Norsk seterkultur deler kvart år ut ein nasjonal seterpris i samband med årsmøtet. Målet med seterprisen er gje ekstra merksemd til folk som gjer ein særleg innsats for seterdrifta, og som skaper blest om stølsdrifta og seterkulturen i vid forstand.
Kandidatane speler publikum inn sjølv. Det er mange som fortener ein slik pris, men meld inn til seter@seterkultur kven du meiner bør ha prisen i 2026. Vi treng også informasjon om kandidaten, og kvifor nettopp han, ho eller hen skal ha prisen i år. Prisen er ei pengegåve på kr 5000, eit fat med inskripsjon og ein plakett
Kriteriar
Seterprisen skal delast ut årleg til ein eller fleire personar som har gjort ein
ekstraordinær innsats for seterdrifta i Norge. Innsatsen kan vera innan:
Tradisjonell seterdrift
Mjølkeforedling på setra
Utvikling av ny næringsverksemd tufta på seterdrifta,
Forskning og publisering av vitskapleg materiale
Formidling av stølskulturen.
Tidlegare utdelingar:
Fra 2001-2006 utdelte Norges Vel seterprisen. Dei som har fått denne tidlegare er
2001: Christian Saxlund
2002:Åshild Dale og Jostein Sande
2003: Odveig og Inge Eggen
2004: Midtre Gauldal kommune
2005: Pascal Baudonel
2006: Kari Nedremyr
2017: Hans Brimi og Olav Tangerud, Brimi seter
2018: Budeienettverket i Hallingdal
2019: Stølsysteriet i Undredal
2020: Stiftelsen Inner Gammelsetra i Grøvudalen
2022: Ingebjørg Håvardsrud, Håvardsrudsetra
2023: Erling Tingstad og Hanne Østgard Tingstad, Utstuvollen
2024: Anders Enget og Eystein Opdøl /Lars Håvard Knee(to priser)
2025: Kathrin Aslagsby, Olestølen
Send inn ditt forslag til seter@seterkultur.no innan 15. februar
Norsk seterkultur fikk i 2019 beskytta betegnelse for tradisjonelt særpreg for setersmør. I 2025 er det 21 produsenter som bruker merket. For å kunne bruke merket kreves utmarksbeiting og begrenset mengde kraftfor.
Årsaken var at seter-begrepet blir brukt som salgsfremmer i flere sammenhenger, uten at produktet nødvendigvis har vært i nærheten av en seter. Vi vil at forbrukerne skal være trygge på at produktet faktisk inneholder de verdiene vi forbinder med ekte setersmør. Setersmør er en sesongvare, og dessverre er det små volum det er snakk om. De fleste selger smøret direkte fra setra, eller i lokale butikker. Noen restauranter, som Vinland i Oslo, har lagt seg "ekstra i selen" for å kunne tilby ekte setersmør (fra Baggerudsetra) til gjestene - hele året.
Se kart over hvor du finner produsentene her:
For å kunne bruke merket er det krav om at dyra skal gå fritt på utmarksbeite. Videre skal de ikke få mer enn 30% av tørrstoffet i maten fra tilleggsfor som silo, høy eller kraftfor. Dette er fordi nærings sammensetningen i smøret blir endret slik at vi mister noen av kvalitetene som er karakteristisk for setersmør. Setersmør har blandt annet sterkere naturlig (ikke tilsatt) gulfarge og flere umetta fettsyrer enn annet smør. Videre kan man med litt trening også kjenne at smør smaker ulikt fra seter til seter, alt etter jordsmonn og beiteforhold, på samme måte som vin av samme druer kan smake ulikt etter klima og jordsmonn (terroir). I tillegg kan kuen gå å beite der gras og urter er mest smakelig til en hver tid. Dette gjør setersmøret ekstra spennende! Disse kvalitetene forsvinner ved økt kraftformengde.
For kuer som melker mye når høstbeitene begynner å bli dårligere, kan dette være en utfordring. Derfor er det heller ikke alle smørprodusenter som kan bruke merket, eller kun for deler av sommeren. Samtidig sikrer dette at vi tar vare på de spesielle kvalitetene i melken som gir det ekstra gode smøret.
Til Den internasjonale dage for bærekraftig gastronomi, 18. juni 2025 ga vi også ut et eget smørmagasin som du kan bla i og bli bedre kjent med produsentene.
