I Bevaringsstrategien for jordbrukets kulturmiljø har Riksantikvaren definert inn seterbygningene i eget avsnitt, der det blant annet vises til UNESCO inskripsjonen av seterkulturen. Det poengteres videre at det er viktig å bevare den levende seterkulturen.
Det lyses nå ut midler som skal brukes til verdiskaping i jordbrukets kulturlandskap. Tiltakene må være knyttet til en eller annen for for utvikling som kommer felleskapet til gode.
Utlysningsteksten:
"Riksantikvaren skal dele ut 3,4 millioner kroner til verdiskapingsprosjekter innenfor
bevaringsstrategiene for kulturmiljø i bygd og by, og kulturmiljø i næring og industri.
I denne utlysningen blir innsatsområdene “kunnskap og kompetanse” og “bevaring og
bruk” prioritert, men det gis ikke tilskudd til rene kartleggings-, istandsettings-,
skjøtsels- eller restaureringsprosjekter.
Tilskuddene skal medvirke til at kulturmiljø tas i bruk som en ressurs, og bidra til at
kulturmiljøfeltet får en tydeligere rolle i lokal og regional utvikling
Alle kan søke om tilskudd fra post 77, men prosjektene må innebære samarbeid mellom
flere aktører, innen offentlig og/eller privat sektor.
Søknadsfristen er 14. april 2026."
For mer informasjon om utlysningen og søknadsprosessen, se
https://riksantikvaren.no/tilskudd/oversikt-over-tilskuddsordninger/tilskudd-tilverdiskapingsarbeid-pa-kulturmiljoomradet
Distriktssenteret har også utarbeida informasjon om virkemidler knytta til verdiskaping rund natur- og kultuverdier:
Ferske tall fra sesongen 2025 viser at pila peker fremdeles nedover for seterdrifta i Norge. En liten oppgang i 2023, ga grunn til optimisme. Dessverre har pilen tippet nedover igjen de siste par årene. Norsk seterkultur har hvert år levert innspill til Jordbruksforhandlingene. Vi trenger en enda sterkere satsing på seterdrift for å stoppe den negative utviklingen.
Tabellen neden for viser perioden fra 2019 - 2025. Vi ser at det var et stort sprang nedover med 22 færre setre fra 2024 til 2025. Nå har vi ikke råd til å miste flere.
Over halvparten av seterbrukerne er i Innlandet
Vi har ikke tall fra alle fylker, men tall fra det Innlandet viser at det var 407 setre i drift i fylket i 2025, mens det var 417, året før. De tre største seterkommunene, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Nord-Aurdal har hold seg relativt stabile, der Øystre Slidre faktisk hadde en økning på 2, fra 54 til 56, og Vestre Slidre en øking på 1 fra 33 til 34. Nord-Aurdal hadde nedgang fra 41 til 40 setre i drift. Ellers er det enten stabilt eller 1- 2 to færre setre i drift i alle kommuner i Innlandet. Mange setre blir avviklet når garden slutter med melkeproduksjon. For melkeproduksjon i Innlandet generelt så forsvant det 191 melkebruk i perioden 2020 - 2024:
Nye vil starte opp
Norsk seterkultur får stadig henvendelser om unge bønder som vurderer ta opp igjen seterdrifta i en eller annen for. Dette er selvsagt veldig positivt. Likevel er det et stort løft for mange som krever forutsigbarhet. Derfor må alle virkemidler både forsterkes og være forutsigbare over tid. Vi må også gjøre terskelen lavere for der som vil inn i seterdrifta. Fra blant annet Trøndelag som har hatt besøksseterordning, ser vi nå at mange har både økt og utvidet produksjonen over tid, slik at de nå faller inn under det ordinære setertilskuddet. Det kan bety at besøksseterordningen kan fungere som et springbrett for bønder som vi ta opp igjen seterdrifta, og har behov for en gradvis oppbygging og vurdere investeringsbehovene etter opparbeidet erfaring.
Her kan du lese Norsk seterkultur sitt innspill til jordbruksforhandlingene i 2026
Etter jordbruksoppgjøret 2025 la staten inn forslag om et nytt tilskudd til setre; Forslag til forskrift om tilskudd til investeringer i setrer med melkeproduksjon. Ordningen skal altså bidra i investeringer knytta til melkeproduksjon på setra, som bygninger og infrastruktur, og intensjonen er at den skal bli operativ i 2026.
