Det er dagens barn som skal leve framtidas seterdrift. Kanskje de er så heldige at de skal overta en gård med seterdrift, men slik er det jo ikke alltid. Heldigvis finnes det andre måter introdusere seterlivet for barn. Det beste er selvsagt å besøke en seter, men en egen nettside der alle kan få et lite innblikk kan også være en start. Derfor har Norsk seterkultur, med støtte fra Sparebankstiftelsen, laget Tilseters.no med barn som hovedmålgruppe
På nettsiden Tilseters.no finner du temasider om seterlivet fra "skrætsj", samt sider med stoff for undervisning for skoleverket, leirskoler osv. Det kan være undervisningsfilmer for ulike klassetrinn, digitale undervisningsopplegg og opplegg som er laget for DKS og leirskoler.
Menyen er lett å finne på hovedsiden, både som netrekksmeny og via tegninger som viser de ulike tema
Vi har noen eksempler på hvordan brukes på ulike steder i landet. Her der det et stort geografisk mangfold, og vi vil gjerne fylle ut med mer. Vi håper du også vil bidra med å sende inn litt fra ditt område til seterkultur.no
Det finnes også et utall av historier og sanger, og del gjerne dem med oss også, slik at flere kan glede seg over historiene. Eller kanskje dere vet noe mer om seterdrift i andre land? Her der det plass til mer!
Vi håper mange bruker og har glede av denne siden, og gir oss innspill til mer stoff og forbedringer.
Sjekk nettsidene Tilseters.no!
God lesning!
Etter en liten oppgang med 5 seterbrukere i 2023, ser vi at nedleggingstrenden fortsetter i 2024. Størst frafall har vært i det største seterfylket, Innlandet
Helt ferske data fra Landbruksdirektoratet viser igjen nedslående nyheter. Etter en liten oppgang på 5 i 2023, er vi tilbake til avvikling med nedgang på total 7 setre 2024. Størst nedgang er det i Innlandet der 13 seterbrukere har lagt ned drifta. I 2024 var det registrert 409 seterbrukere i Innlandet.
I Østfold/Buskerud/Oslo/Akershus var det en positiv utvikling i 2023 med økning fra 71 til 77 seterbrukere. Dette har holdt seg stabilt i 2024. Det samme gjelder Rogaland som økte fra 1 til 3 setre i 2023.
Litt optimisme er å spore i Vestland og Møre og Romsdal som hadde økning på henholdsvis 2 og 3 setre fra 2023 til 2024.
I 2024 foredlet 82 seterbrukere melka selv, mens det var 20 besøkssetre (de siste fordelt på fylkene Oslo/Viken, Trøndelag og Vestfold & Telemark)
Norsk seterkultur deler kvart år ut ein seterpris til nokon som har gjort ein særskilt innsats for seterdrifta. Det kan vera ved tradisjonell seterdrift, ved mjølkeforedling, ny næringsverksemd tufta på seterdrift, vitskapsleg forsking eller formidling av stølskulturen. Og årets vinnar treffer godt opptil fleire av desse kriteria.
Olestølen i Øystre Slidre i Valdres hadde ikkje vore i bruk sidan omlag 1970-talet, men prisvinnaren fekk rydda kulturlandskap og ordna gjerde og bygningar, og i 2007 kom både geiter og budeie attende til stølen.
Der produserer dei no både ostar, spekepølse og skinn, og drifta er eit godt døme på verdiskaping og berekraftig matproduksjon på lokale ressursar. Frå 2012 har stølen teke mot gjester, og etter kvart har det kome til både stølskurs og praktikantar. Slik fører budeia på framifrå vis vidare seterkulturen - sjølve den immaterielle kulturarven som no er komen på Unesco-lista. Alt i alt er Kathrin H. Aslaksby ein framifrå talsperson for seterdrift og seterkultur, og me ynskjer lukke til med Seterprisen for 2025!
14. februar i år la regjeringen ut Bevaringsstrategi for landbrukets kulturmiljø. Strategien er utarbeida av Riksantikvaren på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet. Norsk seterkultur ga sine innspill da strategien var på høring i sommer. I den endelige strategien er stølsdrift, UNESCO-inskripsjonen og stølsområder trukket spesielt fram som prioritert satsingsområde, og trekker fram at det er viktig med aktiv setring for å bevare stølsmiljøene.
