Seterdrift og seterprodukt fekk ekstra stor plass på Dyrskun i år. På den årlege landbruksmessa i Seljord vart det kåra noregsmeistrar i smør og rømme, det var eige seterkjøken med setersmør på menyen, ei eiga utstilling om setersmør og meir til.

Bakgrunnen for setersatsinga på Dyrskun var sjølvsagt den nyvunne Unesco-statusen til seterbruket. Det var i desember i fjor at den norske og svenske seterkulturen offisielt fekk plass på Unesco si liste over immateriell kulturarv.

Norsk seterkultur hadde stand på Dyrskun saman med Norsk Gardsost, og her var det også ei eiga utstilling av setersmør. Her kunne publikum få smaka dei ulike smøra og dessutan røysta på favorittane sine. Ein kunne også få kjøpa fersk brødblings med setersmør, og dessutan sjølve smøret. Og for den som ville læra meir, var det også dagleg demonstrasjon av kinning.

På Dyrskun var det også ein liten tjuvstart på årets NM i ost, for smør og rømme vart dømt og premiert i Seljord fyrste dyrskudagen 12. september. Det var i alt 29 produkt frå 20 produsentar. Det var flest av kumjølksprodukt, men også smør og rømme frå geite- og sauemjølk. Det var Braskerudsetra som gjorde det best i kategorien for smør, medan Hagvoll gård vann klassen for rømme.

Dyrskun har ein eigen hall for lokalmat, og her var det i år eit eige seterkjøken. Som rimeleg er var setersmør ein viktig ingrediens i dei ulike rettane.

Attåt alt dette var det også foredrag over emnet «Setersmør – fjellets gull og kulinariske skatt» ved seterbrukar Sondre Aasan og matforskar Annechen Bahr Bugge. Dagleg leiar i Norsk seterkultur, Katharina Sparstad, hadde foredrag om Unesco-status og vegen vidare for seterbruket. Ho var også representert i panelet som debatterte seterlandskap og konfliktar med reiselivet på Bondens møteplass fredagen på Dyrskun.

Som om ikkje alt dette var nok, så var også Geitmyra matkultursenter aktive, og kinna og serverte smør frå basen sin på Dalane skule.

Dyrsku’n kårar kvart år det beste lokalmatproduktet, og vinnaren i år var ekte brun geitost (heilfeit) frå Stordalen gardsbruk frå Tinn, som er ein aktiv seterbrukar.

Det var mange som var med på å leggja til rette for seter-satsinga i Seljord i år. Som ei førebuing til Dyrskun var Norsk seterkultur med i ei arbeidsgruppe med matkoordinator på Dyrskun (Margit Nordstoga Aasan), Norsk Gardsost, Norges Bondelag, Food Lessons og kokk Christoffer Greiner Fallet.

I forbindelse innskrivingen av seterkulturen på UNESCO sin liste for immateriell kulturarv desember 2024, bli seterkulturen viet ekstra oppmerksomhet på årets Dyrsku`n. Det blir både smaking og servering av retter med "Fjellets gull"

I årets Dyrsku`n er Norsk seterkultur med i en arbeidsgruppe bestående av matkoordinator på Dyrskun (Magit Nordstoga Aasan), Norsk Gardsost, Norges Bondelag, Food Lessons og kokken Christoffer Greiner Fallet for å løft opp "Fjellets gull", setersmøret på ulike arenaer i Dyrskun.

