Det ligg an til auke i tilskot for setring etter at staten har lagt fram tilbodet sitt i jordbruksoppgjeret.
Staten går inn for at minstesatsane for setertilskot skal aukast med 10 000 kroner for setring i fire til seks veker, til 130 000 kroner, og for setring i over seks veker med 20 000 kroner til 160 000 kroner. Føremålet er å stimulera til meir seterdrift og bruk av utmarka, skriv staten i tilbodet sitt. Setertilskotet går inn som ein del av Regionalt miljøprogram, som er administrert av kvart fylke. Somme fylke kan ha høgare satsar.
Norsk seterkultur sitt krav var auke til 140 000 og 180 000 kroner.
I 2025 vart det innført eit nytt tilskot til investeringar i setrar med mjølkeproduksjon, med tilskotssum 500 000 for kvar seter. Det vart sett av seks millionar kroner til dette, og staten går no inn for å auka denne summen med to millionar til åtte millionar i 2026. Men for 2027 går staten inn for eit skikkeleg hopp med 10 millionar kroner auke frå i dag til heile 16 millionar til denne investeringsordninga.
Norges bondelag og Norsk bonde- og småbrukarlag har vedteke at tilbodet frå staten er grunnlag for å gå inn i vidare tingingar om oppgjeret. Dette skal vera fullført til 16. mai, og så skal Stortinget vedta oppgjeret i juni. Dei satsane som er nemnde over kan verta endra på gjennom det vidare arbeidet.
Ferske tall fra sesongen 2025 viser at pila peker fremdeles nedover for seterdrifta i Norge. En liten oppgang i 2023, ga grunn til optimisme. Dessverre har pilen tippet nedover igjen de siste par årene. Norsk seterkultur har hvert år levert innspill til Jordbruksforhandlingene. Vi trenger en enda sterkere satsing på seterdrift for å stoppe den negative utviklingen.
Tabellen neden for viser perioden fra 2019 - 2025. Vi ser at det var et stort sprang nedover med 22 færre setre fra 2024 til 2025. Nå har vi ikke råd til å miste flere.
Over halvparten av seterbrukerne er i Innlandet
Vi har ikke tall fra alle fylker, men tall fra det Innlandet viser at det var 407 setre i drift i fylket i 2025, mens det var 417, året før. De tre største seterkommunene, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Nord-Aurdal har hold seg relativt stabile, der Øystre Slidre faktisk hadde en økning på 2, fra 54 til 56, og Vestre Slidre en øking på 1 fra 33 til 34. Nord-Aurdal hadde nedgang fra 41 til 40 setre i drift. Ellers er det enten stabilt eller 1- 2 to færre setre i drift i alle kommuner i Innlandet. Mange setre blir avviklet når garden slutter med melkeproduksjon. For melkeproduksjon i Innlandet generelt så forsvant det 191 melkebruk i perioden 2020 - 2024:
Nye vil starte opp
Norsk seterkultur får stadig henvendelser om unge bønder som vurderer ta opp igjen seterdrifta i en eller annen for. Dette er selvsagt veldig positivt. Likevel er det et stort løft for mange som krever forutsigbarhet. Derfor må alle virkemidler både forsterkes og være forutsigbare over tid. Vi må også gjøre terskelen lavere for der som vil inn i seterdrifta. Fra blant annet Trøndelag som har hatt besøksseterordning, ser vi nå at mange har både økt og utvidet produksjonen over tid, slik at de nå faller inn under det ordinære setertilskuddet. Det kan bety at besøksseterordningen kan fungere som et springbrett for bønder som vi ta opp igjen seterdrifta, og har behov for en gradvis oppbygging og vurdere investeringsbehovene etter opparbeidet erfaring.
Her kan du lese Norsk seterkultur sitt innspill til jordbruksforhandlingene i 2026
I byrjinga av denne månaden kom Siri Helle ut med boka Grasboka på Dreyers forlag. Med utgangpunkt i gras syner ho korleis vi menneska har funne sin plass i naturen og utvikla gasbaserte kulturar gjennom korn og husdyr. Som ho sjølv skriv: Ta vare på graset er å ta vare på livsgrunnlaget vårt. Gras er òg ein del av forteljinga om oss sjølve. Alle ber vi på lukter, lyder og kjensler som vekkjer minnet om gras, frå grønske på kneet til lukta av tørrhøy, fotballbaner eller endelause grassletter. Utan gras, ingen menneske.
