Etter jordbruksoppgjøret 2025 la staten inn forslag om et nytt tilskudd til setre; Forslag til forskrift om tilskudd til investeringer i setrer med melkeproduksjon. Ordningen skal altså bidra i investeringer knytta til melkeproduksjon på setra, som bygninger og infrastruktur, og intensjonen er at den skal bli operativ i 2026.
Fra sluttprotokollen: "Partene avtalte samtidig at dette skal gjennomføres i form av et investeringstilskudd. Dette er fordi hindringer for fortsatt, gjenopptatt eller ny seterdrift ofte er knyttet til infrastrukturen ved setra. Eksempler på dette er bygging eller oppgradering av produksjonsbygninger, strøm, vann og avløp som kan gjøre det mulig å oppfylle krav i mat- og helselovgivningen, og oppgradering av adkomstveier for å kunne levere melk via melkebil."
Høringsfristen er 01.04.2026
Du finner hele saka og høringsdokument her
Hver sommer sender Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Natur og Ungdom rundt 60 personer på mellom 15-30 år ut for å hjelpe til med melking, graving, børsting, ysting, luking, hesjing, høsting og for å se til sauer. I fjor hadde vi plutselig 120 påmeldte(!), og dermed manglet vi en del gårder - og setre! Nå er de på jakt etter vertskapsbønder.
Utplasseringa er basert på gjensidighet mellom bonde og deltaker, hvor bonden får ekstra arbeidskraft og deltakeren får kost, losji og fine sommerminner. Et annet viktig formål med prosjektet er å skape arenaer for gjensidig forståelse mellom miljøungdommen og jordbruket, gjennom gode samtaler og utveksling av ideer.
Utplasseringene skal vare i minimum ti dager, gjerne lenger. Bonden velger selv når utplasseringen foregår, hvor mange deltakere man ønsker å ta i mot per pulje, og hvor mange puljer. Deltakerne skal ikke ha betalt for arbeidet, og skal jobbe rundt 6 timer dagen. I forkant av utplassering deltar de på et seminar hvor man lærer om norsk landbrukspolitikk, og hvor man får prøvd seg på forskjellige praktiske oppgaver.
Dere kan lese mer om prosjektet på https://www.smabrukarlaget.no/prosjekter/groent-spatak/ og https://www.nu.no/gront-spatak.
Her er noen fine saker som har blitt skrevet om Grønt Spatak de siste åra:
Link til påmelding: https://event.checkin.no/215027/gront-spatak-2026-vertskap
Ikke nøl med å ta kontakt om dere har noen spørsmål,
90410090, ragnhildk@nu.no
NIBIO har i januar publisert rapporten "Endring i utmarksbeiting og setring i Nord- Østerdalen, Røros og Valdres – årsaker og tiltak." Formålet med rapporten har vært å undersøke årsaker til endringer i utmarksbeiting og setring, og framtidsplaner for utmarksbeiting og setring, hva som påvirker disse planene, og hva som kjennetegner gardbrukernes situasjon. Rapporten presenterer resultat fra en spørreundersøkelse blant gardbrukere i Valdres, Nord Østerdalen og Røros.
Fra sammedraget: De aller fleste ønsket å fortsette med utmarksbeiting. Viktige årsaker til å slutte med utmarksbeiting inkluderte låg lønnsomhet i gardsdrifta og uforutsigbare politiske rammevilkår. For bruk som har vært rammet av store rovviltskader, var rovvilt hovedårsaken til å slutte med utmarksbeiting. Undersøkelsen viste at flere planla å slutte med seterdrift, i hovedsak fordi de planla å avslutte mjølkeproduksjonen. Båsfjøs og lite jordbruksareal økte sjansene for å slutte med mjølk, og svak lønnsomhet ved fornying av driftsapparatet var den viktigste grunnen til å slutte. Å opprettholde små og mellomstore mjølkebruk er derfor viktig for framtidig seterdrift. De i gjennomsnitt største utfordringene for utmarksbeiting var gjengroing, løshunder og få beitebrukere. I enkelte kommuner ble freda rovvilt og hyttebygging pekt på som hovedproblemer. Dersom man ønsker å opprettholde eller øke utmarksbeiting, er det nødvendig med virkemidler som tar tak i stedsspesifikke utfordringer. Prosjektet peker særlig på
behovet for målretta tiltak for utmarksbeiting og setring som styrker lønnsomheten og reduserer usikkerheten knyttet til politiske rammevilkår.