Riksantikvaren lyser nå ut tilskuddsmidler til verdiskaping på kulturmiljøområdet. I 2025 prioriterer Riksantikvaren tilskudd til prosjekter som treffer satsningsområder innenfor bevaringsstrategi for kystens kulturmiljøer og bevaringsstrategi for landbrukets kulturmiljøer. Riksantikvaren oppfordrer dere med aktuelle prosjekter til å søke innen fristen 31. mars 2025.
Se hele bevaringsstrategien for landbrukets kulturmiljø her
For mer informasjon om utlysningen og søknadsprosessen, se vår nettside: Tilskudd til verdiskapingsarbeid på kulturmiljøområdet
For mer informasjon kontakt med Rikke Øyrås, rikke.oyras@ra.no, tlf: 46 96 34 80
Vil du ta imot ungdom som vil lære om bærekraftig jordbruk til seteren din i sommer? Meld deg på som vertskap for Grønt Spatak i år!
Hva er Grønt Spatak?
Grønt Spatak er et samarbeid mellom Natur og Ungdom og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Gjennom tiltaket får ungdom mellom 16-30 år jobbe frivillig på en gård, seter eller beitetilsyn i minst ti dager i løpet av sommeren. Deltakerne får ta del i bondens hverdag, og lære om matproduksjon i praksis. Grønt Spatak gir ungdom direkte kjennskap til norsk jordbruk. I forkant av utplasseringene får deltakerne være med på et seminar der de lærer om alt fra jordbrukspolitikk, biologisk mangfold, kulturlandskap, rovdyrkonflikt og internasjonalt jordbruk. Grønt Spatak bidrar til kunnskapsspredning om, og rekruttering til jordbruket, og til økt samarbeid mellom norsk jordbruk og miljøbevegelsen.
Grønt Spatak trenger flere vertskap- noe for deg?
Gode vertskap er essensielt for at Grønt Spatak skal fungere. Vi ønsker å komme i kontakt med flere engasjerte bønder som vil gi ungdom et innblikk i hvordan det er å være bonde. Grønt Spatak er ikke noe vanlig arbeidsforhold, men en utveksling der deltakerne arbeider mot kost og losji. Vi har særlig behov for flere setre, men blir også veldig glad om du har en gård eller har behov for beitetilsyn i utmark. Håper du har lyst til å være med på laget!
Interessert? Mer info får du på www.nu.no/gront-spatak eller ta kontakt med
Koordinator for Grønt Spatak, Ragnhild Karvainen
Ragnhildk@nu.no eller 90410090
Påmeldingsskjema 2025 finner du på nettsiden eller her: https://event.checkin.no/104327/gront-spatak-2025-vertskap
Endringer i vilkår og regimer som berører seterdrifta skjer mer eller mindre kontinuerlig. Selv for den mest erfarne seterbruker er det ikke alltid like lett å holde seg oppdatert på lovverk og virkemidler som berører seterdrift. For å gjøre det enklere å holde seg oppdatert, har Norsk seterkultur tatt opp igjen en digital veileder, seterrettleiar.no, der vi vil prøve å holde deg mest mulig ajour. Dette vil forhåpentligvis gjøre det enklere å manøvrere innenfor gjeldende rammer.
Norsk seterkultur overtok i 2010 drifting av en digital seterveilder fra Oppdal kommune. Siden den gang er både plattform og innhold utdatert, og forvaltnings regimer endret mange ganger. Derfor ble den digitale veilederen tatt ned. Samtidig har vi fått stadig flere henvendelser rundt praktiske problemstillinger, og så at det var behov for en fullstendig gjennomgang og oppdatering på nye nettsider på Seterrettleiar.no. Her finner du blant annet informasjon om vilkår for tradisjonell seterdrift, linker til regler for foredling og besøksseter og oppstart av seterdrift. Du finner fakta, og blir loset videre til utfyllende informasjon via linker.
Arbeidet er utført av Rådhuset Vingelen på oppdrag av Norsk seterkultur.
Det er viktig for oss, og alle, at linker er aktive og innholdet er oppdatert. Dersom du møter på utdatert informasjon, vennligst gi oss tilbakemelding om dette til seter@seterkltur.no
Norsk seterkultur prøver å gi oversikt over alle seterbøker her til lands. Ikke alle når oss, som denne fra 2017 av Aslaug Tangerås: Tjelmen. Frå stølsplass til hyttegrend. Er det bøker du ikke finner i seterbiblioteket vårt så gi oss beskjed!
Om boka til Tangeraas:
Tjelmen var ein gammal stølsplass ein times bratt gange opp frå gardane i Sauda. Boka tek føre seg livet på stølen og koss bøndene henta heim høy og ved med hest og slede på kalde vinterdagar.
