I byrjinga av denne månaden kom Siri Helle ut med boka Grasboka på Dreyers forlag. Med utgangpunkt i gras syner ho korleis vi menneska har funne sin plass i naturen og utvikla gasbaserte kulturar gjennom korn og husdyr. Som ho sjølv skriv: Ta vare på graset er å ta vare på livsgrunnlaget vårt. Gras er òg ein del av forteljinga om oss sjølve. Alle ber vi på lukter, lyder og kjensler som vekkjer minnet om gras, frå grønske på kneet til lukta av tørrhøy, fotballbaner eller endelause grassletter. Utan gras, ingen menneske.
Kor mykje gras finst det eigentleg i verda? Svaret er: utruleg mykje. Ville grasmarker dekker ein tredel av jordas landoverflate, og dei tamde grasartane gjev oss nesten halvparten av maten vi et – frå kveite, havre og ris til mais, sukker og øl. Gras gjev oss mjølk, kjøt, skinn og torvtak, det held oss mette, varme og tørre, bind karbon, bygger biologisk mangfald og limer saman dei komplekse økosystema vi lever i. Men graset er under press. Klimaendringar, jordbruk og folketalsvekst trugar dei ville grasslettene, som berre finst att i ein femdel av sitt tidlegare omfang.
Grasboka er ei reise inn i denne stille, men livsviktige historia: om korleis graset formar planeten vår, korleis menneske lever med det og kvifor vi aldri kan klare oss utan kvarandre. Å lytte til graset kan vere vegen vidare for samspelet mellom menneska og naturen.
Siri Helle (f. 1982) har i fleire år vist eit stort engasjement for bærekraftig matproduksjon basert på lokale ressursar og tradsjonar. Ho er utdanna agronom i økologisk landbruk frå Sogn jord- og hagebruksskule. Ho er journalist og har fast matspalte i Dag og Tid. Ho debuterte med Handle rett – Lure val i ein matbransje full av juks (2014). Seinare kom Skal landet gro att? Korleis berge norsk jordbruk (2015), Matmakt på butikken (2018), Med berre nevane: eit forsvar for praktisk arbeid (2020) og Trollefossvegen 23 Attende til heimbygda (2023).
I boka får vi eit dykk inn menneskas historie gjennom gras. Som ho skriv, utan gras, ingen menneskje. Dette er universelt, og med utgangspunkt i graset har det utvilka seg unike og lokalt tilpassa kulturar. Som seterkulturen vi kjenner i Noreg. Siri Helle formidler eit stort og komplekst tema på ein logisk, billetleg og lettfatteleg måte. Boka hører heime i alle heim som er opptakne av korleis vi menneske har tilpassa oss naturen og utvikla vår "økologiske nisje".
Tradisjonen tro delte Norsk seterkultur ut årets seterpris på seterkonferansen 5.mars. I år gikk prisen til forsker Bolette Bele for hennes utrettelige arbeid for å dokumentere seterkulturen. Arbeidet hennes har også vært et viktig grunlag for nominasjonen av seterkulturen i UNESCO. Det kom inn mange gode forslag til folk som fortjener en slik pris, og hun hadde hard konkurranse , sier daglig leder Katharina Sparstad
Her kan du lese begrunnelsen:
Seterprisen tildeles personer som har gjort en ekstraordinær innsats for seterdrifta i Norge.
Bolette Bele er en av landets mest sentrale forskere på seterlandskap og kulturbetinget naturmangfold. Gjennom sin forskning har Bolette Bele dokumentert hvordan tradisjonell drift og lokale praksiser er avgjørende for å bevare artsrike slåtte- og beitelandskap.
Hun har synliggjort seterdriftens betydning for norsk matkultur og lokal verdiskaping, og har utviklet kunnskapsgrunnlag for skjøtsel og forvaltning som brukes av myndigheter og organisasjoner.
Bolette Bele har formidlet kunnskap bredt og vært en viktig brobygger mellom forskning, forvaltning og praksis, og har vært med på å løfte seterkulturen fra en truet tradisjon til en anerkjent bærekraftig ressurs og kulturarv.
Les også kriteriene til seterprisen
For ganske nøyaktig ett år siden i dag, 4. desember, ble seterkulturen i Norge og Sverige skrevet inn på listen for immateriell kulturarv i UNESCO. Nominasjonen ble sendt fra den svenske regjeringen mars 2023. Arbeidet med Nominasjonen startet i 2018, det vil seks år før inskripsjonen. Mange var involvert i arbeidet, seterbrukere, faglag, frivillige organisasjoner og enkeltpersoner. Mange har et forhold til seterkulturen, og engasjementet satt løst fordi veldig de fleste. Seterkulturen eies og forvaltes av alle – som vil. Dette fungerer bra så lenge det er nok seterbrukere og levende seterdrift.
