Norsk seterkultur har de seinare åra arrangera seterkurs med Olestølen mikoysteri som driv med mjølkegeit på foredlingskvote. I sumar var det igjen to fullsette kurs på Olestølen. Med hjelp frå Sparebankstiftinga har Norsk seterkultur no også innleia samarbeid med Innergammelsetra i Grøvudalen som driv stølen med mjølkekyr som ei stifting. Dei har arrangera seterkurs i fleire år. Alle kursa har unge som målgruppe, men er opne for eldre om det er ledige plassar.

Stølskursa på Olestølen

Sidan 2021 har Norsk seterkultur arrangera stølskurs i på Olestølen mikroysteri i Øystre Slidre i samarbeid med Valdres Natur- og Kulturpark og budeia på Olestølen. Kursa har vore så populære at vi dei seinare åra har arrangert to stølskurs, eit i juni og eit i august.

Stølskurset er lagt opp som eit praktisk kurs der deltakarane får vere med på det daglege arbeidet, bruke sansane og kjenne på kroppen korleis livet på stølen før og no. Mjølking av geiter i spann anlegg, og all mjølk vert foredla til kvit og brun geitost på tradisjonelt vis i ved-fyra jarngryte. I det praktiske arbeide får deltakaren innblikk i mjølkesyrebakteriane, og kor viktige dei er i foredling av mølkemat, mathandverket og kunnskapen  budeiene har bore vidare i generasjonar. Dei får også innblikk i kor viktig utmarka har vore for mat, sanking, forhausting og brensel i fjellbygdene. Denne haustingskulturen har bidrege til eit auka biologisk mangfald, og deltakarane får også vere med på botanisk vandring i kulturlandskapet der dei også ser på korleis ljåslått og høsting av einer til fyring av ystegrytene har vore med å forme stølslandskapet.

Stølskurset på Olestølen vert avslutta med med refleksjon rundt stølsliv før og nå, og korleis vi kan la oss inspirere av korleis dei tradisjonelt nytta ressursane  i stølskulturen og nytte kunnskapen inn i fremtida. 

Sjå film frå stølskurset;

Film frå stølskurs på Olestølen 2026. Produsent Lene Hovi/Valdres Natur og Kulturpark

Kursa på Gammelsetra

I 2026 har Norsk seterkultur etablera kurssamarbeid med Innergammelsetra i Grøvudalen der dei arrangerer eit kort - og eit vekes kurs.

Her er kort rapport frå sumaren: Sumaren 2026 vart det arrangert to seterkurs på Innergammelsetra; eit kortkurs frå sundag kveld til torsdag morgon og eit langkurs frå sundag kveld til laurdag morgon. På kortkurset var det 4 deltakarar, og 9 deltakarar på langkurset.

Alderen var frå 15 til 70 år, og kom med mange ulike utgangspunkt, alt frå dei som ville ha ein husmorferie som inneheld læring og kulturarv, og folk som har bakgrunn i landbruket og er interessert i foredling og forvaltning av utmarksressursar.

På kortkurset fekk deltakarane innføring i fjøsstell, separering, ysting av brunost, gubbost, skjørost, setting av rømme, koking av prim og rjomegraut og å bake flatbrød. Samt teoribolkar om seterdrift, lokalhistorie og mjølk/foredling. Deltakarane på langkurset var også innom kinning av smør, og var på tur i dalen og såg på historie og botanikk.

Morgonstell på kortkurs i stølsdrift på Inneggammelsetra i Grøvudalen

Kursa var prega av mange fine menneskemøte mellom mange ulike menneske som hadde til felles opplevingane på setra og nyfikenheita kring livet på setra og med dyra. Mellom det fastlagte programmet har deltakarane fått teke del i små og store oppgåve som skal løysast i løpet av ein dag på setra, og saman har vi dykka ned i både kva som gjærast på ei seter og kvifor.

To veker der vi har dykka djupt ned i seterdrift, med både både tekniske og kulturhistoriske aspekt.