Se også Brosjyre om setersmør og les mer om, setersmøret og kriterier her
Les pressemeldingen om beskytta betegnelse
Har du ellers spørsmål om setersmøret, ta kontakt med oss på seter@seterkultur.no
Kompetansenettverkene for lokalmat tilbyr nå minst 20 timer gratis veiledning om du vil starte lokal foredling. Ordningen heter Besøksordning og er spesielt retta mot landbruket. I følge veileder Egil Hustoft i Midt-Norge er det nå tre, unge og potensielle seterbrukere som benytter seg av tilbudet i Møre og Romsdal.
Dette er er en enkel og konstruktiv måte å senke terskelen for folk som vil starte seterdrift med foredling, sier daglig leder Katharina Sparstad. Hustoft har selv lang erfaring, og har blant annet vært med å utvikle Tingvollost
Besøksordningen er et populært tilbud der produsenten får gratis veiledning tilpasset egne utfordringer. Tilbudet er "for produsenter med gårdstilknytning, reindrift, samt små/mellomstore foredlingsvirksomheter som har mål om å utvikle, foredle og selge kvalitetsprodukter basert på lokale råvarer, eller små serveringssteder med satsing på lokal mat.", som det står på deres egne sider https://kompetansenettverklokalmat.no/besoksordning/
Fagpersonen velges ut fra den enkeltes behov, og det loves god kjennskap til og erfaring fra de utfordringer de enkelte måtte stå overfor. Det gis også rådgiving for å finne gode løsninger ut fra utviklingspotensial og behov.
Tilbudet er et forbilledlig eksempel for kompetansenavene og veiledningstjenesten generelt
Seterdrift og seterprodukt fekk ekstra stor plass på Dyrskun i år. På den årlege landbruksmessa i Seljord vart det kåra noregsmeistrar i smør og rømme, det var eige seterkjøken med setersmør på menyen, ei eiga utstilling om setersmør og meir til.
Bakgrunnen for setersatsinga på Dyrskun var sjølvsagt den nyvunne Unesco-statusen til seterbruket. Det var i desember i fjor at den norske og svenske seterkulturen offisielt fekk plass på Unesco si liste over immateriell kulturarv.
Norsk seterkultur hadde stand på Dyrskun saman med Norsk Gardsost, og her var det også ei eiga utstilling av setersmør. Her kunne publikum få smaka dei ulike smøra og dessutan røysta på favorittane sine. Ein kunne også få kjøpa fersk brødblings med setersmør, og dessutan sjølve smøret. Og for den som ville læra meir, var det også dagleg demonstrasjon av kinning.
På Dyrskun var det også ein liten tjuvstart på årets NM i ost, for smør og rømme vart dømt og premiert i Seljord fyrste dyrskudagen 12. september. Det var i alt 29 produkt frå 20 produsentar. Det var flest av kumjølksprodukt, men også smør og rømme frå geite- og sauemjølk. Det var Braskerudsetra som gjorde det best i kategorien for smør, medan Hagvoll gård vann klassen for rømme.
Dyrskun har ein eigen hall for lokalmat, og her var det i år eit eige seterkjøken. Som rimeleg er var setersmør ein viktig ingrediens i dei ulike rettane.
Attåt alt dette var det også foredrag over emnet «Setersmør – fjellets gull og kulinariske skatt» ved seterbrukar Sondre Aasan og matforskar Annechen Bahr Bugge. Dagleg leiar i Norsk seterkultur, Katharina Sparstad, hadde foredrag om Unesco-status og vegen vidare for seterbruket. Ho var også representert i panelet som debatterte seterlandskap og konfliktar med reiselivet på Bondens møteplass fredagen på Dyrskun.
Som om ikkje alt dette var nok, så var også Geitmyra matkultursenter aktive, og kinna og serverte smør frå basen sin på Dalane skule.
Dyrsku’n kårar kvart år det beste lokalmatproduktet, og vinnaren i år var ekte brun geitost (heilfeit) frå Stordalen gardsbruk frå Tinn, som er ein aktiv seterbrukar.
Det var mange som var med på å leggja til rette for seter-satsinga i Seljord i år. Som ei førebuing til Dyrskun var Norsk seterkultur med i ei arbeidsgruppe med matkoordinator på Dyrskun (Margit Nordstoga Aasan), Norsk Gardsost, Norges Bondelag, Food Lessons og kokk Christoffer Greiner Fallet.
Midlene blir rettet mot prosjekter som støtter en eller flere bevaringsstrategier
De tematiske bevaringsstrategiene er regjeringens grep for at vi sammen når de nasjonale
målene om økt engasjement, bærekraft og mangfold for kulturarven.
