Stadig flere tar kontakt med Norsk seterkultur fordi de er i tenkeboksen på om de skal starte opp med seterdrift. Derfor har Norsk seterkultur og Nasjonalt senter nå gått sammen om fagsamlinga "Mange veier til framtida". "Vi viser muligheter og høre praktiske erfaringer fra seterbrukere. Ikke nok med det, med bidrag fra Fjellandbruksmidler og Sparebankstiftelsen kan vi også sponse deltakere som er under 40 år!

I tillegg tar vi opp aktuelle problemstillinger knytta økt press på utmarksbeitene med nedbygging og økt trafikk, og for høre hva nyeste forskning har funnet ut om seterdrift, klima og bærekraft

På samlingen har vi fått med oss landbruksministeren Nils Kristen Sandtrøen, samt folk fra Statsforvalteren og Fylkeskommunen med førstehåndsinformasjon om aktuelle tilskuddsordninger til seterdrift.

Fra tidligere konferanser har vi erfart at det det største faglige utbyttet skjer ved erfaringsutveksling. Derfor har vi denne gangen invitert seterbrukere med vidt forskjellige opplegg, fra robot og volumproduksjon til småskala og foredlingskvote til å dele sine erfaringer.

Vi håper vi på denne måten han bidra til at både dagens - og framtidige seterbrukere finner fram til løsninger som som er best tilpassa egen drift. Her er det ingen fasit, dette må tilpasses ressursgrunnlaget, både menneskelige, naturgrunnlag og økonomiske, hos den enkelt bruker, sier Katharina Sparstad i Norsk seterkultur

Les mer, sjekk program og meld deg på her

Hver sommer sender Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Natur og Ungdom rundt 60 personer på mellom 15-30 år ut for å hjelpe til med melking, graving, børsting, ysting, luking, hesjing, høsting og for å se til sauer. I fjor hadde vi plutselig 120 påmeldte(!), og dermed manglet vi en del gårder - og setre! Nå er de på jakt etter vertskapsbønder. 

Utplasseringa er basert på gjensidighet mellom bonde og deltaker, hvor bonden får ekstra arbeidskraft og deltakeren får kost, losji og fine sommerminner. Et annet viktig formål med prosjektet er å skape arenaer for gjensidig forståelse mellom miljøungdommen og jordbruket, gjennom gode samtaler og utveksling av ideer. 

Utplasseringene skal vare i minimum ti dager, gjerne lenger. Bonden velger selv når utplasseringen foregår, hvor mange deltakere man ønsker å ta i mot per pulje, og hvor mange puljer. Deltakerne skal ikke ha betalt for arbeidet, og skal jobbe rundt 6 timer dagen. I forkant av utplassering deltar de på et seminar hvor man lærer om norsk landbrukspolitikk, og hvor man får prøvd seg på forskjellige praktiske oppgaver. 

Dere kan lese mer om prosjektet på https://www.smabrukarlaget.no/prosjekter/groent-spatak/ og https://www.nu.no/gront-spatak.

Her er noen fine saker som har blitt skrevet om Grønt Spatak de siste åra: 

Link til påmelding: https://event.checkin.no/215027/gront-spatak-2026-vertskap

Ikke nøl med å ta kontakt om dere har noen spørsmål, 

90410090, ragnhildk@nu.no 

Norsk seterkultur og Nasjonalt senter for fjellandbruk inviterer til seterkonferanse på Røros 5. og. 6. mars på Røros hotell. Tema på årets konferanse "Det er mange veier til framtida" vi ser på muligheter, deler erfaringer og praktiske eksempler. Dessverre ser vi stadig oftere at seterdrifta må vike for andre interesser i utmarka. Vi vil derfor også nærmere hvordan vi påvirke lokaldemokratiet til å ta mer hensyn til seterdrift og utmarksbeiting i pressområder.

Nils Kristen Sandtrøen kommer. Kommer du?