Kor mykje gras finst det eigentleg i verda? Svaret er: utruleg mykje. Ville grasmarker dekker ein tredel av jordas landoverflate, og dei tamde grasartane gjev oss nesten halvparten av maten vi et – frå kveite, havre og ris til mais, sukker og øl. Gras gjev oss mjølk, kjøt, skinn og torvtak, det held oss mette, varme og tørre, bind karbon, bygger biologisk mangfald og limer saman dei komplekse økosystema vi lever i. Men graset er under press. Klimaendringar, jordbruk og folketalsvekst trugar dei ville grasslettene, som berre finst att i ein femdel av sitt tidlegare omfang.
Grasboka er ei reise inn i denne stille, men livsviktige historia: om korleis graset formar planeten vår, korleis menneske lever med det og kvifor vi aldri kan klare oss utan kvarandre. Å lytte til graset kan vere vegen vidare for samspelet mellom menneska og naturen.
Siri Helle (f. 1982) har i fleire år vist eit stort engasjement for bærekraftig matproduksjon basert på lokale ressursar og tradsjonar. Ho er utdanna agronom i økologisk landbruk frå Sogn jord- og hagebruksskule. Ho er journalist og har fast matspalte i Dag og Tid. Ho debuterte med Handle rett – Lure val i ein matbransje full av juks (2014). Seinare kom Skal landet gro att? Korleis berge norsk jordbruk (2015), Matmakt på butikken (2018), Med berre nevane: eit forsvar for praktisk arbeid (2020) og Trollefossvegen 23 Attende til heimbygda (2023).
I boka får vi eit dykk inn menneskas historie gjennom gras. Som ho skriv, utan gras, ingen menneskje. Dette er universelt, og med utgangspunkt i graset har det utvilka seg unike og lokalt tilpassa kulturar. Som seterkulturen vi kjenner i Noreg. Siri Helle formidler eit stort og komplekst tema på ein logisk, billetleg og lettfatteleg måte. Boka hører heime i alle heim som er opptakne av korleis vi menneske har tilpassa oss naturen og utvikla vår "økologiske nisje".
Dersom ein ikkje tek styring, kan reiseliv og hyttefelt pressa husdyra ut av viktige beiteområde. Og då ryk både seterdrift og gardsdrift. Dette var blant synspunkta då konfliktar mellom beitebruk og reiseliv var på dagsorden under Dyrsku’n i Seljord.
Dyrsku’n hadde på programmet eit panel-ordskifte mellom folk med ulike inngangar til seterdrift og reiseliv: Ingvild Oldre Heggom driv støl på Beitostølen i Valdres, Irja Godal er lokalpolitikar i Vinje i Telemark og Audun Pettersen er ansvarleg for reiseliv i Innovasjon Noreg. I tillegg var dagleg leiar i Norsk seterkultur, Katharina Sparstad, med, og ein aktiv ordstyrar var Svein Kostveit.
Katharina Sparstad innleidde seansen fredag 12. september med å setja det heile i perspektiv. I samband med Unesco-listeføringa av seterkulturen ligg det også ei utfordring om korleis ein skal ta vare på setermiljøa dersom det aukar med turistar i seterområda, sa ho. Sparstad trekte opp dei historiske linene der turistar og byfolk frå gamalt av kunne koma på setra og slik få kontakt med bygdemiljøet og læra om matproduksjon. Men i dag har ting endra seg, og tilhøvet mellom hyttefolk og seterdrift er ikkje alltid uproblematisk. Kvar gjekk det gale?, spurde Sparstad retorisk.
Valdres er i dag det mest seter-tette området i Noreg, med om lag 200 setrar i drift, fortalde Ingvild Oldre Heggom i innlegget sitt. Sjølv stølar ho med mjølkekyr på Beitostølen, som ein av ni stølar. Det er hyttefelt på båe sider, og beiteområdet er i dag berre ein fjerdedel av det det var før, fortalde ho. Kommunen har ein plan for beitebruk, men denne har ikkje teke omsyn til kvar kyrne hennar faktisk beitar, sa ho.
Det kan vera koseleg med hyttefolk som kjem framom, men det går ei grense ein stad for kor mange ein kan ta mot. Kjem dei hastande med pulsklokke eller på sykkel kan dei jaga opp kyrne, sa ho til dei om lag 25 frammøtte.
På direkte spørsmål frå ordstyrar om ho framleis er på stølen om fem år, svara Heggom at det kjem an på om beiteområda framleis er der. Og er ikkje stølen der, så er ikkje garden heller meir, sa ho.
For mange brukarar er stølsdrifta er grunnlag for heile gardsdrifta, for dei har ikkje nok fôr heime. Difor er det viktig å ta vare på det vesle me har att, det er livsgrunnlaget for heile bygda, sa ho.