Hente dyr heim til kveldsmjølking

Stølskurs 2027

Stølskursa er ein verdifull måte å formidle stølsdrifta til nye generasjonar - og rekruttering utanfor næringa. Vi vil derfor freiste halde fram med kurs også i 2027. Kursa blir annonsera på våre heimesider og på Facebook våren 2027.

Norsk seterkultur har gått sammen med Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Norsk Sau og Geit, Hanen, Nasjonalt senter for fjellandbruk og Norsk Gardsost om et skriv der vi ber VisitNorway og innovasjon Norge som forvalter ordningen, til å legge til hensyn til seterdrift og utmarksbeiting for å kunne bli sertifisert som bærekraftig reisemål

Seterkulturen er en av våre nasjonalskatter som er truet, og som alle, på hvert vårt vis kan bidra til å ta vare på. Dessverre ser vi stadig oftere at seterdrifta må vike for andre interesser. Derfor har vi nå tatt initiativet til en slik henvendelse til Visit Norway og Innovasjon Norge som administrerer sertifiseringsordningen for bærekraftige reisemål. I brevet viser vi til listeføringen av seterkulturen i UNESCO, en flere 1000 år gammel høstingskultur, matberedskap og biologisk mangfold.

Les hele brevet her:

Seterkulturen i Norge og Sverige og bærekraftige reiselivsregioner

Norsk seterkultur er en frivillig organisasjon som har til formål å styrke seterkulturen og ta vare på seterkulturen i framtida. Med seterkultur mener vi all kultur som er knyttet til seterdrift som matstell, tradisjoner, musikk og lokking knyttet til hølstingskulturen på setra. Mye av dette knytter seg direkte til kunnskapen om samspillet mellom dyr, menneske og natur. Som kjent er seterdrift en over 1000 år gammel høstingskultur, først omtalt i Gamle Gulatings lov. Seterdrifta var fundamentalt viktig for bosettinga i fjellregionene, på setra ble mesteparten av matforrådet produsert. Gårdene og jordveien på gårdene er små, men beiteområdene i fjellene er rike. Derfor er kanskje seter-begrepet fremdeles godt forankret i mange, og store mataktører bruker ord, bilder og symboler som assosierer til seterdrift i markedsføringen. Folk forbinder seterdrift med gode verdier som omsorg, sunn og ren mat, bærekraftig naturbruk og dyrevelferd. Det vokser bokstavelig talt blomster i våre økologiske fotspor, og det biologiske mangfoldet er rikere i de ekstensive beitene enn området rundt. Mange arter har gjennom flere tusen års bruk tilpasset seg nettopp dette samspillet, og er i ferd med å forsvinne når beitingen opphører. Det er også spesielt for Norden at dette er en typisk kvinnekultur.

Alt dette er ikke bare viktig for seterbrukerne eller Norsk seterkultur som organisasjon, men også for felleskapet, nasjonalt og globalt. Derfor nominerte den norske og svenske regjeringen seterkulturen til UNESCO sin liste for immateriell kulturarv i 2023. Og derfor ble den også skrevet inn på den globale listen i desember 2024.

Antall setre har gått kraftig ned

Antall setre har gått kraftig ned de siste 100 årene, og nedgangen ser ut til å fortsette. Fra å være nesten 100000 for 100 år siden var det i 2025 bare 721 seterbrukere igjen. Vi har ikke råd til å miste flere. Ikke la reiselivet være det siste «dødsstøtet» til seterdrifta, men la oss legge opp til en gjensidig, bærekraftig blomstring som varer langt inn i framtida.

Vi er flere om å dele utmarka

Med bakgrunn i dette ser vi med stor bekymring på at viktige beiteområder må vike for andre interesser der dessverre reiselivet utgjør en vesentlig andel. Mange seterbrukere ønsker besøk, men vi ser at tilrettelegging av besøkstrafikken ofte ikke kommuniserer seterdrifta i området i det hele tatt. Mye av stinett og turveier som tilrettelegges er infrastruktur som ar etablert av dyr eller er knyttet til beitebruk og drift i området.  Dermed oppstår det lett en konflikt med seterdrifta, og i verste fall kan det også oppstå farlige situasjoner mellom turgåere og husdyr. Slik trenger det ikke å være dersom forhåndsinformasjonen er god, og gjestene styres dit gjesten får gode opplevelser og ferdselen ikke fungerer destruktivt for seterdrift og beitedyr.