Fra sluttprotokollen: "Partene avtalte samtidig at dette skal gjennomføres i form av et investeringstilskudd. Dette er fordi hindringer for fortsatt, gjenopptatt eller ny seterdrift ofte er knyttet til infrastrukturen ved setra. Eksempler på dette er bygging eller oppgradering av produksjonsbygninger, strøm, vann og avløp som kan gjøre det mulig å oppfylle krav i mat- og helselovgivningen, og oppgradering av adkomstveier for å kunne levere melk via melkebil."
Høringsfristen er 01.04.2026
Du finner hele saka og høringsdokument her
Stadig flere tar kontakt med Norsk seterkultur fordi de er i tenkeboksen på om de skal starte opp med seterdrift. Derfor har Norsk seterkultur og Nasjonalt senter nå gått sammen om fagsamlinga "Mange veier til framtida". "Vi viser muligheter og høre praktiske erfaringer fra seterbrukere. Ikke nok med det, med bidrag fra Fjellandbruksmidler og Sparebankstiftelsen kan vi også sponse deltakere som er under 40 år!
I tillegg tar vi opp aktuelle problemstillinger knytta økt press på utmarksbeitene med nedbygging og økt trafikk, og for høre hva nyeste forskning har funnet ut om seterdrift, klima og bærekraft
På samlingen har vi fått med oss landbruksministeren Nils Kristen Sandtrøen, samt folk fra Statsforvalteren og Fylkeskommunen med førstehåndsinformasjon om aktuelle tilskuddsordninger til seterdrift.
Fra tidligere konferanser har vi erfart at det det største faglige utbyttet skjer ved erfaringsutveksling. Derfor har vi denne gangen invitert seterbrukere med vidt forskjellige opplegg, fra robot og volumproduksjon til småskala og foredlingskvote til å dele sine erfaringer.
Vi håper vi på denne måten han bidra til at både dagens - og framtidige seterbrukere finner fram til løsninger som som er best tilpassa egen drift. Her er det ingen fasit, dette må tilpasses ressursgrunnlaget, både menneskelige, naturgrunnlag og økonomiske, hos den enkelt bruker, sier Katharina Sparstad i Norsk seterkultur
Les mer, sjekk program og meld deg på her
NIBIO har i januar publisert rapporten "Endring i utmarksbeiting og setring i Nord- Østerdalen, Røros og Valdres – årsaker og tiltak." Formålet med rapporten har vært å undersøke årsaker til endringer i utmarksbeiting og setring, og framtidsplaner for utmarksbeiting og setring, hva som påvirker disse planene, og hva som kjennetegner gardbrukernes situasjon. Rapporten presenterer resultat fra en spørreundersøkelse blant gardbrukere i Valdres, Nord Østerdalen og Røros.
Fra sammedraget: De aller fleste ønsket å fortsette med utmarksbeiting. Viktige årsaker til å slutte med utmarksbeiting inkluderte låg lønnsomhet i gardsdrifta og uforutsigbare politiske rammevilkår. For bruk som har vært rammet av store rovviltskader, var rovvilt hovedårsaken til å slutte med utmarksbeiting. Undersøkelsen viste at flere planla å slutte med seterdrift, i hovedsak fordi de planla å avslutte mjølkeproduksjonen. Båsfjøs og lite jordbruksareal økte sjansene for å slutte med mjølk, og svak lønnsomhet ved fornying av driftsapparatet var den viktigste grunnen til å slutte. Å opprettholde små og mellomstore mjølkebruk er derfor viktig for framtidig seterdrift. De i gjennomsnitt største utfordringene for utmarksbeiting var gjengroing, løshunder og få beitebrukere. I enkelte kommuner ble freda rovvilt og hyttebygging pekt på som hovedproblemer. Dersom man ønsker å opprettholde eller øke utmarksbeiting, er det nødvendig med virkemidler som tar tak i stedsspesifikke utfordringer. Prosjektet peker særlig på
behovet for målretta tiltak for utmarksbeiting og setring som styrker lønnsomheten og reduserer usikkerheten knyttet til politiske rammevilkår.
Du finner flere aktuelle publikasjonen på https://www.seterkultur.no/publikasjon/
Tips oss gjerne om du kjenner til publikasjoner vi bør dele på sidene våre
Norsk seterkultur fikk i 2019 beskytta betegnelse for tradisjonelt særpreg for setersmør. I 2025 er det 21 produsenter som bruker merket. For å kunne bruke merket kreves utmarksbeiting og begrenset mengde kraftfor.