Lokalpolitikar i Vinje, Irja Godal, viste til den store auken i hyttebyggjing dei siste åra, og meinte det no må styring til. Ein må tenkja på at ein framleis skal kunna produsera mat, og ta vare på beiteområda. Nokre stader har det vore slik at nokre grunneigarar har bygd ut til hytter, og så sender turistane sine inn i utmarka til dei grunneigarane som framleis driv med beitedyr.
-Turismen var lenge positiv, men no må me setja grenser, meinte Godal.
Ho understreka elles at det er viktig å ikkje berre ta vare på sjølve beiteområda, men også kunnskapen om å kunna bruka desse. Ho meinte at Unesco-statusen burde fylgjast opp med ei slags fadder-ordning, der folk kunne få vera på gard og støl for å få læra korleis ein driv med beitedyr.
Her kunne Svein Kostveit visa til ordninga «grønt spatak», som Natur og ungdom og Småbrukarlaget har drive i 25 år, som nett tek sikte på å spreia praktisk kunnskap om beitebruk og matproduksjon. Katharina Sparstad kunne leggja til at Norsk seterkultur også legg til rette for praktikantar i seterbruket, som ein del av oppfylgjinga av Unesco-statusen.
Sparstad tok elles opp berekraft-sertifisering som ein del reisemål arbeider for, og spurde Pettersen frå Innovasjon Noreg om det kunne gå inn som eit kriterium for slik sertifisering at eit reisemål tek vare på seterdrifta i området sitt. Det svara han kontant ja på.
Ingvild Oldre Heggom drog fram at ein ikkje berre må sjå på hyttebyggjing og reiseliv når ein ser på korleis det går med setringa, men også på landbrukspolitikken. Ein politikk som ikkje fremjar små og mellomstore gardsbruk fremjar heller ikkje setringa, sa ho.
Vest-Telemark Bonde- og Småbrukarlag gjorde stas på vertskapet på den årlege staulsdagen ved å gje dei den regionale seterprisen for 2025. Arnhild og Sveinung Sudgarden fekk prisen for innsatsen dei har gjort gjennom 51 år på Øyvågsli ved Gjevarvatnet i Seljord.
Det var truleg nærare 300 frammøtte på staulsdagen denne gongen, og det er eit svært godt frammøte samanlikna med andre år. Gjestene kunne få med seg eit rikhaldig program, der Ingvill Garnås kvad og lokka, med Torgeir Straand på fele. Ingvill Garnås, som er ved kulturlandskapssenteret i Hjartdal, hadde også fleire innlegg der ho tok for seg stølsdrifta og bruken av utmarksbeite, og sa mellom anna at ein tredjepart av dei artane som er raudlista i dag kan knytast til beitemark. Publikum tok vel i mot programmet, trass i at regnet sette preg på dagen etter kvart.
Men det er trass alt stortingsval i år, og difor var det også duka for politisk debatt. Småbrukarlagsleiar Tor Jacob Solberg var møtt fram, og det var også landbruksminister Nils Kristen Sandtrøen. Desse fekk kvar sine innlegg, og dessutan ein felles-seanse saman med Kathrine Kinn, tilsett i småbrukarlaget (og tidlegare styremedlem i Norsk seterkultur).
Småbrukarleiar Solberg tok som rimeleg kan vera opp den norske sjølvberginga, og meinte at ordskiftet i denne saka hadde flytta seg i åra som er gått sidan førre staulsdags-debatt i valåret for fire år sidan, det vil seia i småbrukarlaget sin retning. No må ein ikkje vera pessimistisk og vera nøgd med å unngå forverring, men ein må forbetra situasjonen for landbruket og for sjølvberginga, sa Solberg. Alliansar med miljørørsla og andre er ein del av dette arbeidet.
Landbruksminister Sandtrøen meinte at setringa er meir framtidsretta enn nokon gong, og viste til Unesco-statusen som seterkulturen er tildelt. Han lova å arbeida vidare for seterdrifta saman med faglaga i landbruket, og slo fast at det er hans politiske mål å få fleire til å ta opp att seterdrifta. Her viste han mellom anna til den nye ordninga som kom inn i jordbruksoppgjeret i vår, med inntil 500 000 i investeringsstøtte til opprusting av seteranlegg.
Sandtrøen var likevel ikkje alltid heilt på line med Småbrukarlaget då han stod på podiet saman med småbrukarleiar Tor Jacob Solberg og fekk ei rekkje meir konkrete politiske spørsmål av Kathrine Kinn. Til dømes ville han ikkje lova noko unntak frå det komande lausdriftkravet, heller ikkje for dei som driv seter.