Bærekraftige reiselivsregioner

Vi ser at mange regioner etter hvert har fått merket som bærekraftig reisemål. Dette er svært positivt fordi det signaliserer at reiselivet i regionen tar hensyn til både menneskene, kulturen og naturen i området. Videre er det naturlig nok en god måte å markedsføre en region på.

Det er den til enhver tid gjeldende standard som er grunnlag for godkjenning. Den Norske standarden for kriteriene og indikatorer er koblet mot FNs bærekraftmål, til andre standarder som United for Smart SustainableCities (U4SSC), bærekraftsindikatorer fra European Travel Commission, Norges miljømål og Bærekraftsløftet som er rettet mot kommuner og fylkeskommuner. Merkeordningen er altså en del av et overordnet ønske om å være bærekraftige i henhold til de 17 bærekraftsmålene gitt av FN.

Snu konflikt til berikelse

Vi ber nå om at også hensyn til seterdrift og utmarksbeiting implementeres i kriteriene for å bruke merket for bærekraftig reisemål. Det gjelder med tanke på turister, planlegging av hytteområder og hvordan ferdselen tilrettelegges i forhold til beitene dyra beveger seg i

Reiselivet, vertskap og turistkontor er for mange også det første møtet når gjester kommer til regionen, og det er spesielt viktig at de som kommer på besøk får den nødvendige informasjonen. Konflikter kan med kunnskap snus til å bli et respektfullt og lærerikt møte. I den forbindelsen har Nasjonalt senter for fjellandbruk startet arbeidet med et formidlingsprosjekt innen besøksforvaltning. Innovasjon Norge og Visit Norway er invitert til dialog om prosjektet.

De aller fleste av oss vil gjerne bidra positivt til natur, lokal tradisjon, dyrevelferd og matproduksjon som bidrar til å holde stinett åpne og beriker det biologiske mangfoldet.

Norsk seterkultur har fått støtte fra Sparebankstiftelsen til å gi et lite tilskudd til setre som har praktikanter i opplæring. Det gis kr 5000,- pr praktikant for sesongen 2026. For å få støtte må praktikanten være  på setra i minst en uker.  Det kan gis støtte for inntil 2 praktikanter pr seter. Støtten gis ikke til familiemedlemmer. Praktikantopplæringen skal fotodokumenteres, og det skal leveres en liten rapport i etterkant. Støtten utbetales etter anmodning med aksept av vilkårene i tilsagnet. 

Praksisen må være gjennomført i 2026, og tilsagnet utløper 31.12.2026.

Søknaden må være innsendt innen 20. mai. Forventet behandlingstid 3 uker.

Støtten gis kun til medlemmer i Norsk seterkultur. Dersom du ikke allerede er medlem kan du melde deg inn her: https://www.seterkultur.no/bli-medlem/

Søknadsfristen var 20. mai - og søknadsrunden 2026 er er lukket

Norsk seterkultur har fått støtte fra Sparebankstiftelsen til seteraktiviteter. Etter vedtak på årsmøte 2026 lyser vi ut midler til aktiviteter på Seterdagen. Maks støttebeløp er kr 10000,-.

Hva er seterdagen?

Vi har tidligere forsøkt å etablere en felles, nasjonal seterdag. Det viste seg å være vanskelig å ha en, felles seterdag i hele Norge fordi aktuelt tidspunkt og tradisjon er ulikt fra område til område.

Derfor vil vi etablere Seterdagen som alternativ. Dette er den dag hvor setra selv velger passende tidspunkt, gjerne samme tid hvert år, og som passer inn i de lokale setertradisjonene. Seterdagen skal gjennomføres på setra i setersesongen. Det skal være tilbud om opplevelser og aktiviteter som gir gjestene mer kunnskap om seterdrift. Det bør også være tilrettelagt for barn og /eller barnefamilier.

