Norsk seterkultur og Nasjonalt senter for fjellandbruk inviterer til seterkonferanse på Røros 5. og. 6. mars på Røros hotell. Tema på årets konferanse "Det er mange veier til framtida" vi ser på muligheter, deler erfaringer og praktiske eksempler. Dessverre ser vi stadig oftere at seterdrifta må vike for andre interesser i utmarka. Vi vil derfor også nærmere hvordan vi påvirke lokaldemokratiet til å ta mer hensyn til seterdrift og utmarksbeiting i pressområder.
Nils Kristen Sandtrøen kommer. Kommer du?
FORELØPIG PROGRAM
5. MARS
DEL 1: INTRODUKSJON
Torsdag 5. mars
11.00 Velkommen til UNESCO Bergstaden UNESCO RØROS v/ ass. dir Trygve Bragstad, Norsk Kulturminnefond
11.15 Introduksjon v/ Styreleder i Norsk seterkultur Siv Beate Eggen og styreleder i Nasjonalt senter for fjellandbruk Nils T Bjørke
11.30. Hilsen fra Landbruksministeren Nils Kristen Sandtrøen
12.00 Lunsj
DEL 2: Muligheter
13.00 Tilskuddsordninger i stat, fylke og kommune som angår seterdrift v/ Jon Olav Veie, Trøndelag Fylkeskommune
13.30 Rørosmeieriet - Hvordan bruke UNESCO inskripsjonen i produktutvikling v/ uavklart
14.30 Pause
DEL 3: Praktiske eksempler
15.00
- Rausjøen setermeieri, ny bruk av gamle bygninger, v/ Christine Bjørnstad
- Mobil melkerobot - MoMelk v/ Cecilie Løkken NORSØK
- Frå robot til melkegrav – og formidling som tilleggsnæring, v/ Lena Lisjordet
- Nytt seterfjøs med overnatting v/ Øystein Aasen
- Seterdrift på nytt etter 10 år v/Ingvild Heggom Oldre
17.30 – workshop
Tema:
- Rekruttering
- økonomi
18.00 Slutt
18 30 Middag og seterprisen
6. MARS
DEL 4: Berekraft og beredskap
0900 Seterdrift og lokaldemokrati
- Innlending ved NSK
- Kulturbaserte løsninger: lokale skjøtselspraksiser for natur og samfunn i arealer under press, Alexandra Meyer, Vestlandsforskning
- Seterbruker Ingvild Oldre Heggom, Øystre Slidre
- Varaordfører i Øystre Slidre One Enerud om kommunale prosesser i forhold til utmarskbruk
- Verktøykasse i Oppdal – hvordan komme i inngrep i planprosesser, beitebruk og arealplaner verktoykasse-for-beitelag-ogutmarkslag.pdf v/Jenny Heggvold
- Diskusjon
10.30 Pause
11.00 Seterdrift som klimatiltak, v/ (Bolette Bele/ eller Hanne Sickel, NIBIO)
11.30 Amazing Grasing - Utmarksbeiting i bærekraftsperspektiv v/ Lise Grøva, NIBIO
- Lunsj
13.00 Årsmøte Norsk seterkultur
15.00 Slutt
Konferansen avsluttes med kl 1200 den 6. mars. Kl 13-15 holdes årsmøte for Norsk seterkultur. Du finner også påmelding for årsmøtet i Norsk seterkultur nederst i påmeldingsskjemaet
Selve konferansen er gratis, men du må betale for mat (dagpakke med lunsj), middag og overnatting/ink frokost (se priser i påmeldingsskjemaet)
Påmeldingsfrist er 6. februar. Påmeldingen er bindende, og betalingen skjer direkte til hotellet. Påmeldingen må betales om den ikke avbestilles senest 3 uker før konferansen.
