Norsk seterkultur fikk i 2019 beskytta betegnelse for tradisjonelt særpreg for setersmør. I 2025 er det 21 produsenter som bruker merket. For å kunne bruke merket kreves utmarksbeiting og begrenset mengde kraftfor.
Årsaken var at seter-begrepet blir brukt som salgsfremmer i flere sammenhenger, uten at produktet nødvendigvis har vært i nærheten av en seter. Vi vil at forbrukerne skal være trygge på at produktet faktisk inneholder de verdiene vi forbinder med ekte setersmør. Setersmør er en sesongvare, og dessverre er det små volum det er snakk om. De fleste selger smøret direkte fra setra, eller i lokale butikker. Noen restauranter, som Vinland i Oslo, har lagt seg "ekstra i selen" for å kunne tilby ekte setersmør (fra Baggerudsetra) til gjestene - hele året.
Se kart over hvor du finner produsentene her:
For å kunne bruke merket er det krav om at dyra skal gå fritt på utmarksbeite. Videre skal de ikke få mer enn 30% av tørrstoffet i maten fra tilleggsfor som silo, høy eller kraftfor. Dette er fordi nærings sammensetningen i smøret blir endret slik at vi mister noen av kvalitetene som er karakteristisk for setersmør. Setersmør har blandt annet sterkere naturlig (ikke tilsatt) gulfarge og flere umetta fettsyrer enn annet smør. Videre kan man med litt trening også kjenne at smør smaker ulikt fra seter til seter, alt etter jordsmonn og beiteforhold, på samme måte som vin av samme druer kan smake ulikt etter klima og jordsmonn (terroir). I tillegg kan kuen gå å beite der gras og urter er mest smakelig til en hver tid. Dette gjør setersmøret ekstra spennende! Disse kvalitetene forsvinner ved økt kraftformengde.
For kuer som melker mye når høstbeitene begynner å bli dårligere, kan dette være en utfordring. Derfor er det heller ikke alle smørprodusenter som kan bruke merket, eller kun for deler av sommeren. Samtidig sikrer dette at vi tar vare på de spesielle kvalitetene i melken som gir det ekstra gode smøret.
Til Den internasjonale dage for bærekraftig gastronomi, 18. juni 2025 ga vi også ut et eget smørmagasin som du kan bla i og bli bedre kjent med produsentene.
Se også Brosjyre om setersmør og les mer om, setersmøret og kriterier her
Les pressemeldingen om beskytta betegnelse
Har du ellers spørsmål om setersmøret, ta kontakt med oss på seter@seterkultur.no
Kompetansenettverkene for lokalmat tilbyr nå minst 20 timer gratis veiledning om du vil starte lokal foredling. Ordningen heter Besøksordning og er spesielt retta mot landbruket. I følge veileder Egil Hustoft i Midt-Norge er det nå tre, unge og potensielle seterbrukere som benytter seg av tilbudet i Møre og Romsdal.
Dette er er en enkel og konstruktiv måte å senke terskelen for folk som vil starte seterdrift med foredling, sier daglig leder Katharina Sparstad. Hustoft har selv lang erfaring, og har blant annet vært med å utvikle Tingvollost
Besøksordningen er et populært tilbud der produsenten får gratis veiledning tilpasset egne utfordringer. Tilbudet er "for produsenter med gårdstilknytning, reindrift, samt små/mellomstore foredlingsvirksomheter som har mål om å utvikle, foredle og selge kvalitetsprodukter basert på lokale råvarer, eller små serveringssteder med satsing på lokal mat.", som det står på deres egne sider https://kompetansenettverklokalmat.no/besoksordning/
Fagpersonen velges ut fra den enkeltes behov, og det loves god kjennskap til og erfaring fra de utfordringer de enkelte måtte stå overfor. Det gis også rådgiving for å finne gode løsninger ut fra utviklingspotensial og behov.
Tilbudet er et forbilledlig eksempel for kompetansenavene og veiledningstjenesten generelt
I forbindelse innskrivingen av seterkulturen på UNESCO sin liste for immateriell kulturarv desember 2024, bli seterkulturen viet ekstra oppmerksomhet på årets Dyrsku`n. Det blir både smaking og servering av retter med "Fjellets gull"
I årets Dyrsku`n er Norsk seterkultur med i en arbeidsgruppe bestående av matkoordinator på Dyrskun (Magit Nordstoga Aasan), Norsk Gardsost, Norges Bondelag, Food Lessons og kokken Christoffer Greiner Fallet for å løft opp "Fjellets gull", setersmøret på ulike arenaer i Dyrskun.