FORELØPIG PROGRAM

5. MARS

DEL 1:              INTRODUKSJON

Torsdag 5. mars

11.00   Velkommen til UNESCO Bergstaden UNESCO RØROS v/ ass. dir Trygve Bragstad, Norsk Kulturminnefond

11.15   Introduksjon v/ Styreleder i Norsk seterkultur Siv Beate Eggen og styreleder i Nasjonalt senter for fjellandbruk Nils T Bjørke

11.30. Hilsen fra Landbruksministeren Nils Kristen Sandtrøen

12.00   Lunsj

DEL 2:             Muligheter

13.00 Tilskuddsordninger i stat, fylke og kommune som angår seterdrift v/ Jon Olav Veie, Trøndelag Fylkeskommune og Anders Mona, Statsforvalteren i Trøndelag

13.40 Riksantikvarens  tilskudd til verdiskapingsarbeidv/Cathrine Skredderstuen, Riksantikvaren(TEAMS)

13.55 Rørosmeieriet - Hvordan bruke UNESCO inskripsjonen i produktutviklingv/ Trond Lund

14.20 Rørosmat – Sammen om matglede v/Annichen E. Juell Skaug, Rørosmat

14.40 Pause

DEL 3:             Praktiske eksempler

15.00

1. Rausjøen setermeieri, ny bruk av gamle bygninger, v/Mona Christine Bjørnstad
2. Mobil melkerobot - MoMelk v/ Cecilie Løkken NORSØK
3. Frå robot til melkegrav – og formidling som tilleggsnæring, v/ Lena Lisjordet
4. Nytt seterfjøs med overnatting v/ Øystein Aasen
5. Seterdrift på nytt etter 10 år v/Ingvild Heggom Oldre
6. Fra Norges minste meieri på garden og til seters, v/ Årets lokalmatgründer 2025, Jørn Skoe
7. Seterdrift i Sverige v/Peter Wagenius

17.30 – workshop

Tema:

• Rekruttering
• økonomi

18.00   Slutt

18 30 Middag og seterprisen

6. MARS

DEL 4:  Bærekraft og beredskap

0900 Seterdrift og lokaldemokrati

• Innlending ved NSK
• Kulturbaserte løsninger: lokale skjøtselspraksiser for natur og samfunn i arealer under press, Alexandra Meyer og Mari Hanssen Korsbrekke, Vestlandsforskning Vestlandsforskning
• Seterbruker Ingvild Oldre Heggom, Øystre Slidre
• Varaordfører i Øystre Slidre One Enerud om kommunale prosesser i forhold til utmarskbruk
• Verktøykasse i Oppdal – hvordan komme i inngrep i planprosesser, beitebruk og arealplaner  verktoykasse-for-beitelag-ogutmarkslag.pdf v/Jenny Heggvold
• Diskusjon

10.30 Pause

11.00 Seterkulturen og klimaendringene, hva kan den immaterielle kulturarven bidra med? v/ Bolette Bele, Hanne Sickel, Tuva Torstensen Mugaas, Mateo Dadillon og Sebastian Eiter

11.20  Amazing Grazing -  Utmarksbeiting i bærekraftsperspektiv v/ Lise Grøva, NIBIO

11.40 Sammenstilling av forskningsoppgaver på utmarksbeiting og klima v Vilde Haarsaker, NIBIO

12.00 Lunsj

13.00 Årsmøte Norsk seterkultur

15.00 Slutt

Konferansen avsluttes med kl 1200 den 6. mars. Kl 13-15 holdes årsmøte for Norsk seterkultur. Du finner også påmelding for årsmøtet i Norsk seterkultur nederst i påmeldingsskjemaet

Selve konferansen er gratis, men du må betale for mat (dagpakke med lunsj), middag og overnatting/ink frokost (se priser i påmeldingsskjemaet)

Deltakere som er under 40 år og er medlem i Norsk seterkultur får sponset oppholdet med kr 1000,-ikke-medlemmer under 40 år får sponset kr 400,-. Du vil da få en e-post  med forespørsel om kontonr. Om du har glemt å holde medlemskapet, meld deg inn her: https://www.seterkultur.no/bli-medlem/

Påmeldingsfrist er stengt. Dersom du ønsker å stå på vente liste ta kontakt med seter@seterkultur.no

For spørsmål og mer informasjon: seter@seterkultur.no eller ring 99009584

Nasjonalt senter for fjellandbruk har i samarbeid med NIBIO, Norges Vel, TINE, Norsk Landbruksrådgiving og Norsk seterkultur fått fjellandbruksmidler til et seterprosjekt i 2025-2027.

