No er har Norsk seterkultur også T-skjorter med logo for sal. De er storleik Small til XXL i økologisk bomull, grå eller kvit i herre og damefasong. Du bestiller via skjema i linken her
Vi har også både lys grå og kvite forkle for dei som ikkje har skaffa seg den enno! Dei kan du bestille via denne linken
Seterkulturen ble skrevet inn på den representative listen for kulturarv i UNESCO i Paraguay 3. desember ca 20.00 norsk tid. Dette var et svært viktig vendepunkt for vårt arbeid for seterkulturen. Det følger ingen midler eller lovnader med inskripsjonen, men et stort JA fra felleskapet for seterdrift i framtida forplikter. Dette kan åpne flere muligheter for framtidig seterdrift! Dette ble feiret med miniseminar, lokk, dans og stølsmat.
Det ble en fullsatt sal på Sentralen i Oslo da inskripsjonen av seterkulturen i UNESCO ble markert. Markeringen var ment for de som har bidratt ekstra i den seks år lange prosessen med listeføring. Vi så selvsagt seterfilmen, videre oppfulgt av at nestleder Knut Ola Storbråten leste opp en hilsen HM Dronning Sonja. Videre fulgte et miniseminar med kokk, forfatter og grunnlegger av Geitmyra matkultusenter for barn, Andreas Vierstad. Han har lenge arbeidet for å løfte fram setersmøret, og driver en av de få restaurantene i Norge som har ekte setersmør på fast menyen. Han presenterte en overaskende teori om at opprøret som førte til reformasjonen i 1537 også var motivert av et forbud mot å produsere smør. Han trakk dermed et skille mellom katolske "olivenoljeland" og protestantiske, nordiske "smørland". Dette er et spennende spor vi ønsker å utforske videre!
Andre foredragsholder var Erik Gomez-Baggetun, Leder av «The International Society for Ecological Economics». Han viste til verktøy for å synliggjøre kvalitative natur- og kultur verdier, og var tydelig på at seterdrifta både har utviklet og forvalter mange natr og kulturverdier som er viktige for felleskapet.
Andre halvdel ble feiret sammen med organisasjonene som står bak nominasjonen av den norske bunaden. Vi ble vi lokket og "luret" til fingermat av Carolina Westling og Sylvelin Hege Sevillhaug og fikk framført flott dans til felespill av Solveig Brekke Haukne og Thorbjørn Lauendet. Fingermaten var stølsprodukt, og flere gitt rast i gave, det vil si Bufarost fra Valdresmeieriet, kvit geitost fra Prestholtsetra og speketallerken som var gave fra Stølsvidda Fjellgris. I tillegg ble det servert pultostlefse og rakfisklefse med stølssmør.
Vi fikk gratulasjonstaler fra Åslaug Sem-Jacobsen, stortingspolitiker og Nina Kulås, avdelingsdirektør for innovasjon og partnerskap i Kulturdirektoratet. Andre hilsener var send på forhånd og vist på storskjerm.
De siste 150 år har antall setre i Norge og Sverige rast fra over 100000 til under 1000. Det antas at det i dag er 200–250 fäboder i bruk i Sverige, og at bare om lag 50 av disse har melkeproduksjon. I Norge er det 750 setre i drift. Lukten og gjenklangen av historier og musikk henger fremdeles igjen i veggene på nedlagte seterhus. Stedsnavn og stinett er i bruk. Men seterdrifta er borte. Nesten. Det har gått så fort at vi ikke rukket å reagere – før nå.
Hvorfor på UNESCO-lista?
Inntil for noen få generasjoner siden har seterdrift vært en livsnødvendig selvfølgelighet for garder i skog- og fjellbygder. Dette var kvinnenes domene, ofte med egne og/eller andres barn. Her har ble det det høstet, sanket og produsert mat, og kunnskapen er overlevert fra generasjon til generasjon – til i dag. Overalt der det var beiter var det husdyr, og hundrevis av år med beiting og tråkk dannet et åpent, artsrikt økosystem og infrastruktur rikt på kulturminner. Seterkulturens unike variasjoner og lokale tilpasninger har gitt verdifulle bidrag til det kulturelle mangfoldet og har formet regional identitet.
