Eggensetra, Snåsa

Norsk seterkultur arrangerte lokkekurs sammen med Jørn Hilme-stemet 11. juli i fjor. Dette viste seg være sukksess, og flere vil ha mer. I år prøver vi en oppfølging i samarbeid med Lesja Bygdemuseum i september. Et lokkekurs er også under planlegging av elever ved Sogn Jord og hagebruksskole i mars.

Etter hvert som dyra har forsvunnet fra utmark og setre har det heller ikke vært behov for lokking. Det vil si rope, eller lokke - og forvente svar dyra som kjenner igjen stemmen din. Dette har vært svært nyttig for lokalisere dyra, og få dyra hjem. Etter hvert som vi har digital sporing og virtuelle, elektriske gjerder, har vi kankskje kontroll nok på dyra våre. En kraftforbøtte har kankje erstattet stemmebruken. Samtidig har lokkingen blitt en mer rendyrket sangteknikk/kunstform innen folkemusikken, frikoplet fra det opprinnelige husdyrbruket.

Nå ser vi en tendens til at flere unge nå ønsker lære seg lokking som redskap i å kommunisere med dyra. Stemmen er særdeles viktig når du ommgås dyr, og dyra lærer seg fort hva dine utrykk og toneleier betyr. Sier Katharina Sparstad i Norsk seterkultur. Det er en spesiell følelse når akkustikken fra fjellene bærer stemmen med seg slik at dyra svarer flere kilometer unna. Og enda bedre når lyden drar dem hjem til melking. De stopper gjerne opp og venter på en velkomstlokk før de trasker til fjøset. Noen som sier: "Velkommen hjem, jeg tar dere i mot og skal ta godt vare på dere".

Mange budeier har også oppdaget at dyra kan lære sit eget navn, og reagerer når du lokker eller prater spesielt til henne. Lokking er derfor ikke en enveis-monolog far budeia, men en dialog mellom menneske - dyr. Lokkingen kan bringe oss nærmer dyra og bli bedre kjent med dem.

Kanskje er det både den kraftfulle sangteknikken og nærheten til dyr som gjør lokking så forlokkende. Vi håper mange melder seg på de planlagte kursene nå de dukker opp i kalenderen vår, avslutter Sparstad

Her kan du se film fra lokkekurset på Jørn- Hilme-stemnet i 2023

Norsk seterkultur deler hvert år ut et seterpris til seterbrukere som har gjort en ekstra innsats for seterdrifta. Prisen henger høyt, og det er mange svært kvalifiserte kandidater. Overrekkelsen skjer på Elverum i forbindelse med seterseminar 01.-02. mars 2024

Seterprisen skal deles ut årlig til en eller flere personer som har gjort en ekstraordinær innsats for seterdrifta i Norge. Formålet med prisen er at den skal være en påskjønning til ildsjeler som har gjort en stor innsats for å sette seterdriften i fokus. Noen av kriteriene er at innsatsen kan være innenfor tradisjonell drift, foredling på setra, seterbasert næringsutvikling, forskning og publisering av vitenskapelig materiale eller formidling av stølskultur.

Det er mange seterbrukere som fortjener en slik pris, sier styreleder i Norsk Seterkultur, Siv Beate Eggen og oppfordrer alle til å fremme forslag til kandidat. Seterdrifta er en viktig del av landbrukskulturen som mange har glede av på ulikt vis. Derfor vil vi gi seterbrukeren litt ekstra oppmerksomhet.

Kriterier:

"Seterprisen skal delast ut årleg til ein eller fleire personar som har gjort ein ekstraordinær innsats for seterdrifta i Norge. Innsatsen kan vera innan:

Meld inn aktuelle kanditater innen 15. februar til seter@seterkultur.no

Nå er endelig programmet på seminaret klart. Vi har lagt opp til et framtidsretta program som skal vise muligheter, men også tar hensyn til menneskelige ressurser og sosial bærekraft. Økonomi er selvsagt viktig, men budeia må også trives, år etter år, slik at neste generasjon vil overta. Vi får høre erfaringer fra både norske og svenske seterbrukere

Den første dagen vil hovedfokuset være på muligheter for dem som vil skape noe mer på setra. Her deler vi, bedrifter og organisasjoner våre erfaringer, på godt og vondt. Mulighetene er der, men dette skal holde over generasjoner. Skal vi lykkes i framtida, må vi tenke bærekraft på alle vis, økonomisk, solsialt, kulturelt og miljømeissig. Vi følger opp med en workshop som skal gi grunnlag for videre arbeid i organisasjonen.

Rekruttering er langt på veg koplet til motivasjon og lyst. Derfor har både Norsk seterkultur og Svensk fäbodkultur jobbet på ulikt vis med å vekke interessen hos barn og unge. På dag to får du blandt annet et mini-kurs med Odd Jarle Stener Olsen fra NMBU der han foreleser om hvordan vi kan bruke setra som læringsarena for barn. Opplegget i aktiv bruk i Steinerskolen.

Vi får også møte budeiene ved Innergammelsetra i Grøvudalen som drevet setra som en stiftelse og holdt seterkurs for ungdom i 50 år i år! Sjekk NRK-reportasje her, eller her fra 1981!

Dagen avsluttes med sosiolog  Bjørn Egil Flø fra NIBIO som har sett nærmere på hvorfor folk velger å drive seter og bruke utmarksbeitene.

Seterprisen 2024 deles ut under middagen.

PÅMELDINGSFRIST 1. FEBRUAR. Meld deg via digitalt påmeldingssjema.

Brosjyre med detaljert program, saklsiste for årsmøtet, pris og praktiske opplysninger finner du her

For mer informasjon eller kontakt seter@seterkultur.no / ring 99009584

Den 22 november åpnet restauranten Vinland Brasserie i den gamle amerikanske ambassaden i Oslo. I forkant har innehaveren arbeidet iherdig med å skaffe gode råvarer, deriblant setersmør med beskytta betegnelse.

Norsk seterkultur var behjelpelig med å samle inn smør fra produsenter som bruker betegnelsen, og i år tilbys smør fra tre ulike produsenter. Til smøret følger historien om produsentene selv, om setra og dyra på setra. «Vi setter stor pris på at restauranten har «lagt seg i selen» for å kunne tilby det ekte setersmøret. Vi ser dessverre alt for ofte både spisesteder og lokalbutikker reklamerer med setersmør. Men om du spør hvor det kommer fra blir de ofte svar skyldig. Det er viktig for oss at restauranter er ærlige når de setter setersmør på menykortet. Folk fortjener å kjenne den ekte smaken av seter» sier Katharina Sparstad i Norsk Seterkultur.

Setersmør fikk beskytta betegnelse 2019. I dag er det 14 produsenter som har fått merket.  Når du kjøper smør fra disse vet du at smøret er ekte setersmør fra kyr som har gått fritt på utmarksbeite der de har høstet minst 70% av tørrstoffet i foret sitt. Vi håper vi kan utvide med flere produsenter i 2024 og kan levere mer til restauranter som vil tilby ekte setersmør etter neste setersesong.

Vil du vite mer om setersmør og beskytta betegnelse kan du klikke her

cross