Det meste foregår på Sterke Nils-tunet, der "SETERSMØR – FJELLETS GULL" får ekstra fokus med:
- Smaksutstilling av setersmør med quiz og publikumsavstemming, daglig
- Salg av fersk brødblings med setersmør, daglig
- Salg av setersmør, daglig
- «Setersmør – fjellets gull og kulinariske skatt» foredrag ved Annechen Bahr Bugge, SIFO, og seterbrukar Sondre Aasan, fredag kl. 15.00, lørdag og sændag kl. 12.00
- Kinning – demonstrasjon og aktivitet, daglig, kl. 11.00, 13.00, 15.00, 17.00
- Dømming i kategori smør og rømme i NM i ost, fredag kl. 10.00–14.00
Videre blir det debatt på Bondens møteplass fredag kl 17, der Norsk seterkultur er representert med Katharina Sparstad i panelet. Tema er «Seterlandskapet – bruke, men ikke forbruke», med debattleder Svein Kostveit
Sparstad holder også innlegg om «Veien til seterkulturen på Unesco-liste – og hvor går veien videre», i "Tett på liten" lørdag kl 14.
Ut over det blir det daglig fra 10.00 - 19.00 (17 på søndag) servert kulinariske retter med setersmør ved kokk Christoffer Greiner i Lokalmatarenaen
På Dalane skole har Geitmyra matkultursenter rigget seg til for å kinne, smake og servert smør i ulik form
Her kan du laste ned brosjyre om Fjellets gull på Dyrsku`n
Se også Norsk seterkultur sitt smørmagasin
For mer informasjon om Dyrskun, les mer her
I dag, den 18. juni, markeres Den internasjonale dagen for bærekraftig gastronomi. I år fremheves en helt spesiell og eksklusiv råvare: det tradisjonsrike, og merkebeskyttede, norske setersmøret. I forbindelse med dagen lanserer vi et setersmørmagasin som utforsker både smaken, historien og den kulturelle betydningen av setersmør i Norge.
Magasinet inneholder artikler om merkeordningen for tradisjonelt særpreg, om hvordan setersmør brukes i den prestisjefylte konkurransen Årets kokk 2025, og om seterdriftens plass på UNESCOs liste over immateriell kulturarv. I tillegg får leserne oversikt over merkegodkjente produsenter av setersmør.
– Setersmør er ikke bare et produkt, det er en bærer av kultur og bærekraftige mattradisjoner. Derfor er det naturlig å løfte det frem nettopp på Gastronomiens dag, sier Katharina Sparstad, daglig leder i organisasjonen Norsk seterdrift.
Den internasjonale dagen for bærekraftig gastronomi ble etablert av FNs generalforsamling i 2016 for å anerkjenne gastronomi som en nøkkel til bærekraft, matsikkerhet og kulturelt mangfold.
Klikk her for å bla i magasinet!
14. februar i år la regjeringen ut Bevaringsstrategi for landbrukets kulturmiljø. Strategien er utarbeida av Riksantikvaren på oppdrag fra Klima- og miljødepartementet. Norsk seterkultur ga sine innspill da strategien var på høring i sommer. I den endelige strategien er stølsdrift, UNESCO-inskripsjonen og stølsområder trukket spesielt fram som prioritert satsingsområde, og trekker fram at det er viktig med aktiv setring for å bevare stølsmiljøene.
Riksantikvaren lyser nå ut tilskuddsmidler til verdiskaping på kulturmiljøområdet. I 2025 prioriterer Riksantikvaren tilskudd til prosjekter som treffer satsningsområder innenfor bevaringsstrategi for kystens kulturmiljøer og bevaringsstrategi for landbrukets kulturmiljøer. Riksantikvaren oppfordrer dere med aktuelle prosjekter til å søke innen fristen 31. mars 2025.
Se hele bevaringsstrategien for landbrukets kulturmiljø her
For mer informasjon om utlysningen og søknadsprosessen, se vår nettside: Tilskudd til verdiskapingsarbeid på kulturmiljøområdet
For mer informasjon kontakt med Rikke Øyrås, rikke.oyras@ra.no, tlf: 46 96 34 80
Vil du ta imot ungdom som vil lære om bærekraftig jordbruk til seteren din i sommer? Meld deg på som vertskap for Grønt Spatak i år!
