som ein av ni stølar. Det er hyttefelt på båe sider, og beiteområdet er i dag berre ein fjerdedel av det det var før, fortalde ho. Kommunen har ein plan for beitebruk, men denne har ikkje teke omsyn til kvar kyrne hennar faktisk beitar, sa ho.

Det kan vera koseleg med hyttefolk som kjem framom, men det går ei grense ein stad for kor mange ein kan ta mot. Kjem dei hastande med pulsklokke eller på sykkel kan dei jaga opp kyrne, sa ho til dei om lag 25 frammøtte.

På direkte spørsmål frå ordstyrar om ho framleis er på stølen om fem år, svara Heggom at det kjem an på om beiteområda framleis er der. Og er ikkje stølen der, så er ikkje garden heller meir, sa ho.

For mange brukarar er stølsdrifta er grunnlag for heile gardsdrifta, for dei har ikkje nok fôr heime. Difor er det viktig å ta vare på det vesle me har att, det er livsgrunnlaget for heile bygda, sa ho.

Lokalpolitikar i Vinje, Irja Godal, viste til den store auken i hyttebyggjing dei siste åra, og meinte det no må styring til. Ein må tenkja på at ein framleis skal kunna produsera mat, og ta vare på beiteområda. Nokre stader har det vore slik at nokre grunneigarar har bygd ut til hytter, og så sender turistane sine inn i utmarka til dei grunneigarane som framleis driv med beitedyr.

-Turismen var lenge positiv, men no må me setja grenser, meinte Godal.

Ho understreka elles at det er viktig å ikkje berre ta vare på sjølve beiteområda, men også kunnskapen om å kunna bruka desse. Ho meinte at Unesco-statusen burde fylgjast opp med ei slags fadder-ordning, der folk kunne få vera på gard og støl for å få læra korleis ein driv med beitedyr.

Her kunne Svein Kostveit visa til ordninga «grønt spatak», som Natur og ungdom og Småbrukarlaget har drive i 25 år, som nett tek sikte på å spreia praktisk kunnskap om beitebruk og matproduksjon. Katharina Sparstad kunne leggja til at Norsk seterkultur også legg til rette for praktikantar i seterbruket, som ein del av oppfylgjinga av Unesco-statusen.

Sparstad tok elles opp berekraft-sertifisering som ein del reisemål arbeider for, og spurde Pettersen frå Innovasjon Noreg om det kunne gå inn som eit kriterium for slik sertifisering at eit reisemål tek vare på seterdrifta i området sitt. Det svara han kontant ja på.

Ingvild Oldre Heggom drog fram at ein ikkje berre må sjå på hyttebyggjing og reiseliv når ein ser på korleis det går med setringa, men også på landbrukspolitikken. Ein politikk som ikkje fremjar små og mellomstore gardsbruk fremjar heller ikkje setringa, sa ho.

I forbindelse innskrivingen av seterkulturen på UNESCO sin liste for immateriell kulturarv desember 2024, bli seterkulturen viet ekstra oppmerksomhet på årets Dyrsku`n. Det blir både smaking og servering av retter med "Fjellets gull"

I årets Dyrsku`n er Norsk seterkultur med i en arbeidsgruppe bestående av matkoordinator på Dyrskun (Magit Nordstoga Aasan), Norsk Gardsost, Norges Bondelag, Food Lessons og kokken Christoffer Greiner Fallet for å løft opp "Fjellets gull", setersmøret på ulike arenaer i Dyrskun.

Det meste foregår på Sterke Nils-tunet, der "SETERSMØR – FJELLETS GULL" får ekstra fokus med:

Videre blir det debatt på Bondens møteplass fredag kl 17, der Norsk seterkultur er representert med Katharina Sparstad i panelet. Tema er «Seterlandskapet – bruke, men ikke forbruke», med debattleder Svein Kostveit

Sparstad holder også innlegg om «Veien til seterkulturen på Unesco-liste – og hvor går veien videre», i "Tett på liten" lørdag kl 14.

Ut over det blir det daglig fra 10.00 - 19.00 (17 på søndag) servert kulinariske retter med setersmør ved kokk Christoffer Greiner i Lokalmatarenaen

På Dalane skole har Geitmyra matkultursenter rigget seg til for å kinne, smake og servert smør i ulik form

Her kan du laste ned brosjyre om Fjellets gull på Dyrsku`n

Se også Norsk seterkultur sitt smørmagasin

For mer informasjon om Dyrskun, les mer her

cross