Deltakere som er under 40 år og er medlem i Norsk seterkultur får sponset oppholdet med kr 1000, ikke-medlemmer under 40 år får sponset kr 400. Du vil da få en e-post med forespørsel om kontonr. Om du har glemt å holde medlemskapet, meld deg inn her: https://www.seterkultur.no/bli-medlem/
For spørsmål og mer informasjon: seter@seterkultur.no eller ring 99009584
Vest-Telemark Bonde- og Småbrukarlag gjorde stas på vertskapet på den årlege staulsdagen ved å gje dei den regionale seterprisen for 2025. Arnhild og Sveinung Sudgarden fekk prisen for innsatsen dei har gjort gjennom 51 år på Øyvågsli ved Gjevarvatnet i Seljord.
Det var truleg nærare 300 frammøtte på staulsdagen denne gongen, og det er eit svært godt frammøte samanlikna med andre år. Gjestene kunne få med seg eit rikhaldig program, der Ingvill Garnås kvad og lokka, med Torgeir Straand på fele. Ingvill Garnås, som er ved kulturlandskapssenteret i Hjartdal, hadde også fleire innlegg der ho tok for seg stølsdrifta og bruken av utmarksbeite, og sa mellom anna at ein tredjepart av dei artane som er raudlista i dag kan knytast til beitemark. Publikum tok vel i mot programmet, trass i at regnet sette preg på dagen etter kvart.
Men det er trass alt stortingsval i år, og difor var det også duka for politisk debatt. Småbrukarlagsleiar Tor Jacob Solberg var møtt fram, og det var også landbruksminister Nils Kristen Sandtrøen. Desse fekk kvar sine innlegg, og dessutan ein felles-seanse saman med Kathrine Kinn, tilsett i småbrukarlaget (og tidlegare styremedlem i Norsk seterkultur).
Småbrukarleiar Solberg tok som rimeleg kan vera opp den norske sjølvberginga, og meinte at ordskiftet i denne saka hadde flytta seg i åra som er gått sidan førre staulsdags-debatt i valåret for fire år sidan, det vil seia i småbrukarlaget sin retning. No må ein ikkje vera pessimistisk og vera nøgd med å unngå forverring, men ein må forbetra situasjonen for landbruket og for sjølvberginga, sa Solberg. Alliansar med miljørørsla og andre er ein del av dette arbeidet.
Landbruksminister Sandtrøen meinte at setringa er meir framtidsretta enn nokon gong, og viste til Unesco-statusen som seterkulturen er tildelt. Han lova å arbeida vidare for seterdrifta saman med faglaga i landbruket, og slo fast at det er hans politiske mål å få fleire til å ta opp att seterdrifta. Her viste han mellom anna til den nye ordninga som kom inn i jordbruksoppgjeret i vår, med inntil 500 000 i investeringsstøtte til opprusting av seteranlegg.
Sandtrøen var likevel ikkje alltid heilt på line med Småbrukarlaget då han stod på podiet saman med småbrukarleiar Tor Jacob Solberg og fekk ei rekkje meir konkrete politiske spørsmål av Kathrine Kinn. Til dømes ville han ikkje lova noko unntak frå det komande lausdriftkravet, heller ikkje for dei som driv seter.
På spørsmålet om metanhemmarar til mjølkekyr meinte Solberg at krav om dette kunne føra til stor motstand både hjå bønder og forbrukarar, og at meir beitebruk var ein framtidsretta måte å møta også klimautfordringane på. Her kunne ikkje Sandtrøen lova noko mindre satsing på metanhemmarar.
Det kom også opp eit spørsmål om det i framtida kunna koma argument mot seterdrifta ut frå tanken om at seterdrift kan føra med seg meir metanutslepp enn spesialisert fôring innandørs. Men statsråd Sandtrøen avviste eit slikt argument mot seterdrift. Han avrunda elles med at sjølv om han og småbrukarlaget kunne ha ulike meiningar i konkrete saker, så ynskte dei å dra i same retninga.
Staulsdagen vart på tradisjonelt vis avslutta med loddtrekning og premiar.