I utlysningen går det fram at tilskuddet er knyttet til bevaringsstrategiene for landbruket og kysten. I Bevaringsstrategien for landbruket er setermiljø vektlagt spesielt.
Vilkår:
- prosjektene må innebære samordning og samarbeid mellom flere aktører, innen offentlig
og/eller privat sektor - prosjekter kan gjerne gå på tvers av strategiene
- Riksantikvaren gir ikke tilskudd til rene istandsettings- eller restaureringsprosjekter fra
post 77
Se prioriteringer og søknadskjema her
Søknadsfristen for 2026 er 1. november, og søknadene sendes til Riksantikvaren
Søknad om tilskudd skal sendes på fastsatt skjema til Riksantikvaren på postmottak@ra.no eller
Riksantikvaren, postboks 1483 Vika, 0116 Oslo.
Forskrift for tilskuddsposten gir føringer for hvem som kan få tilskudd, hva du kan få tilskudd
og hvor mye. Den gir også krav til søknad og rapportering.
For mer informasjon om utlysningen og søknadsprosessen, se vår nettside: Tilskudd til
verdiskapingsarbeid på kulturmiljøområdet - Riksantikvaren
For direkte kontakt og spørsmål: bevaringsstrategi@ra.no
Norsk seterkultur har fått pengar frå Sparebankstiftelsen DNB for å gjera born og unge kjende med seterkulturen.
Organisasjonen søkte tilskot til arbeid over tre år, der hovudmålet er å gje unge kunnskap om seterdrift, om kvalitetane ved setermjølk, berekraftig matproduksjon i utmark, dyrevelferd og kulturtradisjonar knytte til seterlivet, med meir. Den tildelte summen er 2 130 000 kroner, og prosjektet går i tre år fram til 31. mai 2028.
For 2025 vil ein leggja mykje vekt på innskrivinga av seterkulturen på Unesco-lista, gjennom seter-markeringar ulike stader i landet. Døme på dette er Unesco-markering på Skålbergsætra i samarbeid med Odalstunet, markering på Dyrsku’n med vekt på setersmør og Unesco, og konsert og lokking på Skjerdalsetra i Aurland.
Det er vidare planlagt stølskurs for born og unge i Valdres og samarbeid med Grønt Spa’tak.
Det var også søkt om midlar til å få laga eit digitalt spel, men det fekk ikkje støtte frå sparebankstiftinga.
Utlysing av midlar
Norsk seterkultur har no lyst ut midlar til støtte for seter-arrangement, med siktemål om at flest mogeleg born og unge skal få oppleva og læra om livet på setra. Det går an å få inntil 10 000 kroner til tilskipingar som vil dela kunnskap om seterkulturen, og der born og unge er hovudmålgruppa.
Ein kan også søkja om støtte til å ha ein praktikant til opplæring på setra, inntil 5000 kroner.
Meir informasjon og søknadsskjema finn du på nettsida seterkultur.no.
Vi har nå nedlastbar informasjonsmateriell om UNESCO-listeføringen. Dette kan du laste ned og printe ut selv.
Seterkulturen er vå felles kulturarv, og etter at den ble skrevet inn på Den representative listen i UNESCO vil mange gjerne vite mer. Derfor har vi laget egen UNESCO brosjyre og plakater.
Brosjyren er både i Norsk og engelsk versjon engelsk. Den er i A4 og kan skrives ut på vanlig printer, og brettes med to bretter
Last ned UNESCO brosjyre, norsk versjon (må brettes)
Last ned UNESCO brosjyre, engelsk versjon (må brettes)
Plakatene er i både A3 og A2. På A2 -plakaten har vi også lagt inn UNESCO plaketten.
Last ned A2 plakat med UNESCO plakett
UNESCO-logoen er kun tillat å bruke ved et enkelt-arrangement, og det må søkes om tillatelse. Dersom du skal ha et UNESCO arrangement og vil bruke UNESCO logoen finner søknadskjema du her.
Seterplakater
Norsk seterkultur har sammen med Norsk Gardsost og forskningsprosjektet FoodLessons (2021-2024) ved OsloMet, utarbeida en del plakater om ulike tem innen seterdrift. Det er fordelt på fem ulike tema, menneske og natur, melk og smør, budeia, utmarka og dyra på setra. Alle tema har tre plakater hver. Det vil si at det er 15 plakater fordelt på de fem temaene. Det er både norsk og engelsk tekst på plakatene.