Du finner flere aktuelle publikasjonen på https://www.seterkultur.no/publikasjon/
Tips oss gjerne om du kjenner til publikasjoner vi bør dele på sidene våre
Norsk seterkultur deler kvart år ut ein nasjonal seterpris i samband med årsmøtet. Målet med seterprisen er gje ekstra merksemd til folk som gjer ein særleg innsats for seterdrifta, og som skaper blest om stølsdrifta og seterkulturen i vid forstand.
Kandidatane speler publikum inn sjølv. Det er mange som fortener ein slik pris, men meld inn til seter@seterkultur kven du meiner bør ha prisen i 2026. Vi treng også informasjon om kandidaten, og kvifor nettopp han, ho eller hen skal ha prisen i år. Prisen er ei pengegåve på kr 5000, eit fat med inskripsjon og ein plakett
Kriteriar
Seterprisen skal delast ut årleg til ein eller fleire personar som har gjort ein
ekstraordinær innsats for seterdrifta i Norge. Innsatsen kan vera innan:
Tradisjonell seterdrift
Mjølkeforedling på setra
Utvikling av ny næringsverksemd tufta på seterdrifta,
Forskning og publisering av vitskapleg materiale
Formidling av stølskulturen.
Tidlegare utdelingar:
Fra 2001-2006 utdelte Norges Vel seterprisen. Dei som har fått denne tidlegare er
2001: Christian Saxlund
2002:Åshild Dale og Jostein Sande
2003: Odveig og Inge Eggen
2004: Midtre Gauldal kommune
2005: Pascal Baudonel
2006: Kari Nedremyr
2017: Hans Brimi og Olav Tangerud, Brimi seter
2018: Budeienettverket i Hallingdal
2019: Stølsysteriet i Undredal
2020: Stiftelsen Inner Gammelsetra i Grøvudalen
2022: Ingebjørg Håvardsrud, Håvardsrudsetra
2023: Erling Tingstad og Hanne Østgard Tingstad, Utstuvollen
2024: Anders Enget og Eystein Opdøl /Lars Håvard Knee(to priser)
2025: Kathrin Aslagsby, Olestølen
Send inn ditt forslag til seter@seterkultur.no innan 15. februar
Nasjonalt senter for fjellandbruk har i samarbeid med NIBIO, Norges Vel, TINE, Norsk Landbruksrådgiving og Norsk seterkultur fått fjellandbruksmidler til et seterprosjekt i 2025-2027.
Prosjektet skal bidra til å styrke seterbrukernes økonomi og kompetanse gjennom faglige arrangementer, både webinarer og fysiske seterfagdager, i 2026 og 2027. Det skal arrangeres fysiske seterfagdager fylkene Buskerud, Telemark, Innlandet og Trøndelag sommerne 2026 og 2027, 7 seterfagdager hvert år.
Norsk seterkultur fikk i 2019 beskytta betegnelse for tradisjonelt særpreg for setersmør. I 2025 er det 21 produsenter som bruker merket. For å kunne bruke merket kreves utmarksbeiting og begrenset mengde kraftfor.
Årsaken var at seter-begrepet blir brukt som salgsfremmer i flere sammenhenger, uten at produktet nødvendigvis har vært i nærheten av en seter. Vi vil at forbrukerne skal være trygge på at produktet faktisk inneholder de verdiene vi forbinder med ekte setersmør. Setersmør er en sesongvare, og dessverre er det små volum det er snakk om. De fleste selger smøret direkte fra setra, eller i lokale butikker. Noen restauranter, som Vinland i Oslo, har lagt seg "ekstra i selen" for å kunne tilby ekte setersmør (fra Baggerudsetra) til gjestene - hele året.