Hva er Grønt Spatak?
Grønt Spatak er et samarbeid mellom Natur og Ungdom og Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Gjennom tiltaket får ungdom mellom 16-30 år jobbe frivillig på en gård, seter eller beitetilsyn i minst ti dager i løpet av sommeren. Deltakerne får ta del i bondens hverdag, og lære om matproduksjon i praksis. Grønt Spatak gir ungdom direkte kjennskap til norsk jordbruk. I forkant av utplasseringene får deltakerne være med på et seminar der de lærer om alt fra jordbrukspolitikk, biologisk mangfold, kulturlandskap, rovdyrkonflikt og internasjonalt jordbruk. Grønt Spatak bidrar til kunnskapsspredning om, og rekruttering til jordbruket, og til økt samarbeid mellom norsk jordbruk og miljøbevegelsen.
Grønt Spatak trenger flere vertskap- noe for deg?
Gode vertskap er essensielt for at Grønt Spatak skal fungere. Vi ønsker å komme i kontakt med flere engasjerte bønder som vil gi ungdom et innblikk i hvordan det er å være bonde. Grønt Spatak er ikke noe vanlig arbeidsforhold, men en utveksling der deltakerne arbeider mot kost og losji. Vi har særlig behov for flere setre, men blir også veldig glad om du har en gård eller har behov for beitetilsyn i utmark. Håper du har lyst til å være med på laget!
Interessert? Mer info får du på www.nu.no/gront-spatak eller ta kontakt med
Koordinator for Grønt Spatak, Ragnhild Karvainen
Ragnhildk@nu.no eller 90410090
Påmeldingsskjema 2025 finner du på nettsiden eller her: https://event.checkin.no/104327/gront-spatak-2025-vertskap
Endringer i vilkår og regimer som berører seterdrifta skjer mer eller mindre kontinuerlig. Selv for den mest erfarne seterbruker er det ikke alltid like lett å holde seg oppdatert på lovverk og virkemidler som berører seterdrift. For å gjøre det enklere å holde seg oppdatert, har Norsk seterkultur tatt opp igjen en digital veileder, seterrettleiar.no, der vi vil prøve å holde deg mest mulig ajour. Dette vil forhåpentligvis gjøre det enklere å manøvrere innenfor gjeldende rammer.
Norsk seterkultur overtok i 2010 drifting av en digital seterveilder fra Oppdal kommune. Siden den gang er både plattform og innhold utdatert, og forvaltnings regimer endret mange ganger. Derfor ble den digitale veilederen tatt ned. Samtidig har vi fått stadig flere henvendelser rundt praktiske problemstillinger, og så at det var behov for en fullstendig gjennomgang og oppdatering på nye nettsider på Seterrettleiar.no. Her finner du blant annet informasjon om vilkår for tradisjonell seterdrift, linker til regler for foredling og besøksseter og oppstart av seterdrift. Du finner fakta, og blir loset videre til utfyllende informasjon via linker.
Arbeidet er utført av Rådhuset Vingelen på oppdrag av Norsk seterkultur.
Det er viktig for oss, og alle, at linker er aktive og innholdet er oppdatert. Dersom du møter på utdatert informasjon, vennligst gi oss tilbakemelding om dette til seter@seterkltur.no
NIBIO ble i 2024 invitert med i et internasjonalt forskningsprosjekt innenfor immateriell kulturarv og klima som skal undersøke avbøtende effekt av klimautfordringer i ulike beitelandskap. I den norske deltakelsen skal forskerne undersøke om seterdrift kan begrense negative effekter av klimaendringer. Arbeidet knytter seg til et forskningsprosjekt om beitebruk i fransk og spansk Baskerland.
