Seterkulturen oppført på Den representative listen i UNESCO

De siste 150 år har antall setre Norge og Sverige har rast fra over 100000 til under 1000. I 2023 var 750 setre i drift i Norge, og ca 200–250 fäboder i bruk i Sverige. Av disse har ca 50 melkeproduksjon. Lukten og gjenklangen av historier og musikk henger fremdeles igjen i veggene på nedlagte seterhus. Stedsnavn og stinett er i bruk. Men seterdrifta er borte. Nesten. Det har gått så fort at vi ikke rukket å reagere – før ganske nylig. Med seterkulturen mister vi en over 1000 år ubrutt tradisjon med matproduksjon i områder som ikke kan dyrkes. Landskapet gror igjen og  biologisk mangfold, historier, kunnskap og tradisjon forsvinner. Det har vi rett og slett ikke råd til.

En oppføring på Den representative listen i UNESCO gir ingen juridisk status. Det er ikke et formelt vern, men en global annerkjennelse av seterkulturen. Inskripsjonen betyr at seterkulturen ikke bare er viktig for den enkelte seterbruker, men for felleskapet. Seterdrift er bærekraftig matproduksjon på lokale ressurser, og kunnskapen om melkestell, tradisjon og samspillet mellom mennesker, dyr og natur kan bli enda viktigere i framtida.
Dette gir seterdrifta en moralsk status som betyr at vi/alle på hver vår måte bør ta økt hensyn til seterdrifta og legge til rette for fortsatt seterdrift i framtida.
Videre er seterdrift en umiddelbar og pedagogisk måte å lære barn og unge om landbruk og matproduksjon, etikk, bærekraft, historie og kulturforståelse på, og listeføringen har allerede bidratt til økt interesse for seteropplegg for barn og unge
En listeføring i UNESCO gir også økt oppmerksomhet, og kan bidra til mer fokus og økt etterspørsel etter mat og opplevelser fra setra. Dette kan gi et økt handlingsrom og kan bidra til økt verdiskaping og salg.
Kort sagt - listeføringen er et viktig insitament for at vi alle, på hvert vårt vis både kan og bør bidra til å ta vare på seterdrifta for framtida.

En UNESCO-nominasjon skal inneholde dokumentasjon i tekst, bilder og film. Filmen skal tekstes og oversettes. I dokumentasjonsarbeidet er samtlige seterbrukere kontaktet, og vi har arrangert og deltatt på setersamlinger. Tilbakemeldingene er brukt som grunnlag for nomineringen.

Nomineringen skal avspeile dagens situasjon. For bedre dokumentasjon for situasjonen i dag har vi gjennomført to spørreundersøkelser i 2021/22 og invitert til aksjonen «Setra_mi» på Instagram med foto og film av dagliglivet på setra. Dette gir mye av grunnlaget for innholdet i søknaden. Til søknaden skal det ligge en 10 min lang film som underbygger innholdet. Filmen er utarbeida av Sherpa Film. Det svenske materialet er utarbeida av bl.a. Sebra Film og Eldrimner. Den kan ikke publiseres før UNESCO har godkjent nomineringen. Både innsendte filmer og «til overs» materiale fra Sherpa film skal bli tilgjengelig på nettsida tilseters.no.

Med søknaden skal det også ligge støttebrev fra samarbeidspartnere, organisasjoner og institusjoner som på en eller annen måte bidrar til seterkulturen. Vi har derfor sendt forespørsel om støttebrev til lag, foreninger, utdannings- og forskningsinstitusjoner og faglag med flere og fått til sammen 110 støttebrev. Disse leveres på engelsk.

I UNESCO er det 4 kategorier, der vi er nominert til kategori 3, Representativ liste for immateriell kulturarv:

1)List of Intangible Cultural Heritage in Need of Urgent Safeguarding
2) Register of Good Safeguarding Practices
3) Representative List of the Intangible Cultural Heritage of humanity
4) International assistance. Financial assistance. Behandles i “Evaluation body”

Norsk seterkultur og Förbundet Svensk Fäbodkultur och utmarksbruk (FSF) fikk klarsignal fra respektive Kulturdepartement høsten 2022 for å nominere seter-/fäbodkulturen til UNSECO sin liste for immateriell kulturarv. Prosessen i Sverige er litt ulik Norge, der det først skal søkes ISOF om nomineringen er aktuell for Sverige. Dette var klart i 2021. Første utkast for UNESCO nominasjon ble klar høsten 2022.  Den Svenske ekspertkomiteen gav sine tilbakemeldinger, og bearbeidet nomineringsfil ble sendt Norsk Kulturråd. Derfra gikk den videre til det norske Kulturdepartementet som også stilte seg bak nomineringen. Siden vi er to land er dette en multinasjonal nominering og den ble sendt fra Sverige mars 2023. Den endelige avgjørelsen faller høsten 2024.

I arbeidet med listeføringen har vi opplevd et stort engasjement og forstått at seterkulturen er viktig for mange, også utenfor vår egen organisasjon. Vi har fått bedre oversikt over hvilke deler av seterkulturen som fortsatt er levende i dag, hvilken betydning seterkulturen har lokalt og regionalt og hvordan den bidrar til sosiale og kulturelle fellesskap.

Prosjektledelsen for hovedprosjektet har vært lagt til Rådhuset Vingelen. Rådhuset Vingelen ligger midt i aktivt setermiljø i Nord-Østerdal, og prosjektleder Hege Hovd selv er stølsbruker.

Styringsgruppe består av styret i Norsk seterkultur samt Svein Løken og Katharina Sparstad.

Arbeidsgruppe på norsk side består av styreleder Siv Beate Eggen, nestleder Knut Ola Storbråten og daglig leder Katharina Sparstad.

Det er også satt ned arbeidsgrupper underveis som har jobbet med filmdokumentar og tekstinnhold til nominasjonsfila.

Ressursgruppa har vært representanter fra institusjoner, lag/foreninger og ressurspersoner. Disse har gitt innspill under arbeidet. I tillegg har Norges Bondelag satt ned en egen setergruppe.

Til  samarbeidet med Sverige fungerte abeidgruppa sammen med deler av det svenske styret.

Flere har bidratt økonomisk til aktiviteter og arbeidet med søknadsprosessen. Vi gir en stor takk til bidragsyterne

Innlandet fylkeskommune: 700000
Fylkesmannenen i Trøndelag: 200000
Fylkesmannen i Vestfold og Telemark: 200000
Landbruksdirektoratet: 1000000
Hedmark landbrusselskap: 200000
Norges vel: 30000
Fylkesmannen i Trøndelag (fjellmidler): 100000
Sparebankstiftelsen DNB: 2350000
Erasmus+: 600000
Sør-Trøndelag Landbruksselskap: 10000

.