På det digitale årsmøtet i går ble Siv Beate Eggen gjenvalgt som leder. Hun har vært i styret siden 2009, og ble styreleder i 2019 etter mange år som nestleder.
Nestleder Knut Ola Storbråten tok også gjenvalg. Han har vært nestleder i forrige periode. Nestleder skal konstitueres av styre. Roy Thomas Leirvik fra Braskerudsetra gikk inn i styret for Inga Iversen Aasen fra Vingelen. Hun gikk inn som 2. vara for Ole Øverjordet (Hovet). Gro Arneng (Valdres) tok ikke gjenvalg som 3 vara, og inn for henne kom Marianne Lunåsmo (Tynset).
Årsmøtet 9. mars kl 19.30 - 21.30 er heldigitalt på teams. De påmeldte har mulighet for å forhåndsstemme i dag og i morgen. Valgkomiteens innstilling og resten av årsmøtesaker finner du her. Se også årsmeldinga for 2022
Sakliste årsmøte
Sak 1 Konstituering
Sak 2 Godkjenning av saksliste og innkalling
Sak 3 Årsmelding
Sak 4 Regnskap
Sak 5 Forslag til kontingent og kontingentklasser (ingen forslag til endringer)
Sak 6 Innspill til Jordbruksforhandlingene 2023
Sak 7 Innkomne saker (ingen saker har kommet inn)
Sak 8 UNESCO med aktiviteter (Ungdomsprosjekt Sparebankstiftelsen)
Sak 9 Hvordan kan vi mer klimavennlige?
Sak 10. Aktivitetsplan for 2022
Sak 11 Budsjett
Sak 12 Valg av styre, vara, revisorer og valgkomite
Sak 13. Årsmøte 2024
Sakspapirer er også sendt ut i forkant på alle påmeldte medlemmer
For spørsmål og innspill til årsmøtesaker: kontakt seter@seterkultur.no eller ring 99009584
Påmeldingskjema til årsmøte finner du her. Link til oppkobling på årsmøte samt forhåndsavstemming blir sendt ut etter påmelding
Utredningen viser at det viktigste for seterdrift er å bruke utmark til matproduksjon. I tillegg ivaretar seterdrifta som kjent en rekke fellesgoder som gir ringvirkninger for andre næringer. Utredningen viser også potensielle utviklingsområder. Utredningen kan brukes som underlag i jordbruksforhandlingene. Dokumentet kan lastes ned her.
Norsk seterkultur deltok i referansegruppa for arbeidet med i alt tre møter. Der ble vi bedt om å gi innspill på
1) forslag til mål for langsiktig ivaretakelse av seterdriften og seterlandskapet og
2) mulig innretting av virkemidler for å nå de foreslåtte målene, med vekt på de som
kan ha størst betydning.
Vi vil også innledningsvis diskutere utfordringer for seterdriften i dag.
Utredningen konkluderer med følgende hovedmål:
Seterdrift med melkeproduksjon, med tilhørende miljøverdier og mattradisjoner, er fortsatt et viktig bidrag i norsk bærekraftig jordbruk.
Og delmål:
- Seterdrifta i Norge er en del av den ordinære jordbruksproduksjonen, og utnyttelse av
ressurser skal fortsatt være hovedgrunnlaget for seterdrifta. - Et mangfold av setre finnes når det gjelder beliggenhet, størrelse, driftsmåte og produksjon.
- Naturmiljø-, kulturmiljø- og landskapsverdier knyttet til setrene i drift er ivaretatt.
- Produkter fra setrene er et tydelig bidrag til å bygge Norge som matnasjon.
- Antall setre i Norge med aktiv melkeproduksjon er stabilisert på 750 innen 5 år og eventuelt
også økt til 900 innen 20 år *Ambisjonsnivå kan settes ulikt
Anbefalinger om virkemiddelbruk
Virkemiddelbruken må forsterkes dersom de foreslåtte målene skal nås
Trenden for utvikling i antall setre er et resultat av de store trekkene i samfunnsutviklingen - driftsendringer i jordbruket, rammevilkårene for melkeprodusentene, den enkelte bondes vurdering av behov, kostnad, tidsbruk og preferanser og virkemidler. Hvis en fastsetter mål i tråd med det som er beskrevet i kapittel 6, legger direktoratene til grunn at virkemidlene rettet mot seterdrift må forsterkes.
