Dersom ein ikkje tek styring, kan reiseliv og hyttefelt pressa husdyra ut av viktige beiteområde. Og då ryk både seterdrift og gardsdrift. Dette var blant synspunkta då konfliktar mellom beitebruk og reiseliv var på dagsorden under Dyrsku’n i Seljord.
Dyrsku’n hadde på programmet eit panel-ordskifte mellom folk med ulike inngangar til seterdrift og reiseliv: Ingvild Oldre Heggom driv støl på Beitostølen i Valdres, Irja Godal er lokalpolitikar i Vinje i Telemark og Audun Pettersen er ansvarleg for reiseliv i Innovasjon Noreg. I tillegg var dagleg leiar i Norsk seterkultur, Katharina Sparstad, med, og ein aktiv ordstyrar var Svein Kostveit.
Katharina Sparstad innleidde seansen fredag 12. september med å setja det heile i perspektiv. I samband med Unesco-listeføringa av seterkulturen ligg det også ei utfordring om korleis ein skal ta vare på setermiljøa dersom det aukar med turistar i seterområda, sa ho. Sparstad trekte opp dei historiske linene der turistar og byfolk frå gamalt av kunne koma på setra og slik få kontakt med bygdemiljøet og læra om matproduksjon. Men i dag har ting endra seg, og tilhøvet mellom hyttefolk og seterdrift er ikkje alltid uproblematisk. Kvar gjekk det gale?, spurde Sparstad retorisk.
Valdres er i dag det mest seter-tette området i Noreg, med om lag 200 setrar i drift, fortalde Ingvild Oldre Heggom i innlegget sitt. Sjølv stølar ho med mjølkekyr på Beitostølen, som ein av ni stølar. Det er hyttefelt på båe sider, og beiteområdet er i dag berre ein fjerdedel av det det var før, fortalde ho. Kommunen har ein plan for beitebruk, men denne har ikkje teke omsyn til kvar kyrne hennar faktisk beitar, sa ho.
Det kan vera koseleg med hyttefolk som kjem framom, men det går ei grense ein stad for kor mange ein kan ta mot. Kjem dei hastande med pulsklokke eller på sykkel kan dei jaga opp kyrne, sa ho til dei om lag 25 frammøtte.
På direkte spørsmål frå ordstyrar om ho framleis er på stølen om fem år, svara Heggom at det kjem an på om beiteområda framleis er der. Og er ikkje stølen der, så er ikkje garden heller meir, sa ho.
For mange brukarar er stølsdrifta er grunnlag for heile gardsdrifta, for dei har ikkje nok fôr heime. Difor er det viktig å ta vare på det vesle me har att, det er livsgrunnlaget for heile bygda, sa ho.
Lokalpolitikar i Vinje, Irja Godal, viste til den store auken i hyttebyggjing dei siste åra, og meinte det no må styring til. Ein må tenkja på at ein framleis skal kunna produsera mat, og ta vare på beiteområda. Nokre stader har det vore slik at nokre grunneigarar har bygd ut til hytter, og så sender turistane sine inn i utmarka til dei grunneigarane som framleis driv med beitedyr.
-Turismen var lenge positiv, men no må me setja grenser, meinte Godal.
Ho understreka elles at det er viktig å ikkje berre ta vare på sjølve beiteområda, men også kunnskapen om å kunna bruka desse. Ho meinte at Unesco-statusen burde fylgjast opp med ei slags fadder-ordning, der folk kunne få vera på gard og støl for å få læra korleis ein driv med beitedyr.
Her kunne Svein Kostveit visa til ordninga «grønt spatak», som Natur og ungdom og Småbrukarlaget har drive i 25 år, som nett tek sikte på å spreia praktisk kunnskap om beitebruk og matproduksjon. Katharina Sparstad kunne leggja til at Norsk seterkultur også legg til rette for praktikantar i seterbruket, som ein del av oppfylgjinga av Unesco-statusen.
Sparstad tok elles opp berekraft-sertifisering som ein del reisemål arbeider for, og spurde Pettersen frå Innovasjon Noreg om det kunne gå inn som eit kriterium for slik sertifisering at eit reisemål tek vare på seterdrifta i området sitt. Det svara han kontant ja på.
