Det ligg an til auke i tilskot for setring etter at staten har lagt fram tilbodet sitt i jordbruksoppgjeret.

Staten går inn for at minstesatsane for setertilskot skal aukast med 10 000 kroner for setring i fire veker, til 130 000 kroner, og for setring i fire til seks veker med 20 000 kroner til 160 000 kroner. Føremålet er å stimulera til meir seterdrift og bruk av utmarka, skriv staten i tilbodet sitt. Setertilskotet går inn som ein del av Regionalt miljøprogram, som er administrert av kvart fylke. Somme fylke kan ha høgare satsar.

Norsk seterkultur sitt krav var auke til 140 000 og 180 000 kroner.

I 2025 vart det innført eit nytt tilskot til investeringar i setrar med mjølkeproduksjon, med tilskotssum 500 000 for kvar seter. Det vart sett av seks millionar kroner til dette, og staten går no inn for å auka denne summen med to millionar til åtte millionar i 2026. Men for 2027 går staten inn for eit skikkeleg hopp med 10 millionar kroner auke frå i dag til heile 16 millionar til denne investeringsordninga.

Norges bondelag og Norsk bonde- og småbrukarlag har vedteke at tilbodet frå staten er grunnlag for å gå inn i vidare tingingar om oppgjeret. Dette skal vera fullført til 16. mai, og så skal Stortinget vedta oppgjeret i juni. Dei satsane som er nemnde over kan verta endra på gjennom det vidare arbeidet.

Norsk seterkultur har fått støtte fra Sparebankstiftelsen til å gi et lite tilskudd til setre som har praktikanter i opplæring. Det gis kr 5000,- pr praktikant for sesongen 2026. For å få støtte må praktikanten være  på setra i minst en uker.  Det kan gis støtte for inntil 2 praktikanter pr seter. Støtten gis ikke til familiemedlemmer. Praktikantopplæringen skal fotodokumenteres, og det skal leveres en liten rapport i etterkant. Støtten utbetales etter anmodning med aksept av vilkårene i tilsagnet. 

Praksisen må være gjennomført i 2026, og tilsagnet utløper 31.12.2026.

Søknaden må være innsendt innen 20. mai. Forventet behandlingstid 3 uker.

Støtten gis kun til medlemmer i Norsk seterkultur. Dersom du ikke allerede er medlem kan du melde deg inn her: https://www.seterkultur.no/bli-medlem/

Søknadsfristen var 20. mai - og søknadsrunden 2026 er er lukket

Norsk seterkultur har fått støtte fra Sparebankstiftelsen til seteraktiviteter. Etter vedtak på årsmøte 2026 lyser vi ut midler til aktiviteter på Seterdagen. Maks støttebeløp er kr 10000,-.

Hva er seterdagen?

Vi har tidligere forsøkt å etablere en felles, nasjonal seterdag. Det viste seg å være vanskelig å ha en, felles seterdag i hele Norge fordi aktuelt tidspunkt og tradisjon er ulikt fra område til område.

Derfor vil vi etablere Seterdagen som alternativ. Dette er den dag hvor setra selv velger passende tidspunkt, gjerne samme tid hvert år, og som passer inn i de lokale setertradisjonene. Seterdagen skal gjennomføres på setra i setersesongen. Det skal være tilbud om opplevelser og aktiviteter som gir gjestene mer kunnskap om seterdrift. Det bør også være tilrettelagt for barn og /eller barnefamilier.

På Seterdagen skal det brukes en egen design på brosjyrer og annonser.

Vilkår

Norsk Seterkultur gir støtte til å arrangere en Seterdagen 2026. Seterdagen skal kun arrangeres en gang/år på samme seter. Støtte kan gis med opptil kr 10 000 til Seterdagen på følgende vilkår:

Kriterier:

Søknadsfristen var 20. mai - og søknadsrunden 2026 er er nå lukket

Har du planer om et annet arrangement som ikke passer inn under Seterdagen, som feks opplegg for skoler, kurs eller andre markeringer, ta kontakt med seter@seterkultur.no for eventuelt samarbeid

Norsk kulturarv deler kvart år ut ein pris til den eller dei som har utmerka seg med å ta særskild godt vare på kulturlandskapet. Kankje det blir et stølslandskap som stikk av med prisen i år? No oppfordrar dei alle om å nominere kandidatar til Den Nasjonale kulturlandskapsprisen 2026

Kandidtatane blir vurderte etter følgjande kriterier:

Hensikten med å dele ut ein årleg nasjonal kulturlandskapspris er å –

Prisen er tidlegare tildelt:

Jury for årets pris er:

Prisen vil bestå i eit grafisk blad utført i tresnitt av Hans Normann Dahl samt 50 000,- kroner bevilga av Landbruks- og matdepartementet.

