Endringer i vilkår og regimer som berører seterdrifta skjer mer eller mindre kontinuerlig. Selv for den mest erfarne seterbruker er det ikke alltid like lett å holde seg oppdatert på lovverk og virkemidler som berører seterdrift. For å gjøre det enklere å holde seg oppdatert, har Norsk seterkultur tatt opp igjen en digital veileder, seterrettleiar.no, der vi vil prøve å holde deg mest mulig ajour. Dette vil forhåpentligvis gjøre det enklere å manøvrere innenfor gjeldende rammer.

Norsk seterkultur overtok i 2010 drifting av en digital seterveilder fra Oppdal kommune. Siden den gang er både plattform og innhold utdatert, og forvaltnings regimer endret mange ganger. Derfor ble den digitale veilederen tatt ned. Samtidig har vi fått stadig flere henvendelser rundt praktiske problemstillinger, og så at det var behov for en fullstendig gjennomgang og oppdatering på nye nettsider på Seterrettleiar.no. Her finner du blant annet informasjon om vilkår for tradisjonell seterdrift, linker til regler for foredling og besøksseter og oppstart av seterdrift. Du finner fakta, og blir loset videre til utfyllende informasjon via linker.

Arbeidet er utført av Rådhuset Vingelen på oppdrag av Norsk seterkultur.

Det er viktig for oss, og alle, at linker er aktive og innholdet er oppdatert. Dersom du møter på utdatert informasjon, vennligst gi oss tilbakemelding om dette til seter@seterkltur.no

Norsk seterkultur prøver å gi oversikt over alle seterbøker her til lands. Ikke alle når oss, som denne fra 2017 av Aslaug Tangerås: Tjelmen. Frå stølsplass til hyttegrend. Er det bøker du ikke finner i seterbiblioteket vårt så gi oss beskjed!

Om boka til Tangeraas:

Tjelmen var ein gammal stølsplass ein times bratt gange opp frå gardane i Sauda. Boka tek føre seg livet på stølen og koss bøndene henta heim høy og ved med hest og slede på kalde vinterdagar. 

På 1920-talet kom industrien til Sauda i form av eit svært smelteverk og mykje røyk. Mange fekk lungebetennelse og døydde og truleg var dette den største industriskandalen i landets historie. For å komma vekk frå røyk og industri fekk fabrikkarbeidarane eit økonomisk tilskot til å bygga hytte og fleire bygde på Tjelmen. Stølslivet på Tjelmen endra seg i takt med samfunnsutviklinga i Sauda og i landet. Stølslivet fortsette, men det blei mindre, og dei slutta heilt i 1964.

Det er kun 18 bygningar på stølen og nokre av dei står som i gammal tid. Dei er samla på ei lita idyllisk flate mellom ei elv og eit tjern og med fjella rundt. Dei som eig husa har på ulikt vis skrive si unike historia om sin støl/hytta.

Boka får fram ein viktig del av det gamle bondesamfunnet og stølslivet og overgangen til eit industrisamfunn med hytter og friluftsliv.

Boka kan bestilles på Tangeraas forlag for kr 99. Kontakt aslaug.tangeraas@gmail.com eller send sms til 93610950

Fagdag og årsmøte 2025 blir på Vestlia Resort på Geilo den 17.-19. mars. Årets samling er et samarbeid mellom Norsk seterkultur og Norsk Gardsost, og vi håper vi får god nytte av å samles for å lære, diskutere utfordringer og se muligheter. 

Program og påmelding

Frist for påmelding med garantert overnatting er fredag 17.januar!

