Mange henvendelser fra folk som vurdere ta opp igjen seterdrifta gjør at Norsk seterkultur nå oppdaterer den gamle Seterrettleiaren. Den overtok fra vi Oppdal kommune for 10 år siden og fungerte veldig bra - en stund. Nå har mange endringer i forvaltningsregimer og nye kunnskap kommet til. Derfor måtte vi legge den den gamle veilederen. Den nye Seterrettleiaren vil bli tilgjengelig fra 1. januar 2025.

Norsk seterkultur får stadig ofte spørsmål fra både nye og eksisterende seterbrukere som trenger veiledning. Dette er både melkeprodusenter som vil ta i bruk utmarksressursene, og nye produsenter som vil foredle og formidle. De fleste ønsker drøfte ulike løsninger innenfor rammene for seterdrift. En del kan vi bidra med pr telefon, men det viktigste er at folk vet om muligheter og begrensninger, og manøvrere seg fram til den informasjonen de trenger.

Vi opplever det som positivt at flere nå viser interesse for å ta opp igjen seterdrifta, og håper dette er en trend som kn ses i sammenheng med den lille økningen på seterdrift vi hadde i 2023. Uten å gruble for mye på årsaken, er det naturlig å se det i sammenheng med økt setertilskudd og generell økt fokus på seterdrift i forbindelse nominasjon av seterkululturen til UNESCOs liste for immateriell kulturarv.

No er meldinga komen om at den tradisjonelle seterkulturen er innstilt til å hamna på Unesco si liste for immateriell kulturarv. Saka om seterkulturen vert handsama tidleg på sakslista, og vi reknar med at den formelle innskrivinga truleg vil skje 4. desember.

Det norske seter-miljøet, gjennom Norsk seterkultur, saman med den tilsvarande svenske organisasjonen, har arbeidd i fleire år med ei nominering om innskriving på Unesco-lista. Arbeidet har omfatta felles seminar, workshop, diskusjonar, spørjeundesøkingar, studieturar og dokumentasjonsarbeid. Nominasjons-papira vart levert av den svenske regjeringa i mars 2023.

Unesco-komiteen nemner i vurderinga si mange sider ved tradisjonell seterdrift som forsvarer innskriving på lista over immateriell kulturarv. Komiteen rosar også søkjarne for ein godt gjennomarbeidd søknad, og for at seterbrukarne og andre aktuelle miljø er trekte med i arbeidet med søknaden. Elles legg komiteen vekt på at seterbruket er viktig som kjelde for lokalt produsert mat, at det står for overføring av kunnskap og tradisjonar både innanfor familiane og for nye interesserte, og at seterdrifta fremjar helse og velvære både for seterbrukarane sjølve og gjester på setra.

Seterorganisasjonane i Noreg og Sverige skal møtast i Oslo under den formelle markeringa 6. desember, men sjølve Unesco-møtet går føre seg i Paraguay i Sør-Amerika. Vona er at ein slik heider frå Unesco skal vera med på å heva statusen til seterdrifta og hjelpa til med å vidareføra denne tradisjonen inn i ei ny tid.

Les mer om UNESCO arbeidet her

I år var det Jørgen Andrisson Kvam (26) og Thea Sandsengen (27) som gjekk til topps i tevlinga "Årets unge bonde". Paret driv garden Kvam i Vang i Valdres, der dei har både mjølkeku og ammeku, i tillegg til gardssag. Og vinnar-paret har kyrne på stølen kvar sommar.

Juryen for kåringa la vekt på at vinnarane driv fjellandbruk og nyttar utmarksbeite godt. Ammekyrne går i skogen frå mai og til hausten, og mjølkekyrne er på stølen frå slutten av juni og fram til i september. For tre år sidan bygde Jørgen og Thea ny mjølkestall på stølen, som gjer at dei kan ha full produksjon der om sommaren.

Dei unge prisvinnarane meiner at eit driftsopplegg som brukar grovfôrressursar og utmark på ein god måte er positivt både for matproduksjon, dyrevelferd og eit kulturlandskap som gror stadig meir att.