Prosjektet skal bidra til å styrke seterbrukernes økonomi og kompetanse gjennom faglige arrangementer, både webinarer og fysiske seterfagdager, i 2026 og 2027. Det skal arrangeres fysiske seterfagdager fylkene Buskerud, Telemark, Innlandet og Trøndelag sommerne 2026 og 2027, 7 seterfagdager hvert år.

Les hele artikkelen her

Vest-Telemark Bonde- og Småbrukarlag gjorde stas på vertskapet på den årlege staulsdagen ved å gje dei den regionale seterprisen for 2025. Arnhild og Sveinung Sudgarden fekk prisen for innsatsen dei har gjort gjennom 51 år på Øyvågsli ved Gjevarvatnet i Seljord.

Det var truleg nærare 300 frammøtte på staulsdagen denne gongen, og det er eit svært godt frammøte samanlikna med andre år. Gjestene kunne få med seg eit rikhaldig program, der Ingvill Garnås kvad og lokka, med Torgeir Straand på fele. Ingvill Garnås, som er ved kulturlandskapssenteret i Hjartdal, hadde også fleire innlegg der ho tok for seg stølsdrifta og bruken av utmarksbeite, og sa mellom anna at ein tredjepart av dei artane som er raudlista i dag kan knytast til beitemark. Publikum tok  vel i mot programmet, trass i at regnet sette preg på dagen etter kvart.

Men det er trass alt stortingsval i år, og difor var det også duka for politisk debatt. Småbrukarlagsleiar Tor Jacob Solberg var møtt fram, og det var også landbruksminister Nils Kristen Sandtrøen. Desse fekk kvar sine innlegg, og dessutan ein felles-seanse saman med Kathrine Kinn, tilsett i småbrukarlaget (og tidlegare styremedlem i Norsk seterkultur).

Småbrukarleiar Solberg tok som rimeleg kan vera opp den norske sjølvberginga, og meinte at ordskiftet i denne saka hadde flytta seg i åra som er gått sidan førre staulsdags-debatt i valåret for fire år sidan, det vil seia i småbrukarlaget sin retning. No må ein ikkje vera pessimistisk og vera nøgd med å unngå forverring, men ein må forbetra situasjonen for landbruket og for sjølvberginga, sa Solberg. Alliansar med miljørørsla og andre er ein del av dette arbeidet.

Landbruksminister Sandtrøen meinte at setringa er meir framtidsretta enn nokon gong, og viste til Unesco-statusen som seterkulturen er tildelt. Han lova å arbeida vidare for seterdrifta saman med faglaga i landbruket, og slo fast at det er hans politiske mål å få fleire til å ta opp att seterdrifta. Her viste han mellom anna til den nye ordninga som kom inn i jordbruksoppgjeret i vår, med inntil 500 000 i investeringsstøtte til opprusting av seteranlegg.

Sandtrøen var likevel ikkje alltid heilt på line med Småbrukarlaget då han stod på podiet saman med småbrukarleiar Tor Jacob Solberg og fekk ei rekkje meir konkrete politiske spørsmål av Kathrine Kinn. Til dømes ville han ikkje lova noko unntak frå det komande lausdriftkravet, heller ikkje for dei som driv seter.

På spørsmålet om metanhemmarar til mjølkekyr meinte Solberg at krav om dette kunne føra til stor motstand både hjå bønder og forbrukarar, og at meir beitebruk var ein framtidsretta måte å møta også klimautfordringane på. Her kunne ikkje Sandtrøen lova noko mindre satsing på metanhemmarar.

Det kom også opp eit spørsmål om det i framtida kunna koma argument mot seterdrifta ut frå tanken om at seterdrift kan føra med seg meir metanutslepp enn spesialisert fôring innandørs. Men statsråd Sandtrøen avviste eit slikt argument mot seterdrift. Han avrunda elles med at sjølv om han og småbrukarlaget kunne ha ulike meiningar i konkrete saker, så ynskte dei å dra i same retninga.