I året etter innskrivingen har vi fått bekreftet til fulle at arbeidet med nomineringen og alt det har ført med seg, har vært både riktig og viktig. Engasjementet for seterkulturen har vist seg i mange ulike miljø, og vi har gladelig takket ja til invitasjoner for å fortelle om seterdrifta - og inspirere til økt engasjement. Alle i styret, regnskapsfører og daglig leder har vært ute på oppdrag rundt i hele landet i år, fra Arendal til Vardø på alt fra Arendals uka, Dyrsku`n, regionale visitselskap, Landbrukets rådgivningstjeneste, NORTURA/URFE Natur- og Ungdom, og kommuner og UNESCO-nettverk til lokale Rottary- og hyttevelforeninger, for å nevne noen.
Alle vil vite hva dette innebærer, og hvilke muligheter det gir. Det er nettopp dette engasjementet som er muligheten. Jo flere som har eierskap til levende seterdrift, jo sterkere blir den. For hver gang noen tar en bit blir vi større, for hvert engasjement bli vi rikere.
Det siste året har vi også fått styrket samarbeidet med andre organisasjoner, og fått viktig drahjelp fra kokker og Bocuse d`Or Norge, FoodStories til Annicken Bahr Bugge og Norsk Gardsost. I år hadde også Dyrsku`n en omfattende satsing på seterdrifta med setersmøret som inngang. Og der stiller mange; Bygdekvinnelaget, Budeieveven, Lokalmatteltet, Geitemyra matkultursenter for barn – med flere.
I år har vi også ferdigstilt nettsidene Seterrettleiar og tilseters.no. Den siste har barn og unge som målgruppe, og om disse har samtlige museer, statsforvaltere og fylkeskommuner får informasjon. Dette har tydelig vis fungert noen steder, og noen skoler søker nå kontakt for å videreutvikle seteropplegg. Vi håper flere følger deres eksempel.
Seterdrift har i flere perioder vært tilknyttet forskningsprosjekt, og det har ikke blitt færre henvendelser i 2025. Miljø fra andre land søker kontakt. Her er det mange dører åpne for å både hente og dele kunnskap. Og eventuelt søke midler for å komme videre.
Listeføringen av seterkulturen gjelder både for Norge og Sverige, derfor er det viktig for oss å utvikle samarbeidet. Norge har nok mange flere setre i drift, men kanskje våre gode naboer kan lære oss mer om både foredling og rekruttering. Derfor jobber vi nå sammen og bygger fundament for arbeidet framover.
Alt dette arbeidet hadde ikke vært mulig uten støtten fra Sparebankstiftelsen. I nominasjonsfasen fikk vi 2,3 millioner kroner. I juli 2025 fikk vi ytterligere 2,13 kroner til videre arbeid og aktiviteter, med hovedvekt på unge og rekruttering. Dette har også gitt oss muligheten til å utlyse midler til UNESCO markeringer rundt om på setrene, og praktkantstøtte.
Allerede under nominasjonsprosessen merket vi økt oppslutning om seterdrifta fra flere og nye hold. I 2025 se vi at vi ikke er alene. Felleskapet har definitivt gitt sitt JA til seterdrift i framtida. Ikke bare med økt setertilskudd, og nye innretninger for tilskudd til setre, men i form av drahjelp. Felleskapet vi definitivt ikke gi slipp på seterdrifta.
Ermene er fremdeles brette opp over albuen og tida framover er fylt med nye muligheter og gir grunn til optimisme!
Det er dagens barn som skal leve framtidas seterdrift. Kanskje de er så heldige at de skal overta en gård med seterdrift, men slik er det jo ikke alltid. Heldigvis finnes det andre måter introdusere seterlivet for barn. Det beste er selvsagt å besøke en seter, men en egen nettside der alle kan få et lite innblikk kan også være en start. Derfor har Norsk seterkultur, med støtte fra Sparebankstiftelsen, laget Tilseters.no med barn som hovedmålgruppe
På nettsiden Tilseters.no finner du temasider om seterlivet fra "skrætsj", samt sider med stoff for undervisning for skoleverket, leirskoler osv. Det kan være undervisningsfilmer for ulike klassetrinn, digitale undervisningsopplegg og opplegg som er laget for DKS og leirskoler.