Små og mellomstore melkebruk er en forutsetning
Både virkemidler som er rettet direkte mot seterdrift og øvrige virkemidler vil påvirke enkeltbrukernes beslutninger. Utredningen har konsentrert seg om å vurdere de økonomiske virkemidlene som er rettet mot, eller kan inkludere, seterdrift. Det er likevel en grunnleggende forutsetning for setring at det finnes melkebruk som kan drive seter. Dette er i stor grad små og mellomstore bruk, slik det er påpekt i AgriAnalyses rapport og videre omtalt her. En satsing på seterdrift forutsetter at rammevilkårene legger til rette for at et stort nok omfang av disse brukene videreføres.
De ulike virkemidlene skal treffe ulike behov
Virkemidlene som er vurdert i kapittel 8 er av ulik art og vil ha betydning for ulike mål. I Figur 15 illustreres hvordan disse er tenkt å virke sammen, og i tabell 3 (lenger nede) vises hvilke mål de spesifikt er tenkt å virke for.
Illustrasjon klippet fra rapporten:
Tabelloversikt fra rapporten over ulike virkemidler og hva de ivaretar:
Prosjektet «Stølsdrift i framtidas landbruk» tilbyr praktikantordning på støler i Hallingdal og Sigdal i sommeren 2023. Målet er å øke kunnskap og forståelse for stølsdrift og fjellandbruk, samt å formidle arbeidskraft. Som praktikant får du jobbe på støl en uke med opplæring. Du deltar i den daglige drifta på stølen, d.v.s stell og melking av dyr, gjerding og tilsyn med dyr på beite, og for noen også kinning av smør og ysting av ost. Noen får tilbud om budeiejobb etterpå.
Både stølseiere og praktikanter er begeistret etter ei ukes praktikantperiode på støl sommeren 2022. Totalt deltok 10 praktikanter og 8 støler, og tilbakemeldingene er rett og slett fantastiske. Praktikantene fikk ei lærerik uke i fjellet, samtidig som de som driver stølen fikk hjelp i drifta.
Tilbakemeldingene fra praktikantene og stølene er udelt positive. I en spørreundersøkelse som ble gjennomført etter sesongen svarer alle praktikantene at de er fornøyd ned læringsutbyttet. Alle melder også at de fikk god innsikt i norsk stølskultur. De som driver stølen svarer i samme spørreundersøkelse at de synes praktikantene var veldig interessert i å lære om stølsdrift, og vil anbefale andre støler å ha praktikant.
Hol kommune er prosjektansvarlig og Buskerud Næringshage har prosjektledelsen.
Er dette interessant for deg, eller bare få mer informasjon om ordningen?
Ta kontakt med prosjektleder i Buskerud Næringshage, Nina Iversen, nina@nhage.com eller 99411270, eller meld deg på her
På grunn av utfordringer knytta til logistikk (og mjølketider) blir årsmøtet i Norsk seterkultur holdt 9. mars, i forkant av fagsamlinga på Stranda (som er 14.-15.mars) . Årsmøtet og valg blir gjennomført digitalt via Teams
Påmeldingskjema til årsmøte finner du her. Link til oppkobling på årsmøte samt forhåndsavstemming blir sendt ut etter påmelding
Sakspapirer blir sendt ut i forkant på alle påmeldte medlemmer
For spørsmål og innspill til årsmøtesaker: kontakt seter@seterkultur.no eller ring 99009584
Påmeldingsfrist 1. mars
Saksliste årsmøte
Sak 1 Konstituering
Sak 2 Godkjenning av saksliste og innkalling
Sak 3 Årsmelding
Sak 4 Regnskap
Sak 5 Forslag til kontingent og kontingentklasser
Sak 6 Innspill til Jordbruksforhandlingene 2023
Sak 7 Innkomne saker
Sak 8 UNESCO med aktiviteter (Ungdomsprosjekt Sparebankstiftelsen)
Sak 9 Aktivitetsplan for 2022
Sak 10. Budsjett
Sak 11 Valg av styre, vara, revisorer og valgkomite samt styrehonorarer
Sak 12 Årsmøte 2024
Seterbrukeren har en spesielt viktig oppgave i å ta vare på seterkulturen, tradisjoner, kulturlandskap og kunnskap. Derfor deler Norsk seterkultur ut en årlig pris til seterbrukere som har gjort en ekstra innsats. Prisen henger høyt, og det er mange svært kvalifiserte kandidater. Overrekkelsen 2023 skjer 14.03. på Stranda i Møre og Romsdal i forbindelse med årsmøte og fagsamling. Frist for innspill 25. februar
Seterprisen skal deles ut årlig til en eller flere personer som har gjort en ekstraordinær innsats for seterdrifta i Norge. Formålet med prisen er at den skal være en påskjønning til ildsjeler som har gjort en stor innsats for å sette seterdriften i fokus.