I forbindelse innskrivingen av seterkulturen på UNESCO sin liste for immateriell kulturarv desember 2024, bli seterkulturen viet ekstra oppmerksomhet på årets Dyrsku`n. Det blir både smaking og servering av retter med "Fjellets gull"
I årets Dyrsku`n er Norsk seterkultur med i en arbeidsgruppe bestående av matkoordinator på Dyrskun (Magit Nordstoga Aasan), Norsk Gardsost, Norges Bondelag, Food Lessons og kokken Christoffer Greiner Fallet for å løft opp "Fjellets gull", setersmøret på ulike arenaer i Dyrskun.
Det meste foregår på Sterke Nils-tunet, der "SETERSMØR – FJELLETS GULL" får ekstra fokus med:
- Smaksutstilling av setersmør med quiz og publikumsavstemming, daglig
- Salg av fersk brødblings med setersmør, daglig
- Salg av setersmør, daglig
- «Setersmør – fjellets gull og kulinariske skatt» foredrag ved Annechen Bahr Bugge, SIFO, og seterbrukar Sondre Aasan, fredag kl. 15.00, lørdag og sændag kl. 12.00
- Kinning – demonstrasjon og aktivitet, daglig, kl. 11.00, 13.00, 15.00, 17.00
- Dømming i kategori smør og rømme i NM i ost, fredag kl. 10.00–14.00
Videre blir det debatt på Bondens møteplass fredag kl 17, der Norsk seterkultur er representert med Katharina Sparstad i panelet. Tema er «Seterlandskapet – bruke, men ikke forbruke», med debattleder Svein Kostveit
Sparstad holder også innlegg om «Veien til seterkulturen på Unesco-liste – og hvor går veien videre», i "Tett på liten" lørdag kl 14.
Ut over det blir det daglig fra 10.00 - 19.00 (17 på søndag) servert kulinariske retter med setersmør ved kokk Christoffer Greiner i Lokalmatarenaen
På Dalane skole har Geitmyra matkultursenter rigget seg til for å kinne, smake og servert smør i ulik form
Her kan du laste ned brosjyre om Fjellets gull på Dyrsku`n
Se også Norsk seterkultur sitt smørmagasin
For mer informasjon om Dyrskun, les mer her
Neste uke har Norsk seterkultur og Norsk Gardsost felles årsmøte på Geilo. I forkant av seminaret holdes det praktisk smørkurs parallelt med møte i gammelostnettverket. Drøyt 60 deltakere er påmeldt
Vi gleder oss til seminar neste uke, og tenger vi har truffet bra på en sammensatt og relevant innhold. Det er også spennende å dra ut på besøk i området, sier styreleder Siv Beate Eggen
Både Norsk seterkultur og Norsk Gardsost har årsmøte i forbindelse med seminaret, denne gangen på ulikt tidspunkt så de som er medlemmer i begge kan delta på begge.
Her kan du se årsmøtesakene:
Innspill Jordbruksforhandlinger
Fagdag og årsmøte 2025 blir på Vestlia Resort på Geilo den 17.-19. mars. Årets samling er et samarbeid mellom Norsk seterkultur og Norsk Gardsost, og vi håper vi får god nytte av å samles for å lære, diskutere utfordringer og se muligheter.
Program og påmelding
Frist for påmelding med garantert overnatting er fredag 17.januar!
Påmelding gjøres her. Der finner du også priser og praktisk informasjon
Program (flere detaljer kommer)
Mandag:
09.00-16.30: Gamalostnettverket møtes
Fellesprogram:
17.00-19.00: Velkommen, litt om Ostebygda og 4 budeier forteller
19.30: Felles middag og mingling
Tirsdag:
09.00-15.00: Fagdag med tema marked, smørteori og utmarksbeiting
15.00-16.30: Årsmøte Norsk seterkultur
15.00-16.30: Få din feil-ost vurdert av Ragnhild Nordbø
16.30-17.30: Felles avslutning
19.00: Middag og mingling
Onsdag:
09.00-11.00: Årsmøte Norsk Gardsost
11.00-14.00: Befaring til Hol ysteri og Rueslåtten inkl. lunsj
Det går flere tog og busser til Geilo. Sjekk Entur.no.