Ingvild Oldre Heggom drog fram at ein ikkje berre må sjå på hyttebyggjing og reiseliv når ein ser på korleis det går med setringa, men også på landbrukspolitikken. Ein politikk som ikkje fremjar små og mellomstore gardsbruk fremjar heller ikkje setringa, sa ho.
I forbindelse innskrivingen av seterkulturen på UNESCO sin liste for immateriell kulturarv desember 2024, bli seterkulturen viet ekstra oppmerksomhet på årets Dyrsku`n. Det blir både smaking og servering av retter med "Fjellets gull"
I årets Dyrsku`n er Norsk seterkultur med i en arbeidsgruppe bestående av matkoordinator på Dyrskun (Magit Nordstoga Aasan), Norsk Gardsost, Norges Bondelag, Food Lessons og kokken Christoffer Greiner Fallet for å løft opp "Fjellets gull", setersmøret på ulike arenaer i Dyrskun.
Det meste foregår på Sterke Nils-tunet, der "SETERSMØR – FJELLETS GULL" får ekstra fokus med:
- Smaksutstilling av setersmør med quiz og publikumsavstemming, daglig
- Salg av fersk brødblings med setersmør, daglig
- Salg av setersmør, daglig
- «Setersmør – fjellets gull og kulinariske skatt» foredrag ved Annechen Bahr Bugge, SIFO, og seterbrukar Sondre Aasan, fredag kl. 15.00, lørdag og sændag kl. 12.00
- Kinning – demonstrasjon og aktivitet, daglig, kl. 11.00, 13.00, 15.00, 17.00
- Dømming i kategori smør og rømme i NM i ost, fredag kl. 10.00–14.00
Videre blir det debatt på Bondens møteplass fredag kl 17, der Norsk seterkultur er representert med Katharina Sparstad i panelet. Tema er «Seterlandskapet – bruke, men ikke forbruke», med debattleder Svein Kostveit
Sparstad holder også innlegg om «Veien til seterkulturen på Unesco-liste – og hvor går veien videre», i "Tett på liten" lørdag kl 14.
Ut over det blir det daglig fra 10.00 - 19.00 (17 på søndag) servert kulinariske retter med setersmør ved kokk Christoffer Greiner i Lokalmatarenaen
På Dalane skole har Geitmyra matkultursenter rigget seg til for å kinne, smake og servert smør i ulik form
Her kan du laste ned brosjyre om Fjellets gull på Dyrsku`n
Se også Norsk seterkultur sitt smørmagasin
For mer informasjon om Dyrskun, les mer her
Norsk seterkultur har fått pengar frå Sparebankstiftelsen DNB for å gjera born og unge kjende med seterkulturen.
Organisasjonen søkte tilskot til arbeid over tre år, der hovudmålet er å gje unge kunnskap om seterdrift, om kvalitetane ved setermjølk, berekraftig matproduksjon i utmark, dyrevelferd og kulturtradisjonar knytte til seterlivet, med meir. Den tildelte summen er 2 130 000 kroner, og prosjektet går i tre år fram til 31. mai 2028.
For 2025 vil ein leggja mykje vekt på innskrivinga av seterkulturen på Unesco-lista, gjennom seter-markeringar ulike stader i landet. Døme på dette er Unesco-markering på Skålbergsætra i samarbeid med Odalstunet, markering på Dyrsku’n med vekt på setersmør og Unesco, og konsert og lokking på Skjerdalsetra i Aurland.
Det er vidare planlagt stølskurs for born og unge i Valdres og samarbeid med Grønt Spa’tak.
Det var også søkt om midlar til å få laga eit digitalt spel, men det fekk ikkje støtte frå sparebankstiftinga.
Utlysing av midlar
Norsk seterkultur har no lyst ut midlar til støtte for seter-arrangement, med siktemål om at flest mogeleg born og unge skal få oppleva og læra om livet på setra. Det går an å få inntil 10 000 kroner til tilskipingar som vil dela kunnskap om seterkulturen, og der born og unge er hovudmålgruppa.