På 1920-talet kom industrien til Sauda i form av eit svært smelteverk og mykje røyk. Mange fekk lungebetennelse og døydde og truleg var dette den største industriskandalen i landets historie. For å komma vekk frå røyk og industri fekk fabrikkarbeidarane eit økonomisk tilskot til å bygga hytte og fleire bygde på Tjelmen. Stølslivet på Tjelmen endra seg i takt med samfunnsutviklinga i Sauda og i landet. Stølslivet fortsette, men det blei mindre, og dei slutta heilt i 1964.
Det er kun 18 bygningar på stølen og nokre av dei står som i gammal tid. Dei er samla på ei lita idyllisk flate mellom ei elv og eit tjern og med fjella rundt. Dei som eig husa har på ulikt vis skrive si unike historia om sin støl/hytta.
Boka får fram ein viktig del av det gamle bondesamfunnet og stølslivet og overgangen til eit industrisamfunn med hytter og friluftsliv.
Boka kan bestilles på Tangeraas forlag for kr 99. Kontakt aslaug.tangeraas@gmail.com eller send sms til 93610950
NIBIO ble i 2024 invitert med i et internasjonalt forskningsprosjekt innenfor immateriell kulturarv og klima som skal undersøke avbøtende effekt av klimautfordringer i ulike beitelandskap. I den norske deltakelsen skal forskerne undersøke om seterdrift kan begrense negative effekter av klimaendringer. Arbeidet knytter seg til et forskningsprosjekt om beitebruk i fransk og spansk Baskerland.
I det norske arbeidet er det definert fire aktuelle masteroppgaver:
- Klimaresiliens av gårdsbruk med stølsdrift
- Stølsdriftas tilpasningsdyktighet til klimaendringer i et institusjonelt perspektiv
- Stølssamfunnets tilpasninger til ytre stressfaktorer
- Sannsynlige scenarier for politikk rettet mot stølsdrift: kulturarv og klimaresiliens
For alle fire oppgaver:
Språk: Intervjuer på norsk, oppgave fortrinnsvis på engelsk. Samarbeidspartner / ekstern veileder: NIBIO – Norsk institutt for bioøkonomi
(Kanskje) Interessert? Ta gjerne kontakt: sebastian.eiter@nibio.no / tlf. 974 81 109
Last ned nærmere beskrivelse her
Seterkulturen ble skrevet inn på den representative listen for kulturarv i UNESCO i Paraguay 3. desember ca 20.00 norsk tid. Dette var et svært viktig vendepunkt for vårt arbeid for seterkulturen. Det følger ingen midler eller lovnader med inskripsjonen, men et stort JA fra felleskapet for seterdrift i framtida forplikter. Dette kan åpne flere muligheter for framtidig seterdrift! Dette ble feiret med miniseminar, lokk, dans og stølsmat.
Det ble en fullsatt sal på Sentralen i Oslo da inskripsjonen av seterkulturen i UNESCO ble markert. Markeringen var ment for de som har bidratt ekstra i den seks år lange prosessen med listeføring. Vi så selvsagt seterfilmen, videre oppfulgt av at nestleder Knut Ola Storbråten leste opp en hilsen HM Dronning Sonja. Videre fulgte et miniseminar med kokk, forfatter og grunnlegger av Geitmyra matkultusenter for barn, Andreas Vierstad. Han har lenge arbeidet for å løfte fram setersmøret, og driver en av de få restaurantene i Norge som har ekte setersmør på fast menyen. Han presenterte en overaskende teori om at opprøret som førte til reformasjonen i 1537 også var motivert av et forbud mot å produsere smør. Han trakk dermed et skille mellom katolske "olivenoljeland" og protestantiske, nordiske "smørland". Dette er et spennende spor vi ønsker å utforske videre!
Andre foredragsholder var Erik Gomez-Baggetun, Leder av «The International Society for Ecological Economics». Han viste til verktøy for å synliggjøre kvalitative natur- og kultur verdier, og var tydelig på at seterdrifta både har utviklet og forvalter mange natr og kulturverdier som er viktige for felleskapet.
Andre halvdel ble feiret sammen med organisasjonene som står bak nominasjonen av den norske bunaden. Vi ble vi lokket og "luret" til fingermat av Carolina Westling og Sylvelin Hege Sevillhaug og fikk framført flott dans til felespill av Solveig Brekke Haukne og Thorbjørn Lauendet. Fingermaten var stølsprodukt, og flere gitt rast i gave, det vil si Bufarost fra Valdresmeieriet, kvit geitost fra Prestholtsetra og speketallerken som var gave fra Stølsvidda Fjellgris. I tillegg ble det servert pultostlefse og rakfisklefse med stølssmør.