"Det er mange seterbrukere som fortjener en slik pris, og vi har allerede fått innspill uoppfordret", sier styreleder i Norsk Seterkultur, Siv Beate Eggen og oppfordrer alle til å fremme forslag til kandidat. "Mange har hatt gleden av å oppleve prisverdige seterbrukere som bidrar med gode opplevelser, kunnskap og kvalitetsmat. Dette er en viktig del av landbrukskulturen som vi nå vil gi litt ekstra oppmerksomhet."
Kriterier:
- Tradisjonell seterdrift
- Mjølkeforedling på setra
- Utvikling av ny næringsverksemd tufta på seterdrifta
- Forskning og publisering av vitskapleg materiale
- Formidling av stølskulturen
Fra 2001-2006 utdelte Norges Vel seterprisen. De som har fått denne tidligere er
2001: Christian Saxlund
2002: Åshild Dale og Jostein Sande
2003: Odveig og Inge Eggen
2004: Midtre Gauldal kommune
2005: Pascal Baudonel
2006: Kari Nedremyr
2017: Hans Brimi
2018: Budeienettverket i Hallingdal
2019: Undredal stølsysteri
2020: Inner Gammelsetra Grøvudalen
2022: Ingebjørg Håvardsrud
I 2021 ble utdelingen dessverre avlyst pga av nedstenging
Har du forslag til kandidat send innspill til seter@seterkultur.no
Vil vite mer om seterprisen og/eller fagsamlinga, sjekk ut seterkultur.no eller kontakt oss på seter@seterkultur eller tlf 99009584
I år blir det digitalt årsmøte i forkant og uavhengig av fagsamling på Stranda i Møre og Romsdal. Selve årsmøtet blir 9. mars kl 19-21.30. Fagsamlinga er i samarbeid med Kompetansenettverket i Midt-Norge, og mye av fokuset blir på produksjonskjeden på setra, fra terroir, beitekvalitet, råvarekvalitet, smak og mathåndverk. Påmeldingsfrist til både årsmøtet 9. mars og fagsamlinga er 1. mars.
Kurs og fagsamling om mat fra setra
14. mars, tirsdag
Kl 10.00 Faginnlegg med fokus på terroir, utmarksbeiter, råvarekvalitet, mathåndverk og smak/sensorisk praksis
Smakstest av ost og smør med bedømming fra deltakerne. Fagfolk kommenterer framkomne resultat / spørsmål og svar
Kl 13. – 14 Lunsj
kl 15.30 Oppstart praktiske kurs innen kjøtt, melk, bakst, grønt. Kurs i smør og gammelostproduksjon med erfarne ystere.
Kl 19.00 Felles middag og sosialt
Utdeling av seterprisen
15. mars, onsdag
Kl 09.00-15.30 Praktiske kurs fortsetter
Påmelding og detaljert program for fagsamlinga
Om kompetansenettverket for lokalmat på mathåndtverk.no
Sted: Stranda i Møre og Romsdal, Stranda hotell og Stranda videregående skole:
Mer informasjon kommer. For spørsmål kontakt seter@seterkultur.no /99009584
Norsk seterkultur og Svensk Fäbodkultur fikk i rett før jul klarsignal fra Kulturdepartementene i begge land for å søke om listeføring av seter/fäbodkulturen på UNSECO sin liste for immateriell kulturarv. Prosessen i Sverige er litt ulik Norge, der skal det første søkes ISOF om å søke. Dette var klart allerede i 2021.
Søknadskjema for UNESCO nominasjon ble i høst fylt ut sammen med Norge som et første utkast. Den Svenske ekspertkomiteen har så gitt tilbakemeldinger på denne, og bearbeidet søknad er sendt Norsk Kulturråd og fått klarsignal fra det norske Kulturdepartementet. Det betyr at begge land stiller seg bak søknaden. Siden vi er to land er dette en multinasjonal søknad, og endelig søknad blir sendt fra Sverige i mars. Søknaden er ferdig behandlet desember 2024.