Menyen er lett å finne på hovedsiden, både som netrekksmeny og via tegninger som viser de ulike tema
Vi har noen eksempler på hvordan brukes på ulike steder i landet. Her der det et stort geografisk mangfold, og vi vil gjerne fylle ut med mer. Vi håper du også vil bidra med å sende inn litt fra ditt område til seterkultur.no
Det finnes også et utall av historier og sanger, og del gjerne dem med oss også, slik at flere kan glede seg over historiene. Eller kanskje dere vet noe mer om seterdrift i andre land? Her der det plass til mer!
Vi håper mange bruker og har glede av denne siden, og gir oss innspill til mer stoff og forbedringer.
Sjekk nettsidene Tilseters.no!
God lesning!
Etter en liten oppgang med 5 seterbrukere i 2023, ser vi at nedleggingstrenden fortsetter i 2024. Størst frafall har vært i det største seterfylket, Innlandet
Helt ferske data fra Landbruksdirektoratet viser igjen nedslående nyheter. Etter en liten oppgang på 5 i 2023, er vi tilbake til avvikling med nedgang på total 7 setre 2024. Størst nedgang er det i Innlandet der 13 seterbrukere har lagt ned drifta. I 2024 var det registrert 409 seterbrukere i Innlandet.
I Østfold/Buskerud/Oslo/Akershus var det en positiv utvikling i 2023 med økning fra 71 til 77 seterbrukere. Dette har holdt seg stabilt i 2024. Det samme gjelder Rogaland som økte fra 1 til 3 setre i 2023.
Litt optimisme er å spore i Vestland og Møre og Romsdal som hadde økning på henholdsvis 2 og 3 setre fra 2023 til 2024.
I 2024 foredlet 82 seterbrukere melka selv, mens det var 20 besøkssetre (de siste fordelt på fylkene Oslo/Viken, Trøndelag og Vestfold & Telemark)
Norsk seterkultur har nå endelig forkle med Norsk seterkulturlogo for salg. De er produsert i resirkulert bomull og er tilgjengelig i grått og hvitt. Regulerbar hals-stropp. Kun en størrelse.
Pris kr 150 ink. porto. De kan bestilles på mail til seter@seterkultur.no eller via sjema her. Oppgi antall ønsket farge og antall. For spørsmål ta kontakt på seter@seterkultur.no
Siv Beate Eggen vart vald for enno eit år som styreleiar i Norsk seterkultur. Ho har vore i styret sidan 2009 og styreleiar sidan 2019. Soleis har ho vore med på heile prosessen so langt med å nominere seterkulturen til UNESCO si liste for immateriell kulturarv
Kathrine Kinn gjekk ut av styret etter 2 år, og i hennar stad kom Marianne Lunåsmo frå Tynset inn i styret. Ho gjekk dered ut som 3. vara, og inn i hennar stad som 3. vara gjekk Juliana Bonin frå Valdres
Norsk seterkultur deler hvert år ut et seterpris til seterbrukere som har gjort en ekstra innsats for seterdrifta. Prisen henger høyt, og det er mange svært kvalifiserte kandidater. Overrekkelsen skjer på Elverum i forbindelse med seterseminar 01.-02. mars 2024
Seterprisen skal deles ut årlig til en eller flere personer som har gjort en ekstraordinær innsats for seterdrifta i Norge. Formålet med prisen er at den skal være en påskjønning til ildsjeler som har gjort en stor innsats for å sette seterdriften i fokus. Noen av kriteriene er at innsatsen kan være innenfor tradisjonell drift, foredling på setra, seterbasert næringsutvikling, forskning og publisering av vitenskapelig materiale eller formidling av stølskultur.
Det er mange seterbrukere som fortjener en slik pris, sier styreleder i Norsk Seterkultur, Siv Beate Eggen og oppfordrer alle til å fremme forslag til kandidat. Seterdrifta er en viktig del av landbrukskulturen som mange har glede av på ulikt vis. Derfor vil vi gi seterbrukeren litt ekstra oppmerksomhet.
Kriterier:
"Seterprisen skal delast ut årleg til ein eller fleire personar som har gjort ein ekstraordinær innsats for seterdrifta i Norge. Innsatsen kan vera innan:
- Tradisjonell seterdrift
- Mjølkeforedling på setra
- Utvikling av ny næringsverksemd tufta på seterdrifta
- Forskning og publisering av vitskapleg materiale
- Formidling av stølskulturen."
Meld inn aktuelle kanditater innen 15. februar til seter@seterkultur.no