Påmelding gjøres her. Der finner du også priser og praktisk informasjon

Program (flere detaljer kommer)

Mandag:
09.00-16.30: Gamalostnettverket møtes

Fellesprogram:
17.00-19.00: Velkommen, litt om Ostebygda og 4 budeier forteller
19.30: Felles middag og mingling

Tirsdag:
09.00-15.00: Fagdag med tema marked, smørteori og utmarksbeiting
15.00-16.30: Årsmøte Norsk seterkultur 
15.00-16.30: Få din feil-ost vurdert av Ragnhild Nordbø
16.30-17.30: Felles avslutning
19.00: Middag og mingling

Onsdag:
09.00-11.00: Årsmøte Norsk Gardsost
11.00-14.00: Befaring til Hol ysteri og Rueslåtten inkl. lunsj

Det går flere tog og busser til Geilo. Sjekk Entur.no.
For mer info om Ostebygda og hotellet, se Ostebygda.no og Vestlia.no.

for spørsmål, mail seter@seterkultur.no eller sms 99009584

NIBIO ble i 2024 invitert med i et internasjonalt forskningsprosjekt innenfor immateriell kulturarv og klima som skal undersøke avbøtende effekt av klimautfordringer i ulike beitelandskap. I den norske deltakelsen skal forskerne undersøke om seterdrift kan begrense negative effekter av klimaendringer. Arbeidet knytter seg til et forskningsprosjekt om beitebruk i fransk og spansk Baskerland.

I det norske arbeidet er det definert fire aktuelle masteroppgaver:

1. Klimaresiliens av gårdsbruk med stølsdrift
2. Stølsdriftas tilpasningsdyktighet til klimaendringer i et institusjonelt perspektiv
3. Stølssamfunnets tilpasninger til ytre stressfaktorer
4. Sannsynlige scenarier for politikk rettet mot stølsdrift: kulturarv og klimaresiliens

For alle fire oppgaver:

Språk: Intervjuer på norsk, oppgave fortrinnsvis på engelsk. Samarbeidspartner / ekstern veileder: NIBIO – Norsk institutt for bioøkonomi

(Kanskje) Interessert? Ta gjerne kontakt: sebastian.eiter@nibio.no / tlf. 974 81 109

Last ned nærmere beskrivelse her

No er har Norsk seterkultur også T-skjorter med logo for sal. De er storleik Small til XXL i økologisk bomull, grå eller kvit i herre og damefasong. Du bestiller via skjema i linken her

Vi har også både lys grå og kvite forkle for dei som ikkje har skaffa seg den enno! Dei kan du bestille via denne linken

Seterkulturen ble skrevet inn på den representative listen for kulturarv i UNESCO i Paraguay 3. desember ca 20.00 norsk tid. Dette var et svært viktig vendepunkt for vårt arbeid for seterkulturen. Det følger ingen midler eller lovnader med inskripsjonen, men et stort JA fra felleskapet for seterdrift i framtida forplikter. Dette kan åpne flere muligheter for framtidig seterdrift! Dette ble feiret med miniseminar, lokk, dans og stølsmat.

Det ble en fullsatt sal på Sentralen i Oslo da inskripsjonen av seterkulturen i UNESCO ble markert. Markeringen var ment for de som har bidratt ekstra i den seks år lange prosessen med listeføring. Vi så selvsagt seterfilmen, videre oppfulgt av at nestleder Knut Ola Storbråten leste opp en hilsen HM Dronning Sonja. Videre fulgte et miniseminar med kokk, forfatter og grunnlegger av Geitmyra matkultusenter for barn, Andreas Vierstad. Han har lenge arbeidet for å løfte fram setersmøret, og driver en av de få restaurantene i Norge som har ekte setersmør på fast menyen. Han presenterte en overaskende teori om at opprøret som førte til reformasjonen i 1537 også var motivert av et forbud mot å produsere smør. Han trakk dermed et skille mellom katolske "olivenoljeland" og protestantiske, nordiske "smørland". Dette er et spennende spor vi ønsker å utforske videre!

Andre foredragsholder var Erik Gomez-Baggetun, Leder av «The International Society for Ecological Economics». Han viste til verktøy for å synliggjøre kvalitative natur- og kultur verdier, og var tydelig på at seterdrifta både har utviklet og forvalter mange natr og kulturverdier som er viktige for felleskapet.

Andre halvdel ble feiret sammen med organisasjonene som står bak nominasjonen av den norske bunaden. Vi ble vi lokket og "luret" til fingermat av Carolina Westling og Sylvelin Hege Sevillhaug og fikk framført flott dans til felespill av Solveig Brekke Haukne og Thorbjørn Lauendet. Fingermaten var stølsprodukt, og flere gitt rast i gave, det vil si Bufarost fra Valdresmeieriet, kvit geitost fra Prestholtsetra og speketallerken som var gave fra Stølsvidda Fjellgris. I tillegg ble det servert pultostlefse og rakfisklefse med stølssmør.