På Seterdagen skal det brukes en egen design på brosjyrer og annonser.

Vilkår

Norsk Seterkultur gir støtte til å arrangere en Seterdagen 2026. Seterdagen skal kun arrangeres en gang/år på samme seter. Støtte kan gis med opptil kr 10 000 til Seterdagen på følgende vilkår:

Kriterier:

Søknadsfristen var 20. mai - og søknadsrunden 2026 er er nå lukket

Har du planer om et annet arrangement som ikke passer inn under Seterdagen, som feks opplegg for skoler, kurs eller andre markeringer, ta kontakt med seter@seterkultur.no for eventuelt samarbeid

I Bevaringsstrategien for jordbrukets kulturmiljø har Riksantikvaren definert inn seterbygningene i eget avsnitt, der det blant annet vises til UNESCO inskripsjonen av seterkulturen. Det poengteres videre at det er viktig å bevare den levende seterkulturen.

Det lyses nå ut midler som skal brukes til verdiskaping i jordbrukets kulturlandskap. Tiltakene må være knyttet til en eller annen for for utvikling som kommer felleskapet til gode.

Utlysningsteksten:

"Riksantikvaren skal dele ut 3,4 millioner kroner til verdiskapingsprosjekter innenfor
bevaringsstrategiene for kulturmiljø i bygd og by, og kulturmiljø i næring og industri.
I denne utlysningen blir innsatsområdene “kunnskap og kompetanse” og “bevaring og
bruk” prioritert, men det gis ikke tilskudd til rene kartleggings-, istandsettings-,
skjøtsels- eller restaureringsprosjekter.
Tilskuddene skal medvirke til at kulturmiljø tas i bruk som en ressurs, og bidra til at
kulturmiljøfeltet får en tydeligere rolle i lokal og regional utvikling

Alle kan søke om tilskudd fra post 77, men prosjektene må innebære samarbeid mellom
flere aktører, innen offentlig og/eller privat sektor.


Søknadsfristen er 14. april 2026."


For mer informasjon om utlysningen og søknadsprosessen, se
https://riksantikvaren.no/tilskudd/oversikt-over-tilskuddsordninger/tilskudd-til￾verdiskapingsarbeid-pa-kulturmiljoomradet

Distriktssenteret har også utarbeida informasjon om virkemidler knytta til verdiskaping rund natur- og kultuverdier:

Verdiskaping i ditt lokalsamfunn

Ferske tall fra sesongen 2025 viser at pila peker fremdeles nedover for seterdrifta i Norge. En liten oppgang i 2023, ga grunn til optimisme. Dessverre har pilen tippet nedover igjen de siste par årene. Norsk seterkultur har hvert år levert innspill til Jordbruksforhandlingene. Vi trenger en enda sterkere satsing på seterdrift for å stoppe den negative utviklingen.

Tabellen neden for viser perioden fra 2019 - 2025. Vi ser at det var et stort sprang nedover med 22 færre setre fra 2024 til 2025. Nå har vi ikke råd til å miste flere.

Over halvparten av seterbrukerne er i Innlandet

Vi har ikke tall fra alle fylker, men tall fra det Innlandet viser at det var 407 setre i drift i fylket i 2025, mens det var 417, året før. De tre største seterkommunene, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Nord-Aurdal har hold seg relativt stabile, der Øystre Slidre faktisk hadde en økning på 2, fra 54 til 56, og Vestre Slidre en øking på 1 fra 33 til 34. Nord-Aurdal hadde nedgang fra 41 til 40 setre i drift. Ellers er det enten stabilt eller 1- 2 to færre setre i drift i alle kommuner i Innlandet. Mange setre blir avviklet når garden slutter med melkeproduksjon. For melkeproduksjon i Innlandet generelt så forsvant det 191 melkebruk i perioden 2020 - 2024:

Nye vil starte opp

Norsk seterkultur får stadig henvendelser om unge bønder som vurderer ta opp igjen seterdrifta i en eller annen for. Dette er selvsagt veldig positivt. Likevel er det et stort løft for mange som krever forutsigbarhet. Derfor må alle virkemidler både forsterkes og være forutsigbare over tid. Vi må også gjøre terskelen lavere for der som vil inn i seterdrifta. Fra blant annet Trøndelag som har hatt besøksseterordning, ser vi nå at mange har både økt og utvidet produksjonen over tid, slik at de nå faller inn under det ordinære setertilskuddet. Det kan bety at besøksseterordningen kan fungere som et springbrett for bønder som vi ta opp igjen seterdrifta, og har behov for en gradvis oppbygging og vurdere investeringsbehovene etter opparbeidet erfaring.

Her kan du lese Norsk seterkultur sitt innspill til jordbruksforhandlingene i 2026

I byrjinga av denne månaden kom Siri Helle ut med boka Grasboka på Dreyers forlag. Med utgangpunkt i gras syner ho korleis vi menneska har funne sin plass i naturen og utvikla gasbaserte kulturar gjennom korn og husdyr. Som ho sjølv skriv: Ta vare på graset er å ta vare på livsgrunnlaget vårt. Gras er òg ein del av forteljinga om oss sjølve. Alle ber vi på lukter, lyder og kjensler som vekkjer minnet om gras, frå grønske på kneet til lukta av tørrhøy, fotballbaner eller endelause grassletter. Utan gras, ingen menneske.

Kor mykje gras finst det eigentleg i verda? Svaret er: utruleg mykje. Ville grasmarker dekker ein tredel av jordas landoverflate, og dei tamde grasartane gjev oss nesten halvparten av maten vi et – frå kveite, havre og ris til mais, sukker og øl. Gras gjev oss mjølk, kjøt, skinn og torvtak, det held oss mette, varme og tørre, bind karbon, bygger biologisk mangfald og limer saman dei komplekse økosystema vi lever i. Men graset er under press. Klimaendringar, jordbruk og folketalsvekst trugar dei ville grasslettene, som berre finst att i ein femdel av sitt tidlegare omfang.

Grasboka er ei reise inn i denne stille, men livsviktige historia: om korleis graset formar planeten vår, korleis menneske lever med det og kvifor vi aldri kan klare oss utan kvarandre. Å lytte til graset kan vere vegen vidare for samspelet mellom menneska og naturen. 

Siri Helle (f. 1982) har i fleire år vist eit stort engasjement for bærekraftig matproduksjon basert på lokale ressursar og tradsjonar. Ho er utdanna agronom i økologisk landbruk frå Sogn jord- og hagebruksskule. Ho er journalist og har fast matspalte i Dag og Tid. Ho debuterte med Handle rett – Lure val i ein matbransje full av juks (2014). Seinare kom Skal landet gro att? Korleis berge norsk jordbruk (2015), Matmakt på butikken (2018), Med berre nevane: eit forsvar for praktisk arbeid (2020) og Trollefossvegen 23 Attende til heimbygda (2023).

I boka får vi eit dykk inn menneskas historie gjennom gras. Som ho skriv, utan gras, ingen menneskje. Dette er universelt, og med utgangspunkt i graset har det utvilka seg unike og lokalt tilpassa kulturar. Som seterkulturen vi kjenner i Noreg. Siri Helle formidler eit stort og komplekst tema på ein logisk, billetleg og lettfatteleg måte. Boka hører heime i alle heim som er opptakne av korleis vi menneske har tilpassa oss naturen og utvikla vår "økologiske nisje".

Etter jordbruksoppgjøret 2025 la staten inn forslag om et nytt tilskudd til setre; Forslag til forskrift om tilskudd til investeringer i setrer med melkeproduksjon. Ordningen skal altså bidra i investeringer knytta til melkeproduksjon på setra, som bygninger og infrastruktur, og intensjonen er at den skal bli operativ i 2026.