Del 1 - Menneske og natur: Last ned Plakat 1, Plakat 2, Plakat 3
Del 2 - Melk og smør: Last ned Plakat 1, Plakat 2, Plakat 3
Del 3 - Budeia: Last ned Plakat 1, Plakat 2, Plakat 3
Del 4 - Utmarka. Last ned Plakat 1, Plakat 2, Plakat 3
Del 5 - Dyra på setra. Last ned Plakat 1, Plakat 2, Plakat 3
Du finner mer undervisningsmateriell på tilseters.no
Mer informasjon om seterkulturen og UNESCO finner du på våre prosjektsider UNESCO prosjektside
Det er dagens barn som skal leve framtidas seterdrift. Kanskje de er så heldige at de skal overta en gård med seterdrift, men slik er det jo ikke alltid. Heldigvis finnes det andre måter introdusere seterlivet for barn. Det beste er selvsagt å besøke en seter, men en egen nettside der alle kan få et lite innblikk kan også være en start. Derfor har Norsk seterkultur, med støtte fra Sparebankstiftelsen, laget Tilseters.no med barn som hovedmålgruppe
På nettsiden Tilseters.no finner du temasider om seterlivet fra "skrætsj", samt sider med stoff for undervisning for skoleverket, leirskoler osv. Det kan være undervisningsfilmer for ulike klassetrinn, digitale undervisningsopplegg og opplegg som er laget for DKS og leirskoler.
Menyen er lett å finne på hovedsiden, både som netrekksmeny og via tegninger som viser de ulike tema
Vi har noen eksempler på hvordan brukes på ulike steder i landet. Her der det et stort geografisk mangfold, og vi vil gjerne fylle ut med mer. Vi håper du også vil bidra med å sende inn litt fra ditt område til seterkultur.no
Det finnes også et utall av historier og sanger, og del gjerne dem med oss også, slik at flere kan glede seg over historiene. Eller kanskje dere vet noe mer om seterdrift i andre land? Her der det plass til mer!
Vi håper mange bruker og har glede av denne siden, og gir oss innspill til mer stoff og forbedringer.
Sjekk nettsidene Tilseters.no!
God lesning!
Etter en liten oppgang med 5 seterbrukere i 2023, ser vi at nedleggingstrenden fortsetter i 2024. Størst frafall har vært i det største seterfylket, Innlandet
Helt ferske data fra Landbruksdirektoratet viser igjen nedslående nyheter. Etter en liten oppgang på 5 i 2023, er vi tilbake til avvikling med nedgang på total 7 setre 2024. Størst nedgang er det i Innlandet der 13 seterbrukere har lagt ned drifta. I 2024 var det registrert 409 seterbrukere i Innlandet.
I Østfold/Buskerud/Oslo/Akershus var det en positiv utvikling i 2023 med økning fra 71 til 77 seterbrukere. Dette har holdt seg stabilt i 2024. Det samme gjelder Rogaland som økte fra 1 til 3 setre i 2023.
Litt optimisme er å spore i Vestland og Møre og Romsdal som hadde økning på henholdsvis 2 og 3 setre fra 2023 til 2024.
I 2024 foredlet 82 seterbrukere melka selv, mens det var 20 besøkssetre (de siste fordelt på fylkene Oslo/Viken, Trøndelag og Vestfold & Telemark)
Norsk seterkultur deler kvart år ut ein seterpris til nokon som har gjort ein særskilt innsats for seterdrifta. Det kan vera ved tradisjonell seterdrift, ved mjølkeforedling, ny næringsverksemd tufta på seterdrift, vitskapsleg forsking eller formidling av stølskulturen. Og årets vinnar treffer godt opptil fleire av desse kriteria.
Olestølen i Øystre Slidre i Valdres hadde ikkje vore i bruk sidan omlag 1970-talet, men prisvinnaren fekk rydda kulturlandskap og ordna gjerde og bygningar, og i 2007 kom både geiter og budeie attende til stølen.
Der produserer dei no både ostar, spekepølse og skinn, og drifta er eit godt døme på verdiskaping og berekraftig matproduksjon på lokale ressursar. Frå 2012 har stølen teke mot gjester, og etter kvart har det kome til både stølskurs og praktikantar. Slik fører budeia på framifrå vis vidare seterkulturen - sjølve den immaterielle kulturarven som no er komen på Unesco-lista. Alt i alt er Kathrin H. Aslaksby ein framifrå talsperson for seterdrift og seterkultur, og me ynskjer lukke til med Seterprisen for 2025!