Vi fikk gratulasjonstaler fra Åslaug Sem-Jacobsen, stortingspolitiker og Nina Kulås, avdelingsdirektør for innovasjon og partnerskap i Kulturdirektoratet. Andre hilsener var send på forhånd og vist på storskjerm.
De siste 150 år har antall setre i Norge og Sverige rast fra over 100000 til under 1000. Det antas at det i dag er 200–250 fäboder i bruk i Sverige, og at bare om lag 50 av disse har melkeproduksjon. I Norge er det 750 setre i drift. Lukten og gjenklangen av historier og musikk henger fremdeles igjen i veggene på nedlagte seterhus. Stedsnavn og stinett er i bruk. Men seterdrifta er borte. Nesten. Det har gått så fort at vi ikke rukket å reagere – før nå.
Hvorfor på UNESCO-lista?
Inntil for noen få generasjoner siden har seterdrift vært en livsnødvendig selvfølgelighet for garder i skog- og fjellbygder. Dette var kvinnenes domene, ofte med egne og/eller andres barn. Her har ble det det høstet, sanket og produsert mat, og kunnskapen er overlevert fra generasjon til generasjon – til i dag. Overalt der det var beiter var det husdyr, og hundrevis av år med beiting og tråkk dannet et åpent, artsrikt økosystem og infrastruktur rikt på kulturminner. Seterkulturens unike variasjoner og lokale tilpasninger har gitt verdifulle bidrag til det kulturelle mangfoldet og har formet regional identitet.
Seterkulturen engasjerer
Tap av seterkulturen er ikke bare et personlig tap for den enkelte bonde, men for veldig mange av oss. Derfor har Norge nominert seterkulturen til UNESCO-listen for immateriell kulturarv. Viktigheten vises også gjennom det brede engasjementet som har vært rundt prosessen. 110 organisasjoner fra Norge og Sverige har gitt sitt støttebrev. Motivasjonen har vært mange og ulike; på grunn av matberedskap, bærekraft, kulturlandskap, matkvalitet, dyrevelferd, kunnskap, tradisjon, kvinnekultur, husflid, friluftsliv og opplevelser. Vi har fått bekreftet at seterkulturen betyr mye for mange, av ulike årsaker. Når seterkulturen faktisk har havnet på den representative liste over immateriell kulturarv forstår vi at dette ikke bare gjelder oss seterbrukere, men store deler av samfunnet og det globale felleskapet.
Seks års prosess
Det er nå seks år siden Norsk seterkultur og Förbundet svensk Fäbodkultur och utmarksbruk, startet prosessen med nominering av seterkulturen. Det har vært seks intense år og veldig nyttige år. Vi har lært enormt mye om vår egen seterkultur, ikke minst hvor stort mangfold det er. Her finnes ikke god eller dårlig seterdrift, heller ingen A- eller B-lag». sier styreleder Siv Beate Eggen fra Trøndelag. Bunnlinja i Norge er at vi produserer melk fra utmarksbeiter. I Sverige er det å ta vare på seterdrifta med husdyr og aktiviteter det viktigste. I Sverige har man nemlig en videre definisjon av seterdrift enn i Norge, f.eks. regnes beiting uten mjølkeproduksjon også som seterdrift. Mangfoldet av seterdrift har vært spesielt viktig for som å få fram i nominasjonsteksten.
«Seterdrifta er ikke bare viktig for oss seterbrukere, men for hele verden», jubler den svensk- norske arbeidsgruppa for nomineringen. «Vi var veldig stolte da den svenske regjeringen nominerte seterkulturen i Norge og Sverige til UNESCO sin liste for immateriell kulturarv i 2023. Nå er vi ekstremt stolte av å bli anerkjent som en viktig del av verdens kulturarv. Vi er også veldig takknemlig over den brede oppslutningen arbeidet har fått. Mange, både i og utenfor landbruket, vil være med å ta vare på seterkulturen.
«Dette er en viktig anerkjennelse fra det globale samfunnet. Arbeidet har vært både krevende og veldig givende, og vi har fått mye støtte. Dette har vært en prosess fra grasrota som har gjort mange av oss mye mer bevisst på hvilke verdier vi forvalter». Takk til alle som har bidratt. Nå er det bare å brette opp ermene, det er nå det begynner! sier Siv Beate.