I år (2024) var det 50 års jubileum for Gammelsetra i Inner Grøvudalen. Drifta har gått som stafettpinner for ungdom - i generasjonar. 50 år med ungdommeleg seterdrift vart feira med mellom anna markvandring og konsert. Historia om drifta i Grøvudalen er også samla mellom to permer i boka "Grøvudalen – natur og kultur» med undertittel «Grudalen, Røymoen og 50 år med ungdommeleg seterdrift" av Tor Helge Gravem

Boka er i første omgang tenkt som ei oppdatering av to bøker:

"Grøvuvassdraget - natur og kultur", som kom i 1983, der kampen mot neddemming av m.a. Grøvudalen var sentral, og "Gammelsetra - 40 år med ungdommeleg seterdrift" som kom for 10 år sida. I tillegg markerer den 50-årsjubileet for den ungdommelege seterdrifta på Gammelsetra. Den er eit smalare geografisk enn den frå 1983 i og med at den konsentrerer seg om historie og verdiar i Grøvudalen og Røymoen, som er garden ved munningen av dalen. Den ungdommelege seterdrifta blir også ført ti år lenger fram i tid i høve til boka frå 2014 der fleire av dei som har vore med på drifta i desse åra bidreg med minner og historier. I tillegg er det fleire faglege artiklar der kompetente forfattarar har bidrege om busetnadshistorie, geologi, jakt og fangst, utmarksbeite, planteliv, fugleliv, insekt, villrein og ein artikkel av Svein Sæter, "Fjellparadiset", der han stiller spørsmålet "Korfor blir vi alltid lykkelege av å gå inn Grøvudalen?". I tillegg er det med ei samling av stadnamn, litt om gruvedrifta og om buer og læger kring dalen. Av medforfattarar kan nemnast Yngve Rekdal (beite), John Bjarne Jordal

(plante- og fugleliv), Jostein Sande (busetnads- og generell historie), Allan Krill (geologi) og Per Jordhøy (villrein), alle med grundig kjennskap til området. Ei oversikt over verne- og utbyggingsplaner er med i starten på boka.

Boka gjev eit heilskapeleg bilete av historikk, kultur og natur med plante- og dyreliv i området.

Ei flott bok for alle som ynskjer lære meir om seterdrift med utgangspunkt i drifta i Grøvudalen. Boka kan bestillast direkte frå forfattar Tor Helge Gravem.

Norsk seterkultur stiller med egen bod for setersmør med beskytta betegnelse på Matstreif på Youngstorget i Oslo 20. og 21. september. I tillegg viser vi en utstilling i forbindelse med at Norge har nominert seterkulturen til UNESCO sin liste for immateriell kulturarv.

I 2022 hadde Norsk seterkultur for første gang en egen bod for setersmør med beskytta betegnelse på Youngstorget på Matstreif. Dette var stor suksess, og vi vil derfor gjenta tilbudet.

I år har vi med smør fra tre produsenter; Braskerudsetra, Brimi seter og Sparstadstølen i Sandalen.

Seterutstilling

I forbindelse med World Cheese Awards i Trondhjem 2023 lagde Norsk seterkultur og Norsk Gardsost en egen utstilling om seterdrift. Dette er spesielt aktuelt nå som Norge har nominert seterkulturen til UNESCO sin liste for immateriell kulturarv. Denne utstillingen har nå vært på Maihaugen og Dyskun og stilles nå også ut på Matstreif 20. og 21. september

For mer informasjon og program Matreif: https://matstreif.no/

Vil si se seterfilmen som er er sent med UNESCO - nominasjonen, eller lese med om UNESCO prosessen, sjekk her

Norsk seterkultur har nå endelig forkle med Norsk seterkulturlogo for salg. De er produsert i resirkulert bomull og er tilgjengelig i grått og hvitt. Regulerbar hals-stropp. Kun en størrelse.

Pris kr 150 ink. porto. De kan bestilles på mail til seter@seterkultur.no eller via sjema her. Oppgi antall ønsket farge og antall. For spørsmål ta kontakt på seter@seterkultur.no

Nå er endelig tall på antall seterbrukere som har fått setertilskudd klargjort. Tallene viser en oppgang med fem fra 745 setre i drift i 2022 til 750 i 2023. Dette gir håp og inspirerer til videre arbeid, sier styreleder Siv Beate Eggen

Vi ser en økning i både enkeltsetre med fire og besøkssetre har økt med tre, mens antall fellessetre har gått ned med to.

Vi skulle gjerne sett oppgang her også, fordi fellessetrene bidrar til å høste en stor andel av beitearealene. Tallene likevel er svært gledelig, og viser at noen av arbeidet for seterdrifta nytter sier Siv Beate Eggen.

Når vi ser den kraftige nedgangen det har vært de siste årene kan vi tolke dette som at flere velger å bli på setra, samtid som noen faktisk starter opp eller tar opp igjen seterdrifta. Dette vil vi undersøke nærmere når vi har tilgengelig kartmateriale, avslutter Eggen.

Selv om vi ser en tendens, er for tidlig å konkludere med at trenden har snudd. Vi er fremdeles 72 seterbrukere færre enn for fem år siden.