For mer info om Ostebygda og hotellet, se Ostebygda.no og Vestlia.no.
for spørsmål, mail seter@seterkultur.no eller sms 99009584
Norsk seterkultur vil at flest mulig barn og unge skal oppleve og lære om livet på setra. Med hjelp fra Sparebankstiftelsen DNB lyser vi nå ut midler til deg som vil gjennomføre en seteraktivitet eller har praktikant i opplæring.
1. Støtte til seterarrangement
Vi gir inntil kr 10000,- til organiserte / kunngjorte arrangement og aktiviteter for å dele kunnskap om seterkulturen. Hovedmålgruppe er barnefamilier, barn, ungem unge voksne og fremmedspråklige. Støtten skal gå til konkrete utgifter, innkjøp av redskap, materiell og tjenester
Vilkår:
- Alle arrangement skal dele ut brosjerer om Norsk seterkultur og UNESCO-nominasjonen
- Alle arrangement skal legges ut som arrangement i seterkultur.no/kalender
Søknadssjema seteraktivitet finner du her
2. Støtte til opplæring/praktikant
For setre som lærer opp praktikanter.
Maks tildeling: kr 5000
Søknadsjema praktikant finner du her
Medlemmer i Norsk seterkultur blir prioritert. For begge ordningene kreves dokumenterte kostnader/timer og kort tekst med bilder (maks 2 sider)
Alle tiltak må gjennomføres i 2024.
Søknadsfrist 1. mai på digitale søknadsskjema
For mer info: seter@seterkultur.no eller send sms til 99009584
Norsk seterkultur arrangerte lokkekurs sammen med Jørn Hilme-stemet 11. juli i fjor. Dette viste seg være sukksess, og flere vil ha mer. I år prøver vi en oppfølging i samarbeid med Lesja Bygdemuseum i september. Et lokkekurs er også under planlegging av elever ved Sogn Jord og hagebruksskole i mars.
Etter hvert som dyra har forsvunnet fra utmark og setre har det heller ikke vært behov for lokking. Det vil si rope, eller lokke - og forvente svar dyra som kjenner igjen stemmen din. Dette har vært svært nyttig for lokalisere dyra, og få dyra hjem. Etter hvert som vi har digital sporing og virtuelle, elektriske gjerder, har vi kankskje kontroll nok på dyra våre. En kraftforbøtte har kankje erstattet stemmebruken. Samtidig har lokkingen blitt en mer rendyrket sangteknikk/kunstform innen folkemusikken, frikoplet fra det opprinnelige husdyrbruket.
Nå ser vi en tendens til at flere unge nå ønsker lære seg lokking som redskap i å kommunisere med dyra. Stemmen er særdeles viktig når du ommgås dyr, og dyra lærer seg fort hva dine utrykk og toneleier betyr. Sier Katharina Sparstad i Norsk seterkultur. Det er en spesiell følelse når akkustikken fra fjellene bærer stemmen med seg slik at dyra svarer flere kilometer unna. Og enda bedre når lyden drar dem hjem til melking. De stopper gjerne opp og venter på en velkomstlokk før de trasker til fjøset. Noen som sier: "Velkommen hjem, jeg tar dere i mot og skal ta godt vare på dere".
Mange budeier har også oppdaget at dyra kan lære sit eget navn, og reagerer når du lokker eller prater spesielt til henne. Lokking er derfor ikke en enveis-monolog far budeia, men en dialog mellom menneske - dyr. Lokkingen kan bringe oss nærmer dyra og bli bedre kjent med dem.