Se kart over hvor du finner produsentene her:
For å kunne bruke merket er det krav om at dyra skal gå fritt på utmarksbeite. Videre skal de ikke få mer enn 30% av tørrstoffet i maten fra tilleggsfor som silo, høy eller kraftfor. Dette er fordi nærings sammensetningen i smøret blir endret slik at vi mister noen av kvalitetene som er karakteristisk for setersmør. Setersmør har blandt annet sterkere naturlig (ikke tilsatt) gulfarge og flere umetta fettsyrer enn annet smør. Videre kan man med litt trening også kjenne at smør smaker ulikt fra seter til seter, alt etter jordsmonn og beiteforhold, på samme måte som vin av samme druer kan smake ulikt etter klima og jordsmonn (terroir). I tillegg kan kuen gå å beite der gras og urter er mest smakelig til en hver tid. Dette gjør setersmøret ekstra spennende! Disse kvalitetene forsvinner ved økt kraftformengde.
For kuer som melker mye når høstbeitene begynner å bli dårligere, kan dette være en utfordring. Derfor er det heller ikke alle smørprodusenter som kan bruke merket, eller kun for deler av sommeren. Samtidig sikrer dette at vi tar vare på de spesielle kvalitetene i melken som gir det ekstra gode smøret.
Til Den internasjonale dage for bærekraftig gastronomi, 18. juni 2025 ga vi også ut et eget smørmagasin som du kan bla i og bli bedre kjent med produsentene.
Se også Brosjyre om setersmør og les mer om, setersmøret og kriterier her
Les pressemeldingen om beskytta betegnelse
Har du ellers spørsmål om setersmøret, ta kontakt med oss på seter@seterkultur.no
Kompetansenettverkene for lokalmat tilbyr nå minst 20 timer gratis veiledning om du vil starte lokal foredling. Ordningen heter Besøksordning og er spesielt retta mot landbruket. I følge veileder Egil Hustoft i Midt-Norge er det nå tre, unge og potensielle seterbrukere som benytter seg av tilbudet i Møre og Romsdal.
Dette er er en enkel og konstruktiv måte å senke terskelen for folk som vil starte seterdrift med foredling, sier daglig leder Katharina Sparstad. Hustoft har selv lang erfaring, og har blant annet vært med å utvikle Tingvollost
Besøksordningen er et populært tilbud der produsenten får gratis veiledning tilpasset egne utfordringer. Tilbudet er "for produsenter med gårdstilknytning, reindrift, samt små/mellomstore foredlingsvirksomheter som har mål om å utvikle, foredle og selge kvalitetsprodukter basert på lokale råvarer, eller små serveringssteder med satsing på lokal mat.", som det står på deres egne sider https://kompetansenettverklokalmat.no/besoksordning/
Fagpersonen velges ut fra den enkeltes behov, og det loves god kjennskap til og erfaring fra de utfordringer de enkelte måtte stå overfor. Det gis også rådgiving for å finne gode løsninger ut fra utviklingspotensial og behov.
Tilbudet er et forbilledlig eksempel for kompetansenavene og veiledningstjenesten generelt
Seterdrift og seterprodukt fekk ekstra stor plass på Dyrskun i år. På den årlege landbruksmessa i Seljord vart det kåra noregsmeistrar i smør og rømme, det var eige seterkjøken med setersmør på menyen, ei eiga utstilling om setersmør og meir til.
Bakgrunnen for setersatsinga på Dyrskun var sjølvsagt den nyvunne Unesco-statusen til seterbruket. Det var i desember i fjor at den norske og svenske seterkulturen offisielt fekk plass på Unesco si liste over immateriell kulturarv.
Norsk seterkultur hadde stand på Dyrskun saman med Norsk Gardsost, og her var det også ei eiga utstilling av setersmør. Her kunne publikum få smaka dei ulike smøra og dessutan røysta på favorittane sine. Ein kunne også få kjøpa fersk brødblings med setersmør, og dessutan sjølve smøret. Og for den som ville læra meir, var det også dagleg demonstrasjon av kinning.
På Dyrskun var det også ein liten tjuvstart på årets NM i ost, for smør og rømme vart dømt og premiert i Seljord fyrste dyrskudagen 12. september. Det var i alt 29 produkt frå 20 produsentar. Det var flest av kumjølksprodukt, men også smør og rømme frå geite- og sauemjølk. Det var Braskerudsetra som gjorde det best i kategorien for smør, medan Hagvoll gård vann klassen for rømme.
Dyrskun har ein eigen hall for lokalmat, og her var det i år eit eige seterkjøken. Som rimeleg er var setersmør ein viktig ingrediens i dei ulike rettane.