Det meste foregår på Sterke Nils-tunet, der "SETERSMØR – FJELLETS GULL" får ekstra fokus med:

• Smaksutstilling av setersmør med quiz og publikumsavstemming, daglig
• Salg av fersk brødblings med setersmør, daglig
• Salg av setersmør, daglig
• «Setersmør – fjellets gull og kulinariske skatt» foredrag ved Annechen Bahr Bugge, SIFO, og seterbrukar Sondre Aasan, fredag kl. 15.00, lørdag og sændag kl. 12.00
• Kinning – demonstrasjon og aktivitet, daglig, kl. 11.00, 13.00, 15.00, 17.00
• Dømming i kategori smør og rømme i NM i ost, fredag kl. 10.00–14.00

Videre blir det debatt på Bondens møteplass fredag kl 17, der Norsk seterkultur er representert med Katharina Sparstad i panelet. Tema er «Seterlandskapet – bruke, men ikke forbruke», med debattleder Svein Kostveit

Sparstad holder også innlegg om «Veien til seterkulturen på Unesco-liste – og hvor går veien videre», i "Tett på liten" lørdag kl 14.

Ut over det blir det daglig fra 10.00 - 19.00 (17 på søndag) servert kulinariske retter med setersmør ved kokk Christoffer Greiner i Lokalmatarenaen

På Dalane skole har Geitmyra matkultursenter rigget seg til for å kinne, smake og servert smør i ulik form

Her kan du laste ned brosjyre om Fjellets gull på Dyrsku`n

Se også Norsk seterkultur sitt smørmagasin

For mer informasjon om Dyrskun, les mer her

Norsk seterkultur har fått pengar frå Sparebankstiftelsen DNB for å gjera born og unge kjende med seterkulturen.

Organisasjonen søkte tilskot til arbeid over tre år, der hovudmålet er å gje unge kunnskap om seterdrift, om kvalitetane ved setermjølk, berekraftig matproduksjon i utmark, dyrevelferd og kulturtradisjonar knytte til seterlivet, med meir. Den tildelte summen er 2 130 000 kroner, og prosjektet går i tre år fram til 31. mai 2028.

For 2025 vil ein leggja mykje vekt på innskrivinga av seterkulturen på Unesco-lista, gjennom seter-markeringar ulike stader i landet. Døme på dette er Unesco-markering på Skålbergsætra i samarbeid med Odalstunet, markering på Dyrsku’n med vekt på setersmør og Unesco, og konsert og lokking på Skjerdalsetra i Aurland.

Det er vidare planlagt stølskurs for born og unge i Valdres og samarbeid med Grønt Spa’tak.

Det var også søkt om midlar til å få laga eit digitalt spel, men det fekk ikkje støtte frå sparebankstiftinga.

Utlysing av midlar

Norsk seterkultur har no lyst ut midlar til støtte for seter-arrangement, med siktemål om at flest mogeleg born og unge skal få oppleva og læra om livet på setra. Det går an å få inntil 10 000 kroner til tilskipingar som vil dela kunnskap om seterkulturen, og der born og unge er hovudmålgruppa.

Ein kan også søkja om støtte til å ha ein praktikant til opplæring på setra, inntil 5000 kroner.

Meir informasjon og søknadsskjema finn du på nettsida seterkultur.no.

Vi har nå nedlastbar informasjonsmateriell om UNESCO-listeføringen. Dette kan du laste ned og printe ut selv.

Seterkulturen er vå felles kulturarv, og etter at den ble skrevet inn på Den representative listen i UNESCO vil mange gjerne vite mer. Derfor har vi laget egen UNESCO brosjyre og plakater.

Brosjyren er både i Norsk og engelsk versjon engelsk. Den er i A4 og kan skrives ut på vanlig printer, og brettes med to bretter

Last ned UNESCO brosjyre, norsk versjon (må brettes)

Last ned UNESCO brosjyre, engelsk versjon (må brettes)

Plakatene er i både A3 og A2. På A2 -plakaten har vi også lagt inn UNESCO plaketten.

Last ned A3 UNESCO plakat

Last ned A2 plakat med UNESCO plakett

UNESCO-logoen er kun tillat å bruke ved et enkelt-arrangement, og det må søkes om tillatelse. Dersom du skal ha et UNESCO arrangement og vil bruke UNESCO logoen finner søknadskjema du her.