I det norske arbeidet er det definert fire aktuelle masteroppgaver:
- Klimaresiliens av gårdsbruk med stølsdrift
- Stølsdriftas tilpasningsdyktighet til klimaendringer i et institusjonelt perspektiv
- Stølssamfunnets tilpasninger til ytre stressfaktorer
- Sannsynlige scenarier for politikk rettet mot stølsdrift: kulturarv og klimaresiliens
For alle fire oppgaver:
Språk: Intervjuer på norsk, oppgave fortrinnsvis på engelsk. Samarbeidspartner / ekstern veileder: NIBIO – Norsk institutt for bioøkonomi
(Kanskje) Interessert? Ta gjerne kontakt: sebastian.eiter@nibio.no / tlf. 974 81 109
Last ned nærmere beskrivelse her
Seterkulturen ble skrevet inn på den representative listen for kulturarv i UNESCO i Paraguay 3. desember ca 20.00 norsk tid. Dette var et svært viktig vendepunkt for vårt arbeid for seterkulturen. Det følger ingen midler eller lovnader med inskripsjonen, men et stort JA fra felleskapet for seterdrift i framtida forplikter. Dette kan åpne flere muligheter for framtidig seterdrift! Dette ble feiret med miniseminar, lokk, dans og stølsmat.
Det ble en fullsatt sal på Sentralen i Oslo da inskripsjonen av seterkulturen i UNESCO ble markert. Markeringen var ment for de som har bidratt ekstra i den seks år lange prosessen med listeføring. Vi så selvsagt seterfilmen, videre oppfulgt av at nestleder Knut Ola Storbråten leste opp en hilsen HM Dronning Sonja. Videre fulgte et miniseminar med kokk, forfatter og grunnlegger av Geitmyra matkultusenter for barn, Andreas Vierstad. Han har lenge arbeidet for å løfte fram setersmøret, og driver en av de få restaurantene i Norge som har ekte setersmør på fast menyen. Han presenterte en overaskende teori om at opprøret som førte til reformasjonen i 1537 også var motivert av et forbud mot å produsere smør. Han trakk dermed et skille mellom katolske "olivenoljeland" og protestantiske, nordiske "smørland". Dette er et spennende spor vi ønsker å utforske videre!
Andre foredragsholder var Erik Gomez-Baggetun, Leder av «The International Society for Ecological Economics». Han viste til verktøy for å synliggjøre kvalitative natur- og kultur verdier, og var tydelig på at seterdrifta både har utviklet og forvalter mange natr og kulturverdier som er viktige for felleskapet.
Andre halvdel ble feiret sammen med organisasjonene som står bak nominasjonen av den norske bunaden. Vi ble vi lokket og "luret" til fingermat av Carolina Westling og Sylvelin Hege Sevillhaug og fikk framført flott dans til felespill av Solveig Brekke Haukne og Thorbjørn Lauendet. Fingermaten var stølsprodukt, og flere gitt rast i gave, det vil si Bufarost fra Valdresmeieriet, kvit geitost fra Prestholtsetra og speketallerken som var gave fra Stølsvidda Fjellgris. I tillegg ble det servert pultostlefse og rakfisklefse med stølssmør.
Vi fikk gratulasjonstaler fra Åslaug Sem-Jacobsen, stortingspolitiker og Nina Kulås, avdelingsdirektør for innovasjon og partnerskap i Kulturdirektoratet. Andre hilsener var send på forhånd og vist på storskjerm.
Mange henvendelser fra folk som vurdere ta opp igjen seterdrifta gjør at Norsk seterkultur nå oppdaterer den gamle Seterrettleiaren. Den overtok fra vi Oppdal kommune for 10 år siden og fungerte veldig bra - en stund. Nå har mange endringer i forvaltningsregimer og nye kunnskap kommet til. Derfor måtte vi legge den den gamle veilederen. Den nye Seterrettleiaren vil bli tilgjengelig fra 1. januar 2025.
Norsk seterkultur får stadig ofte spørsmål fra både nye og eksisterende seterbrukere som trenger veiledning. Dette er både melkeprodusenter som vil ta i bruk utmarksressursene, og nye produsenter som vil foredle og formidle. De fleste ønsker drøfte ulike løsninger innenfor rammene for seterdrift. En del kan vi bidra med pr telefon, men det viktigste er at folk vet om muligheter og begrensninger, og manøvrere seg fram til den informasjonen de trenger.
Vi opplever det som positivt at flere nå viser interesse for å ta opp igjen seterdrifta, og håper dette er en trend som kn ses i sammenheng med den lille økningen på seterdrift vi hadde i 2023. Uten å gruble for mye på årsaken, er det naturlig å se det i sammenheng med økt setertilskudd og generell økt fokus på seterdrift i forbindelse nominasjon av seterkululturen til UNESCOs liste for immateriell kulturarv.