Nå er endelig tall på antall seterbrukere som har fått setertilskudd klargjort. Tallene viser en oppgang med fem fra 745 setre i drift i 2022 til 750 i 2023. Dette gir håp og inspirerer til videre arbeid, sier styreleder Siv Beate Eggen
Vi ser en økning i både enkeltsetre med fire og besøkssetre har økt med tre, mens antall fellessetre har gått ned med to.
Vi skulle gjerne sett oppgang her også, fordi fellessetrene bidrar til å høste en stor andel av beitearealene. Tallene likevel er svært gledelig, og viser at noen av arbeidet for seterdrifta nytter sier Siv Beate Eggen.
Når vi ser den kraftige nedgangen det har vært de siste årene kan vi tolke dette som at flere velger å bli på setra, samtid som noen faktisk starter opp eller tar opp igjen seterdrifta. Dette vil vi undersøke nærmere når vi har tilgengelig kartmateriale, avslutter Eggen.
Selv om vi ser en tendens, er for tidlig å konkludere med at trenden har snudd. Vi er fremdeles 72 seterbrukere færre enn for fem år siden.
Kartet nedenfor viser geografisk fordeling av seterdrift i 2021
Nå er endelig programmet på seminaret klart. Vi har lagt opp til et framtidsretta program som skal vise muligheter, men også tar hensyn til menneskelige ressurser og sosial bærekraft. Økonomi er selvsagt viktig, men budeia må også trives, år etter år, slik at neste generasjon vil overta. Vi får høre erfaringer fra både norske og svenske seterbrukere
Den første dagen vil hovedfokuset være på muligheter for dem som vil skape noe mer på setra. Her deler vi, bedrifter og organisasjoner våre erfaringer, på godt og vondt. Mulighetene er der, men dette skal holde over generasjoner. Skal vi lykkes i framtida, må vi tenke bærekraft på alle vis, økonomisk, solsialt, kulturelt og miljømeissig. Vi følger opp med en workshop som skal gi grunnlag for videre arbeid i organisasjonen.
Rekruttering er langt på veg koplet til motivasjon og lyst. Derfor har både Norsk seterkultur og Svensk fäbodkultur jobbet på ulikt vis med å vekke interessen hos barn og unge. På dag to får du blandt annet et mini-kurs med Odd Jarle Stener Olsen fra NMBU der han foreleser om hvordan vi kan bruke setra som læringsarena for barn. Opplegget i aktiv bruk i Steinerskolen.
Vi får også møte budeiene ved Innergammelsetra i Grøvudalen som drevet setra som en stiftelse og holdt seterkurs for ungdom i 50 år i år! Sjekk NRK-reportasje her, eller her fra 1981!
Dagen avsluttes med sosiolog Bjørn Egil Flø fra NIBIO som har sett nærmere på hvorfor folk velger å drive seter og bruke utmarksbeitene.
Seterprisen 2024 deles ut under middagen.
PÅMELDINGSFRIST 1. FEBRUAR. Meld deg via digitalt påmeldingssjema.
Brosjyre med detaljert program, saklsiste for årsmøtet, pris og praktiske opplysninger finner du her
For mer informasjon eller kontakt seter@seterkultur.no / ring 99009584
Den 22 november åpnet restauranten Vinland Brasserie i den gamle amerikanske ambassaden i Oslo. I forkant har innehaveren arbeidet iherdig med å skaffe gode råvarer, deriblant setersmør med beskytta betegnelse.
Norsk seterkultur var behjelpelig med å samle inn smør fra produsenter som bruker betegnelsen, og i år tilbys smør fra tre ulike produsenter. Til smøret følger historien om produsentene selv, om setra og dyra på setra. «Vi setter stor pris på at restauranten har «lagt seg i selen» for å kunne tilby det ekte setersmøret. Vi ser dessverre alt for ofte både spisesteder og lokalbutikker reklamerer med setersmør. Men om du spør hvor det kommer fra blir de ofte svar skyldig. Det er viktig for oss at restauranter er ærlige når de setter setersmør på menykortet. Folk fortjener å kjenne den ekte smaken av seter» sier Katharina Sparstad i Norsk Seterkultur.
Setersmør fikk beskytta betegnelse 2019. I dag er det 14 produsenter som har fått merket. Når du kjøper smør fra disse vet du at smøret er ekte setersmør fra kyr som har gått fritt på utmarksbeite der de har høstet minst 70% av tørrstoffet i foret sitt. Vi håper vi kan utvide med flere produsenter i 2024 og kan levere mer til restauranter som vil tilby ekte setersmør etter neste setersesong.
Vil du vite mer om setersmør og beskytta betegnelse kan du klikke her
I jordbruksoppgjøret 2022 ble partene enige om å gi Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet og Riksantikvaren i oppdrag å gjennomføre en utredning som skulle ta for seg hvilke sider ved seterdriften som er viktig og realistisk å ta vare på for fremtiden.
Avtalepartene er enige om at seterdrift er en viktig del av norsk matproduksjon, og at en ytterligere nedgang i antall aktive setre er bekymringsverdig. Seterutredningen konkluderer med at støtten over Regionale miljøprogram (RMP) er den viktigste støtten for seterbrukeren, men og at andre tiltak er viktige.
Partene mener det er viktig at det legges til rette for seterdrift fremover som sørger for langsiktig ivaretakelse av ressursutnyttelse og matproduksjon knyttet til seterdrift. Det er derfor enighet om at det etableres følgende mål for norsk seterdrift: Seterdrift med melkeproduksjon, med tilhørende miljøverdier og mattradisjoner, skal fortsatt være et viktig bidrag i norsk bærekraftig jordbruk.
Avtalepartene viser til at det er etablert en rekke eksisterende virkemidler som støtter opp om norsk seterdrift, og i jordbruksforhandlingene er det enighet om å styrke satsingen knyttet til disse virkemidlene
- RMP: Øke minstesatsen for tilskudd; 80 000 kr/seter for setring i 4 uker, 100 000 kr/seter for setring i 6 uker. RMP-ordningen styrkes jf. kap 7.3.6.
- SMIL: Det er gjennom SMIL-ordningen rom for lokal prioritering av tiltak knyttet til seterdrift. SMIL-ordningen styrkes, jf. kap. 7.3.7.
- Beitetilskudd: Det er enighet om en betydelig styrking av utmarksbeitetilskuddet, jf. vedlegg 1.
- Setersatsingen må også sees i sammenheng med satsingen på Fjellandbruket og områderetta innsats, jf. kap. 7.3.4.
De fleste setre som ikke er tilkoblet strømnettet benytter dieselaggregat til nødvendig strømproduksjon. Slik var det også på Ustuvollen - tidligere var det
traktoren som drev aggregatet som sto for strømproduksjonen på setra.
Denne løsningen var verken bærekraftig eller praktisk, og ekteparet Tingstad
var på utkikk etter alternativer for å kunne drive melkemaskin, melketank,
varmtvannstanker og seterhus (forbruk på rundt 30 kWh i døgnet).
Da Erling for noen år tilbake undersøkte muligheten for å få setra tilkoblet strømnettet, viste dette seg å komme med en skyhøy prislapp på rundt to millioner kroner. For Erling og Hanne ble dette derfor starten på et annet løp. I samarbeid med leverandøren EnergiPluss fikk de på plass et anlegg bestående av solceller og batteri. Solcellene ble montert på setra høsten 2019, mens batteripakken ankom 22. juni 2020. Norges Vel har fulgt prosjektet siden det startet i 2019.
Seterbrukerne på Ustuvollen fikk Seterprisen 2023