Seterkulturen engasjerer
Tap av seterkulturen er ikke bare et personlig tap for den enkelte bonde, men for veldig mange av oss. Derfor har Norge nominert seterkulturen til UNESCO-listen for immateriell kulturarv. Viktigheten vises også gjennom det brede engasjementet som har vært rundt prosessen. 110 organisasjoner fra Norge og Sverige har gitt sitt støttebrev. Motivasjonen har vært mange og ulike; på grunn av matberedskap, bærekraft, kulturlandskap, matkvalitet, dyrevelferd, kunnskap, tradisjon, kvinnekultur, husflid, friluftsliv og opplevelser. Vi har fått bekreftet at seterkulturen betyr mye for mange, av ulike årsaker. Når seterkulturen faktisk har havnet på den representative liste over immateriell kulturarv forstår vi at dette ikke bare gjelder oss seterbrukere, men store deler av samfunnet og det globale felleskapet.
Seks års prosess
Det er nå seks år siden Norsk seterkultur og Förbundet svensk Fäbodkultur och utmarksbruk, startet prosessen med nominering av seterkulturen. Det har vært seks intense år og veldig nyttige år. Vi har lært enormt mye om vår egen seterkultur, ikke minst hvor stort mangfold det er. Her finnes ikke god eller dårlig seterdrift, heller ingen A- eller B-lag». sier styreleder Siv Beate Eggen fra Trøndelag. Bunnlinja i Norge er at vi produserer melk fra utmarksbeiter. I Sverige er det å ta vare på seterdrifta med husdyr og aktiviteter det viktigste. I Sverige har man nemlig en videre definisjon av seterdrift enn i Norge, f.eks. regnes beiting uten mjølkeproduksjon også som seterdrift. Mangfoldet av seterdrift har vært spesielt viktig for som å få fram i nominasjonsteksten.
«Seterdrifta er ikke bare viktig for oss seterbrukere, men for hele verden», jubler den svensk- norske arbeidsgruppa for nomineringen. «Vi var veldig stolte da den svenske regjeringen nominerte seterkulturen i Norge og Sverige til UNESCO sin liste for immateriell kulturarv i 2023. Nå er vi ekstremt stolte av å bli anerkjent som en viktig del av verdens kulturarv. Vi er også veldig takknemlig over den brede oppslutningen arbeidet har fått. Mange, både i og utenfor landbruket, vil være med å ta vare på seterkulturen.
«Dette er en viktig anerkjennelse fra det globale samfunnet. Arbeidet har vært både krevende og veldig givende, og vi har fått mye støtte. Dette har vært en prosess fra grasrota som har gjort mange av oss mye mer bevisst på hvilke verdier vi forvalter». Takk til alle som har bidratt. Nå er det bare å brette opp ermene, det er nå det begynner! sier Siv Beate.
Dette er en viktig dag for seterbruket i Norge og Sverige. Det er trolig i dag/kveld vi får endelig svar på om seterkulturen i Norge og Sverige blir skrevet inn på UNESCO sin liste for immateriell kulturarv. Det er fire timers tidsforskjell fra Paraguay til Norge
I går startet UNESCO komitéen sitt komitémøte i Paraguay, 19. sesjon i den mellomstatlige komité for sikring av den immaterielle kulturarven, der nominasjonen til Norsk seterkultur skal behandles. Seterkulturen sin nominasjon skal behandles tidlig i programmet, derfor kan det hende vi får avgjort om det blir inskripsjon allerede i kveld. Desverre har verken Norsk seterkultur eller Svensk Fӓbodkultur och utmarksbruk mulighet til å være representert i Paraguay, men både kulturdepartementet og direktoratet er til stede. Vi følger seansen som blir streamet her. Den er åpen for alle
Mange henvendelser fra folk som vurdere ta opp igjen seterdrifta gjør at Norsk seterkultur nå oppdaterer den gamle Seterrettleiaren. Den overtok fra vi Oppdal kommune for 10 år siden og fungerte veldig bra - en stund. Nå har mange endringer i forvaltningsregimer og nye kunnskap kommet til. Derfor måtte vi legge den den gamle veilederen. Den nye Seterrettleiaren vil bli tilgjengelig fra 1. januar 2025.