Kanskje er det både den kraftfulle sangteknikken og nærheten til dyr som gjør lokking så forlokkende. Vi håper mange melder seg på de planlagte kursene nå de dukker opp i kalenderen vår, avslutter Sparstad
Her kan du se film fra lokkekurset på Jørn- Hilme-stemnet i 2023
Nå er endelig programmet på seminaret klart. Vi har lagt opp til et framtidsretta program som skal vise muligheter, men også tar hensyn til menneskelige ressurser og sosial bærekraft. Økonomi er selvsagt viktig, men budeia må også trives, år etter år, slik at neste generasjon vil overta. Vi får høre erfaringer fra både norske og svenske seterbrukere
Den første dagen vil hovedfokuset være på muligheter for dem som vil skape noe mer på setra. Her deler vi, bedrifter og organisasjoner våre erfaringer, på godt og vondt. Mulighetene er der, men dette skal holde over generasjoner. Skal vi lykkes i framtida, må vi tenke bærekraft på alle vis, økonomisk, solsialt, kulturelt og miljømeissig. Vi følger opp med en workshop som skal gi grunnlag for videre arbeid i organisasjonen.
Rekruttering er langt på veg koplet til motivasjon og lyst. Derfor har både Norsk seterkultur og Svensk fäbodkultur jobbet på ulikt vis med å vekke interessen hos barn og unge. På dag to får du blandt annet et mini-kurs med Odd Jarle Stener Olsen fra NMBU der han foreleser om hvordan vi kan bruke setra som læringsarena for barn. Opplegget i aktiv bruk i Steinerskolen.
Vi får også møte budeiene ved Innergammelsetra i Grøvudalen som drevet setra som en stiftelse og holdt seterkurs for ungdom i 50 år i år! Sjekk NRK-reportasje her, eller her fra 1981!
Dagen avsluttes med sosiolog Bjørn Egil Flø fra NIBIO som har sett nærmere på hvorfor folk velger å drive seter og bruke utmarksbeitene.
Seterprisen 2024 deles ut under middagen.
PÅMELDINGSFRIST 1. FEBRUAR. Meld deg via digitalt påmeldingssjema.
Brosjyre med detaljert program, saklsiste for årsmøtet, pris og praktiske opplysninger finner du her
For mer informasjon eller kontakt seter@seterkultur.no / ring 99009584
Tirsdag 18. april arrangerer Valdresmusea, Lillehammer Museum, Randsfjordmusea konferansen "Ei framtid for setra" på Maihaugen på Lillehammer. Konferansen er en del av forskningsprosjektet "Et skigardsdele" der Norsk seterkultur er samarbeidspart og også medarrangør på denne samlinga.
Konferansen er en del av en konferanserekke, der den første, "Fjellets verdi" ble avholdt på Valdres Folkemuseum 12. mail 2022.
Tema for samlingen 18. april er indre motsetninger mellom landbrukspolitikk, matproduksjon, hyttebygging, reiselivsindustri og lave lønninger
Om konferansen:
Norsk matproduksjon står støtt i mange bygder og omdømet til norskprodusert mat er godt blant norske forbrukarar og importørar frå utlandet. Særleg akta er matprodukt med assosiasjonar til fjellet, slik som seterrømme, setersmør og fjellmandel. Men stordriftskulturen breier om seg og utfordrar dei som vil drive smått og nytte beita og setrene i fjellet. Kva slags verdi har mat produsert på setra og i fjellet?
Valdresmusea, Lillehammer Museum, Randsfjordmuseet og Norsk seterkultur inviterer til foredrag og debatt om verdien av setrene og beiteressursane i fjellet – og om lokalmatproduksjonen som vinn stadig nye terreng. Kva er utfordringane for dei som vil drive landbruk i fjellet? Kva står på spel – og for kven – når endringane i seterområda skyt fart? Korleis kan politikken – og haldningane i landbruket – bidra til å løfte fram mangfaldet av produksjonsformer?
Lenke til program og påmelding: Ei framtid for setra? - Valdresmusea
MÅLGRUPPE: Konferansa er ope for alle
PÅMELDINGSFRIST: 1. april
PRIS: Kr 800 (inkl. lunsj)
DIGITALT: Arrangementet vil òg bli streama