På spørsmålet om metanhemmarar til mjølkekyr meinte Solberg at krav om dette kunne føra til stor motstand både hjå bønder og forbrukarar, og at meir beitebruk var ein framtidsretta måte å møta også klimautfordringane på. Her kunne ikkje Sandtrøen lova noko mindre satsing på metanhemmarar.
Det kom også opp eit spørsmål om det i framtida kunna koma argument mot seterdrifta ut frå tanken om at seterdrift kan føra med seg meir metanutslepp enn spesialisert fôring innandørs. Men statsråd Sandtrøen avviste eit slikt argument mot seterdrift. Han avrunda elles med at sjølv om han og småbrukarlaget kunne ha ulike meiningar i konkrete saker, så ynskte dei å dra i same retninga.
Staulsdagen vart på tradisjonelt vis avslutta med loddtrekning og premiar.
Dette er formuleringen fra sluttprotokollen etter årets jordbruksoppgjør. Det legges opp til økt satsing på utmark, og det innføres en ny nasjonal tilskuddsordning for investering i setre med melkeproduksjon. Det betyr økte satser for utmarksbeite, økt setertilskudd gjennom RMP, områdesatsing i fjelllandbruket og økt avsetning for tiltak i beiteområdene
Norsk seterkultur er godt fornøyd med resultatet som allerede lå inne i statens forslag, til tross for at dette ikke var en del av jordbrukets krav. I tillegg til dialog med faglagene sender Norsk seterkultur også sine innspill direkte til Departementet. Dette har tydeligvis blitt hørt, sier styreleder Siv Beate Eggen.
Det er den norske (og svenske) stat som har nominert seterkulturen til UNESCO, og da er det naturlig at staten følger opp seterdrifta og konklusjonene i utredningen "Forslag til satsing på fortsatt seterdrift" som ble utarbeida før jordbruksoppgjøret i 2023.
Det ordinære setertilskuddet er for 2025 kr 120000 fra 4-6 uker og kr 140000 for mer enn seks uker med melkeproduksjon med minimum 45 l /dag kumelk/25 l geitemelk eller 15 l sauemelk.
Vi håper dette bidraget er nok til at melkeprodusenter fortsetter å drive setrene. Dessverre ser vi at en del melkebønder kaster håndkledet fordi det ikke økonomisk handlingsrom for investeringer i melkeproduksjonen, avslutter Siv Beate
Etter en liten oppgang med 5 seterbrukere i 2023, ser vi at nedleggingstrenden fortsetter i 2024. Størst frafall har vært i det største seterfylket, Innlandet
Helt ferske data fra Landbruksdirektoratet viser igjen nedslående nyheter. Etter en liten oppgang på 5 i 2023, er vi tilbake til avvikling med nedgang på total 7 setre 2024. Størst nedgang er det i Innlandet der 13 seterbrukere har lagt ned drifta. I 2024 var det registrert 409 seterbrukere i Innlandet.
I Østfold/Buskerud/Oslo/Akershus var det en positiv utvikling i 2023 med økning fra 71 til 77 seterbrukere. Dette har holdt seg stabilt i 2024. Det samme gjelder Rogaland som økte fra 1 til 3 setre i 2023.
Litt optimisme er å spore i Vestland og Møre og Romsdal som hadde økning på henholdsvis 2 og 3 setre fra 2023 til 2024.
I 2024 foredlet 82 seterbrukere melka selv, mens det var 20 besøkssetre (de siste fordelt på fylkene Oslo/Viken, Trøndelag og Vestfold & Telemark)
Norsk seterkultur fremmer egne innspill til jordbruksforhandlingene. I forkant av dette møter vi Norsk Bonde og Småbrukarlag og Norges Bondelag for dialog (11. og 13. mars). Kravet fra landbruket leveres i slutten av april
For å forberede oss best mulig ønsker vi innspill fra våre medlemmer om hva som er viktig for dere, og hva dere ønsker at vi skal prioritere i møter med forhandlingspartnerne.
Innspill sendes til seter@seterkultur.no før 1. mars, slik at vi har nok tid til å forberede møtene med faglagene.
I 2024 handlet innspillene fra Norsk setertilskudd om:
-Økt grunntilskudd til seterdrift (RMP)
-Eget foredlingstilskudd for setre (RMP)
-Senke minstegrense fra 45 til 30 l/dag for besøkssetre (som foredler all melk på setra) (RMP)
-Støtte til infrastruktur og grønn energi for setre som er uten strømnett (Innovasjon Norge).