Nominasjonane sendast til Norsk Kulturarv på eige skjema innan den 1. mai.

Lenke til skjema ligg her

Les heile invitasjonen

I Bevaringsstrategien for jordbrukets kulturmiljø har Riksantikvaren definert inn seterbygningene i eget avsnitt, der det blant annet vises til UNESCO inskripsjonen av seterkulturen. Det poengteres videre at det er viktig å bevare den levende seterkulturen.

Det lyses nå ut midler som skal brukes til verdiskaping i jordbrukets kulturlandskap. Tiltakene må være knyttet til en eller annen for for utvikling som kommer felleskapet til gode.

Utlysningsteksten:

"Riksantikvaren skal dele ut 3,4 millioner kroner til verdiskapingsprosjekter innenfor
bevaringsstrategiene for kulturmiljø i bygd og by, og kulturmiljø i næring og industri.
I denne utlysningen blir innsatsområdene “kunnskap og kompetanse” og “bevaring og
bruk” prioritert, men det gis ikke tilskudd til rene kartleggings-, istandsettings-,
skjøtsels- eller restaureringsprosjekter.
Tilskuddene skal medvirke til at kulturmiljø tas i bruk som en ressurs, og bidra til at
kulturmiljøfeltet får en tydeligere rolle i lokal og regional utvikling

Alle kan søke om tilskudd fra post 77, men prosjektene må innebære samarbeid mellom
flere aktører, innen offentlig og/eller privat sektor.


Søknadsfristen er 14. april 2026."


For mer informasjon om utlysningen og søknadsprosessen, se
https://riksantikvaren.no/tilskudd/oversikt-over-tilskuddsordninger/tilskudd-til￾verdiskapingsarbeid-pa-kulturmiljoomradet

Distriktssenteret har også utarbeida informasjon om virkemidler knytta til verdiskaping rund natur- og kultuverdier:

Verdiskaping i ditt lokalsamfunn

Ferske tall fra sesongen 2025 viser at pila peker fremdeles nedover for seterdrifta i Norge. En liten oppgang i 2023, ga grunn til optimisme. Dessverre har pilen tippet nedover igjen de siste par årene. Norsk seterkultur har hvert år levert innspill til Jordbruksforhandlingene. Vi trenger en enda sterkere satsing på seterdrift for å stoppe den negative utviklingen.

Tabellen neden for viser perioden fra 2019 - 2025. Vi ser at det var et stort sprang nedover med 22 færre setre fra 2024 til 2025. Nå har vi ikke råd til å miste flere.

Over halvparten av seterbrukerne er i Innlandet

Vi har ikke tall fra alle fylker, men tall fra det Innlandet viser at det var 407 setre i drift i fylket i 2025, mens det var 417, året før. De tre største seterkommunene, Vestre Slidre, Øystre Slidre og Nord-Aurdal har hold seg relativt stabile, der Øystre Slidre faktisk hadde en økning på 2, fra 54 til 56, og Vestre Slidre en øking på 1 fra 33 til 34. Nord-Aurdal hadde nedgang fra 41 til 40 setre i drift. Ellers er det enten stabilt eller 1- 2 to færre setre i drift i alle kommuner i Innlandet. Mange setre blir avviklet når garden slutter med melkeproduksjon. For melkeproduksjon i Innlandet generelt så forsvant det 191 melkebruk i perioden 2020 - 2024:

Nye vil starte opp

Norsk seterkultur får stadig henvendelser om unge bønder som vurderer ta opp igjen seterdrifta i en eller annen for. Dette er selvsagt veldig positivt. Likevel er det et stort løft for mange som krever forutsigbarhet. Derfor må alle virkemidler både forsterkes og være forutsigbare over tid. Vi må også gjøre terskelen lavere for der som vil inn i seterdrifta. Fra blant annet Trøndelag som har hatt besøksseterordning, ser vi nå at mange har både økt og utvidet produksjonen over tid, slik at de nå faller inn under det ordinære setertilskuddet. Det kan bety at besøksseterordningen kan fungere som et springbrett for bønder som vi ta opp igjen seterdrifta, og har behov for en gradvis oppbygging og vurdere investeringsbehovene etter opparbeidet erfaring.