Vi fikk gratulasjonstaler fra Åslaug Sem-Jacobsen, stortingspolitiker og Nina Kulås, avdelingsdirektør for innovasjon og partnerskap i Kulturdirektoratet. Andre hilsener var send på forhånd og vist på storskjerm.

De siste 150 år har antall setre i Norge og Sverige rast fra over 100000 til under 1000. Det antas at det i dag er 200–250 fäboder i bruk i Sverige, og at bare om lag 50 av disse har melkeproduksjon. I Norge er det 750 setre i drift. Lukten og gjenklangen av historier og musikk henger fremdeles igjen i veggene på nedlagte seterhus. Stedsnavn og stinett er i bruk. Men seterdrifta er borte. Nesten. Det har gått så fort at vi ikke rukket å reagere – før nå.

Hvorfor på UNESCO-lista?

Inntil for noen få generasjoner siden har seterdrift vært en livsnødvendig selvfølgelighet for garder i skog- og fjellbygder.  Dette var kvinnenes domene, ofte med egne og/eller andres barn.  Her har ble det det høstet, sanket og produsert mat, og kunnskapen er overlevert fra generasjon til generasjon – til i dag.  Overalt der det var beiter var det husdyr, og hundrevis av år med beiting og tråkk dannet et åpent, artsrikt økosystem og infrastruktur rikt på kulturminner. Seterkulturens unike variasjoner og lokale tilpasninger har gitt verdifulle bidrag til det kulturelle mangfoldet og har formet regional identitet.

Seterkulturen engasjerer

Tap av seterkulturen er ikke bare et personlig tap for den enkelte bonde, men for veldig mange av oss. Derfor har Norge nominert seterkulturen til UNESCO-listen for immateriell kulturarv. Viktigheten vises også gjennom det brede engasjementet som har vært rundt prosessen. 110 organisasjoner fra Norge og Sverige har gitt sitt støttebrev. Motivasjonen har vært mange og ulike; på grunn av matberedskap, bærekraft, kulturlandskap, matkvalitet, dyrevelferd, kunnskap, tradisjon, kvinnekultur, husflid, friluftsliv og opplevelser. Vi har fått bekreftet at seterkulturen betyr mye for mange, av ulike årsaker.  Når seterkulturen faktisk har havnet på den representative liste over immateriell kulturarv forstår vi at dette ikke bare gjelder oss seterbrukere, men store deler av samfunnet og det globale felleskapet.

Seks års prosess

Det er nå seks år siden Norsk seterkultur og Förbundet svensk Fäbodkultur och utmarksbruk, startet prosessen med nominering av seterkulturen. Det har vært seks intense år og veldig nyttige år. Vi har lært enormt mye om vår egen seterkultur, ikke minst hvor stort mangfold det er. Her finnes ikke god eller dårlig seterdrift, heller ingen A- eller B-lag». sier styreleder Siv Beate Eggen fra Trøndelag.  Bunnlinja i Norge er at vi produserer melk fra utmarksbeiter. I Sverige er det å ta vare på seterdrifta med husdyr og aktiviteter det viktigste. I Sverige har man nemlig en videre definisjon av seterdrift enn i Norge, f.eks. regnes beiting uten mjølkeproduksjon også som seterdrift. Mangfoldet av seterdrift har vært spesielt viktig for som å få fram i nominasjonsteksten.

«Seterdrifta er ikke bare viktig for oss seterbrukere, men for hele verden», jubler den svensk- norske arbeidsgruppa for nomineringen. «Vi var veldig stolte da den svenske regjeringen nominerte seterkulturen i Norge og Sverige til UNESCO sin liste for immateriell kulturarv i 2023. Nå er vi ekstremt stolte av å bli anerkjent som en viktig del av verdens kulturarv. Vi er også veldig takknemlig over den brede oppslutningen arbeidet har fått. Mange, både i og utenfor landbruket, vil være med å ta vare på seterkulturen.