Norsk seterkultur får stadig ofte spørsmål fra både nye og eksisterende seterbrukere som trenger veiledning. Dette er både melkeprodusenter som vil ta i bruk utmarksressursene, og nye produsenter som vil foredle og formidle. De fleste ønsker drøfte ulike løsninger innenfor rammene for seterdrift. En del kan vi bidra med pr telefon, men det viktigste er at folk vet om muligheter og begrensninger, og manøvrere seg fram til den informasjonen de trenger.
Vi opplever det som positivt at flere nå viser interesse for å ta opp igjen seterdrifta, og håper dette er en trend som kn ses i sammenheng med den lille økningen på seterdrift vi hadde i 2023. Uten å gruble for mye på årsaken, er det naturlig å se det i sammenheng med økt setertilskudd og generell økt fokus på seterdrift i forbindelse nominasjon av seterkululturen til UNESCOs liste for immateriell kulturarv.
I år (2024) var det 50 års jubileum for Gammelsetra i Inner Grøvudalen. Drifta har gått som stafettpinner for ungdom - i generasjonar. 50 år med ungdommeleg seterdrift vart feira med mellom anna markvandring og konsert. Historia om drifta i Grøvudalen er også samla mellom to permer i boka "Grøvudalen – natur og kultur» med undertittel «Grudalen, Røymoen og 50 år med ungdommeleg seterdrift" av Tor Helge Gravem
Boka er i første omgang tenkt som ei oppdatering av to bøker:
"Grøvuvassdraget - natur og kultur", som kom i 1983, der kampen mot neddemming av m.a. Grøvudalen var sentral, og "Gammelsetra - 40 år med ungdommeleg seterdrift" som kom for 10 år sida. I tillegg markerer den 50-årsjubileet for den ungdommelege seterdrifta på Gammelsetra. Den er eit smalare geografisk enn den frå 1983 i og med at den konsentrerer seg om historie og verdiar i Grøvudalen og Røymoen, som er garden ved munningen av dalen. Den ungdommelege seterdrifta blir også ført ti år lenger fram i tid i høve til boka frå 2014 der fleire av dei som har vore med på drifta i desse åra bidreg med minner og historier. I tillegg er det fleire faglege artiklar der kompetente forfattarar har bidrege om busetnadshistorie, geologi, jakt og fangst, utmarksbeite, planteliv, fugleliv, insekt, villrein og ein artikkel av Svein Sæter, "Fjellparadiset", der han stiller spørsmålet "Korfor blir vi alltid lykkelege av å gå inn Grøvudalen?". I tillegg er det med ei samling av stadnamn, litt om gruvedrifta og om buer og læger kring dalen. Av medforfattarar kan nemnast Yngve Rekdal (beite), John Bjarne Jordal
(plante- og fugleliv), Jostein Sande (busetnads- og generell historie), Allan Krill (geologi) og Per Jordhøy (villrein), alle med grundig kjennskap til området. Ei oversikt over verne- og utbyggingsplaner er med i starten på boka.
Boka gjev eit heilskapeleg bilete av historikk, kultur og natur med plante- og dyreliv i området.
Ei flott bok for alle som ynskjer lære meir om seterdrift med utgangspunkt i drifta i Grøvudalen. Boka kan bestillast direkte frå forfattar Tor Helge Gravem.
Norsk seterkultur stiller med egen bod for setersmør med beskytta betegnelse på Matstreif på Youngstorget i Oslo 20. og 21. september. I tillegg viser vi en utstilling i forbindelse med at Norge har nominert seterkulturen til UNESCO sin liste for immateriell kulturarv.
