Eggensetra, Snåsa

Dette er formuleringen fra sluttprotokollen etter årets jordbruksoppgjør. Det legges opp til økt satsing på utmark, og det innføres en ny nasjonal tilskuddsordning for investering i setre med melkeproduksjon. Det betyr økte satser for utmarksbeite, økt setertilskudd gjennom RMP, områdesatsing i fjelllandbruket og økt avsetning for tiltak i beiteområdene

Norsk seterkultur er godt fornøyd med resultatet som allerede lå inne i statens forslag, til tross for at dette ikke var en del av jordbrukets krav. I tillegg til dialog med faglagene sender Norsk seterkultur også sine innspill direkte til Departementet. Dette har tydeligvis blitt hørt, sier styreleder Siv Beate Eggen.

Det er den norske (og svenske) stat som har nominert seterkulturen til UNESCO, og da er det naturlig at staten følger opp seterdrifta og konklusjonene i utredningen "Forslag til satsing på fortsatt seterdrift" som ble utarbeida før jordbruksoppgjøret i 2023.

Det ordinære setertilskuddet er for 2025 kr 120000 fra 4-6 uker og kr 140000 for mer enn seks uker med melkeproduksjon med minimum 45 l /dag kumelk/25 l geitemelk eller 15 l sauemelk.

Vi håper dette bidraget er nok til at melkeprodusenter fortsetter å drive setrene. Dessverre ser vi at en del melkebønder kaster håndkledet fordi det ikke økonomisk handlingsrom for investeringer i melkeproduksjonen, avslutter Siv Beate

Etter en liten oppgang med 5 seterbrukere i 2023, ser vi at nedleggingstrenden fortsetter i 2024. Størst frafall har vært i det største seterfylket, Innlandet

Helt ferske data fra Landbruksdirektoratet viser igjen nedslående nyheter. Etter en liten oppgang på 5 i 2023, er vi tilbake til avvikling med nedgang på total 7 setre 2024. Størst nedgang er det i Innlandet der 13 seterbrukere har lagt ned drifta. I 2024 var det registrert 409 seterbrukere i Innlandet.

I Østfold/Buskerud/Oslo/Akershus var det en positiv utvikling i 2023 med økning fra 71 til 77 seterbrukere. Dette har holdt seg stabilt i 2024. Det samme gjelder Rogaland som økte fra 1 til 3 setre i 2023.

Litt optimisme er å spore i Vestland og Møre og Romsdal som hadde økning på henholdsvis 2 og 3 setre fra 2023 til 2024.

I 2024 foredlet 82 seterbrukere melka selv, mens det var 20 besøkssetre (de siste fordelt på fylkene Oslo/Viken, Trøndelag og Vestfold & Telemark)

Norsk seterkultur fremmer egne innspill til jordbruksforhandlingene. I forkant av dette møter vi Norsk Bonde og Småbrukarlag og Norges Bondelag for dialog (11. og 13. mars). Kravet fra landbruket leveres i slutten av april

For å forberede oss best mulig ønsker vi innspill fra våre medlemmer om hva som er viktig for dere, og hva dere ønsker at vi skal prioritere i møter med forhandlingspartnerne. 

Innspill sendes til seter@seterkultur.no før 1. mars, slik at vi har nok tid til å forberede møtene med faglagene.

I 2024 handlet innspillene fra Norsk setertilskudd om:

-Økt grunntilskudd til seterdrift (RMP)

-Eget foredlingstilskudd for setre (RMP)

-Senke minstegrense fra 45 til 30 l/dag for besøkssetre (som foredler all melk på setra) (RMP)

-Støtte til infrastruktur og grønn energi for setre som er uten strømnett (Innovasjon Norge).

-Tiltaksmidler til seterdrift og utmarksbeiting bør prioriteres i alle fylker (Innovasjon Norge)

Sjekk tidligere inspill

2024, 2023, 2022

Nå er endelig tall på antall seterbrukere som har fått setertilskudd klargjort. Tallene viser en oppgang med fem fra 745 setre i drift i 2022 til 750 i 2023. Dette gir håp og inspirerer til videre arbeid, sier styreleder Siv Beate Eggen

Vi ser en økning i både enkeltsetre med fire og besøkssetre har økt med tre, mens antall fellessetre har gått ned med to.

Vi skulle gjerne sett oppgang her også, fordi fellessetrene bidrar til å høste en stor andel av beitearealene. Tallene likevel er svært gledelig, og viser at noen av arbeidet for seterdrifta nytter sier Siv Beate Eggen.

Når vi ser den kraftige nedgangen det har vært de siste årene kan vi tolke dette som at flere velger å bli på setra, samtid som noen faktisk starter opp eller tar opp igjen seterdrifta. Dette vil vi undersøke nærmere når vi har tilgengelig kartmateriale, avslutter Eggen.