Seterplakater

Norsk seterkultur har sammen med Norsk Gardsost og forskningsprosjektet FoodLessons (2021-2024) ved OsloMet, utarbeida en del plakater om ulike tem innen seterdrift. Det er fordelt på fem ulike tema, menneske og natur, melk og smør, budeia, utmarka og dyra på setra. Alle tema har tre plakater hver. Det vil si at det er 15 plakater fordelt på de fem temaene. Det er både norsk og engelsk tekst på plakatene.

Del 1 - Menneske og natur: Last ned Plakat 1, Plakat 2, Plakat 3

Del 2 - Melk og smør: Last ned Plakat 1, Plakat 2, Plakat 3

Del 3 - Budeia: Last ned Plakat 1, Plakat 2, Plakat 3

Del 4 - Utmarka. Last ned Plakat 1, Plakat 2, Plakat 3

Del 5 - Dyra på setra. Last ned Plakat 1, Plakat 2, Plakat 3

Du finner mer undervisningsmateriell på tilseters.no

Mer informasjon om seterkulturen og UNESCO finner du på våre prosjektsider UNESCO prosjektside

14. februar i år la regjeringen ut Bevaringsstrategi for landbrukets kulturmiljø. Strategien er utarbeida av Riksantikvaren på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet. Norsk seterkultur ga sine innspill da strategien var på høring i sommer. I den endelige strategien er stølsdrift, UNESCO-inskripsjonen og stølsområder trukket spesielt fram som prioritert satsingsområde, og trekker fram at det er viktig med aktiv setring for å bevare stølsmiljøene.

Riksantikvaren lyser nå ut tilskuddsmidler til verdiskaping på kulturmiljøområdet. I 2025 prioriterer Riksantikvaren tilskudd til prosjekter som treffer satsningsområder innenfor bevaringsstrategi for kystens kulturmiljøer og bevaringsstrategi for landbrukets kulturmiljøer. Riksantikvaren oppfordrer dere med aktuelle prosjekter til å søke innen fristen 31. mars 2025.

Se hele bevaringsstrategien for landbrukets kulturmiljø her

For mer informasjon om utlysningen og søknadsprosessen, se vår nettside: Tilskudd til verdiskapingsarbeid på kulturmiljøområdet
For mer informasjon kontakt med Rikke Øyrås, rikke.oyras@ra.no, tlf: 46 96 34 80

Seterkulturen ble skrevet inn på den representative listen for kulturarv i UNESCO i Paraguay 3. desember ca 20.00 norsk tid. Dette var et svært viktig vendepunkt for vårt arbeid for seterkulturen. Det følger ingen midler eller lovnader med inskripsjonen, men et stort JA fra felleskapet for seterdrift i framtida forplikter. Dette kan åpne flere muligheter for framtidig seterdrift! Dette ble feiret med miniseminar, lokk, dans og stølsmat.

Det ble en fullsatt sal på Sentralen i Oslo da inskripsjonen av seterkulturen i UNESCO ble markert. Markeringen var ment for de som har bidratt ekstra i den seks år lange prosessen med listeføring. Vi så selvsagt seterfilmen, videre oppfulgt av at nestleder Knut Ola Storbråten leste opp en hilsen HM Dronning Sonja. Videre fulgte et miniseminar med kokk, forfatter og grunnlegger av Geitmyra matkultusenter for barn, Andreas Vierstad. Han har lenge arbeidet for å løfte fram setersmøret, og driver en av de få restaurantene i Norge som har ekte setersmør på fast menyen. Han presenterte en overaskende teori om at opprøret som førte til reformasjonen i 1537 også var motivert av et forbud mot å produsere smør. Han trakk dermed et skille mellom katolske "olivenoljeland" og protestantiske, nordiske "smørland". Dette er et spennende spor vi ønsker å utforske videre!

Andre foredragsholder var Erik Gomez-Baggetun, Leder av «The International Society for Ecological Economics». Han viste til verktøy for å synliggjøre kvalitative natur- og kultur verdier, og var tydelig på at seterdrifta både har utviklet og forvalter mange natr og kulturverdier som er viktige for felleskapet.