I 2022 hadde Norsk seterkultur for første gang en egen bod for setersmør med beskytta betegnelse på Youngstorget på Matstreif. Dette var stor suksess, og vi vil derfor gjenta tilbudet.
I år har vi med smør fra tre produsenter; Braskerudsetra, Brimi seter og Sparstadstølen i Sandalen.
Seterutstilling
I forbindelse med World Cheese Awards i Trondhjem 2023 lagde Norsk seterkultur og Norsk Gardsost en egen utstilling om seterdrift. Dette er spesielt aktuelt nå som Norge har nominert seterkulturen til UNESCO sin liste for immateriell kulturarv. Denne utstillingen har nå vært på Maihaugen og Dyskun og stilles nå også ut på Matstreif 20. og 21. september

For mer informasjon og program Matreif: https://matstreif.no/
Vil si se seterfilmen som er er sent med UNESCO - nominasjonen, eller lese med om UNESCO prosessen, sjekk her
Norsk seterkultur har nå endelig forkle med Norsk seterkulturlogo for salg. De er produsert i resirkulert bomull og er tilgjengelig i grått og hvitt. Regulerbar hals-stropp. Kun en størrelse.
Pris kr 150 ink. porto. De kan bestilles på mail til seter@seterkultur.no eller via sjema her. Oppgi antall ønsket farge og antall. For spørsmål ta kontakt på seter@seterkultur.no
Nå er endelig tall på antall seterbrukere som har fått setertilskudd klargjort. Tallene viser en oppgang med fem fra 745 setre i drift i 2022 til 750 i 2023. Dette gir håp og inspirerer til videre arbeid, sier styreleder Siv Beate Eggen
Vi ser en økning i både enkeltsetre med fire og besøkssetre har økt med tre, mens antall fellessetre har gått ned med to.
Vi skulle gjerne sett oppgang her også, fordi fellessetrene bidrar til å høste en stor andel av beitearealene. Tallene likevel er svært gledelig, og viser at noen av arbeidet for seterdrifta nytter sier Siv Beate Eggen.
Når vi ser den kraftige nedgangen det har vært de siste årene kan vi tolke dette som at flere velger å bli på setra, samtid som noen faktisk starter opp eller tar opp igjen seterdrifta. Dette vil vi undersøke nærmere når vi har tilgengelig kartmateriale, avslutter Eggen.
Selv om vi ser en tendens, er for tidlig å konkludere med at trenden har snudd. Vi er fremdeles 72 seterbrukere færre enn for fem år siden.
Kartet nedenfor viser geografisk fordeling av seterdrift i 2021

Norsk seterkultur vil at flest mulig barn og unge skal oppleve og lære om livet på setra. Med hjelp fra Sparebankstiftelsen DNB lyser vi nå ut midler til deg som vil gjennomføre en seteraktivitet eller har praktikant i opplæring.
1. Støtte til seterarrangement
Vi gir inntil kr 10000,- til organiserte / kunngjorte arrangement og aktiviteter for å dele kunnskap om seterkulturen. Hovedmålgruppe er barnefamilier, barn, ungem unge voksne og fremmedspråklige. Støtten skal gå til konkrete utgifter, innkjøp av redskap, materiell og tjenester
Vilkår:
- Alle arrangement skal dele ut brosjerer om Norsk seterkultur og UNESCO-nominasjonen
- Alle arrangement skal legges ut som arrangement i seterkultur.no/kalender
Søknadssjema seteraktivitet finner du her
2. Støtte til opplæring/praktikant
For setre som lærer opp praktikanter.
Maks tildeling: kr 5000
Søknadsjema praktikant finner du her
Medlemmer i Norsk seterkultur blir prioritert. For begge ordningene kreves dokumenterte kostnader/timer og kort tekst med bilder (maks 2 sider)
Alle tiltak må gjennomføres i 2024.
Søknadsfrist 1. mai på digitale søknadsskjema
For mer info: seter@seterkultur.no eller send sms til 99009584