Spørreundersøkelser
Vi har gjennomført to spørreundersøkelser i 2021/22 og invitert til aksjonen «Setra mi» på Instagram med foto og film av dagliglivet på setra. Dette gir mye av grunnlaget for innholdet i søknaden. Til søknaden skal det ligge en 10 min lang film som underbygger innholdet. Filmingen på ble gjennomført av Skjerpa Film i sommer. Både innsendte filmer og «til overs» materiale fra Skjerpa film skal systematiseres og deles på våre nye hjemmesider.
I 2021 fikk vi støtte fra ERASMUS+ og jobber vi sammen med blant annet fagsamling og studieturer hos hverandre (sommer 2022). Videre har vi undersøkt muligheten for å søke sammen med andre europeiske land. Vi har ved hjelp av EFNCP lokalisert flere aktuelle områder, men ingen gav respons i denne runden.
Støttebrev
Med søknaden skal det ligge støttebrev fra samarbeidspartnere, organisasjoner og institusjoner som på en eller annen måte bidrar til seterkulturen. Vi har derfor sendt forespørsel om støttebrev til lag, foreninger, utdannings- og forskningsinstitusjoner og faglag med fler om støttebrev. Disse kan skrives på norsk, men skal oversettes til engelsk før de legges ved søknaden.
Les mer om prosessen her
I november 2021 fekk Norsk seterkultur 2,355 millionar kroner i støtte frå Sparebanksstiftelsen DNB for å gjøre flere unge kjend med stølsdrift. Norsk seterkultur har innleia samarbeid med Norsk Leirskulesamband, og no har fire leirskular motteke tilskott til stølsopplegg. Brennabu leirskule har vore pilot for de andre leirskulane.
Kvart år kjem tusenvis av born til leirskular i Norge. Dagane på leirskulane er fylte med uteaktivitetar med fysisk fostring og god læring. Leirskulane når veldig mange born, og for dei som ligg nær stølsområder er det naturleg å knyte aktivitetar til stølsdrift. Med støtta frå Sparebankstiftelsen hadde Norsk seterkultur høve til å lyse ut pengar for leirskular som ynskjer å tilby stølsaktivutetar. På førehand hadde Brennabu leirskule testa ut opplegg som andre leirskuler kan dra nytte av. Brennabu har mellom anna skaffa beitedyr, separator og kinner, og alle lærarane har delteke på stølskurs. Dei tre som no har fått støtte er Den Norske Fjellskolen, Fjellheimen leirskole og Langedrag leirskule. Støtta går til utstyr som separator, kinne, slåtteutstyr, støls- og ystekurs og pedagogiske opplegg.
I sumar tilbaud Norsk seterkultur også stølskurs for unge under 35 år på Olestølen i Valdres, og no er det snart klart eit DKS opplegg som er utarbeida i samarbeid Anno museum og Valdresmusea AS.
Vi har også innleia samarbeid med Den Norske Smaksskulen til Norsk Kulturarv, der vi håper å kunne tilby smakskurs for unge på to stølar neste sumar. På denne måten får fleire unge høve til å bli kjend med stølslivet, og kan hende vil nokon av dei sjølv vere budeie ein gong i framtida.
For 100 år siden var det minst en løe på hver setervoll, i dag er de fleste borte. Nå vil masterstudent Dorte Narum ved NTNU undersøke løene som fortsatt står – enten som del av en stølen eller enkeltvis i kulturlandskapet
I 2006-2010 var Valdres Natur- og Kulturpark en pilot for Riksantikvarens Verdiskapingsprogram for kulturminner. Der ble det blant annet tegnet løsningsforslag av sivilarkitekt Ingrid Kvissel for ny bruk av gamle løer. Noen av tegningene er tatt i bruk, og løa har fått nytt liv.
Nå vil også student Dorte Narum ved NTNU se nærmere på saken.
«Løene forteller en egen historie om høstingen i fjellet, og mye historie forsvinner med dem. Derfor vil jeg se på hvordan vi kan bevare disse bygningene før det er for sent. Jeg vil undersøke hvordan løene kan tas i bruk på en ny måte; men samtidig videreføre kulturen og historien de har med seg. Slik kan de fortsette å være en viktig del av det norske kulturlandskapet. Oppgaven er bare hypotetisk, men jeg trenger eksempler for å undersøke bygningstypen, samt å teste ut ideene mine,» sier Dorte.
Vet du om, eller har du en løe som kunne vært interessant for studenten?
Send en e-post til Dorte_narum@hotmail.com eller kontakt henne på telefon 47715766
