I Norge e r det rundt 900 seterbruk med melkeproduksjon, i Sverige rundt 50, og antallet synker stadig. Med færre tradisjonsbærere vil den over tusen år gamle tradisjonen gradvis forsvinne, hvis vi ikke gjør noe. Med støtten fra Erasmus+ kan vi nå etablere tettere samarbeid og dele kunnskap på tvers av landegrensene.

Foreningen Norsk Seterkultur og Förbundet svensk fäbodkultur och utmarksbruk (FSF) er nå inne i en utredningsfase for en felles søknad for å få seterkulturen på UNESCOs liste for immateriell kulturarv.  Vi har mye til felles og mye vi kan lære av hverandre på begge sider. Vi er derfor veldig fornøyd med at vi har fått penger til å videreutvikle samarbeidet, sier styreleder Siv Beate Eggen.

Erasmus+ er EUs program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett. I arbeidet framover vil vi involvere seterbrukene og fagmiljøer, kartlegge, dokumentere seterkulturen og skape arenaer for å dele kunnskap.

UNESCO-arbeidet
Seterkulturen omfatter blant annet praktiske ferdigheter knyttet til dyra og naturen, produksjon og foredling av melka, tradisjonelt håndverk, historier, ritualer, lokking og musikk. Dette kalles «immateriell» eller levende kulturarv, og blir overført fra generasjon til generasjon. Som et ledd i å ta vare på seterkulturen skal den søkes inn på UNESCOS liste for immateriell kulturarv.

I denne prosessen skal setrene/stølene kartlegges, det omfattende arbeidet som gjøres på stølene skal synliggjøres og det skal motiveres til samarbeid for å ta vare på og videreutvikle kulturarven. Seterkulturen kan bare bevares gjennom aktiv seterdrift, og er derfor avhengig både av landbrukspolitikken og støtte fra samfunnet for å kunne fortsette å være levedyktig i framtida.

Les mer om UNESCO-arbeidet her