Her kan du lese Norsk seterkultur sitt innspill til jordbruksforhandlingene i 2026

I byrjinga av denne månaden kom Siri Helle ut med boka Grasboka på Dreyers forlag. Med utgangpunkt i gras syner ho korleis vi menneska har funne sin plass i naturen og utvikla gasbaserte kulturar gjennom korn og husdyr. Som ho sjølv skriv: Ta vare på graset er å ta vare på livsgrunnlaget vårt. Gras er òg ein del av forteljinga om oss sjølve. Alle ber vi på lukter, lyder og kjensler som vekkjer minnet om gras, frå grønske på kneet til lukta av tørrhøy, fotballbaner eller endelause grassletter. Utan gras, ingen menneske.

Kor mykje gras finst det eigentleg i verda? Svaret er: utruleg mykje. Ville grasmarker dekker ein tredel av jordas landoverflate, og dei tamde grasartane gjev oss nesten halvparten av maten vi et – frå kveite, havre og ris til mais, sukker og øl. Gras gjev oss mjølk, kjøt, skinn og torvtak, det held oss mette, varme og tørre, bind karbon, bygger biologisk mangfald og limer saman dei komplekse økosystema vi lever i. Men graset er under press. Klimaendringar, jordbruk og folketalsvekst trugar dei ville grasslettene, som berre finst att i ein femdel av sitt tidlegare omfang.

Grasboka er ei reise inn i denne stille, men livsviktige historia: om korleis graset formar planeten vår, korleis menneske lever med det og kvifor vi aldri kan klare oss utan kvarandre. Å lytte til graset kan vere vegen vidare for samspelet mellom menneska og naturen. 

Siri Helle (f. 1982) har i fleire år vist eit stort engasjement for bærekraftig matproduksjon basert på lokale ressursar og tradsjonar. Ho er utdanna agronom i økologisk landbruk frå Sogn jord- og hagebruksskule. Ho er journalist og har fast matspalte i Dag og Tid. Ho debuterte med Handle rett – Lure val i ein matbransje full av juks (2014). Seinare kom Skal landet gro att? Korleis berge norsk jordbruk (2015), Matmakt på butikken (2018), Med berre nevane: eit forsvar for praktisk arbeid (2020) og Trollefossvegen 23 Attende til heimbygda (2023).

I boka får vi eit dykk inn menneskas historie gjennom gras. Som ho skriv, utan gras, ingen menneskje. Dette er universelt, og med utgangspunkt i graset har det utvilka seg unike og lokalt tilpassa kulturar. Som seterkulturen vi kjenner i Noreg. Siri Helle formidler eit stort og komplekst tema på ein logisk, billetleg og lettfatteleg måte. Boka hører heime i alle heim som er opptakne av korleis vi menneske har tilpassa oss naturen og utvikla vår "økologiske nisje".

Etter jordbruksoppgjøret 2025 la staten inn forslag om et nytt tilskudd til setre; Forslag til forskrift om tilskudd til investeringer i setrer med melkeproduksjon. Ordningen skal altså bidra i investeringer knytta til melkeproduksjon på setra, som bygninger og infrastruktur, og intensjonen er at den skal bli operativ i 2026.

Fra sluttprotokollen: "Partene avtalte samtidig at dette skal gjennomføres i form av et investeringstilskudd. Dette er fordi hindringer for fortsatt, gjenopptatt eller ny seterdrift ofte er knyttet til infrastrukturen ved setra. Eksempler på dette er bygging eller oppgradering av produksjonsbygninger, strøm, vann og avløp som kan gjøre det mulig å oppfylle krav i mat- og helselovgivningen, og oppgradering av adkomstveier for å kunne levere melk via melkebil."