Staulsdagen vart på tradisjonelt vis avslutta med loddtrekning og premiar.

I forbindelse innskrivingen av seterkulturen på UNESCO sin liste for immateriell kulturarv desember 2024, bli seterkulturen viet ekstra oppmerksomhet på årets Dyrsku`n. Det blir både smaking og servering av retter med "Fjellets gull"

I årets Dyrsku`n er Norsk seterkultur med i en arbeidsgruppe bestående av matkoordinator på Dyrskun (Magit Nordstoga Aasan), Norsk Gardsost, Norges Bondelag, Food Lessons og kokken Christoffer Greiner Fallet for å løft opp "Fjellets gull", setersmøret på ulike arenaer i Dyrskun.

Det meste foregår på Sterke Nils-tunet, der "SETERSMØR – FJELLETS GULL" får ekstra fokus med:

• Smaksutstilling av setersmør med quiz og publikumsavstemming, daglig
• Salg av fersk brødblings med setersmør, daglig
• Salg av setersmør, daglig
• «Setersmør – fjellets gull og kulinariske skatt» foredrag ved Annechen Bahr Bugge, SIFO, og seterbrukar Sondre Aasan, fredag kl. 15.00, lørdag og sændag kl. 12.00
• Kinning – demonstrasjon og aktivitet, daglig, kl. 11.00, 13.00, 15.00, 17.00
• Dømming i kategori smør og rømme i NM i ost, fredag kl. 10.00–14.00

Videre blir det debatt på Bondens møteplass fredag kl 17, der Norsk seterkultur er representert med Katharina Sparstad i panelet. Tema er «Seterlandskapet – bruke, men ikke forbruke», med debattleder Svein Kostveit

Sparstad holder også innlegg om «Veien til seterkulturen på Unesco-liste – og hvor går veien videre», i "Tett på liten" lørdag kl 14.

Ut over det blir det daglig fra 10.00 - 19.00 (17 på søndag) servert kulinariske retter med setersmør ved kokk Christoffer Greiner i Lokalmatarenaen

På Dalane skole har Geitmyra matkultursenter rigget seg til for å kinne, smake og servert smør i ulik form

Her kan du laste ned brosjyre om Fjellets gull på Dyrsku`n

Se også Norsk seterkultur sitt smørmagasin

For mer informasjon om Dyrskun, les mer her

Neste uke har Norsk seterkultur og Norsk Gardsost felles årsmøte på Geilo. I forkant av seminaret holdes det praktisk smørkurs parallelt med møte i gammelostnettverket. Drøyt 60 deltakere er påmeldt

Vi gleder oss til seminar neste uke, og tenger vi har truffet bra på en sammensatt og relevant innhold. Det er også spennende å dra ut på besøk i området, sier styreleder Siv Beate Eggen

Sjekk programmet her.

Både Norsk seterkultur og Norsk Gardsost har årsmøte i forbindelse med seminaret, denne gangen på ulikt tidspunkt så de som er medlemmer i begge kan delta på begge.

Her kan du se årsmøtesakene:

Sakliste årsmøte

Årsmelding

Resultatrapport regnskap

Balanserapport

Årsplan

Budsjett 2025

Innspill Jordbruksforhandlinger

Innstilling valgkomite

Årsmøtesakene samlet

Fagdag og årsmøte 2025 blir på Vestlia Resort på Geilo den 17.-19. mars. Årets samling er et samarbeid mellom Norsk seterkultur og Norsk Gardsost, og vi håper vi får god nytte av å samles for å lære, diskutere utfordringer og se muligheter. 

Program og påmelding

Frist for påmelding med garantert overnatting er fredag 17.januar!