Ein kan også søkja om støtte til å ha ein praktikant til opplæring på setra, inntil 5000 kroner.
Meir informasjon og søknadsskjema finn du på nettsida seterkultur.no.
I dag, den 18. juni, markeres Den internasjonale dagen for bærekraftig gastronomi. I år fremheves en helt spesiell og eksklusiv råvare: det tradisjonsrike, og merkebeskyttede, norske setersmøret. I forbindelse med dagen lanserer vi et setersmørmagasin som utforsker både smaken, historien og den kulturelle betydningen av setersmør i Norge.
Magasinet inneholder artikler om merkeordningen for tradisjonelt særpreg, om hvordan setersmør brukes i den prestisjefylte konkurransen Årets kokk 2025, og om seterdriftens plass på UNESCOs liste over immateriell kulturarv. I tillegg får leserne oversikt over merkegodkjente produsenter av setersmør.
– Setersmør er ikke bare et produkt, det er en bærer av kultur og bærekraftige mattradisjoner. Derfor er det naturlig å løfte det frem nettopp på Gastronomiens dag, sier Katharina Sparstad, daglig leder i organisasjonen Norsk seterdrift.
Den internasjonale dagen for bærekraftig gastronomi ble etablert av FNs generalforsamling i 2016 for å anerkjenne gastronomi som en nøkkel til bærekraft, matsikkerhet og kulturelt mangfold.
Klikk her for å bla i magasinet!
Vi har nå nedlastbar informasjonsmateriell om UNESCO-listeføringen. Dette kan du laste ned og printe ut selv.
Seterkulturen er vå felles kulturarv, og etter at den ble skrevet inn på Den representative listen i UNESCO vil mange gjerne vite mer. Derfor har vi laget egen UNESCO brosjyre og plakater.
Brosjyren er både i Norsk og engelsk versjon engelsk. Den er i A4 og kan skrives ut på vanlig printer, og brettes med to bretter
Last ned UNESCO brosjyre, norsk versjon (må brettes)
Last ned UNESCO brosjyre, engelsk versjon (må brettes)
Plakatene er i både A3 og A2. På A2 -plakaten har vi også lagt inn UNESCO plaketten.
Last ned A2 plakat med UNESCO plakett
UNESCO-logoen er kun tillat å bruke ved et enkelt-arrangement, og det må søkes om tillatelse. Dersom du skal ha et UNESCO arrangement og vil bruke UNESCO logoen finner søknadskjema du her.
Seterplakater
Norsk seterkultur har sammen med Norsk Gardsost og forskningsprosjektet FoodLessons (2021-2024) ved OsloMet, utarbeida en del plakater om ulike tem innen seterdrift. Det er fordelt på fem ulike tema, menneske og natur, melk og smør, budeia, utmarka og dyra på setra. Alle tema har tre plakater hver. Det vil si at det er 15 plakater fordelt på de fem temaene. Det er både norsk og engelsk tekst på plakatene.
Del 1 - Menneske og natur: Last ned Plakat 1, Plakat 2, Plakat 3
Del 2 - Melk og smør: Last ned Plakat 1, Plakat 2, Plakat 3
Del 3 - Budeia: Last ned Plakat 1, Plakat 2, Plakat 3
Del 4 - Utmarka. Last ned Plakat 1, Plakat 2, Plakat 3
Del 5 - Dyra på setra. Last ned Plakat 1, Plakat 2, Plakat 3
Du finner mer undervisningsmateriell på tilseters.no
Mer informasjon om seterkulturen og UNESCO finner du på våre prosjektsider UNESCO prosjektside
Det er dagens barn som skal leve framtidas seterdrift. Kanskje de er så heldige at de skal overta en gård med seterdrift, men slik er det jo ikke alltid. Heldigvis finnes det andre måter introdusere seterlivet for barn. Det beste er selvsagt å besøke en seter, men en egen nettside der alle kan få et lite innblikk kan også være en start. Derfor har Norsk seterkultur, med støtte fra Sparebankstiftelsen, laget Tilseters.no med barn som hovedmålgruppe
På nettsiden Tilseters.no finner du temasider om seterlivet fra "skrætsj", samt sider med stoff for undervisning for skoleverket, leirskoler osv. Det kan være undervisningsfilmer for ulike klassetrinn, digitale undervisningsopplegg og opplegg som er laget for DKS og leirskoler.