«Dette er en viktig anerkjennelse fra det globale samfunnet. Arbeidet har vært både krevende og veldig givende, og vi har fått mye støtte. Dette har vært en prosess fra grasrota som har gjort mange av oss mye mer bevisst på hvilke verdier vi forvalter». Takk til alle som har bidratt. Nå er det bare å brette opp ermene, det er nå det begynner! sier Siv Beate.

les mer og se filmen her

Mange henvendelser fra folk som vurdere ta opp igjen seterdrifta gjør at Norsk seterkultur nå oppdaterer den gamle Seterrettleiaren. Den overtok fra vi Oppdal kommune for 10 år siden og fungerte veldig bra - en stund. Nå har mange endringer i forvaltningsregimer og nye kunnskap kommet til. Derfor måtte vi legge den den gamle veilederen. Den nye Seterrettleiaren vil bli tilgjengelig fra 1. januar 2025.

Norsk seterkultur får stadig ofte spørsmål fra både nye og eksisterende seterbrukere som trenger veiledning. Dette er både melkeprodusenter som vil ta i bruk utmarksressursene, og nye produsenter som vil foredle og formidle. De fleste ønsker drøfte ulike løsninger innenfor rammene for seterdrift. En del kan vi bidra med pr telefon, men det viktigste er at folk vet om muligheter og begrensninger, og manøvrere seg fram til den informasjonen de trenger.

Vi opplever det som positivt at flere nå viser interesse for å ta opp igjen seterdrifta, og håper dette er en trend som kn ses i sammenheng med den lille økningen på seterdrift vi hadde i 2023. Uten å gruble for mye på årsaken, er det naturlig å se det i sammenheng med økt setertilskudd og generell økt fokus på seterdrift i forbindelse nominasjon av seterkululturen til UNESCOs liste for immateriell kulturarv.

I år (2024) var det 50 års jubileum for Gammelsetra i Inner Grøvudalen. Drifta har gått som stafettpinner for ungdom - i generasjonar. 50 år med ungdommeleg seterdrift vart feira med mellom anna markvandring og konsert. Historia om drifta i Grøvudalen er også samla mellom to permer i boka "Grøvudalen – natur og kultur» med undertittel «Grudalen, Røymoen og 50 år med ungdommeleg seterdrift" av Tor Helge Gravem

Boka er i første omgang tenkt som ei oppdatering av to bøker:

"Grøvuvassdraget - natur og kultur", som kom i 1983, der kampen mot neddemming av m.a. Grøvudalen var sentral, og "Gammelsetra - 40 år med ungdommeleg seterdrift" som kom for 10 år sida. I tillegg markerer den 50-årsjubileet for den ungdommelege seterdrifta på Gammelsetra. Den er eit smalare geografisk enn den frå 1983 i og med at den konsentrerer seg om historie og verdiar i Grøvudalen og Røymoen, som er garden ved munningen av dalen. Den ungdommelege seterdrifta blir også ført ti år lenger fram i tid i høve til boka frå 2014 der fleire av dei som har vore med på drifta i desse åra bidreg med minner og historier. I tillegg er det fleire faglege artiklar der kompetente forfattarar har bidrege om busetnadshistorie, geologi, jakt og fangst, utmarksbeite, planteliv, fugleliv, insekt, villrein og ein artikkel av Svein Sæter, "Fjellparadiset", der han stiller spørsmålet "Korfor blir vi alltid lykkelege av å gå inn Grøvudalen?". I tillegg er det med ei samling av stadnamn, litt om gruvedrifta og om buer og læger kring dalen. Av medforfattarar kan nemnast Yngve Rekdal (beite), John Bjarne Jordal

(plante- og fugleliv), Jostein Sande (busetnads- og generell historie), Allan Krill (geologi) og Per Jordhøy (villrein), alle med grundig kjennskap til området. Ei oversikt over verne- og utbyggingsplaner er med i starten på boka.

Boka gjev eit heilskapeleg bilete av historikk, kultur og natur med plante- og dyreliv i området.

Ei flott bok for alle som ynskjer lære meir om seterdrift med utgangspunkt i drifta i Grøvudalen. Boka kan bestillast direkte frå forfattar Tor Helge Gravem.