Nå er endelig programmet på seminaret klart. Vi har lagt opp til et framtidsretta program som skal vise muligheter, men også tar hensyn til menneskelige ressurser og sosial bærekraft. Økonomi er selvsagt viktig, men budeia må også trives, år etter år, slik at neste generasjon vil overta. Vi får høre erfaringer fra både norske og svenske seterbrukere

Den første dagen vil hovedfokuset være på muligheter for dem som vil skape noe mer på setra. Her deler vi, bedrifter og organisasjoner våre erfaringer, på godt og vondt. Mulighetene er der, men dette skal holde over generasjoner. Skal vi lykkes i framtida, må vi tenke bærekraft på alle vis, økonomisk, solsialt, kulturelt og miljømeissig. Vi følger opp med en workshop som skal gi grunnlag for videre arbeid i organisasjonen.

Rekruttering er langt på veg koplet til motivasjon og lyst. Derfor har både Norsk seterkultur og Svensk fäbodkultur jobbet på ulikt vis med å vekke interessen hos barn og unge. På dag to får du blandt annet et mini-kurs med Odd Jarle Stener Olsen fra NMBU der han foreleser om hvordan vi kan bruke setra som læringsarena for barn. Opplegget i aktiv bruk i Steinerskolen.

Vi får også møte budeiene ved Innergammelsetra i Grøvudalen som drevet setra som en stiftelse og holdt seterkurs for ungdom i 50 år i år! Sjekk NRK-reportasje her, eller her fra 1981!

Dagen avsluttes med sosiolog  Bjørn Egil Flø fra NIBIO som har sett nærmere på hvorfor folk velger å drive seter og bruke utmarksbeitene.

Seterprisen 2024 deles ut under middagen.

PÅMELDINGSFRIST 1. FEBRUAR. Meld deg via digitalt påmeldingssjema.

Brosjyre med detaljert program, saklsiste for årsmøtet, pris og praktiske opplysninger finner du her

For mer informasjon eller kontakt seter@seterkultur.no / ring 99009584

Den 22 november åpnet restauranten Vinland Brasserie i den gamle amerikanske ambassaden i Oslo. I forkant har innehaveren arbeidet iherdig med å skaffe gode råvarer, deriblant setersmør med beskytta betegnelse.

Norsk seterkultur var behjelpelig med å samle inn smør fra produsenter som bruker betegnelsen, og i år tilbys smør fra tre ulike produsenter. Til smøret følger historien om produsentene selv, om setra og dyra på setra. «Vi setter stor pris på at restauranten har «lagt seg i selen» for å kunne tilby det ekte setersmøret. Vi ser dessverre alt for ofte både spisesteder og lokalbutikker reklamerer med setersmør. Men om du spør hvor det kommer fra blir de ofte svar skyldig. Det er viktig for oss at restauranter er ærlige når de setter setersmør på menykortet. Folk fortjener å kjenne den ekte smaken av seter» sier Katharina Sparstad i Norsk Seterkultur.

Setersmør fikk beskytta betegnelse 2019. I dag er det 14 produsenter som har fått merket.  Når du kjøper smør fra disse vet du at smøret er ekte setersmør fra kyr som har gått fritt på utmarksbeite der de har høstet minst 70% av tørrstoffet i foret sitt. Vi håper vi kan utvide med flere produsenter i 2024 og kan levere mer til restauranter som vil tilby ekte setersmør etter neste setersesong.

Vil du vite mer om setersmør og beskytta betegnelse kan du klikke her