Menyen er lett å finne på hovedsiden, både som netrekksmeny og via tegninger som viser de ulike tema
Vi har noen eksempler på hvordan brukes på ulike steder i landet. Her der det et stort geografisk mangfold, og vi vil gjerne fylle ut med mer. Vi håper du også vil bidra med å sende inn litt fra ditt område til seterkultur.no
Det finnes også et utall av historier og sanger, og del gjerne dem med oss også, slik at flere kan glede seg over historiene. Eller kanskje dere vet noe mer om seterdrift i andre land? Her der det plass til mer!
Vi håper mange bruker og har glede av denne siden, og gir oss innspill til mer stoff og forbedringer.
Sjekk nettsidene Tilseters.no!
God lesning!
Det har vore årsmøte i Norsk seterkultur, og eit nytt styre er på plass. Ny styremedlem er Lena Lisjordet frå Valdres, som kjem inn i staden for Roy Leirvik, som går ut av styret. Lena driv mjølkeproduksjon og seter i Valdres, og står bak ein årleg seterfestival på Vaset. Elles held Siv Beate Eggen fram som leiar i laget. Styret ser no slik ut:
- Siv Beate Eggen, leiar
- Knut Ola Storbråten
- Lena Lisjordet
- Marianne Lunåsmo
- Kari Sofie Asmyhr Østen (vald av Tine)
Som vara er valde Nils Magne Gjengedal, Gloppen (ny), Olav Huso, Hemsedal (attval) og Inga Iversen Aasen, Vingelen (attval).
Årsmøtet var på Geilo tysdag 18. mars, i samband med fagsamling saman med Norsk Gardsost.
Marianne Lunåsmo var ikkje til stades då biletet vart teke.
Norsk seterkultur deler kvart år ut ein seterpris til nokon som har gjort ein særskilt innsats for seterdrifta. Det kan vera ved tradisjonell seterdrift, ved mjølkeforedling, ny næringsverksemd tufta på seterdrift, vitskapsleg forsking eller formidling av stølskulturen. Og årets vinnar treffer godt opptil fleire av desse kriteria.
Olestølen i Øystre Slidre i Valdres hadde ikkje vore i bruk sidan omlag 1970-talet, men prisvinnaren fekk rydda kulturlandskap og ordna gjerde og bygningar, og i 2007 kom både geiter og budeie attende til stølen.
Der produserer dei no både ostar, spekepølse og skinn, og drifta er eit godt døme på verdiskaping og berekraftig matproduksjon på lokale ressursar. Frå 2012 har stølen teke mot gjester, og etter kvart har det kome til både stølskurs og praktikantar. Slik fører budeia på framifrå vis vidare seterkulturen - sjølve den immaterielle kulturarven som no er komen på Unesco-lista. Alt i alt er Kathrin H. Aslaksby ein framifrå talsperson for seterdrift og seterkultur, og me ynskjer lukke til med Seterprisen for 2025!
Neste uke har Norsk seterkultur og Norsk Gardsost felles årsmøte på Geilo. I forkant av seminaret holdes det praktisk smørkurs parallelt med møte i gammelostnettverket. Drøyt 60 deltakere er påmeldt
Vi gleder oss til seminar neste uke, og tenger vi har truffet bra på en sammensatt og relevant innhold. Det er også spennende å dra ut på besøk i området, sier styreleder Siv Beate Eggen
Både Norsk seterkultur og Norsk Gardsost har årsmøte i forbindelse med seminaret, denne gangen på ulikt tidspunkt så de som er medlemmer i begge kan delta på begge.
Her kan du se årsmøtesakene:
Innspill Jordbruksforhandlinger
No er har Norsk seterkultur også T-skjorter med logo for sal. De er storleik Small til XXL i økologisk bomull, grå eller kvit i herre og damefasong. Du bestiller via skjema i linken her
Vi har også både lys grå og kvite forkle for dei som ikkje har skaffa seg den enno! Dei kan du bestille via denne linken