Årsaken var at seter-begrepet blir brukt som salgsfremmer i flere sammenhenger, uten at produktet nødvendigvis har vært i nærheten av en seter. Vi vil at forbrukerne skal være trygge på at produktet faktisk inneholder de verdiene vi forbinder med ekte setersmør. Setersmør er en sesongvare, og dessverre er det små volum det er snakk om. De fleste selger smøret direkte fra setra, eller i lokale butikker. Noen restauranter, som Vinland i Oslo, har lagt seg "ekstra i selen" for å kunne tilby ekte setersmør (fra Baggerudsetra) til gjestene - hele året.
Se kart over hvor du finner produsentene her:
For å kunne bruke merket er det krav om at dyra skal gå fritt på utmarksbeite. Videre skal de ikke få mer enn 30% av tørrstoffet i maten fra tilleggsfor som silo, høy eller kraftfor. Dette er fordi nærings sammensetningen i smøret blir endret slik at vi mister noen av kvalitetene som er karakteristisk for setersmør. Setersmør har blandt annet sterkere naturlig (ikke tilsatt) gulfarge og flere umetta fettsyrer enn annet smør. Videre kan man med litt trening også kjenne at smør smaker ulikt fra seter til seter, alt etter jordsmonn og beiteforhold, på samme måte som vin av samme druer kan smake ulikt etter klima og jordsmonn (terroir). I tillegg kan kuen gå å beite der gras og urter er mest smakelig til en hver tid. Dette gjør setersmøret ekstra spennende! Disse kvalitetene forsvinner ved økt kraftformengde.
For kuer som melker mye når høstbeitene begynner å bli dårligere, kan dette være en utfordring. Derfor er det heller ikke alle smørprodusenter som kan bruke merket, eller kun for deler av sommeren. Samtidig sikrer dette at vi tar vare på de spesielle kvalitetene i melken som gir det ekstra gode smøret.
Til Den internasjonale dage for bærekraftig gastronomi, 18. juni 2025 ga vi også ut et eget smørmagasin som du kan bla i og bli bedre kjent med produsentene.
Se også Brosjyre om setersmør og les mer om, setersmøret og kriterier her
Les pressemeldingen om beskytta betegnelse
Har du ellers spørsmål om setersmøret, ta kontakt med oss på seter@seterkultur.no
Kompetansenettverkene for lokalmat tilbyr nå minst 20 timer gratis veiledning om du vil starte lokal foredling. Ordningen heter Besøksordning og er spesielt retta mot landbruket. I følge veileder Egil Hustoft i Midt-Norge er det nå tre, unge og potensielle seterbrukere som benytter seg av tilbudet i Møre og Romsdal.
Dette er er en enkel og konstruktiv måte å senke terskelen for folk som vil starte seterdrift med foredling, sier daglig leder Katharina Sparstad. Hustoft har selv lang erfaring, og har blant annet vært med å utvikle Tingvollost
Besøksordningen er et populært tilbud der produsenten får gratis veiledning tilpasset egne utfordringer. Tilbudet er "for produsenter med gårdstilknytning, reindrift, samt små/mellomstore foredlingsvirksomheter som har mål om å utvikle, foredle og selge kvalitetsprodukter basert på lokale råvarer, eller små serveringssteder med satsing på lokal mat.", som det står på deres egne sider https://kompetansenettverklokalmat.no/besoksordning/
Fagpersonen velges ut fra den enkeltes behov, og det loves god kjennskap til og erfaring fra de utfordringer de enkelte måtte stå overfor. Det gis også rådgiving for å finne gode løsninger ut fra utviklingspotensial og behov.
Tilbudet er et forbilledlig eksempel for kompetansenavene og veiledningstjenesten generelt
I forbindelse innskrivingen av seterkulturen på UNESCO sin liste for immateriell kulturarv desember 2024, bli seterkulturen viet ekstra oppmerksomhet på årets Dyrsku`n. Det blir både smaking og servering av retter med "Fjellets gull"
I årets Dyrsku`n er Norsk seterkultur med i en arbeidsgruppe bestående av matkoordinator på Dyrskun (Magit Nordstoga Aasan), Norsk Gardsost, Norges Bondelag, Food Lessons og kokken Christoffer Greiner Fallet for å løft opp "Fjellets gull", setersmøret på ulike arenaer i Dyrskun.