Andre halvdel ble feiret sammen med organisasjonene som står bak nominasjonen av den norske bunaden. Vi ble vi lokket og "luret" til fingermat av Carolina Westling og Sylvelin Hege Sevillhaug og fikk framført flott dans til felespill av Solveig Brekke Haukne og Thorbjørn Lauendet. Fingermaten var stølsprodukt, og flere gitt rast i gave, det vil si Bufarost fra Valdresmeieriet, kvit geitost fra Prestholtsetra og speketallerken som var gave fra Stølsvidda Fjellgris. I tillegg ble det servert pultostlefse og rakfisklefse med stølssmør.

Vi fikk gratulasjonstaler fra Åslaug Sem-Jacobsen, stortingspolitiker og Nina Kulås, avdelingsdirektør for innovasjon og partnerskap i Kulturdirektoratet. Andre hilsener var send på forhånd og vist på storskjerm.

De siste 150 år har antall setre i Norge og Sverige rast fra over 100000 til under 1000. Det antas at det i dag er 200–250 fäboder i bruk i Sverige, og at bare om lag 50 av disse har melkeproduksjon. I Norge er det 750 setre i drift. Lukten og gjenklangen av historier og musikk henger fremdeles igjen i veggene på nedlagte seterhus. Stedsnavn og stinett er i bruk. Men seterdrifta er borte. Nesten. Det har gått så fort at vi ikke rukket å reagere – før nå.

Hvorfor på UNESCO-lista?

Inntil for noen få generasjoner siden har seterdrift vært en livsnødvendig selvfølgelighet for garder i skog- og fjellbygder.  Dette var kvinnenes domene, ofte med egne og/eller andres barn.  Her har ble det det høstet, sanket og produsert mat, og kunnskapen er overlevert fra generasjon til generasjon – til i dag.  Overalt der det var beiter var det husdyr, og hundrevis av år med beiting og tråkk dannet et åpent, artsrikt økosystem og infrastruktur rikt på kulturminner. Seterkulturens unike variasjoner og lokale tilpasninger har gitt verdifulle bidrag til det kulturelle mangfoldet og har formet regional identitet.

Seterkulturen engasjerer

Tap av seterkulturen er ikke bare et personlig tap for den enkelte bonde, men for veldig mange av oss. Derfor har Norge nominert seterkulturen til UNESCO-listen for immateriell kulturarv. Viktigheten vises også gjennom det brede engasjementet som har vært rundt prosessen. 110 organisasjoner fra Norge og Sverige har gitt sitt støttebrev. Motivasjonen har vært mange og ulike; på grunn av matberedskap, bærekraft, kulturlandskap, matkvalitet, dyrevelferd, kunnskap, tradisjon, kvinnekultur, husflid, friluftsliv og opplevelser. Vi har fått bekreftet at seterkulturen betyr mye for mange, av ulike årsaker.  Når seterkulturen faktisk har havnet på den representative liste over immateriell kulturarv forstår vi at dette ikke bare gjelder oss seterbrukere, men store deler av samfunnet og det globale felleskapet.

Seks års prosess

Det er nå seks år siden Norsk seterkultur og Förbundet svensk Fäbodkultur och utmarksbruk, startet prosessen med nominering av seterkulturen. Det har vært seks intense år og veldig nyttige år. Vi har lært enormt mye om vår egen seterkultur, ikke minst hvor stort mangfold det er. Her finnes ikke god eller dårlig seterdrift, heller ingen A- eller B-lag». sier styreleder Siv Beate Eggen fra Trøndelag.  Bunnlinja i Norge er at vi produserer melk fra utmarksbeiter. I Sverige er det å ta vare på seterdrifta med husdyr og aktiviteter det viktigste. I Sverige har man nemlig en videre definisjon av seterdrift enn i Norge, f.eks. regnes beiting uten mjølkeproduksjon også som seterdrift. Mangfoldet av seterdrift har vært spesielt viktig for som å få fram i nominasjonsteksten.