Selv om vi ser en tendens, er for tidlig å konkludere med at trenden har snudd. Vi er fremdeles 72 seterbrukere færre enn for fem år siden.

Kartet nedenfor viser geografisk fordeling av seterdrift i 2021

Om vi skal ha seterdrift i framtida, må det til et felles løft. Selv om setertilskuddet er doblet på få år, gjenstår det mye for å få handlingsrom til å møte framtida. Vi vet hvor "skoen trykker" og gir hvert år våre inspill i Jordbruksforhandlingene, direkte og gjennom faglagene Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlaget. Seterbruket er mangfoldig, og vi ber nå derfor våre medlemmer gi innspill til tiltak dere mener vi bør fokusere på i årets forhandlinger.

Seterdrifta har i mange år hatt kraftig nedgang. I 2020 gjennomførte AgriAnalyse en undersøkelse om status og framtidsutsikter for seterdrifta i rapporten Færre og større melkebruk, hva skjer med seterdrifta. Resultatet var nedslående. Hele 40% vurderte å avvikle, eller var usikre på om de ville drive seter i framtida. Mange slutter fordi produksjonen ikke er økonomisk bærekraftig eller generasjonsskifte. I mars 2023 nominerte Norge og Sverige seterkulturen til UNESCO sin liste for immateriell kulturarv. Dette er et veldig viktig bekreftelse på at seterdrifta er viktig for felleskapet. Dette er likeveil ikke nok. Det viktigste vi kan gjøre er å øke lønnsomheten for små og mellomstore melkebruk (og da starte tellinga fra ku 5).

I forkant av jordbruksforhandlingene 2023 var Norsk seterkultur involvert i utredningen Forslag til satsing for fortsatt seterdrift. Den tar for seg virkemidler som påvirker seterdrifta - positivt og negativt. Rapporten gav et godt grunnlag for forhandlingene i 2023, og var kanskje det viktigste bidraget til at vi fikk økt ramme for setertilskuddet til 80000 for 4 uker og 100000 for 6 uker. Fylkene står fritt til å gi mer.

Vi er ennå ikke i mål, og som rapporten viser, er det fremdeles ulikheter i hvordan seterdrifta prioriteres av Innovasjon Norge i fylkene. Jordbruksavtalen gir nasjonale føringer, men i tillegg kan fylkeskommunen og det regionale partnerskapet for landbruk gi regionale føringer. For 2023 var det bare tre fylker (Oslo, Viken, Vestfold og Telemark) som hadde seterbruk og fjellandbruk som prioriterte områder. Vi mener seterbrukere må prioriteres i alle fylker. Videre er det kun Trøndelag, Agder og Vestfold som har besøksseterordningen i sin RMP-ordning. Denne er spesielt viktig for småskala seterbrukere og formidling av seterkulturen. Samtidig opplever vi økt interesse for seterprodukter. Norsk seterkultur har oppnådd beskytta betegnelse for setersmør. Foredling krever ekstra innsats i form av arbeid og oppfølging av regelverk. Vi vi ser derfor behov for et eget foredlingstilskudd.

Det er i dag ingen premiering for seterdrift ut over seks uker. Vi mener en lengre seterperiode bør belønnes fordi det gir økt høsting fra utmark, og fordi det i større grad kan forsvare investeringer til seterdrifta.

Her har du innspillene fra Norsk seterkultur i 2023.  NB! Tekst merket med rødt fikk gjennomslag i forhandlingene 2023.

Det er seterbrukerne selv som kjenner hvor "skoen trykker". Vi ber derfor om innspill fra dere på e-post til seter@seterkultur.no. Skriv Innspill JF i meldingsteksten.

I jordbruksoppgjøret 2022 ble partene enige om å gi Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet og Riksantikvaren i oppdrag å gjennomføre en utredning som skulle ta for seg hvilke sider ved seterdriften som er viktig og realistisk å ta vare på for fremtiden.

Avtalepartene er enige om at seterdrift er en viktig del av norsk matproduksjon, og at en ytterligere nedgang i antall aktive setre er bekymringsverdig. Seterutredningen konkluderer med at støtten over Regionale miljøprogram (RMP) er den viktigste støtten for seterbrukeren, men og at andre tiltak er viktige.

Partene mener det er viktig at det legges til rette for seterdrift fremover som sørger for langsiktig ivaretakelse av ressursutnyttelse og matproduksjon knyttet til seterdrift. Det er derfor enighet om at det etableres følgende mål for norsk seterdrift: Seterdrift med melkeproduksjon, med tilhørende miljøverdier og mattradisjoner, skal fortsatt være et viktig bidrag i norsk bærekraftig jordbruk.

Avtalepartene viser til at det er etablert en rekke eksisterende virkemidler som støtter opp om norsk seterdrift, og i jordbruksforhandlingene er det enighet om å styrke satsingen knyttet til disse virkemidlene

cross