-Tiltaksmidler til seterdrift og utmarksbeiting bør prioriteres i alle fylker (Innovasjon Norge)
Sjekk tidligere inspill
Nå er endelig tall på antall seterbrukere som har fått setertilskudd klargjort. Tallene viser en oppgang med fem fra 745 setre i drift i 2022 til 750 i 2023. Dette gir håp og inspirerer til videre arbeid, sier styreleder Siv Beate Eggen
Vi ser en økning i både enkeltsetre med fire og besøkssetre har økt med tre, mens antall fellessetre har gått ned med to.
Vi skulle gjerne sett oppgang her også, fordi fellessetrene bidrar til å høste en stor andel av beitearealene. Tallene likevel er svært gledelig, og viser at noen av arbeidet for seterdrifta nytter sier Siv Beate Eggen.
Når vi ser den kraftige nedgangen det har vært de siste årene kan vi tolke dette som at flere velger å bli på setra, samtid som noen faktisk starter opp eller tar opp igjen seterdrifta. Dette vil vi undersøke nærmere når vi har tilgengelig kartmateriale, avslutter Eggen.
Selv om vi ser en tendens, er for tidlig å konkludere med at trenden har snudd. Vi er fremdeles 72 seterbrukere færre enn for fem år siden.
Kartet nedenfor viser geografisk fordeling av seterdrift i 2021
Om vi skal ha seterdrift i framtida, må det til et felles løft. Selv om setertilskuddet er doblet på få år, gjenstår det mye for å få handlingsrom til å møte framtida. Vi vet hvor "skoen trykker" og gir hvert år våre inspill i Jordbruksforhandlingene, direkte og gjennom faglagene Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlaget. Seterbruket er mangfoldig, og vi ber nå derfor våre medlemmer gi innspill til tiltak dere mener vi bør fokusere på i årets forhandlinger.
Seterdrifta har i mange år hatt kraftig nedgang. I 2020 gjennomførte AgriAnalyse en undersøkelse om status og framtidsutsikter for seterdrifta i rapporten Færre og større melkebruk, hva skjer med seterdrifta. Resultatet var nedslående. Hele 40% vurderte å avvikle, eller var usikre på om de ville drive seter i framtida. Mange slutter fordi produksjonen ikke er økonomisk bærekraftig eller generasjonsskifte. I mars 2023 nominerte Norge og Sverige seterkulturen til UNESCO sin liste for immateriell kulturarv. Dette er et veldig viktig bekreftelse på at seterdrifta er viktig for felleskapet. Dette er likeveil ikke nok. Det viktigste vi kan gjøre er å øke lønnsomheten for små og mellomstore melkebruk (og da starte tellinga fra ku 5).
I forkant av jordbruksforhandlingene 2023 var Norsk seterkultur involvert i utredningen Forslag til satsing for fortsatt seterdrift. Den tar for seg virkemidler som påvirker seterdrifta - positivt og negativt. Rapporten gav et godt grunnlag for forhandlingene i 2023, og var kanskje det viktigste bidraget til at vi fikk økt ramme for setertilskuddet til 80000 for 4 uker og 100000 for 6 uker. Fylkene står fritt til å gi mer.
Vi er ennå ikke i mål, og som rapporten viser, er det fremdeles ulikheter i hvordan seterdrifta prioriteres av Innovasjon Norge i fylkene. Jordbruksavtalen gir nasjonale føringer, men i tillegg kan fylkeskommunen og det regionale partnerskapet for landbruk gi regionale føringer. For 2023 var det bare tre fylker (Oslo, Viken, Vestfold og Telemark) som hadde seterbruk og fjellandbruk som prioriterte områder. Vi mener seterbrukere må prioriteres i alle fylker. Videre er det kun Trøndelag, Agder og Vestfold som har besøksseterordningen i sin RMP-ordning. Denne er spesielt viktig for småskala seterbrukere og formidling av seterkulturen. Samtidig opplever vi økt interesse for seterprodukter. Norsk seterkultur har oppnådd beskytta betegnelse for setersmør. Foredling krever ekstra innsats i form av arbeid og oppfølging av regelverk. Vi vi ser derfor behov for et eget foredlingstilskudd.
Det er i dag ingen premiering for seterdrift ut over seks uker. Vi mener en lengre seterperiode bør belønnes fordi det gir økt høsting fra utmark, og fordi det i større grad kan forsvare investeringer til seterdrifta.
Her har du innspillene fra Norsk seterkultur i 2023. NB! Tekst merket med rødt fikk gjennomslag i forhandlingene 2023.
Det er seterbrukerne selv som kjenner hvor "skoen trykker". Vi ber derfor om innspill fra dere på e-post til seter@seterkultur.no. Skriv Innspill JF i meldingsteksten.