Høringsfristen er 01.04.2026

Du finner hele saka og høringsdokument her

Hver sommer sender Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Natur og Ungdom rundt 60 personer på mellom 15-30 år ut for å hjelpe til med melking, graving, børsting, ysting, luking, hesjing, høsting og for å se til sauer. I fjor hadde vi plutselig 120 påmeldte(!), og dermed manglet vi en del gårder - og setre! Nå er de på jakt etter vertskapsbønder. 

Utplasseringa er basert på gjensidighet mellom bonde og deltaker, hvor bonden får ekstra arbeidskraft og deltakeren får kost, losji og fine sommerminner. Et annet viktig formål med prosjektet er å skape arenaer for gjensidig forståelse mellom miljøungdommen og jordbruket, gjennom gode samtaler og utveksling av ideer. 

Utplasseringene skal vare i minimum ti dager, gjerne lenger. Bonden velger selv når utplasseringen foregår, hvor mange deltakere man ønsker å ta i mot per pulje, og hvor mange puljer. Deltakerne skal ikke ha betalt for arbeidet, og skal jobbe rundt 6 timer dagen. I forkant av utplassering deltar de på et seminar hvor man lærer om norsk landbrukspolitikk, og hvor man får prøvd seg på forskjellige praktiske oppgaver. 

Dere kan lese mer om prosjektet på https://www.smabrukarlaget.no/prosjekter/groent-spatak/ og https://www.nu.no/gront-spatak.

Her er noen fine saker som har blitt skrevet om Grønt Spatak de siste åra: 

Helene (17): – Eg føler meg ikkje ferdig med seterlivet!
https://www.aftenposten.no/meninger/sid/i/veeW1B/gammel-kunnskap-er-loesningen-paa-dagens-klimakrise
https://www.nationen.no/det-ma-bli-mange-flere-spatak/o/5-148-432233

Link til påmelding: https://event.checkin.no/215027/gront-spatak-2026-vertskap

Ikke nøl med å ta kontakt om dere har noen spørsmål, 

90410090, ragnhildk@nu.no 

NIBIO har i januar publisert rapporten "Endring i utmarksbeiting og setring i Nord- Østerdalen, Røros og Valdres – årsaker og tiltak." Formålet med rapporten har vært å undersøke årsaker til endringer i utmarksbeiting og setring, og framtidsplaner for utmarksbeiting og setring, hva som påvirker disse planene, og hva som kjennetegner gardbrukernes situasjon. Rapporten presenterer resultat fra en spørreundersøkelse blant gardbrukere i Valdres, Nord Østerdalen og Røros.

Fra sammedraget: De aller fleste ønsket å fortsette med utmarksbeiting. Viktige årsaker til å slutte med utmarksbeiting inkluderte låg lønnsomhet i gardsdrifta og uforutsigbare politiske rammevilkår. For bruk som har vært rammet av store rovviltskader, var rovvilt hovedårsaken til å slutte med utmarksbeiting. Undersøkelsen viste at flere planla å slutte med seterdrift, i hovedsak fordi de planla å avslutte mjølkeproduksjonen. Båsfjøs og lite jordbruksareal økte sjansene for å slutte med mjølk, og svak lønnsomhet ved fornying av driftsapparatet var den viktigste grunnen til å slutte. Å opprettholde små og mellomstore mjølkebruk er derfor viktig for framtidig seterdrift. De i gjennomsnitt største utfordringene for utmarksbeiting var gjengroing, løshunder og få beitebrukere. I enkelte kommuner ble freda rovvilt og hyttebygging pekt på som hovedproblemer. Dersom man ønsker å opprettholde eller øke utmarksbeiting, er det nødvendig med virkemidler som tar tak i stedsspesifikke utfordringer. Prosjektet peker særlig på
behovet for målretta tiltak for utmarksbeiting og setring som styrker lønnsomheten og reduserer usikkerheten knyttet til politiske rammevilkår.

Les hele rapporten her

Du finner flere aktuelle publikasjonen på https://www.seterkultur.no/publikasjon/

Tips oss gjerne om du kjenner til publikasjoner vi bør dele på sidene våre


cross