Påmelding gjøres her. Der finner du også priser og praktisk informasjon

Program (flere detaljer kommer)

Mandag:
09.00-16.30: Gamalostnettverket møtes

Fellesprogram:
17.00-19.00: Velkommen, litt om Ostebygda og 4 budeier forteller
19.30: Felles middag og mingling

Tirsdag:
09.00-15.00: Fagdag med tema marked, smørteori og utmarksbeiting
15.00-16.30: Årsmøte Norsk seterkultur 
15.00-16.30: Få din feil-ost vurdert av Ragnhild Nordbø
16.30-17.30: Felles avslutning
19.00: Middag og mingling

Onsdag:
09.00-11.00: Årsmøte Norsk Gardsost
11.00-14.00: Befaring til Hol ysteri og Rueslåtten inkl. lunsj

Det går flere tog og busser til Geilo. Sjekk Entur.no.
For mer info om Ostebygda og hotellet, se Ostebygda.no og Vestlia.no.

for spørsmål, mail seter@seterkultur.no eller sms 99009584

Norsk seterkultur vil at flest mulig barn og unge skal oppleve og lære om livet på setra. Med hjelp fra Sparebankstiftelsen DNB lyser vi nå ut midler til deg som vil gjennomføre en seteraktivitet eller har praktikant i opplæring.

1. Støtte til seterarrangement

Vi gir inntil kr 10000,- til organiserte / kunngjorte arrangement og aktiviteter for å dele kunnskap om seterkulturen. Hovedmålgruppe er barnefamilier, barn, ungem unge voksne og fremmedspråklige. Støtten skal gå til konkrete utgifter, innkjøp av redskap, materiell og tjenester

Vilkår:

• Alle arrangement skal dele ut brosjerer om Norsk seterkultur og UNESCO-nominasjonen

• Alle arrangement skal legges ut som arrangement i seterkultur.no/kalender

Søknadssjema seteraktivitet finner du her

2. Støtte til opplæring/praktikant

For setre som lærer opp praktikanter.

Maks tildeling: kr 5000

Søknadsjema praktikant finner du her

Medlemmer i Norsk seterkultur blir prioritert. For begge ordningene kreves dokumenterte kostnader/timer og kort tekst med bilder (maks 2 sider)

Alle tiltak må gjennomføres i 2024.

Søknadsfrist 1. mai på digitale søknadsskjema

For mer info: seter@seterkultur.no eller send sms til 99009584

Norsk seterkultur arrangerte lokkekurs sammen med Jørn Hilme-stemet 11. juli i fjor. Dette viste seg være sukksess, og flere vil ha mer. I år prøver vi en oppfølging i samarbeid med Lesja Bygdemuseum i september. Et lokkekurs er også under planlegging av elever ved Sogn Jord og hagebruksskole i mars.

Etter hvert som dyra har forsvunnet fra utmark og setre har det heller ikke vært behov for lokking. Det vil si rope, eller lokke - og forvente svar dyra som kjenner igjen stemmen din. Dette har vært svært nyttig for lokalisere dyra, og få dyra hjem. Etter hvert som vi har digital sporing og virtuelle, elektriske gjerder, har vi kankskje kontroll nok på dyra våre. En kraftforbøtte har kankje erstattet stemmebruken. Samtidig har lokkingen blitt en mer rendyrket sangteknikk/kunstform innen folkemusikken, frikoplet fra det opprinnelige husdyrbruket.

Nå ser vi en tendens til at flere unge nå ønsker lære seg lokking som redskap i å kommunisere med dyra. Stemmen er særdeles viktig når du ommgås dyr, og dyra lærer seg fort hva dine utrykk og toneleier betyr. Sier Katharina Sparstad i Norsk seterkultur. Det er en spesiell følelse når akkustikken fra fjellene bærer stemmen med seg slik at dyra svarer flere kilometer unna. Og enda bedre når lyden drar dem hjem til melking. De stopper gjerne opp og venter på en velkomstlokk før de trasker til fjøset. Noen som sier: "Velkommen hjem, jeg tar dere i mot og skal ta godt vare på dere".

Mange budeier har også oppdaget at dyra kan lære sit eget navn, og reagerer når du lokker eller prater spesielt til henne. Lokking er derfor ikke en enveis-monolog far budeia, men en dialog mellom menneske - dyr. Lokkingen kan bringe oss nærmer dyra og bli bedre kjent med dem.

Kanskje er det både den kraftfulle sangteknikken og nærheten til dyr som gjør lokking så forlokkende. Vi håper mange melder seg på de planlagte kursene nå de dukker opp i kalenderen vår, avslutter Sparstad

Her kan du se film fra lokkekurset på Jørn- Hilme-stemnet i 2023