Det meste foregår på Sterke Nils-tunet, der "SETERSMØR – FJELLETS GULL" får ekstra fokus med:
- Smaksutstilling av setersmør med quiz og publikumsavstemming, daglig
- Salg av fersk brødblings med setersmør, daglig
- Salg av setersmør, daglig
- «Setersmør – fjellets gull og kulinariske skatt» foredrag ved Annechen Bahr Bugge, SIFO, og seterbrukar Sondre Aasan, fredag kl. 15.00, lørdag og sændag kl. 12.00
- Kinning – demonstrasjon og aktivitet, daglig, kl. 11.00, 13.00, 15.00, 17.00
- Dømming i kategori smør og rømme i NM i ost, fredag kl. 10.00–14.00
Videre blir det debatt på Bondens møteplass fredag kl 17, der Norsk seterkultur er representert med Katharina Sparstad i panelet. Tema er «Seterlandskapet – bruke, men ikke forbruke», med debattleder Svein Kostveit
Sparstad holder også innlegg om «Veien til seterkulturen på Unesco-liste – og hvor går veien videre», i "Tett på liten" lørdag kl 14.
Ut over det blir det daglig fra 10.00 - 19.00 (17 på søndag) servert kulinariske retter med setersmør ved kokk Christoffer Greiner i Lokalmatarenaen
På Dalane skole har Geitmyra matkultursenter rigget seg til for å kinne, smake og servert smør i ulik form
Her kan du laste ned brosjyre om Fjellets gull på Dyrsku`n
Se også Norsk seterkultur sitt smørmagasin
For mer informasjon om Dyrskun, les mer her
Norsk seterkultur vil at flest mulig barn og unge skal oppleve og lære om livet på setra. Med hjelp fra Sparebankstiftelsen DNB lyser vi nå ut midler til deg som vil gjennomføre en seteraktivitet eller har praktikant i opplæring.
1. Støtte til seterarrangement
Vi gir inntil kr 10000,- til organiserte / kunngjorte arrangement og aktiviteter for å dele kunnskap om seterkulturen. Hovedmålgruppe er barnefamilier, barn, ungem unge voksne og fremmedspråklige. Støtten skal gå til konkrete utgifter, innkjøp av redskap, materiell og tjenester
Vilkår:
- Alle arrangement skal dele ut brosjerer om seterkulturen på UNESCO liste for immateriell kulturarv
- Alle arrangement skal legges ut som arrangement i seterkultur.no/kalender
Søknadssjema seteraktivitet finner du her
2. Støtte til opplæring/praktikant
For setre som lærer opp praktikanter.
Maks tildeling: kr 5000
Søknadsjema praktikant finner du her
Medlemmer i Norsk seterkultur blir prioritert. For begge ordningene kreves dokumenterte kostnader/timer og kort tekst med bilder (maks 2 sider)
Alle tiltak må gjennomføres i 2025.
Søknadsfrist 20 .juli på digitale søknadsskjema
For mer info: seter@seterkultur.no eller send sms til 99009584
I dag, den 18. juni, markeres Den internasjonale dagen for bærekraftig gastronomi. I år fremheves en helt spesiell og eksklusiv råvare: det tradisjonsrike, og merkebeskyttede, norske setersmøret. I forbindelse med dagen lanserer vi et setersmørmagasin som utforsker både smaken, historien og den kulturelle betydningen av setersmør i Norge.
Magasinet inneholder artikler om merkeordningen for tradisjonelt særpreg, om hvordan setersmør brukes i den prestisjefylte konkurransen Årets kokk 2025, og om seterdriftens plass på UNESCOs liste over immateriell kulturarv. I tillegg får leserne oversikt over merkegodkjente produsenter av setersmør.
– Setersmør er ikke bare et produkt, det er en bærer av kultur og bærekraftige mattradisjoner. Derfor er det naturlig å løfte det frem nettopp på Gastronomiens dag, sier Katharina Sparstad, daglig leder i organisasjonen Norsk seterdrift.
Den internasjonale dagen for bærekraftig gastronomi ble etablert av FNs generalforsamling i 2016 for å anerkjenne gastronomi som en nøkkel til bærekraft, matsikkerhet og kulturelt mangfold.