Kartet nedenfor viser geografisk fordeling av seterdrift i 2021

Norsk seterkultur vil at flest mulig barn og unge skal oppleve og lære om livet på setra. Med hjelp fra Sparebankstiftelsen DNB lyser vi nå ut midler til deg som vil gjennomføre en seteraktivitet eller har praktikant i opplæring.

1. Støtte til seterarrangement

Vi gir inntil kr 10000,- til organiserte / kunngjorte arrangement og aktiviteter for å dele kunnskap om seterkulturen. Hovedmålgruppe er barnefamilier, barn, ungem unge voksne og fremmedspråklige. Støtten skal gå til konkrete utgifter, innkjøp av redskap, materiell og tjenester

Vilkår:

• Alle arrangement skal dele ut brosjerer om Norsk seterkultur og UNESCO-nominasjonen

• Alle arrangement skal legges ut som arrangement i seterkultur.no/kalender

Søknadssjema seteraktivitet finner du her

2. Støtte til opplæring/praktikant

For setre som lærer opp praktikanter.

Maks tildeling: kr 5000

Søknadsjema praktikant finner du her

Medlemmer i Norsk seterkultur blir prioritert. For begge ordningene kreves dokumenterte kostnader/timer og kort tekst med bilder (maks 2 sider)

Alle tiltak må gjennomføres i 2024.

Søknadsfrist 1. mai på digitale søknadsskjema

For mer info: seter@seterkultur.no eller send sms til 99009584

Om vi skal ha seterdrift i framtida, må det til et felles løft. Selv om setertilskuddet er doblet på få år, gjenstår det mye for å få handlingsrom til å møte framtida. Vi vet hvor "skoen trykker" og gir hvert år våre inspill i Jordbruksforhandlingene, direkte og gjennom faglagene Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlaget. Seterbruket er mangfoldig, og vi ber nå derfor våre medlemmer gi innspill til tiltak dere mener vi bør fokusere på i årets forhandlinger.

Seterdrifta har i mange år hatt kraftig nedgang. I 2020 gjennomførte AgriAnalyse en undersøkelse om status og framtidsutsikter for seterdrifta i rapporten Færre og større melkebruk, hva skjer med seterdrifta. Resultatet var nedslående. Hele 40% vurderte å avvikle, eller var usikre på om de ville drive seter i framtida. Mange slutter fordi produksjonen ikke er økonomisk bærekraftig eller generasjonsskifte. I mars 2023 nominerte Norge og Sverige seterkulturen til UNESCO sin liste for immateriell kulturarv. Dette er et veldig viktig bekreftelse på at seterdrifta er viktig for felleskapet. Dette er likeveil ikke nok. Det viktigste vi kan gjøre er å øke lønnsomheten for små og mellomstore melkebruk (og da starte tellinga fra ku 5).

I forkant av jordbruksforhandlingene 2023 var Norsk seterkultur involvert i utredningen Forslag til satsing for fortsatt seterdrift. Den tar for seg virkemidler som påvirker seterdrifta - positivt og negativt. Rapporten gav et godt grunnlag for forhandlingene i 2023, og var kanskje det viktigste bidraget til at vi fikk økt ramme for setertilskuddet til 80000 for 4 uker og 100000 for 6 uker. Fylkene står fritt til å gi mer.

Vi er ennå ikke i mål, og som rapporten viser, er det fremdeles ulikheter i hvordan seterdrifta prioriteres av Innovasjon Norge i fylkene. Jordbruksavtalen gir nasjonale føringer, men i tillegg kan fylkeskommunen og det regionale partnerskapet for landbruk gi regionale føringer. For 2023 var det bare tre fylker (Oslo, Viken, Vestfold og Telemark) som hadde seterbruk og fjellandbruk som prioriterte områder. Vi mener seterbrukere må prioriteres i alle fylker. Videre er det kun Trøndelag, Agder og Vestfold som har besøksseterordningen i sin RMP-ordning. Denne er spesielt viktig for småskala seterbrukere og formidling av seterkulturen. Samtidig opplever vi økt interesse for seterprodukter. Norsk seterkultur har oppnådd beskytta betegnelse for setersmør. Foredling krever ekstra innsats i form av arbeid og oppfølging av regelverk. Vi vi ser derfor behov for et eget foredlingstilskudd.

Det er i dag ingen premiering for seterdrift ut over seks uker. Vi mener en lengre seterperiode bør belønnes fordi det gir økt høsting fra utmark, og fordi det i større grad kan forsvare investeringer til seterdrifta.

Her har du innspillene fra Norsk seterkultur i 2023.  NB! Tekst merket med rødt fikk gjennomslag i forhandlingene 2023.

Det er seterbrukerne selv som kjenner hvor "skoen trykker". Vi ber derfor om innspill fra dere på e-post til seter@seterkultur.no. Skriv Innspill JF i meldingsteksten.