Fra sluttprotokollen: "Partene avtalte samtidig at dette skal gjennomføres i form av et investeringstilskudd. Dette er fordi hindringer for fortsatt, gjenopptatt eller ny seterdrift ofte er knyttet til infrastrukturen ved setra. Eksempler på dette er bygging eller oppgradering av produksjonsbygninger, strøm, vann og avløp som kan gjøre det mulig å oppfylle krav i mat- og helselovgivningen, og oppgradering av adkomstveier for å kunne levere melk via melkebil."

Høringsfristen er 01.04.2026

Du finner hele saka og høringsdokument her

Stadig flere tar kontakt med Norsk seterkultur fordi de er i tenkeboksen på om de skal starte opp med seterdrift. Derfor har Norsk seterkultur og Nasjonalt senter nå gått sammen om fagsamlinga "Mange veier til framtida". "Vi viser muligheter og høre praktiske erfaringer fra seterbrukere. Ikke nok med det, med bidrag fra Fjellandbruksmidler og Sparebankstiftelsen kan vi også sponse deltakere som er under 40 år!

I tillegg tar vi opp aktuelle problemstillinger knytta økt press på utmarksbeitene med nedbygging og økt trafikk, og for høre hva nyeste forskning har funnet ut om seterdrift, klima og bærekraft

På samlingen har vi fått med oss landbruksministeren Nils Kristen Sandtrøen, samt folk fra Statsforvalteren og Fylkeskommunen med førstehåndsinformasjon om aktuelle tilskuddsordninger til seterdrift.

Fra tidligere konferanser har vi erfart at det det største faglige utbyttet skjer ved erfaringsutveksling. Derfor har vi denne gangen invitert seterbrukere med vidt forskjellige opplegg, fra robot og volumproduksjon til småskala og foredlingskvote til å dele sine erfaringer.

Vi håper vi på denne måten han bidra til at både dagens - og framtidige seterbrukere finner fram til løsninger som som er best tilpassa egen drift. Her er det ingen fasit, dette må tilpasses ressursgrunnlaget, både menneskelige, naturgrunnlag og økonomiske, hos den enkelt bruker, sier Katharina Sparstad i Norsk seterkultur

Les mer, sjekk program og meld deg på her

NIBIO har i januar publisert rapporten "Endring i utmarksbeiting og setring i Nord- Østerdalen, Røros og Valdres – årsaker og tiltak." Formålet med rapporten har vært å undersøke årsaker til endringer i utmarksbeiting og setring, og framtidsplaner for utmarksbeiting og setring, hva som påvirker disse planene, og hva som kjennetegner gardbrukernes situasjon. Rapporten presenterer resultat fra en spørreundersøkelse blant gardbrukere i Valdres, Nord Østerdalen og Røros.

Fra sammedraget: De aller fleste ønsket å fortsette med utmarksbeiting. Viktige årsaker til å slutte med utmarksbeiting inkluderte låg lønnsomhet i gardsdrifta og uforutsigbare politiske rammevilkår. For bruk som har vært rammet av store rovviltskader, var rovvilt hovedårsaken til å slutte med utmarksbeiting. Undersøkelsen viste at flere planla å slutte med seterdrift, i hovedsak fordi de planla å avslutte mjølkeproduksjonen. Båsfjøs og lite jordbruksareal økte sjansene for å slutte med mjølk, og svak lønnsomhet ved fornying av driftsapparatet var den viktigste grunnen til å slutte. Å opprettholde små og mellomstore mjølkebruk er derfor viktig for framtidig seterdrift. De i gjennomsnitt største utfordringene for utmarksbeiting var gjengroing, løshunder og få beitebrukere. I enkelte kommuner ble freda rovvilt og hyttebygging pekt på som hovedproblemer. Dersom man ønsker å opprettholde eller øke utmarksbeiting, er det nødvendig med virkemidler som tar tak i stedsspesifikke utfordringer. Prosjektet peker særlig på
behovet for målretta tiltak for utmarksbeiting og setring som styrker lønnsomheten og reduserer usikkerheten knyttet til politiske rammevilkår.

Les hele rapporten her

Du finner flere aktuelle publikasjonen på https://www.seterkultur.no/publikasjon/

Tips oss gjerne om du kjenner til publikasjoner vi bør dele på sidene våre


cross