Attåt alt dette var det også foredrag over emnet «Setersmør – fjellets gull og kulinariske skatt» ved seterbrukar Sondre Aasan og matforskar Annechen Bahr Bugge. Dagleg leiar i Norsk seterkultur, Katharina Sparstad, hadde foredrag om Unesco-status og vegen vidare for seterbruket. Ho var også representert i panelet som debatterte seterlandskap og konfliktar med reiselivet på Bondens møteplass fredagen på Dyrskun.
Som om ikkje alt dette var nok, så var også Geitmyra matkultursenter aktive, og kinna og serverte smør frå basen sin på Dalane skule.
Dyrsku’n kårar kvart år det beste lokalmatproduktet, og vinnaren i år var ekte brun geitost (heilfeit) frå Stordalen gardsbruk frå Tinn, som er ein aktiv seterbrukar.
Det var mange som var med på å leggja til rette for seter-satsinga i Seljord i år. Som ei førebuing til Dyrskun var Norsk seterkultur med i ei arbeidsgruppe med matkoordinator på Dyrskun (Margit Nordstoga Aasan), Norsk Gardsost, Norges Bondelag, Food Lessons og kokk Christoffer Greiner Fallet.
Midlene blir rettet mot prosjekter som støtter en eller flere bevaringsstrategier
De tematiske bevaringsstrategiene er regjeringens grep for at vi sammen når de nasjonale
målene om økt engasjement, bærekraft og mangfold for kulturarven.
I utlysningen går det fram at tilskuddet er knyttet til bevaringsstrategiene for landbruket og kysten. I Bevaringsstrategien for landbruket er setermiljø vektlagt spesielt.
Vilkår:
- prosjektene må innebære samordning og samarbeid mellom flere aktører, innen offentlig
og/eller privat sektor - prosjekter kan gjerne gå på tvers av strategiene
- Riksantikvaren gir ikke tilskudd til rene istandsettings- eller restaureringsprosjekter fra
post 77
Se prioriteringer og søknadskjema her
Søknadsfristen for 2026 er 1. november, og søknadene sendes til Riksantikvaren
Søknad om tilskudd skal sendes på fastsatt skjema til Riksantikvaren på postmottak@ra.no eller
Riksantikvaren, postboks 1483 Vika, 0116 Oslo.
Forskrift for tilskuddsposten gir føringer for hvem som kan få tilskudd, hva du kan få tilskudd
og hvor mye. Den gir også krav til søknad og rapportering.
For mer informasjon om utlysningen og søknadsprosessen, se vår nettside: Tilskudd til
verdiskapingsarbeid på kulturmiljøområdet - Riksantikvaren
For direkte kontakt og spørsmål: bevaringsstrategi@ra.no
Norsk seterkultur har fått pengar frå Sparebankstiftelsen DNB for å gjera born og unge kjende med seterkulturen.
Organisasjonen søkte tilskot til arbeid over tre år, der hovudmålet er å gje unge kunnskap om seterdrift, om kvalitetane ved setermjølk, berekraftig matproduksjon i utmark, dyrevelferd og kulturtradisjonar knytte til seterlivet, med meir. Den tildelte summen er 2 130 000 kroner, og prosjektet går i tre år fram til 31. mai 2028.
For 2025 vil ein leggja mykje vekt på innskrivinga av seterkulturen på Unesco-lista, gjennom seter-markeringar ulike stader i landet. Døme på dette er Unesco-markering på Skålbergsætra i samarbeid med Odalstunet, markering på Dyrsku’n med vekt på setersmør og Unesco, og konsert og lokking på Skjerdalsetra i Aurland.
Det er vidare planlagt stølskurs for born og unge i Valdres og samarbeid med Grønt Spa’tak.
Det var også søkt om midlar til å få laga eit digitalt spel, men det fekk ikkje støtte frå sparebankstiftinga.
Utlysing av midlar
Norsk seterkultur har no lyst ut midlar til støtte for seter-arrangement, med siktemål om at flest mogeleg born og unge skal få oppleva og læra om livet på setra. Det går an å få inntil 10 000 kroner til tilskipingar som vil dela kunnskap om seterkulturen, og der born og unge er hovudmålgruppa.
Ein kan også søkja om støtte til å ha ein praktikant til opplæring på setra, inntil 5000 kroner.
Meir informasjon og søknadsskjema finn du på nettsida seterkultur.no.