«Seterdrifta er ikke bare viktig for oss seterbrukere, men for hele verden», jubler den svensk- norske arbeidsgruppa for nomineringen. «Vi var veldig stolte da den svenske regjeringen nominerte seterkulturen i Norge og Sverige til UNESCO sin liste for immateriell kulturarv i 2023. Nå er vi ekstremt stolte av å bli anerkjent som en viktig del av verdens kulturarv. Vi er også veldig takknemlig over den brede oppslutningen arbeidet har fått. Mange, både i og utenfor landbruket, vil være med å ta vare på seterkulturen.

«Dette er en viktig anerkjennelse fra det globale samfunnet. Arbeidet har vært både krevende og veldig givende, og vi har fått mye støtte. Dette har vært en prosess fra grasrota som har gjort mange av oss mye mer bevisst på hvilke verdier vi forvalter». Takk til alle som har bidratt. Nå er det bare å brette opp ermene, det er nå det begynner! sier Siv Beate.

les mer og se filmen her

No er meldinga komen om at den tradisjonelle seterkulturen er innstilt til å hamna på Unesco si liste for immateriell kulturarv. Saka om seterkulturen vert handsama tidleg på sakslista, og vi reknar med at den formelle innskrivinga truleg vil skje 4. desember.

Det norske seter-miljøet, gjennom Norsk seterkultur, saman med den tilsvarande svenske organisasjonen, har arbeidd i fleire år med ei nominering om innskriving på Unesco-lista. Arbeidet har omfatta felles seminar, workshop, diskusjonar, spørjeundesøkingar, studieturar og dokumentasjonsarbeid. Nominasjons-papira vart levert av den svenske regjeringa i mars 2023.

Unesco-komiteen nemner i vurderinga si mange sider ved tradisjonell seterdrift som forsvarer innskriving på lista over immateriell kulturarv. Komiteen rosar også søkjarne for ein godt gjennomarbeidd søknad, og for at seterbrukarne og andre aktuelle miljø er trekte med i arbeidet med søknaden. Elles legg komiteen vekt på at seterbruket er viktig som kjelde for lokalt produsert mat, at det står for overføring av kunnskap og tradisjonar både innanfor familiane og for nye interesserte, og at seterdrifta fremjar helse og velvære både for seterbrukarane sjølve og gjester på setra.

Seterorganisasjonane i Noreg og Sverige skal møtast i Oslo under den formelle markeringa 6. desember, men sjølve Unesco-møtet går føre seg i Paraguay i Sør-Amerika. Vona er at ein slik heider frå Unesco skal vera med på å heva statusen til seterdrifta og hjelpa til med å vidareføra denne tradisjonen inn i ei ny tid.

Les mer om UNESCO arbeidet her

Norsk seterkultur stiller med egen bod for setersmør med beskytta betegnelse på Matstreif på Youngstorget i Oslo 20. og 21. september. I tillegg viser vi en utstilling i forbindelse med at Norge har nominert seterkulturen til UNESCO sin liste for immateriell kulturarv.

I 2022 hadde Norsk seterkultur for første gang en egen bod for setersmør med beskytta betegnelse på Youngstorget på Matstreif. Dette var stor suksess, og vi vil derfor gjenta tilbudet.

I år har vi med smør fra tre produsenter; Braskerudsetra, Brimi seter og Sparstadstølen i Sandalen.

Seterutstilling

I forbindelse med World Cheese Awards i Trondhjem 2023 lagde Norsk seterkultur og Norsk Gardsost en egen utstilling om seterdrift. Dette er spesielt aktuelt nå som Norge har nominert seterkulturen til UNESCO sin liste for immateriell kulturarv. Denne utstillingen har nå vært på Maihaugen og Dyskun og stilles nå også ut på Matstreif 20. og 21. september

For mer informasjon og program Matreif: https://matstreif.no/

Vil si se seterfilmen som er er sent med UNESCO - nominasjonen, eller lese med om UNESCO prosessen, sjekk her